«Dere er mine venner»
«Dere er mine venner»
«Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.» – JOH 15:14.
1, 2. (a) Hva slags bakgrunn hadde Jesu venner? (b) Hvorfor er det så viktig å være Jesu venner?
DE MENNENE som var sammen med Jesus i et hus i Jerusalem, hadde svært ulik bakgrunn. Brødrene Peter og Andreas hadde vært fiskere. Matteus hadde vært skatteoppkrever, noe som vil si at han hadde tilhørt en yrkesgruppe som ble foraktet av jødene. Noen av dem, deriblant Jakob og Johannes, hadde sannsynligvis kjent Jesus siden de var barn. Andre, for eksempel Natanael, hadde kanskje bare kjent ham noen få år. (Joh 1:43–50) Men alle som var til stede denne viktige påskekvelden, var overbevist om at Jesus var den lovte Messias, den levende Guds Sønn. (Joh 6:68, 69) De må virkelig ha blitt varme om hjertet da han sa til dem: «Jeg har kalt dere venner, for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg gjort kjent for dere.» – Joh 15:15.
2 Disse ordene, som Jesus sa til sine trofaste apostler, gjelder i prinsippet alle de salvede kristne i vår tid og kan i utvidet forstand også anvendes på deres medarbeidere, de «andre sauer». (Joh 10:16) Uansett hvilken bakgrunn vi har, kan vi ha den store forrett å være Jesu venner. Vårt vennskap med ham er av største betydning, for når vi er hans venner, er vi Jehovas venner også. Det er faktisk umulig å nærme seg Jehova uten først å ha nærmet seg Jesus. (Les Johannes 14:6, 21.) Hva må vi derfor gjøre for å bli Jesu venner og fortsette å være det? Før vi kommer nærmere inn på dette viktige emnet, skal vi se hvordan Jesus var et godt eksempel når det gjelder det å være en venn, og hva vi kan lære av det disiplene sa og gjorde som følge av vennskapet med ham.
Jesu eksempel
3. Hva var Jesus kjent for?
3 «Den rikes venner er mange,» skrev den vise kong Salomo. (Ordsp 14:20) Han sammenfattet derved noe som er en tendens blant ufullkomne mennesker, nemlig å slutte vennskap ut fra hva de kan få, og ikke ut fra hva de kan gi. Jesus hadde ikke den svakheten. Han lot seg ikke påvirke av folks økonomiske eller sosiale stilling. Det fortelles riktignok om en rik, ung styresmann som Jesus fikk kjær og innbød til å bli sin etterfølger. Men Jesus sa at han måtte selge alt det han hadde, og gi til de fattige. (Mark 10:17–22; Luk 18:18, 23) Jesus var ikke kjent for sine forbindelser med de rike og framstående, men for at han var de ydmykes og foraktedes venn. – Matt 11:19.
4. Hva er det som viser at Jesu venner var ufullkomne?
4 Jesu venner var naturligvis ufullkomne. Det hendte for eksempel at Peter ikke så tingene fra en åndelig synsvinkel. (Matt 16:21–23) Og Jakob og Johannes viste at de var ærgjerrige, da de bad om at Jesus måtte gi dem fremtredende plasser i Riket. De andre apostlene ble opprørt på grunn av dette, og spørsmålet om hvem som var den største blant dem, var årsak til stadige stridigheter. Men Jesus forsøkte tålmodig å korrigere sine venners tankegang og ble ikke lett irritert på dem. – Matt 20:20–28.
5, 6. (a) Hvorfor fortsatte Jesus å være apostlenes venn? (b) Hvorfor avsluttet Jesus sitt vennskap med Judas?
