Setter du pris på det Jehova har gjort for å utfri deg?

«Velsignet være Jehova, Israels Gud, for han har vendt sin oppmerksomhet mot sitt folk og brakt det utfrielse.» – LUK 1:68.

1, 2. Hvordan kan vi illustrere den alvorlige tilstanden vi er i, og hvilke spørsmål skal vi nå drøfte?

FORESTILL deg at du ligger på sykehuset. Du er på en avdeling der alle har den samme sykdommen, en dødelig sykdom som man ikke kjenner til noen behandling for. Når du får vite at en lege står i spissen for et arbeid med å finne en effektiv behandling, får du nytt håp. Du er ivrig etter å høre hvordan arbeidet går framover. En dag får du høre at man har funnet en behandling! Legen bak gjennombruddet har brakt enorme ofre for å gjøre behandlingen mulig. Hvordan vil du reagere? Du vil helt sikkert føle dyp respekt og takknemlighet overfor den legen som har gjort det mulig for deg og mange andre å slippe å dø.

² Denne tenkte situasjonen virker kanskje dramatisk, men i virkeligheten er vi alle i en situasjon som ligner på den. Hver og én av oss befinner seg i en tilstand som faktisk er mye alvorligere enn den ovennevnte. Vi har sårt behov for en som kan redde oss. (Les Romerne 7:24.) Jehova har strukket seg svært langt for å utfri oss. Hans Sønn har også brakt betydelige ofre. Vi skal nå se nærmere på fire  grunnleggende spørsmål: Hvorfor har vi behov for å bli utfridd? Hva har vår utfrielse kostet Jesus? Hva har den kostet Jehova? Og hvordan kan vi vise at vi setter pris på det Jehova har gjort for å utfri oss?

Hvorfor har vi behov for å bli utfridd?

3. Hvordan kan synden sammenlignes med en pandemi?

³ En av historiens største pandemier var spanskesyken, som herjet på sitt verste i 1918, og som ifølge et nyere overslag krevde titalls millioner menneskeliv. Andre sykdommer er i en viss forstand mer dødelige. De rammer kanskje færre mennesker, men de tar livet av en høyere prosentdel av dem som blir smittet. * Hva om vi sammenlignet synden med en pandemi? Husk det som sies i Romerne 5:12: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden . . . spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» Synden har en «smitterate» på 100 prosent, for alle ufullkomne mennesker synder. (Les Romerne 3:23.) Og hvor stor er dødeligheten? Paulus skrev at synden fører til døden for «alle mennesker».

4. Hvilket perspektiv ser Jehova vår levetid i, og hvordan er hans syn annerledes enn det syn mange har?

⁴ Mange i dag ser på synd og død som noe normalt. De er bekymret for det de kaller en for tidlig død, men den død som etter hvert innhenter menneskene som følge av aldringsprosessen, betrakter de bare som «naturlig». Det er så lett for oss mennesker å se bort fra Skaperens perspektiv. Vår levetid er mye, mye kortere enn Jehova ville at den skulle være. Sett fra hans synsvinkel er det faktisk ingen mennesker som har levd så mye som «én dag». (2. Pet 3:8) Guds Ord sier derfor at vårt liv er like flyktig som sommerens gress eller som et pust. (Sal 39:5; 1. Pet 1:24) Det er viktig at vi bevarer det perspektivet. Hvorfor? Hvis vi forstår hvor alvorlig den «sykdommen» vi er rammet av, er, kan vi bedre sette pris på «behandlingen» – vår utfrielse.

5. Hva har synden kostet hver og én av oss?

⁵ For å kunne fatte alvoret av synden og dens virkninger må vi prøve å forstå hvor mye synden har kostet oss. Dette kan være vanskelig til å begynne med, for synden har kostet oss noe som vi ennå aldri har opplevd å ha. Adam og Eva hadde opprinnelig et fullkomment menneskeliv. De hadde et fullkomment sinn og en fullkommen kropp, så de kunne velge å ha kontroll over sine tanker, følelser og handlinger. De var dermed fri til å utvikle seg som tjenere for Jehova Gud, til å utnytte det enorme potensialet de hadde, fullt ut. Men i stedet kastet de bort denne dyrebare gaven. Ved at de valgte å synde mot Jehova, mistet de og deres etterkommere muligheten til å få den slags liv som Jehova hadde tiltenkt dem. (1. Mos 3:16–19) Samtidig pådrog de seg – og førte videre til oss – den forferdelige «sykdommen» vi nettopp har snakket om. Jehova dømte dem, og det med rette. Men oss har han gitt håpet om utfrielse. – Sal 103:10.

