Verdsett din plass i menigheten
Verdsett din plass i menigheten
«Gud [har] satt lemmene på legemet, hvert enkelt av dem, slik som det behaget ham.» – 1. KOR 12:18.
1, 2. (a) Hva er det som viser at alle kan ha en plass i menigheten som de kan glede seg over? (b) Hvilke spørsmål skal vi se nærmere på i denne artikkelen?
HELT siden det gamle Israels tid har menigheten vært den ordning Jehova har truffet for å gi sitt folk åndelig føde og veiledning. Etter at israelittene hadde inntatt byen Ai, leste for eksempel Josva «høyt alle ordene i loven, velsignelsen og forbannelsen, i samsvar med alt som står skrevet i lovboken . . . foran hele Israels menighet». – Jos 8:34, 35.
2 I det første århundre evt. sa apostelen Paulus til Timoteus, som var en kristen eldste, at den kristne menighet var «Guds husstand» og «en sannhetens søyle og støtte». (1. Tim 3:15) Guds «husstand» er i dag det verdensomfattende brorskapet av sanne kristne. I kapittel 12 i sitt første inspirerte brev til korinterne sammenligner Paulus menigheten med en menneskekropp. Han sier at selv om hvert enkelt lem har forskjellige funksjoner, er alle nødvendige. Han skriver: «Gud [har] satt lemmene på legemet, hvert enkelt av dem, slik som det behaget ham.» Han peker også på at «de deler av legemet som vi synes er mindre ærefulle, dem omgir vi med større ære». (1. Kor 12:18, 23) Den rolle én trofast kristen i Guds husstand spiller, er derfor verken bedre eller dårligere enn den rolle en annen trofast kristen spiller. Den er bare annerledes. Hvordan kan vi så finne vår plass i Guds ordning og verdsette den? Hvilke faktorer virker inn på vår plass i menigheten? Og hvordan kan vi la ’vår framgang være tydelig for alle’? – 1. Tim 4:15.
Hvordan vi kan verdsette vår plass
3. Nevn én ting vi kan gjøre for å finne vår plass i menigheten og vise at vi verdsetter den.
3 Én ting vi kan gjøre for å finne vår plass i menigheten og vise at vi verdsetter den, er å samarbeide fullt ut med «den tro og kloke slave» og det styrende råd, som representerer slaveklassen. (Les Matteus 24:45–47.) Vi må ransake oss selv og se hvor lydige vi er mot den veiledningen vi får fra slaveklassen. I årenes løp har vi for eksempel fått direkte veiledning med hensyn til klesdrakt og ytre ellers, underholdning og Internett. Er vi nøye med å følge denne gode veiledningen, slik at vi blir beskyttet åndelig sett? Hva med de påminnelsene vi har fått i forbindelse med det å ha en fast rutine for familiestudium? Har vi lagt oss dette på hjertet og satt av en kveld til et slikt studium? Hvis du ikke er gift, har du da satt av tid til personlig bibelstudium? Jehova vil velsigne oss som enkeltpersoner og som familier hvis vi følger veiledningen fra slaveklassen.
4. Hva bør vi ta i betraktning når vi skal treffe personlige avgjørelser?
4 Noen tenker kanskje at slike ting som underholdning og klesdrakt og ytre ellers er en personlig sak. Men smak og behag er ikke den viktigste faktoren når en innviet kristen som verdsetter sin plass i menigheten, skal treffe avgjørelser. Man må spesielt ta i betraktning hva som er Jehovas syn på saken, slik det kommer til uttrykk gjennom hans Ord, Bibelen. Dens budskap bør være ’en lampe for vår fot og et lys for vår sti’. (Sal 119:105) Vi gjør også klokt i å tenke over hvordan de valgene vi treffer i personlige saker, påvirker vår tjeneste og andre mennesker, både innenfor og utenfor menigheten. – Les 2. Korinter 6:3, 4.
5. Hvorfor må vi være på vakt mot en uavhengig ånd?
5 «Den ånd som nå er virksom i ulydighetens sønner», er overalt, akkurat som luften vi puster i. (Ef 2:2) Den kan få oss til å tenke at vi ikke trenger veiledning fra Jehovas organisasjon. Vi ønsker jo naturligvis ikke å være som Diotrefes, som ikke ville ’ta imot noe fra apostelen Johannes med respekt’. (3. Joh 9, 10) Vi må være på vakt mot å utvikle en uavhengig ånd. Måtte vi aldri på noen som helst måte, verken ved det vi sier, eller ved det vi gjør, vise mangel på respekt for den kanal for meddelelse som Jehova bruker i dag. (4. Mos 16:1–3) Vi bør tvert imot verdsette det privilegium det er å samarbeide med slaveklassen. Og bør vi ikke også gå inn for å være lydige og føyelige overfor dem som tar ledelsen i den menigheten vi tilhører? – Les Hebreerne 13:7, 17.
