Fortsett å vokse i broderkjærlighet

«Fortsett å vandre i kjærlighet, liksom Kristus også elsket dere.» – EF 5:2.

1. Hva sa Jesus skulle være et viktig kjennetegn på hans etterfølgere?

NOE av det som kjennetegner Jehovas vitner, er at de forkynner det gode budskap om Guds rike fra hus til hus. Men det var et annet trekk ved kristendommen som Kristus Jesus sa skulle vise hvem som var hans sanne disipler. Han sa: «Jeg gir dere et nytt bud, at dere skal elske hverandre – at slik som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» – Joh 13:34, 35.

2, 3. Hvilken virkning har kjærligheten blant oss på dem som kommer på møtene våre?

² Den kjærligheten som kommer til uttrykk i det sanne kristne brorskap, savner sin like her på jorden. Akkurat som en magnet tiltrekker seg jern, drar kjærligheten Jehovas tjenere sammen i enhet og gjør at oppriktige mennesker føler seg tiltrukket av den sanne tilbedelse. Tenk for eksempel på Marcelino, en mann i Kamerun som mistet synet i en arbeidsulykke. I tiden etter ulykken oppstod det et rykte om at han var blitt blind fordi han hadde drevet med trolldom. I stedet for å oppmuntre ham sørget pastoren og andre medlemmer av den kirken han tilhørte, for at han ble ekskludert. Da et av Jehovas vitner innbød ham til et av vitnenes møter, nølte han først. Han hadde ikke lyst til å bli avvist en gang til.

³ Men Marcelino kom til Rikets sal, og han ble overrasket over det som skjedde der. Han ble hjertelig mottatt, og han ble oppmuntret av det han fikk høre ut fra Bibelen. Han begynte å gå på alle møtene, gjorde framskritt i sitt studium av Bibelen og ble døpt i 2006. Nå forteller han sin familie og sine naboer om sannheten og har startet flere bibelstudier. Han vil at de som han studerer Bibelen med, skal få erfare den samme kjærlighet som den han har opplevd blant Guds folk.

4. Hvorfor bør vi legge oss Paulus’ ord om å ’fortsette å vandre i kjærlighet’ på hjertet?

⁴ Broderkjærligheten, som er så tiltalende, er ikke noe vi kan ta for gitt. Tenk på et bål som brenner om natten. Folk blir tiltrukket av lyset og varmen. Men hvis de som står rundt bålet, ikke holder ilden ved like, dør den ut. Det enestående kjærlighetens bånd som vi finner i menigheten, vil på lignende måte bli svekket hvis ikke vi, de enkelte kristne, gjør vårt for å styrke det. Hvordan kan vi gjøre det? Paulus svarer: «Fortsett å vandre i kjærlighet, liksom Kristus også elsket dere og gav seg selv for dere som en offergave og et slaktoffer til Gud, til en velluktende duft.» (Ef 5:2) Det spørsmålet vi skal se nærmere på, er: På hvilke måter kan jeg fortsette å vandre i kjærlighet?

’Dere må gjøre større plass’

5, 6. Hvorfor oppfordret Paulus de kristne i Korint til å «gjøre større plass»?

⁵ Paulus skrev til de kristne i Korint: «Vår munn er blitt åpnet for dere, korintere, vårt hjerte har utvidet seg. Dere har ikke trangt om plass hos oss, men dere har trangt om plass når det gjelder deres egen inderlige hengivenhet. Derfor, som en motytelse til gjengjeld – jeg taler som til barn – må også dere gjøre større plass.» (2. Kor 6:11–13) Hvorfor  oppfordret Paulus korinterne til å gjøre større plass i hjertet?

⁶ Tenk på hvordan menigheten i det gamle Korint fikk sin begynnelse. Paulus kom til Korint om høsten i år 50. Han møtte motstand i begynnelsen, men han gav ikke opp. I løpet av kort tid var det mange der i byen som viste tro på det gode budskap. I «ett år og seks måneder» ble han værende der for å undervise og styrke den nye menigheten. Det var tydelig at han hadde inderlig kjærlighet til de kristne i Korint. (Apg 18:5, 6, 9–11) De hadde all grunn til å elske og respektere ham til gjengjeld. Men noen i menigheten trakk seg bort fra ham. Kanskje noen av dem ikke likte den direkte veiledningen han gav dem. (1. Kor 5:1–5; 6:1–10) Andre kan ha hørt på de «overmåte fine apostler», som bakvasket ham. (2. Kor 11:5, 6) Paulus ville at alle brødrene og søstrene skulle vise ham ekte kjærlighet. Så han bad dem inntrengende om å «gjøre større plass» ved å bruke mer tid sammen med ham og andre trosfeller.