Hva vår utfrielse kostet Jesus

6, 7. (a) Hvordan viste Jehova tidlig at det ville koste mye å utfri oss? (b) Hva kan vi lære av at Abel og patriarker som levde før Moseloven ble gitt, frambar ofre?

⁶ Jehova visste at det ville koste veldig mye å utfri Adam og Evas etterkommere. I profetien i 1. Mosebok 3:15 lærer vi noe om hva utfrielsen ville koste. Jehova skulle tilveiebringe en «ætt», en befrier, som en dag skulle «knuse» Satan og dermed utslette ham. Men før befrieren gjorde det, skulle han lide ved billedlig talt å bli skadet i hælen. Det høres ut som noe som ville være smertefullt og  svekke ham. Men hva betyr dette – hva var det egentlig Jehovas Utvalgte ville måtte utholde?

⁷ For å redde menneskeheten fra synden måtte befrieren sørge for et soningsmiddel, en måte å forlike mennesker med Gud på ved å oppheve virkningene av synden. Hva ville det innebære? Allerede på et tidlig tidspunkt ble det antydet at det var nødvendig med et offer. Da det første trofaste mennesket, Abel, frambar dyreofre til Jehova, var dette noe som hadde Jehovas godkjennelse. Senere frambar slike gudfryktige patriarker som Noah, Abraham, Jakob og Job lignende ofre, noe som behaget Gud. (1. Mos 4:4; 8:20, 21; 22:13; 31:54; Job 1:5) I Moseloven ble behovet for et offer ytterligere framhevet.

8. Hva gjorde øverstepresten på den årlige soningsdagen?

⁸ Noen av de viktigste ofrene som Moseloven krevde, var de som ble frambåret på den årlige soningsdagen. Den dagen utførte øverstepresten en rekke symbolske handlinger. Han frambar ofre til Jehova til soning for synder – først for presteklassens synder og deretter for de ikke-prestelige stammenes synder. Øverstepresten gikk inn i Det aller helligste i tabernaklet eller templet, det rommet der bare han hadde adgang og bare denne ene dagen i året. Der stenket han blodet av ofrene foran paktens ark. Over denne hellige kisten viste det seg noen ganger en sterkt lysende sky, som symboliserte Jehova Guds nærvær. – 2. Mos 25:22; 3. Mos 16:1–30.

9. (a) Hvem var øverstepresten et bilde på, og hva symboliserte de ofrene han frambar på soningsdagen? (b) Hva var det at øverstepresten gikk inn i Det aller helligste, et bilde på?

⁹ Under inspirasjon forklarte apostelen Paulus hva disse handlingene symboliserte. Han viste at øverstepresten var et bilde på Messias, Jesus Kristus, mens ofringene var et bilde på Kristi offerdød. (Hebr 9:11–14) Dette fullkomne offeret ville gi virkelig soning for to grupper mennesker – for presteklassen, som består av Kristi 144 000 åndsavlede brødre, og for de «andre sauer». (Joh 10:16) Når øverstepresten gikk inn i Det aller helligste, var dette et forbilde på at Jesus skulle gå inn i selve himmelen for å frambære for Jehova Gud verdien av gjenløsningsofferet. – Hebr 9:24, 25.

10. Hva viste profetier i Bibelen at Messias skulle gjennomgå?

¹⁰ Det er tydelig at det ville koste mye å utfri Adam og Evas etterkommere. Messias ville måtte ofre sitt liv! Profetene i De hebraiske skrifter framholdt denne sannheten med klare ord. Profeten Daniel, for eksempel, sa rett ut at «Messias, Lederen», skulle bli «avskåret», eller henrettet, for å «gjøre soning for misgjerning». (Dan 9:24–26) Jesaja forutsa at Messias skulle bli forkastet, forfulgt og «gjennomboret», eller henrettet, for at han skulle bære ufullkomne menneskers synder. – Jes 53:4, 5, 7.