6. Hvorfor bør vi vurdere vår personlige situasjon?
6 Noe annet vi kan gjøre for å vise at vi verdsetter vår plass i menigheten, er å vurdere vår personlige situasjon og gjøre alt vi kan for å ’ære vår tjeneste’ og opphøye Jehova. (Rom 11:13) Noen har mulighet til å være pioner. Andre tjener i spesielle former for heltidstjeneste, som misjonærer, reisende tilsynsmenn eller medlemmer av en Betel-familie. Mange brødre og søstre hjelper til med å bygge Rikets saler. De fleste vitner for Jehova gjør sitt beste for å dekke sin families åndelige behov, og de gjør så godt de kan i tjenesten hver uke. (Les Kolosserne 3:23, 24.) Når vi villig gir av oss selv i tjenesten for Gud og gjør vårt beste for å tjene ham helhjertet, kan vi være sikker på at det alltid er en plass for oss i hans ordning.
Faktorer som utgjør en forskjell
7. Forklar hvordan vår situasjon kan berøre den plass vi har i menigheten.
7 Det er viktig at vi nøye vurderer vår situasjon, for vår plass i menigheten avhenger til en viss grad av hva vi er i stand til å gjøre. Den plass en bror har i menigheten, er for eksempel litt forskjellig fra en søsters plass. Alder, helse og andre faktorer virker også inn på hva vi er i stand til å gjøre i tjenesten for Jehova. «Unge menns pryd er deres kraft,» står det i Ordspråkene 20:29, «og gamle menns prakt er deres grå hår.» De unge i menigheten er kanskje i stand til å gjøre mer fysisk sett på grunn av ungdommens krefter, mens de eldre er til stor hjelp for menigheten på grunn av sin visdom og erfaring. Vi må også huske at alt vi er i stand til å gjøre i Jehovas organisasjon, avhenger av Jehovas ufortjente godhet. – Apg 14:26; Rom 12:6–8.
8. Hvilken sammenheng er det mellom vårt ønske og det vi gjør i menigheten?
8 La oss illustrere en annen faktor som berører vår plass i menigheten. To kjødelige søstre fullfører videregående skole. De er i samme situasjon. Foreldrene deres har gjort sitt beste for å oppmuntre dem til å begynne som pionerer etter skolen. Da de er ferdig med skolen, begynner den ene som pioner, mens den andre begynner å jobbe full tid. Hva var det som gjorde at de valgte forskjellig? Det var ønsket. Begge gjorde til syvende og sist det de hadde lyst til. Er ikke det tilfellet med de fleste av oss? Vi må tenke alvorlig over hva vi ønsker å gjøre i tjenesten for Gud. Kan vi ha en større andel i den, selv om det betyr at vi må gjøre noen forandringer når det gjelder vår situasjon? – 2. Kor 9:7.
9, 10. Hva bør vi gjøre hvis vi ikke er motivert til å gjøre mer i tjenesten for Jehova?
9 Men sett at vi rett og slett ikke er motivert til å gjøre mer i tjenesten for Jehova og har en tendens til å ta lett på det som gjelder menigheten. I sitt brev til filipperne skrev Paulus: «Gud er den som, for sitt velbehags skyld, virker i dere, for at dere skal både ville og virke.» Ja, Jehova kan virke i oss og påvirke vår vilje, eller våre ønsker. – Fil 2:13; 4:13.
10 Burde vi ikke da be Jehova om at han må gi oss et ønske om å gjøre hans vilje? Kong David i det gamle Israel gjorde nettopp det. Han bad: «Gjør meg kjent med dine veier, Jehova; lær meg dine stier. Få meg til å vandre i din sannhet og lær meg, for du er min frelses Gud. På deg har jeg håpet dagen lang.» (Sal 25:4, 5) Vi kan gjøre det samme ved å be om at Jehova må gi oss et ønske om å gjøre det som gleder ham. Når vi tenker over hvordan Jehova Gud og hans Sønn ser på det vi gjør for dem, blir vårt hjerte fylt av verdsettelse. (Matt 26:6–10; Luk 21:1–4) Denne takknemligheten kan få oss til å be Jehova om å gi oss lyst til å gjøre åndelige framskritt. Profeten Jesaja kom med et eksempel med hensyn til den holdningen vi bør framelske. Da han hørte Jehovas røst, som sa: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?», svarte profeten: «Her er jeg! Send meg!» – Jes 6:8.
Gjør framskritt – hvordan?
11. (a) Hvilket behov er det for brødre som trakter etter ansvarsoppgaver i organisasjonen? (b) Hvordan kan en bror trakte etter tjenesteprivilegier?
11 I tjenesteåret 2008 ble 289 678 personer døpt verden over. Det er derfor et stort behov for brødre som kan ta ledelsen. Hvordan bør en bror reagere på dette behovet? Kort fortalt ved å prøve å leve opp til de kravene Bibelen stiller til menighetstjenere og eldste. (1. Tim 3:1–10, 12, 13; Tit 1:5–9) Hvordan kan en bror anstrenge seg for å leve opp til Bibelens krav? Ved å ha en aktiv del i tjenesten, ved flittig å ta hånd om sine oppgaver i menigheten, ved å gå inn for å forbedre sine kommentarer på møtene og ved å vise personlig interesse for sine trosfeller. Han viser derved at han verdsetter sin plass i menigheten.