7. Hvordan kan vi «gjøre større plass» med hensyn til å vise broderkjærlighet?

⁷ Hvordan er det med oss? Hvordan kan vi «gjøre større plass» når det gjelder å vise broderkjærlighet? Det er naturlig at personer i samme aldersgruppe eller med samme etniske bakgrunn søker sammen. Og de som foretrekker det samme med hensyn til avkobling, er ofte mye sammen. Men hvis de interessene vi har til felles med noen kristne, skaper avstand til andre, trenger vi å «gjøre større plass». Vi bør spørre oss selv: Hender det sjelden at jeg deltar i tjenesten sammen med brødre og søstre utenfor min nærmeste omgangskrets eller er sammen med dem privat? Har jeg begrenset kontakt med dem som nylig har begynt å komme på møtene i Rikets sal, fordi jeg mener at de over tid må gjøre seg fortjent til mitt vennskap? Hilser jeg på både de eldre og de yngre i menigheten?

8, 9. Hvordan kan det rådet Paulus gir i Romerne 15:7, hjelpe oss til å hilse på hverandre på en måte som gjør broderkjærligheten sterkere?

⁸ Når det gjelder det å hilse på hverandre, kan det Paulus skriver til romerne, hjelpe oss til å få det rette syn på våre trosfeller. (Les Romerne 15:7.) Det greske ordet som er gjengitt med ’ta imot’ i dette verset, betyr «å ta imot på en vennlig eller gjestfri måte, å innlemme i ens fellesskap og venneforhold». Når en gjestfri vert i bibelsk tid tok imot venner i sitt hjem, lot han dem få vite hvor glad han var for å se dem. Kristus har i billedlig forstand tatt imot oss på den måten, og vi blir oppfordret til å etterligne ham ved å ta imot våre trosfeller.

⁹ Når vi hilser på brødrene i Rikets sal og andre steder, kan vi se etter noen som vi ikke har sett på en stund, eller noen som vi ikke har snakket med i det siste. Hvorfor ikke slå av en liten prat med dem? På det neste møtet kan vi gjøre det samme overfor andre. I løpet av kort tid vil vi ha hatt hyggelige samtaler med omtrent alle våre brødre og søstre. Vi har  ingen grunn til å bekymre oss hvis vi ikke rekker å snakke med alle den samme dagen. Ingen bør ta det ille opp hvis vi ikke får hilst på dem på hvert eneste møte.

10. Hvilken uvurderlig mulighet har alle i menigheten, og hvordan kan vi utnytte den fullt ut?

¹⁰ Å hilse på andre er det første skrittet man tar når man skal følge oppfordringen om å ta imot dem. Det er et skritt som kan føre til hyggelige samtaler og varige vennskap. Når for eksempel de som er til stede på stevnene, presenterer seg for hverandre og begynner å snakke sammen, ser de fram til å treffe hverandre igjen. De som er med på å bygge Rikets saler, og de som deltar i hjelpearbeid, blir ofte gode venner med dem de arbeider sammen med, fordi de blir kjent med hverandres gode egenskaper gjennom felles opplevelser. I Jehovas organisasjon finnes det utallige muligheter til å slutte varige vennskap. Hvis vi ’gjør større plass’, vil vår vennekrets bli større, og den kjærligheten som forener oss i den sanne tilbedelse, vil bli enda sterkere.