11. På hvilke måter viste Jehovas Sønn at han var villig til å ofre seg selv for at vi skulle kunne bli utfridd?

¹¹ Før Guds enbårne Sønn kom til jorden, var han klar over hva det ville koste ham å utfri oss. Han ville måtte gjennomgå fryktelige  lidelser og deretter bli drept. Da hans Far lærte ham disse sannhetene, fikk han da betenkeligheter, eller gjorde han kanskje opprør? Tvert imot. Han rettet seg villig etter sin Fars vilje. (Jes 50:4–6) Også mens Jesus var på jorden, gjorde han lydig sin Fars vilje. Hvorfor? Ett svar gav han da han sa: «Jeg elsker Faderen.» Han gav også et svar med disse ordene: «Ingen har større kjærlighet enn denne: at en overgir sin sjel for sine venner.» (Joh 14:31; 15:13) Det er altså for en stor del på grunn av den kjærlighet som Jehovas Sønn har vist, at vi kan oppnå utfrielse. Selv om det kostet ham hans fullkomne menneskeliv, gav han med glede avkall på det for at vi skulle kunne bli utfridd.

Hva vår utfrielse kostet Jehova

12. Hvem var det som ville gjenløse menneskene, og hvorfor skaffet han til veie gjenløsningsofferet?

¹² Det var ikke Jesus som tok initiativet til å skaffe til veie gjenløsningsofferet. Dette midlet til utfrielse var et viktig trekk ved Jehovas vilje. Apostelen Paulus antydet at alteret i templet, som ofrene ble frambåret på, representerte Jehovas vilje. (Hebr 10:10) Den utfrielsen vi oppnår ved hjelp av Kristi offer, er derfor noe vi først og fremst kan takke Jehova for. (Luk 1:68) Den er et uttrykk for hans fullkomne vilje og hans store kjærlighet til menneskene. – Les Johannes 3:16.

13, 14. Hvordan kan beretningen om Abraham hjelpe oss til å verdsette det Jehova har gjort for oss?

¹³ Hva kostet det Jehova å vise sin kjærlighet til oss på denne måten? Det er det vanskelig for oss å fatte. Men det finnes en bibelsk beretning som kan hjelpe oss til å forstå det bedre. Det er beretningen om den gangen da Jehova bad den trofaste Abraham om å gjøre noe svært vanskelig – å ofre sin sønn Isak. Abraham var en kjærlig far. Da Jehova snakket med ham om Isak, brukte Han ordene «din eneste sønn, som du elsker så høyt». (1. Mos 22:2) Abraham forstod imidlertid at det å gjøre Jehovas vilje var enda viktigere enn hans kjærlighet til Isak. Han gikk lydig i gang med å gjøre som Jehova hadde sagt. Men Jehova lot ikke Abraham få gjøre det samme som Han selv skulle gjøre en dag. Gud sendte en engel for å stanse Abraham akkurat da han skulle til å ofre sin sønn. Abraham hadde vært så innstilt på å være lydig mot sin Gud i denne vanskelige prøven at han var villig til å la Isak dø. Han så det slik at hans eneste håp om å få se Isak i live igjen var at den unge mannen fikk en oppstandelse, og han hadde full tillit til at Gud ville oppreise hans sønn. Paulus sa at det var det som skjedde – Abraham fikk Isak tilbake ved en oppstandelse «på en billedlig måte». – Hebr 11:19.

¹⁴ Kan du til en viss grad forestille deg den smerte Abraham må ha følt da han traff forberedelser til å ofre sin sønn? På en måte kan det Abraham opplevde, illustrere hvordan det var for Jehova å ofre den han kalte «min Sønn, den elskede». (Matt 3:17) Men ha i tankene at Jehovas smerte sannsynligvis var mer intens. Han og hans Sønn hadde gledet seg over å være sammen i utallige millioner, kanskje til og med milliarder, av år.  Sønnen arbeidet med glede sammen med Faderen som hans elskede «mesterarbeider» og som hans Talsmann, «Ordet». (Ordsp 8:22, 30, 31; Joh 1:1) Det Jehova utholdt da hans Sønn ble torturert, gjort narr av og deretter henrettet som en forbryter, overgår vår fatteevne. Vår utfrielse kostet Jehova svært mye! Hvordan kan vi så vise at vi setter pris på denne utfrielsen?

