Religion – er det jeg eller foreldrene mine som skal velge?

I POLEN er det ganske mange som sier til Jehovas vitner: «Jeg er født inn i min religion, og jeg kommer til å dø i den.» Det betyr at religion etter deres mening går i arv fra generasjon til generasjon. Har folk den samme holdning til religion der du bor? Hva fører et slikt synspunkt ofte til? Religion blir gjerne noe formalistisk som bare er en familietradisjon. Kan dette skje med dem av Jehovas vitner som har fått en rik åndelig arv fra sine foreldre eller besteforeldre?

Det skjedde ikke med Timoteus, som fikk hjelp av sin mor og sin mormor til å tro på den sanne Gud og få kjærlighet til ham. Timoteus kjente de hellige skrifter «fra den spede barndom av». Med tiden ble han i likhet med sin mor og sin mormor overbevist om at kristendommen var sannheten. Han ’ble overbevist så han trodde’ det han lærte ut fra Skriftene om Jesus Kristus. (2. Tim 3:14, 15) Så selv om kristne foreldre i dag gjør sitt beste for å hjelpe barna sine til å bli tjenere for Jehova, må barna selv utvikle et ønske om å tjene ham. – Mark 8:34.

For å kunne tjene Jehova av kjærlighet og bevare sin ulastelighet uansett hva som skjer, må et barn utvikle en personlig tro som er basert på et overbevisende resonnement. Da får barnet en tro som er sterk og godt rotfestet. – Ef 3:17; Kol 2:6, 7.

Barnas rolle

«Jeg har alltid ment at Jehovas vitner har den sanne religion,» sier Albert, * som ble oppdratt i en familie av Jehovas vitner, «men jeg hadde vanskelig for å godta det de sa om hvordan jeg bør leve.» Hvis du er en ungdom, føler du det kanskje på samme måte. Hvorfor ikke gå inn for å undersøke hva det vil si å leve slik Gud ønsker at vi skal leve, og så finne glede i å gjøre hans vilje? (Sal 40:8) «Jeg begynte rett og slett å be,» sier Albert. «Til å begynne med syntes jeg det var vanskelig. Jeg måtte tvinge meg til å gjøre det. Men etter en stund følte jeg at jeg kunne være verdifull i Guds øyne hvis jeg prøvde å gjøre det som er rett. Det gav meg styrke til å gjøre de nødvendige forandringer.» Ved å utvikle et personlig forhold til Jehova kan du få et ønske om å  gjøre det han krever av oss. – Sal 25:14; Jak 4:8.

Tenk på en aktivitet du har holdt på med, for eksempel et brettspill eller en bestemt sport. Hvis du ikke kjenner reglene eller ikke er særlig god, synes du sannsynligvis at det er kjedelig. Men hvis du lærer deg reglene og blir en dyktig spiller eller utøver, vil du ikke da se fram til å holde på med denne aktiviteten og også skape anledninger til å gjøre det? Det er på lignende måte med kristen virksomhet. Ta derfor initiativet til å forberede deg til kristne møter. Engasjer deg. Og tenk på at du trass i din unge alder kan oppmuntre andre ved ditt eksempel. – Hebr 10:24, 25.

Det samme kan anvendes på det å fortelle andre om sin tro. Det er også noe som bør gjøres av kjærlighet, ikke av tvang. Spør deg selv: «Hvorfor ønsker jeg å fortelle andre om Jehova? Hvilke grunner har jeg til å elske ham?» Du trenger å kjenne Jehova som en kjærlig Far. Han sa gjennom Jeremia: «Dere kommer virkelig til å søke meg og finne meg, for dere kommer til å søke meg av hele deres hjerte.» (Jer 29:13, 14) Hva kan dette kreve av deg? «Jeg måtte forandre tankegang,» sier Jakub. «Jeg hadde vært til stede på møter og gått på feltet helt fra jeg var barn, men denne virksomheten ble stort sett bare en rutine. Det var først da jeg ble bedre kjent med Jehova og fikk et personlig forhold til ham at jeg virkelig begynte å engasjere meg i sannheten.»

Sunt, oppbyggende samvær har mye å si for hvor godt du vil like tjenesten. «Den som vandrer med de vise, blir vis,» sier det inspirerte ordspråket. (Ordsp 13:20) Så søk vennskap med dem som går inn for å nå åndelige mål, og som gleder seg over å tjene Jehova. Jola sier: «Jeg ble oppmuntret av å være sammen med mange åndeligsinnete ungdommer. Jeg begynte å gå regelmessig på feltet med stor glede.»

Foreldrenes rolle

«Jeg er veldig takknemlig mot foreldrene mine for at de lærte meg om Jehova,» sier Jola. Ja, foreldre kan ha sterk innflytelse på barnas valg. Apostelen Paulus skrev: «Dere fedre, . . . fortsett å oppdra [deres barn] i Jehovas tukt og formaning.» (Ef 6:4) Denne inspirerte veiledningen viser tydelig at foreldrenes rolle er å lære barna Jehovas veier, ikke sine egne. Hjelp derfor barna til å sette seg som mål å leve i harmoni med Jehovas hensikter.

Du kan innprente Jehovas ord i barna dine og «tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp». (5. Mos 6:6, 7) «Vi snakket mye om forskjellige former for heltidstjeneste,» forteller Ewa og Ryszard, som har tre sønner. Hva har dette ført til? «Guttene ville melde seg inn på den teokratiske tjenesteskolen i ung alder, de ble forkynnere, og med tiden bestemte de seg på egen hånd for at de  ville bli døpt. Senere begynte de på Betel eller i pionertjenesten.»