Vær villig til å bruke tid på andre

11. Hva forteller Markus 10:13–16 om Jesus?

¹¹ Alle kristne kan bestrebe seg på å være imøtekommende, slik Jesus var. Tenk på hvordan Jesus reagerte da disiplene forsøkte å forhindre at foreldre kom med barna sine til ham. «La de små barna komme til meg,» sa han. «Forsøk ikke å hindre dem, for Guds rike hører slike til.» Så tok han «barna i armene sine og begynte å velsigne dem, idet han la hendene på dem». (Mark 10:13–16) Tenk deg hvor stor stas disse barna må ha syntes det var at den store Lærer viste dem slik kjærlig oppmerksomhet!

12. Hva kan hindre oss i å snakke med andre?

¹² Alle de kristne bør spørre seg selv: «Er jeg imøtekommende, eller gir jeg ofte inntrykk av å ha det for travelt?» Vaner som det i seg selv ikke er noe galt ved, kan noen ganger hindre kommunikasjon. Hvis vi stadig bruker mobiltelefonen eller bruker hodetelefoner for å høre på musikk når vi er sammen med andre, kan vi for eksempel signalisere at vi foretrekker å være uten deres selskap. Hvis andre ofte ser at vi er helt oppslukt av en lommedatamaskin, kan de trekke den slutning at vi ikke bryr oss om å snakke med dem. Det er sant at det er «en tid til å tie». Men når vi er sammen med andre, er det ofte «en tid til å tale». (Fork 3:7) Noen sier kanskje: «Jeg foretrekker å holde meg for meg selv», eller: «Jeg er ikke opplagt til å snakke om morgenen.» Men det at vi sier noen vennlige ord også når vi ikke føler oss så opplagt til det, viser at vi har den kjærlighet som ’ikke søker sine egne interesser’. – 1. Kor 13:5.

13. Hvordan oppfordret Paulus Timoteus til å se på sine kristne brødre og søstre?

¹³ Paulus oppfordret den unge Timoteus til å vise respekt for alle i menigheten. (Les 1. Timoteus 5:1, 2.) Også vi bør behandle eldre kristne som om de var våre mødre og fedre, og yngre kristne som om de var våre søsken. Når vi har en slik holdning, vil ingen av våre kjære brødre og søstre føle seg som fremmede sammen med oss.

14. Hva kan oppbyggende samtaler føre til?

¹⁴ Når vi fører en oppbyggende samtale med andre, bidrar vi til at de føler seg vel både følelsesmessig og åndelig sett. En bror som tjener ved et avdelingskontor, tenker med glede tilbake på hvordan flere eldre betelitter med jevne mellomrom tok seg tid til å snakke med ham da han var ny på Betel. De oppmuntrende ordene fra dem fikk ham til å føle at han virkelig var en del av Betel-familien. Nå forsøker han å etterligne dem ved å snakke med dem som tjener sammen med ham på Betel.

Ydmykhet hjelper oss til å stifte fred

15. Hva er det som viser at det kan oppstå uoverensstemmelser blant oss?

¹⁵ Evodia og Syntyke, to kristne søstre i det  gamle Filippi, hadde åpenbart vanskelig for å løse et problem som hadde oppstått mellom dem. (Fil 4:2, 3) En opphetet diskusjon mellom Paulus og Barnabas ble offentlig kjent og førte til at de to mennene for en tid skilte lag. (Apg 15:37–39) Disse eksemplene viser at det av og til kan oppstå uoverensstemmelser blant de sanne kristne. Jehova gir oss hjelp til å løse konflikter og gjenopprette vennskap. Men han krever noe av oss.

16, 17. (a) Hvor viktig er ydmykhet når man skal løse personlige konflikter? (b) Hvordan illustrerer beretningen om møtet mellom Jakob og Esau verdien av ydmykhet?

¹⁶ Sett at du og en venn av deg skal ta en biltur. Da må dere først bruke en nøkkel for å skru på tenningen og starte motoren. Den prosessen man må igjennom for å løse personlige uoverensstemmelser, begynner også med en nøkkel. Denne nøkkelen er ydmykhet. (Les Jakob 4:10.) Som det framgår av det eksemplet fra Bibelen som vi nå skal se på, hjelper denne nøkkelen personer som har kommet på kant med hverandre, til å begynne å anvende bibelske prinsipper.

