Messias! Guds middel til frelse
Messias! Guds middel til frelse
«For liksom alle dør i Adam, så skal også alle bli gjort levende i Kristus.» – 1. KOR 15:22.
1, 2. (a) Hvordan reagerte Andreas og Filip etter at de hadde møtt Jesus? (b) Hvorfor kan vi si at vi har flere beviser for at Jesus er Messias, enn de første kristne hadde?
«VI HAR funnet Messias,» sa Andreas til sin bror Peter. Han var helt sikker på at Jesus fra Nasaret var Guds Salvede. Også Filip var overbevist om det. Han oppsøkte sin venn Natanael og sa: «Vi har funnet ham som Moses, i Loven, og Profetene har skrevet om: Jesus, Josefs sønn, fra Nasaret.» – Joh 1:40, 41, 45.
2 Er du helt overbevist om at Jesus er den lovte Messias, den som Jehova har gjort til ’frelsens Hovedformidler’? (Hebr 2:10) I dag har vi mange flere beviser for at han er Messias, enn de første kristne hadde. Det vi kan lese i Guds Ord om Jesu liv, fra hans fødsel til hans oppstandelse, er et overbevisende vitnesbyrd om at han er Messias, Kristus. (Les Johannes 20:30, 31.) Bibelen viser også at Jesus skulle fullføre sin oppgave som Messias fra himmelen. (Joh 6:40; les 1. Korinter 15:22.) I åndelig forstand kan du også si at du har «funnet Messias». Men la oss først se hvordan disiplene i det første århundre med rette kunne si at de hadde funnet Messias.
Den «hellige hemmelighet» om Messias åpenbart gradvis
3, 4. (a) Hvordan kunne de kristne i det første århundre ’finne Messias’? (b) Hvorfor vil du si at bare Jesus kunne oppfylle alle profetiene om Messias?
3 Hvorfor kunne Jesu disipler i det første århundre si med sikkerhet at Jesus var Messias? Gjennom profetene hadde Jehova gradvis åpenbart hva som skulle kjennetegne den kommende Messias. En bibelkommentator sammenlignet denne framgangsmåten med det å sette sammen en statue av mange marmorstykker. Forestill deg at mange menn som aldri hadde hatt kontakt med hverandre, gikk inn i et rom og la fra seg hvert sitt marmorstykke. Hvis disse stykkene kunne settes sammen til en perfekt statue, ville du logisk nok tenke at det måtte ha vært en som stod bak det hele, en som hadde laget en detaljert tegning av statuen og gitt et marmorstykke til hver mann. I likhet med hver del av statuen ville hver messiansk profeti inneholde et stykke viktig informasjon om Messias.
4 Hvor sannsynlig ville det være at alle profetiene om Messias tilfeldigvis skulle bli oppfylt på ett menneske? En bibelkommentator sier at sannsynligheten for at et menneske skulle oppfylle alle profetiene om Messias ved en tilfeldighet, ville være «så forsvinnende liten at man kan utelukke den helt. . . . Jesus – og bare Jesus av alle i hele historien – har klart å [oppfylle disse profetiene]».
5, 6. (a) Hvordan skulle dommen over Satan bli fullbyrdet? (b) Hvordan åpenbarte Gud gradvis den lovte ætts slektslinje?
5 De messianske profetiene dreier seg om en ’hellig hemmelighet’ med mange fasetter av universell betydning. (Kol 1:26, 27; 1. Mos 3:15) Denne hemmeligheten omfatter også dommen over Satan Djevelen, «den opprinnelige slange», som var skyld i at menneskeheten ble underlagt synd og død. (Åp 12:9) Hvordan skulle den dommen bli fullbyrdet? Jehova forutsa at en ’kvinne’ skulle frambringe en «ætt» som skulle knuse slangens hode. Den forutsagte ’ætten’ skulle altså knuse Satans hode og dermed fjerne årsaken til opprør, sykdom og død. Men med Guds tillatelse skulle Satan først knuse den symbolske hælen til kvinnens «ætt».
6 Jehova åpenbarte gradvis hvem den lovte «ætt» skulle være. Han sverget overfor Abraham: «Ved hjelp av din ætt skal alle jordens nasjoner visselig velsigne seg.» (1. Mos 22:18) Moses forutsa at denne skulle være «en profet»; han skulle være større enn Moses. (5. Mos 18:18, 19) David fikk en forsikring, som profetene senere bekreftet, om at Messias skulle være en av hans etterkommere, og at Messias skulle være en evig arving til Davids trone. – 2. Sam 7:12, 16; Jer 23:5, 6.
Vitnesbyrd om at Jesus var Messias
7. På hvilken måte utgikk Jesus fra Guds ’kvinne’?
7 Gud sendte sin Sønn, den første han skapte, fra sin hustrulignende organisasjon av åndeskapninger i himmelen for at han skulle bli den lovte «ætt». Det betydde at Guds enbårne Sønn måtte ’uttømme seg selv’ – han måtte gi avkall på sitt liv i himmelen og bli født som et fullkomment menneske. (Fil 2:5–7; Joh 1:14) Maria, som ble ’overskygget’ av hellig ånd, ble lovt at det som skulle bli født, skulle «kalles hellig, Guds Sønn». – Luk 1:35.