12. Hvordan kan unge brødre vise at de går inn for sannheten?
12 Hvordan kan unge brødre, spesielt de som er i tenårene, gjøre framskritt i menigheten? De kan anstrenge seg for å vokse i «visdom og åndelig forståelse» ved å tilegne seg kunnskap fra Bibelen. (Kol 1:9) Det at de studerer Guds Ord grundig og tar aktivt del i menighetens møter, vil uten tvil hjelpe dem til det. Unge brødre kan også arbeide for å kvalifisere seg til å gå inn gjennom den ’store dør som fører til virksomhet’ i forskjellige former for heltidstjeneste. (1. Kor 16:9) Det å satse på en løpebane i tjenesten for Jehova gir virkelig et givende liv og fører til rike velsignelser. – Les Forkynneren 12:1.
13, 14. På hvilke måter kan søstre vise at de verdsetter sin plass i menigheten?
13 Søstre kan også vise at de verdsetter det privilegium det er å ha en personlig andel i oppfyllelsen av Salme 68:11. Der står det: «Jehova selv lar ordet lyde; kvinnene som kunngjør det gode budskap, er en stor hær.» En av de viktigste måtene søstre kan vise at de verdsetter sin plass i menigheten på, er ved å delta i arbeidet med å gjøre disipler. (Matt 28:19, 20) Når søstre gjør så godt de kan i tjenesten, og villig bringer ofre i den forbindelse, viser de at de verdsetter sin plass i menigheten.
14 I sitt brev til Titus skrev Paulus: «De eldre kvinnene [skal] være ærbødige i sin oppførsel, . . . lærere i det som er godt, for at de kan bringe de unge kvinnene til fornuft, så de elsker sine menn, elsker sine barn, er sunne i sinnet, ærbare, huslige, gode, idet de underordner seg under sine egne menn, slik at Guds ord ikke skal bli spottet.» (Tit 2:3–5) Modne søstre kan virkelig ha en positiv virkning på menigheten. Når de respekterer de brødrene som tar ledelsen, og når de treffer kloke avgjørelser på slike områder i livet som klesdrakt og ytre ellers og underholdning, er de gode eksempler og viser at de verdsetter sin plass i menigheten.
15. Hva kan en ugift søster gjøre for å takle ensomhet?
15 Noen ganger kan det være vanskelig for en ugift søster å finne sin plass i menigheten. En søster som har erfart det, sa: «Et liv som ugift kan av og til være nokså ensomt.» Da hun ble spurt om hvordan hun takler situasjonen, svarte hun: «Bønn og studium har hjulpet meg til å finne min plass igjen. Jeg leser om hvordan Jehova ser på meg. Og jeg prøver å ta initiativet til å hjelpe andre i menigheten. Det hjelper meg til å få tankene bort fra meg selv.» Ifølge Salme 32:8 sa Jehova til David: «Jeg vil gi deg råd med mitt øye rettet mot deg.» Ja, Jehova er personlig interessert i alle sine tjenere, også ugifte søstre, og han vil hjelpe alle til å finne sin plass i menigheten.
Ta vare på din plass!
16, 17. (a) Hvorfor er det å ta imot Jehovas innbydelse til å bli en del av hans organisasjon den beste avgjørelsen en kan treffe? (b) Hvordan kan vi ta vare på vår plass i Jehovas organisasjon?
16 Jehova har i sin kjærlighet dratt hver enkelt av sine tjenere inn i et vennskapsforhold til ham. Jesus sa: «Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham.» (Joh 6:44) Blant alle de milliarder av mennesker som lever på jorden i dag, har vi tatt imot en personlig innbydelse fra Jehova til å være en del av hans menighet. Det var den beste avgjørelsen vi kunne treffe. Det har gitt livet vårt mening. Og for en glede og tilfredshet vi opplever fordi vi har en plass i menigheten!
17 «Jehova, jeg har elsket det hus som er din bolig,» sa salmisten. Han sang også: «Min fot skal i sannhet stå på et jevnt sted; blant de forsamlede skarer skal jeg velsigne Jehova.» (Sal 26:8, 12) Den sanne Gud, Jehova, har en plass for oss alle i sin organisasjon. Hvis vi fortsetter å følge teokratisk veiledning og holder oss opptatt i tjenesten for Gud, kan vi beholde vår verdifulle plass i hans ordning.
Husker du dette?
• Hvorfor er det rimelig å trekke den slutning at alle de kristne har en plass i menigheten?
• Hvordan viser vi at vi verdsetter vår plass i Guds organisasjon?
• Hvilke faktorer kan påvirke vår plass i menigheten?
• Hvordan kan kristne ungdommer og voksne vise at de verdsetter sin plass i Guds ordning?
[Studiespørsmål]
[Bilder på side 16]
Hvordan kan brødre trakte etter privilegier i menigheten?
[Bilde på side 17]
Hvordan kan søstre vise at de verdsetter sin plass i menigheten?