¹⁷ Det hadde gått 20 år siden Esau ble bitter fordi hans tvillingbror, Jakob, overtok førstefødselsretten hans. Esau ville drepe Jakob den gangen. Nå skulle de to brødrene møtes igjen etter alle disse årene, «og Jakob ble svært redd og engstelig». Han følte at det var stor sannsynlighet for at Esau ville angripe ham. Men da de traff hverandre, gjorde Jakob noe som Esau ikke hadde ventet. Han ’bøyde seg til jorden’ idet han nærmet seg sin bror. Hva skjedde videre? «Esau løp ham i møte, og han begynte å omfavne ham og falle ham om halsen og kysse ham, og de brast i gråt.» Faren for at de skulle begynne å kjempe mot hverandre, ble avverget. Ved sin ydmykhet overvant Jakob det hatet Esau kanskje følte. – 1. Mos 27:41; 32:3–8; 33:3, 4.

18, 19. (a) Hvorfor er det viktig at vi tar initiativet til å følge Bibelens veiledning når det oppstår personlige konflikter? (b) Hvorfor må vi ikke gi opp hvis den andre ikke reagerer positivt med én gang?

¹⁸ Bibelen inneholder utmerket veiledning om konfliktløsing. (Matt 5:23, 24; 18:15–17; Ef 4:26, 27) * Vi må ydmykt følge den veiledningen, ellers blir det vanskelig å stifte fred. Å vente på at den andre skal vise ydmykhet, er ingen løsning når også vi har nøkkelen i våre hender.

¹⁹ Hvis våre første forsøk på å stifte fred av en eller annen grunn ikke ser ut til å lykkes,  må vi ikke gi opp. Det kan hende at den andre trenger tid til å få orden på følelsene sine. Josefs brødre handlet forrædersk overfor Josef. Det gikk lang tid før de så ham igjen, og da var han blitt førsteminister i Egypt. Brødrene hadde nå endelig forandret hjertetilstand og bønnfalt ham om tilgivelse. Josef tilgav dem, og Jakobs sønner ble til en nasjon som fikk det privilegium å bære Jehovas navn. (1. Mos 50:15–21) Når vi bevarer et fredelig forhold til våre brødre og søstre, bidrar vi til at det er enhet og glede i menigheten. – Les Kolosserne 3:12–14.

«I gjerning og sannhet»

20, 21. Hva kan vi lære av at Jesus vasket apostlenes føtter?

²⁰ Kort tid før sin død sa Jesus til apostlene: «Jeg har gitt dere et forbilde, for at dere også skal gjøre slik som jeg har gjort for dere.» (Joh 13:15) Han hadde nettopp vasket føttene deres. Dette var verken et ritual eller bare en vennlig handling. Før Johannes omtalte denne hendelsen, skrev han: «Nå hadde Jesus elsket sine egne som var i verden, og . . . han [elsket] dem inntil enden.» (Joh 13:1) Det var Jesu kjærlighet til disiplene som fikk ham til å utføre en oppgave som det vanligvis var en slave som tok seg av. Nå måtte de være ydmyke og gjøre kjærlige ting for hverandre. Ja, ekte broderkjærlighet bør få oss til å vise alle våre kristne brødre og søstre omsorg og omtanke.

²¹ Apostelen Peter, en av dem som Guds Sønn vasket føttene til, fikk tak i meningen med det Jesus gjorde. Han skrev: «Nå som dere har renset deres sjeler ved lydighet mot sannheten, med broderlig hengivenhet uten hykleri som resultat, så elsk hverandre inderlig av hjertet.» (1. Pet 1:22) Apostelen Johannes, en annen av dem som Herren vasket føttene til, skrev: «Små barn, la oss ikke elske med ord eller med tungen, men i gjerning og sannhet.» (1. Joh 3:18) Måtte vårt hjerte tilskynde oss til å la vår broderkjærlighet komme til uttrykk i handling!

[Fotnote]

Husker du?

• På hvilke måter kan vi «gjøre plass» for hverandre?

• Hva vil hjelpe oss til å bruke tid på andre?

• Hvilken rolle spiller ydmykhet når vi skal stifte fred?

• Hva bør tilskynde oss til å vise omsorg for våre trosfeller?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 21]

Ta hjertelig imot dine trosfeller

[Bilde på side 23]

Vær villig til å bruke tid på andre