Vis at du er glad i dine døve brødre og søstre!

I DAG består Jehovas folk av en stor familie av åndelige brødre og søstre. De har en arv som kan spores tilbake til menn og kvinner i gammel tid, deriblant Samuel, David, Samson, Rahab, Moses, Abraham, Sara, Noah og Abel. I denne familien er det også mange døve. De første som ble Jehovas vitner i Mongolia, for eksempel, var et døvt ektepar. Og den ulastelighet våre døve trosfeller i Russland har vist, førte til at vi vant en juridisk seier ved Den europeiske menneskerettighetsdomstol.

I nyere tid har «den tro og kloke slave» sørget for at det er blitt utgitt tegnspråkpublikasjoner, og at det er blitt organisert menigheter og holdt stevner på tegnspråk. (Matt 24:45) Dette har vært til stor hjelp for de døve. * Men har du noen gang lurt på hvordan det har vært for de døve å lære om den sanne Gud og gjøre framskritt i sannheten uten denne hjelpen? Har du tenkt på hva du kan gjøre for å hjelpe de døve som bor i ditt nærmiljø?

Hvordan det var før

Hvis du spør noen eldre døve om hvordan det var å lære Gud å kjenne, forteller de kanskje om hva de følte da de først lærte at Gud har et navn. De sier kanskje at denne enkle sannheten forandret livet deres og styrket dem i mange år før de fikk videoer og DVD-er på tegnspråk som hjalp dem til å få en dypere forståelse av bibelske sannheter. De forteller kanskje hvordan det var da det ikke ble holdt kristne møter på tegnspråk, og da møteprogrammet heller ikke ble tolket til tegnspråk. I stedet måtte noen sitte ved siden av dem og gjøre notater på et ark, slik at de kunne forstå hva som ble sagt. En døv bror lærte bibelske sannheter på denne måten i sju år før det endelig kom en som kunne tolke for ham.

Eldre døve forkynnere kan huske hvordan det var å forkynne for hørende. I den ene hånden holdt de fram et kort hvor det stod en enkel dør-til-dør-presentasjon. I den andre hånden holdt de opp de siste numrene av Vakttårnet og Våkn opp! Det var tungt for dem å lede et bibelstudium med en annen som var døv, siden de bare hadde trykte publikasjoner som ingen av dem forstod så godt. Eldre døve forkynnere husker gjerne den frustrasjon de følte når de ikke ble forstått og derfor heller ikke kunne snakke videre om åndelige sannheter. De vet også hvordan det føles å ha dyp kjærlighet til Jehova, men likevel ikke føle seg trygg på at en gjør det som er riktig. Hvorfor? Fordi de ikke alltid var sikker på at de hadde den rette forståelsen av et emne.

Til tross for alle disse hindringene har våre døve brødre og søstre bevart sin ulastelighet. (Job 2:3) De har ventet med lengsel på Jehova. (Sal 37:7) Og nå velsigner han dem med mer enn det mange av dem noen gang hadde ventet.

Tenk på de anstrengelsene en døv bror som er gift og har barn, gjorde seg. Han tok  trofast ledelsen under familiestudiet, også før det ble utgitt tegnspråkvideoer. Sønnen hans forteller: «Familiestudiet var alltid vanskelig for far, for han hadde bare de trykte publikasjonene å undervise ut fra. Ofte forstod han ikke teksten ordentlig. Vi barna gjorde det heller ikke lettere for ham. Vi var raske til å si ifra hvis det var noe han ikke forklarte riktig. Til tross for alt dette ledet han alltid familiestudiet med oss. Han følte at det var viktigere at vi lærte noe om Jehova, enn at han, som ikke kunne så godt engelsk, skulle bevare verdigheten.»

Et annet eksempel er Richard, en bror i 70-årene som både er døv og blind. Han bor i Brooklyn i New York, og han er kjent for at han kommer regelmessig på møtene. For å komme seg dit tar han undergrunnsbanen. Han reiser alene og teller antall stopp, slik at han vet når han skal gå av. En vinter ble møtet avlyst på grunn av et kraftig snøvær. Alle i menigheten ble informert, men av en eller annen grunn fikk ikke Richard beskjed. Da brødrene oppdaget det og begynte å lete etter ham, fant de ham stående utenfor Rikets sal, hvor han tålmodig ventet på at dørene skulle åpnes. Da de spurte ham om hvorfor han hadde gått ut i snøværet, svarte han: «Fordi jeg er så glad i Jehova.»