Det er viktig at foreldrene er gode eksempler. Ryszard sier: «Vi var fast bestemt på at vi ikke skulle leve et dobbeltliv ved å oppføre oss på én måte hjemme og på en annen måte i menigheten.» Spør derfor deg selv: «Hva lærer barna mine når de betrakter det livet jeg lever? Ser de at jeg har ekte kjærlighet til Jehova? Legger de merke til denne kjærligheten i mine bønner og i mine rutiner for personlig studium? Ser de den i min holdning til felttjenesten, underholdning og materielle ting og i det jeg sier om andre medlemmer av menigheten?» (Luk 6:40) Barna vil se hvordan du lever i det daglige, og de vil oppdage eventuelle motsetninger mellom det du sier, og det du gjør.

Opplæring spiller en viktig rolle i barneoppdragelse. Guds inspirerte Ord sier dessuten at man skal ’lære opp en gutt i samsvar med den vei han skal gå’. (Ordsp 22:6) Ewa og Ryszard forteller: «Vi tok oss tid til å ha et bibelstudium med hvert barn for seg.» Det er selvfølgelig opp til foreldrene å avgjøre om det er nødvendig å studere med barna hver for seg. Men uansett hva man velger, er det viktig å behandle barn som selvstendige individer. Dette krever fleksibilitet og rimelighet. Det er for eksempel ikke tilstrekkelig at du bare sier til barna dine at en bestemt form for musikk er dårlig. Hvorfor ikke heller vise dem hvordan de kan anvende bibelske prinsipper og treffe kloke valg?

Barna dine vet kanskje nøyaktig hva du venter av dem, og det kan se ut til at de retter seg etter dine ønsker. Men du trenger å nå deres hjerte. Husk at «et råd i en manns hjerte er som dype vann, men en mann som har skjelneevne, han drar det opp». (Ordsp 20:5) Vis god dømmekraft, se etter tegn på eventuelle problemer som ligger latent i barnas hjerte, og gå straks til handling. Uten å komme med anklager bør du vise at du har omtanke for barna, og stille passende spørsmål. Pass imidlertid på at det ikke virker som et forhør. Din oppriktige omtanke vil røre ved barnas hjerte og gjøre det lettere for deg å hjelpe dem.

 Menighetens rolle

Kan du som en av Guds tjenere hjelpe ungdommer i menigheten til å sette pris på den åndelige arv de har fått? Selv om det er foreldrene som har ansvaret for å lære opp barna sine, kan andre medlemmer av menigheten, særlig de eldste, støtte opp om foreldrenes anstrengelser. Det er særlig viktig å vise personlig interesse for dem som lever i religiøst splittede familier.

Hva kan de eldste gjøre for å hjelpe ungdommer til å få kjærlighet til Jehova og føle at det er bruk for dem, og at de blir satt pris på? Mariusz, som tjener som tilsynsmann i en menighet i Polen, sier: «De eldste må kommunisere, kommunisere, kommunisere med de unge. Det bør de ikke bare gjøre når det oppstår problemer, men også ved andre anledninger – i tjenesten, etter møtene eller over en kopp te.» Hvorfor ikke spørre de unge om hva de synes om menigheten? Slik åpen kommunikasjon får de unge til å føle seg nærere knyttet til menigheten og hjelper dem til å føle at de er en del av den.

Hvis du er en eldste, går du da inn for å bli kjent med de unge i din menighet? Albert, som nå selv er en eldste, møtte forskjellige prøvelser i løpet av ungdomstiden. Han sier: «Som ung voksen trengte jeg et personlig hyrdebesøk.» De eldste kan også vise personlig interesse for de unge ved å be for deres åndelighet. – 2. Tim 1:3.

Det er godt for de unge å bli engasjert i menighetens virksomhet. Hvis de ikke blir det, kan det være at de konsentrerer seg om å nå verdslige mål. Kan dere som er eldre, samarbeide med dem i tjenesten og bli deres venner? Bruk noe av fritiden sammen med de unge og skap en atmosfære av tillit og vennskap. Jola forteller: «En pionersøster viste meg personlig interesse. Det var sammen med henne jeg for første gang gikk på feltet fordi jeg hadde lyst til det.»

Ditt personlige valg

Dere unge, spør dere selv: «Hvilke mål har jeg? Hvis jeg ennå ikke er døpt, har jeg da som mål å bli det?» Beslutningen om å bli døpt må komme fra et hjerte som er fylt av kjærlighet til Jehova, ikke fra en følelse av at man er nødt til å følge familietradisjonen.

Måtte Jehova være din sanne Venn, og måtte sannheten være din skatt. Jehova erklærte gjennom profeten Jesaja: «Se deg ikke spent omkring, for jeg er din Gud.» Jehova vil være med deg så lenge du er hans venn. Han vil avgjort styrke deg og «ha et fast grep om deg med [sin] rettferdighets høyre hånd». – Jes 41:10.

[Fotnote]

[Bilde på side 4]

Prøv å finne ut hva som bor i barnets hjerte

[Bilde på side 6]

Beslutningen om å bli døpt kommer fra et hjerte som er fylt av kjærlighet til Jehova