Hvordan kan du vise at du setter pris på utfrielsen?

15. Hvordan fullførte Jesus den store soningsgjerningen, og hva ble dermed mulig?

¹⁵ Jesus fullførte den store soningsgjerningen etter at han var blitt oppreist til himmelen. Da han var blitt gjenforent med sin elskede Far, frambar han for ham verdien av sitt offer. Det førte til store velsignelser. Det ble mulig å oppnå fullstendig tilgivelse for synder, først for Kristi salvede brødres synder og deretter for «hele verdens». På grunnlag av dette offeret kan alle i vår tid som oppriktig angrer sine synder og blir sanne etterfølgere av Kristus, være rene i Jehova Guds øyne. (1. Joh 2:2) Hvordan kommer du inn i bildet?

16. Hvordan kan vi illustrere hvorfor vi bør være takknemlige for den utfrielsen Jehova har gjort det mulig for oss å oppnå?

¹⁶ La oss vende tilbake til illustrasjonen i begynnelsen av artikkelen. Sett at legen som finner botemidlet mot sykdommen, gir pasientene på den avdelingen der du ligger, dette tilbudet: Alle pasienter som tar imot behandlingen og følger det foreskrevne opplegget, vil uten unntak bli helt friske. Hva om de fleste av medpasientene dine ikke vil gjøre som legen sier, fordi de mener at det er for krevende å ta medisinen eller følge det foreskrevne opplegget? Vil du reagere som dem, selv om det er godt dokumentert at behandlingen er effektiv? Selvfølgelig ikke! Du vil uten tvil takke legen for det han har gjort, og så følge hans anvisninger nøye, og du vil kanskje også fortelle andre om det valget du har truffet. Hver enkelt av oss bør naturligvis være enda ivrigere etter å vise Jehova hvor takknemlige vi er for den utfrielsen han har gjort mulig ved sin Sønns gjenløsningsoffer. – Les Romerne 6:17, 18.

17. På hvilke måter kan du vise at du er takknemlig for det Jehova har gjort for å utfri deg?

¹⁷ Hvis vi er takknemlige for det Jehova og hans Sønn har gjort for å utfri oss av synden og døden, vil vi vise det. (1. Joh 5:3) Vi vil kjempe mot vår tilbøyelighet til å synde. Vi vil aldri med vilje praktisere synd og begynne å leve det hyklerske dobbeltlivet som dette ofte fører til. Å leve slik ville være ensbetydende med å si at vi ikke satte gjenløsningen høyt og overhodet ikke var takknemlige for den. Vi vil i stedet vise vår takknemlighet ved å gjøre alt vi kan for å holde oss rene i Guds øyne. (2. Pet 3:14) Vi vil vise at vi er takknemlige, ved å fortelle andre om vårt storslåtte håp om utfrielse, slik at de også kan bli rene i Jehovas øyne og få håp om en evig framtid. (1. Tim 4:16) Jehova og hans Sønn er avgjort verd all den tid og alle de krefter vi kan vie til å lovprise dem. (Mark 12:28–30) Tenk på at vi kan se fram til den tid da vi vil være fullstendig fri for vår «sykdom», synden! Vi kan leve livet slik det var Guds mening at det skulle være, i fullkommenhet, for bestandig – alt sammen på grunn av det Jehova har gjort for å utfri oss! – Rom 8:21.

[Fotnote]

Hva svarer du?

• Hvorfor har du sårt behov for å bli utfridd?

• Hvordan blir du berørt av at Jesus ofret sitt liv?

• Hvordan ser du på den gaven Jehova har gitt ved gjenløsningen?

• Hva føler du deg motivert til å gjøre til gjengjeld for det Jehova har gjort for å utfri deg?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 27]

Det Israels øversteprest gjorde på soningsdagen, var et forbilde på det Messias skulle gjøre

[Bilde på side 28]

Abrahams villighet til å ofre sin sønn lærer oss mye om Jehovas offer, som var langt større