5 Jesus fortsatte å være disse ufullkomne mennenes venn, men det var ikke fordi han var altfor overbærende eller blind for deres ufullkommenheter. Nei, han valgte å fokusere på deres gode motiver og positive egenskaper. På det aller vanskeligste tidspunkt i Jesu liv falt Peter, Jakob og Johannes i søvn i stedet for å støtte ham. Det er forståelig at Jesus ble skuffet over dem. Men han så at de hadde gode motiver. Han sa: «Ånden er naturligvis ivrig, men kjødet er svakt.» – Matt 26:41.
6 Jesus avsluttet på den annen side sitt vennskap med Judas Iskariot. Selv om Judas opptrådte som Jesu venn, merket Jesus at denne hans tidligere nære venn hadde latt sitt hjerte bli fordervet. Fordi Judas var blitt en venn av verden, hadde han gjort seg til en fiende av Gud. (Jak 4:4) Jesus hadde derfor allerede sendt Judas bort da han erklærte sitt vennskap med de elleve gjenværende trofaste apostlene. – Joh 13:21–35.
7, 8. Hvordan gav Jesus uttrykk for sin kjærlighet til sine venner?
7 Jesus så forbi sine lojale venners feil og gjorde det som var til deres beste. Han bad for eksempel sin Far om å beskytte dem under deres prøvelser. (Les Johannes 17:11.) Jesus tok hensyn til deres fysiske begrensninger. (Mark 6:30–32) Og han var ikke bare opptatt av å fortelle dem hva han tenkte. Han var også interessert i å høre og forstå hva de tenkte og følte. – Matt 16:13–16; 17:24–26.
8 Jesus både levde og døde for sine venner. Han var naturligvis klar over at han måtte ofre sitt liv for å oppfylle et juridisk krav som var i samsvar med hans Fars norm for rettferdighet. (Matt 26:27, 28; Hebr 9:22, 28) Men det at Jesus gav sitt liv, var et uttrykk for kjærlighet. «Ingen har større kjærlighet enn denne: at en overgir sin sjel for sine venner,» sa han. – Joh 15:13.
Hvordan reagerte disiplene på vennskapet med Jesus?
9, 10. Hvordan reagerte folk på det Jesus gjorde for dem?
9 Jesus gav gavmildt av sin tid, sin hengivenhet og sine ressurser. Det førte til at folk ble tiltrukket av ham og gjerne ville gjøre noe til gjengjeld. (Luk 8:1–3) Jesus kunne av egen erfaring si: «Gjør det til en vane å gi, og folk skal gi til dere. Et godt mål, presset, rystet og overfylt, skal de tømme i fanget deres. For med det mål dere måler ut med, skal de måle ut til dere til gjengjeld.» – Luk 6:38.
10 Det var naturligvis noen som prøvde å omgås Jesus ene og alene på grunn av det de kunne oppnå. Disse falske vennene forlot Jesus da de misforstod noe han sa. I stedet for å vente på en forklaring trakk de forhastede slutninger og vendte ham ryggen. Apostlene, derimot, var lojale. Deres vennskap med Jesus ble ofte satt på prøve, men de gjorde sitt beste for å støtte ham i tykt og tynt. (Les Johannes 6:26, 56, 60, 66–68.) Den siste kvelden Jesus var her på jorden som menneske, gav han uttrykk for hvor stor pris han satte på sine venner. Han sa: «Det er dere som har holdt ut hos meg i mine prøvelser.» – Luk 22:28.
11, 12. Hvordan forsikret Jesus disiplene om sitt vennskap, og hvordan reagerte de?
11 Ikke lenge etter at Jesus hadde rost disiplene for deres lojalitet, forlot de ham. For en kort tid lot de menneskefrykt fortrenge sin kjærlighet til ham. Igjen tilgav han dem. Etter sin død og oppstandelse viste han seg for dem og forsikret dem om sitt vennskap. Han betrodde dem dessuten et hellig oppdrag – å gjøre disipler «av mennesker av alle nasjonene» og å være vitner om ham «til den fjerneste del av jorden». (Matt 28:19; Apg 1:8) Hvordan reagerte disiplene?