Hva kan du gjøre?

Bor det noen døve i nabolaget ditt? Kan du lære deg noen tegn, slik at du kan kommunisere med dem? De døve er vanligvis veldig vennlige og tålmodige når de skal lære fra seg tegnspråk. Kanskje du møter en som er døv, i tjenesten eller i andre sammenhenger. Hva kan du da gjøre? Prøv å kommunisere med ham eller henne. Bruk gester, notater, tegninger, bilder eller en kombinasjon av disse. Selv om personen antyder at han ikke er interessert i sannheten, bør du fortelle en forkynner som er døv, eller som kan tegnspråk, om besøket. Budskapet virker kanskje mer appellerende på den døve hvis det blir presentert på tegnspråk.

Kanskje du holder på å lære deg tegnspråk og går i en tegnspråkmenighet. Hvordan kan du i så fall bli flinkere til å bruke og forstå språket? Selv om det kanskje er andre hørende i menigheten, kan det være lurt at du «skrur av» stemmen. Det vil hjelpe deg til å tenke på tegnspråk, det vil si, visuelt. Til tider blir du kanskje fristet til å velge den enkleste utveien – å snakke. Men akkurat som når man skal lære et hvilket som helst språk, må man utholde visse vanskeligheter i begynnelsen før man kan kommunisere flytende.

Når vi gjør oss iherdige anstrengelser for å bruke tegnspråk, viser vi våre døve brødre  og søstre kjærlighet og respekt. Forestill deg den frustrasjon de døve føler hver eneste dag fordi de ikke kan forstå folk på jobben eller på skolen. «Hver eneste dag er det folk rundt meg som snakker,» sa en døv bror. «Ensomhetsfølelsen og følelsen av å bli holdt utenfor bygger seg ofte opp inni meg, og jeg blir irritert og til og med sint. Ord kan ikke fullt ut beskrive hvordan jeg av og til føler det.» Møtene våre bør være en oase hvor våre døve brødre og søstre får åndelig føde og kan glede seg over gode samtaler og fellesskap. – Joh 13:34, 35.

Vi må heller ikke overse de mange små gruppene av døve som kommer sammen med hørende menigheter. Møtene blir tolket for dem. De sitter helt foran i Rikets sal for at de fullt ut skal forstå det som kommer fram. Da kan de se både tolken og taleren på én gang. Erfaringen har vist at resten av menigheten raskt venner seg til dette, og at det ikke er forstyrrende. Denne ordningen gjelder også stevner hvor programmet tolkes til tegnspråk. Iherdige medlemmer av menigheten fortjener oppriktig ros for at de tolker på samme måte som en døv ville ha uttrykt seg – meningsfylt og naturlig.

Kanskje du tilhører en menighet hvor det er en tegnspråkgruppe eller noen døve som får møtene tolket for seg. Hva kan du gjøre for å vise disse døve brødrene og søstrene personlig oppmerksomhet? Inviter dem hjem til deg. Kanskje du kan lære noen tegn. Ikke la kommunikasjonsbarrieren skremme deg. Du kommer til å finne en måte å kommunisere på, og det å vise slik kjærlighet vil gi deg gode minner. (1. Joh 4:8) Våre døve trosfeller har mye å gi. De er flinke til å samtale, de har god forståelse, og de har en herlig humoristisk sans. En bror som har døve foreldre, sier: «Jeg har vært sammen med døve hele livet, og de har gitt meg langt mer enn jeg noen gang kan gi tilbake. Vi kan lære en hel del av våre døve brødre og søstre.»

Jehova elsker sine trofaste tilbedere, også dem som er døve. Ved sin tro og utholdenhet beriker de virkelig Jehovas organisasjon. La oss derfor vise at vi er glad i våre døve brødre og søstre!

[Fotnote]

[Bilde på side 31]

Rikets budskap virker kanskje mer appellerende på den døve hvis det blir presentert på tegnspråk

[Bilder på side 32]

Møtene våre bør være en oase hvor våre døve brødre og søstre får åndelig oppmuntring