12 Disiplene gikk helhjertet inn for å utbre budskapet om Riket. Med støtte fra Jehovas hellige ånd hadde de snart fylt Jerusalem med sin lære. (Apg 5:27–29) Ikke engang det at de ble truet med døden, kunne få dem fra å adlyde Jesu befaling om å gjøre disipler. Bare noen tiår etter at de hadde fått denne befalingen, kunne apostelen Paulus skrive: «Det gode budskap . . . er blitt forkynt blant hele skapningen som er under himmelen.» (Kol 1:23) Disse disiplene viste virkelig at de satte pris på vennskapet med Jesus!
13. På hvilke måter lot Jesu disipler seg påvirke av hans lære?
13 De som ble disipler, lot seg også påvirke av Jesu lære i sitt privatliv. For mange betydde det at de måtte gjøre store forandringer med hensyn til oppførsel og personlighet. Noen nye disipler hadde tidligere vært homoseksuelle, ekteskapsbrytere, drankere eller tyver. (1. Kor 6:9–11) Andre hadde hatt en negativ holdning til dem som tilhørte en annen folkegruppe. (Apg 10:25–28) Men de adlød Jesus. De la av sin gamle personlighet og tok på den nye. (Ef 4:20–24) De lærte «Kristi sinn» å kjenne; de forstod Kristi måte å tenke og handle på, og de etterlignet den. – 1. Kor 2:16.
Vennskap med Jesus i dag
14. Hva lovte Jesus at han skulle gjøre i «avslutningen på tingenes ordning»?
14 Mange av de kristne i det første århundre hadde kjent Jesus personlig eller hadde sett ham etter hans oppstandelse. Vi har ikke hatt den muligheten. Hvordan kan så vi bli Jesu venner? Én måte å bli det på er å adlyde den veiledningen som kommer fra den tro og kloke slave-klasse, som består av de av Jesu åndssalvede brødre som fremdeles lever på jorden. Jesus lovte at han i «avslutningen på tingenes ordning» skulle sette denne slaven «over alt det han eier». (Matt 24:3, 45–47) Det store flertall av dem som ønsker å være Jesu venner i dag, tilhører ikke denne slaveklassen. Hvordan har deres reaksjon på den veiledningen de får fra den trofaste slaveklassen, innvirkning på deres vennskap med Jesus?
15. Hva er det som avgjør om et menneske blir regnet for å være en sau eller en geit?
15 Les Matteus 25:31–40. Jesus kalte dem som skulle utgjøre den trofaste slaveklassen, sine brødre. I lignelsen om sauene og geitene sier Jesus uttrykkelig at den måten vi behandler hans brødre på, berører ham personlig. Han sa faktisk at det som ville avgjøre om et menneske er en sau eller en geit, er hvordan vedkommende har behandlet selv «de minste av disse [hans] brødre». Det viktigste de som har et jordisk håp, kan gjøre for å vise at de ønsker å være Jesu venner, er derfor å støtte den trofaste slaveklassen.
16, 17. Hvordan kan vi vise at vi er Kristi brødres venner?
16 Hvis du har håp om å få leve på jorden under Guds rikes styre, hvordan kan du da vise at du ønsker å være Jesu brødres venn? La oss se på tre av de måtene du kan gjøre det på. For det første kan du vise det ved at du helhjertet tar del i forkynnelsesarbeidet. Jesus gav sine brødre befaling om å forkynne det gode budskap over hele jorden. (Matt 24:14) Men det ville ha vært vanskelig for dem av Jesu brødre som er igjen på jorden i dag, å bære dette ansvaret uten de andre sauers hjelp. Det er faktisk slik at hver gang noen av de andre sauer deltar i forkynnelsesarbeidet, hjelper de Jesu brødre med å fullføre sitt hellige oppdrag. Den tro og kloke slaveklassen setter stor pris på denne vennetjenesten, og det gjør også Jesus.
17 En annen måte de andre sauer kan hjelpe Jesu brødre på, er å støtte forkynnelsesarbeidet økonomisk. Jesus oppfordret sine etterfølgere til å skaffe seg venner ved hjelp av «den urettferdige rikdom». (Luk 16:9) Det er ikke så å forstå at vi kan kjøpe oss vennskap med Jesus eller Jehova. Men ved at vi bruker våre materielle midler til å fremme Rikets interesser, gir vi uttrykk for vårt vennskap og vår kjærlighet, ikke bare i ord, men «i gjerning og sannhet». (1. Joh 3:16–18) Vi yter en slik økonomisk støtte når vi deltar i forkynnelsesarbeidet, når vi gir penger til bygging og vedlikehold av Rikets saler og stevnehaller, og når vi gir bidrag til støtte av det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet. Både Jehova og Jesus setter pris på at vi er glade givere, enten det beløpet vi gir, er lite eller stort. – 2. Kor 9:7.
18. Hvorfor bør vi adlyde den bibelske veiledningen vi får av menighetens eldste?
18 En tredje ting som vi alle kan gjøre for å vise at vi er Jesu venner, er at vi samarbeider med menighetens eldste. Dette er menn som er utnevnt av den hellige ånd under Jesu ledelse. (Ef 5:23) «Vær lydige mot dem som tar ledelsen blant dere, og vær føyelige,» skrev apostelen Paulus. (Hebr 13:17) Noen ganger synes vi kanskje at det kan være en utfordring å adlyde den bibelske veiledningen de eldste i menigheten kommer med. Vi er sannsynligvis oppmerksom på deres feil og ufullkommenheter, og det kan forstyrre vårt syn på den veiledningen de gir. Men Jesus, menighetens Hode, finner glede i å bruke disse ufullkomne mennene. Vår holdning til deres myndighet har derfor direkte innvirkning på vårt vennskap med Jesus. Når vi overser de eldstes feil og med glede følger deres veiledning, viser vi vår kjærlighet til Jesus.
Hvor vi kan finne gode venner
19, 20. Hva kan vi finne i menigheten, og hva skal vi drøfte i den neste artikkelen?
19 Jesus fortsetter å ha omsorg for oss, ikke bare gjennom kjærlige hyrders tilsyn, men også ved å sørge for at vi får åndelige mødre og brødre og søstre i menigheten. (Les Markus 10:29, 30.) Hvordan reagerte slektningene dine da du begynte å komme sammen med Jehovas organisasjon? Forhåpentligvis støttet de dine anstrengelser for å nærme deg Gud og Jesus. Men Jesus sa at det noen ganger kunne hende at «en manns fiender [ville] være personer i hans egen husstand». (Matt 10:36) Så oppmuntrende det er å vite at vi kan finne venner i menigheten som «henger fastere ved» enn en kjødelig bror! – Ordsp 18:24.
20 Som det framgår av de personlige hilsenene Paulus kommer med i slutten av brevet til menigheten i Roma, hadde han mange nære venner. (Rom 16:8–16) Apostelen Johannes avsluttet sitt tredje brev med ordene: «Overbring mine hilsener til vennene ved navn.» (3. Joh 14) Også han hadde tydeligvis mange trofaste venner. Hvordan kan vi etterligne Jesus og disiplene i det første århundre når det gjelder å bygge opp og ta vare på gode vennskap med våre åndelige brødre og søstre? Det skal vi drøfte i den neste artikkelen.
Hva svarer du?
• Hvordan var Jesus et godt eksempel når det gjaldt å være en god venn?
• Hvordan reagerte disiplene på Jesu vennskap?
• Hvordan kan vi vise at vi er Jesu venner?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 14]
Jesus var interessert i hva hans venner tenkte og følte
[Bilder på side 16]
Hvordan kan vi vise at vi ønsker å være Jesu venner?