8. Hvordan oppfylte Jesus en messiansk profeti da han framstilte seg for å bli døpt?
8 De messianske profetiene viste hvor Jesus skulle bli født, og når han skulle stå fram som Messias. Han ble født i Betlehem, slik det var forutsagt. (Mi 5:2) I det første århundre hadde jødene store forventninger. De ventet at Messias skulle stå fram, og noen sa derfor om døperen Johannes: «Kan han kanskje være Kristus?» Men Johannes svarte: «Han som er sterkere enn jeg, kommer.» (Luk 3:15, 16) Da Jesus kom til Johannes for å bli døpt om høsten i år 29 evt., 30 år gammel, stod han fram som Messias til fastsatt tid. (Dan 9:25) Deretter begynte han sin begivenhetsrike tjeneste. Han sa: «Den fastsatte tid er utløpt, og Guds rike er kommet nær.» – Mark 1:14, 15.
9. Hva var Jesu disipler overbevist om, selv om de ikke kjente alle detaljene?
9 Folket måtte imidlertid justere sine forventninger. Selv om Jesus med rette ble hyllet som Konge, var det først senere at de fullt ut forstod at hans styre hørte framtiden til og skulle utøves fra himmelen. (Joh 12:12–16; 16:12, 13; Apg 2:32–36) Men da Jesus spurte: «Hvem sier dere at jeg er?», svarte Peter uten å nøle: «Du er Kristus, den levende Guds Sønn.» (Matt 16:13–16) Peter gav et lignende svar da mange vendte Jesus ryggen fordi de tok anstøt av noe han lærte. – Les Johannes 6:68, 69.
«Hør ham!»
10. Hvorfor understreket Jehova behovet for å høre, eller adlyde, hans Sønn?
10 I himmelen var Guds enbårne Sønn en mektig åndeskapning. På jorden var han «Faderens representant». (Joh 16:27, 28) Han sa: «Det jeg lærer, er ikke mitt, men hører ham til som har sendt meg.» (Joh 7:16) Under forvandlingen, da det ble bekreftet at Jesus var Messias, sa Jehova: «Hør ham!» (Luk 9:35) Ja, hør, eller adlyd, Den utvalgte! Det krever tro og gode gjerninger – noe som absolutt er nødvendig for å behage Gud og oppnå evig liv. – Joh 3:16, 35, 36.
11, 12. (a) Hva var grunnen til at mange jøder i det første århundre avviste Jesus som Messias? (b) Hvem viste tro på Jesus?
11 Selv om det fantes overveldende vitnesbyrd om at Jesus var Messias, trodde ikke de fleste jødene i det første århundre at han var det. Hvorfor ikke? Fordi de hadde sine egne, forutfattede forestillinger om Messias, som blant annet gikk ut på at han skulle være en politisk messias som skulle frigjøre dem fra romernes undertrykkelse. (Les Johannes 12:34.) De kunne derfor ikke godkjenne den Messias som oppfylte de profetiene som sa at han kom til å bli foraktet og unngått av mennesker, være bestemt for smerter og fortrolig med sykdom og til slutt bli drept. (Jes 53:3, 5) Til og med noen av Jesu trofaste disipler ble skuffet over at han ikke frigjorde dem politisk sett. Men de forble lojale, og da tiden var inne, fikk de nøyaktig forståelse. – Luk 24:21.
12 En annen grunn til at folk avviste Jesus som den lovte Messias, var hans lære, som mange hadde vanskelig for å godta. For å komme inn i Riket måtte man «fornekte seg selv», ’spise’ Jesu kjøtt og blod, bli «født på ny» og «ikke [være] en del av verden». (Mark 8:34; Joh 3:3; 6:53; 17:14, 16) Hyklerne og de stolte og de rike syntes det var for vanskelig å oppfylle disse kravene. Ydmyke jøder, derimot, godtok Jesus som Messias, og det gjorde også noen samaritaner, som sa: ’Denne mannen er i sannhet verdens frelser.’ – Joh 4:25, 26, 41, 42; 7:31.
13. Hvordan ble Jesu symbolske hæl knust?
13 Jesus forutsa at han kom til å bli dømt av overprestene og pælfestet av mennesker av nasjonene, men at han skulle bli oppreist den tredje dagen. (Matt 20:17–19) Da han stadfestet overfor Sanhedrinet at han var «Kristus, Guds Sønn», ble han dømt for gudsbespottelse. (Matt 26:63–66) Pilatus fant ikke noe hos Jesus som gjorde at han ’fortjente døden’, men fordi jødene også anklaget Jesus for å egge til opprør, «overgav han [ham] til deres vilje». (Luk 23:13–15, 25) De «fornektet» derved «livets Hovedformidler» og fikk ham drept, til tross for de overveldende bevisene for at han var sendt av Gud. (Apg 3:13–15) Som forutsagt ble Messias «avskåret»; han ble pælfestet på påskedagen i år 33 evt. (Dan 9:26, 27; Apg 2:22, 23) Hans «hæl» ble knust da han led en slik grusom død, slik det var forutsagt i 1. Mosebok 3:15.
Hvorfor Messias måtte dø
14, 15. (a) Av hvilke to grunner lot Jehova Jesus dø? (b) Hva gjorde Jesus etter at han var blitt oppreist?
14 Det var to viktige grunner til at Jehova tillot at Jesus døde. Ved at Jesus var trofast like til døden, ble det for det første gitt svar på et viktig spørsmål i forbindelse med den «hellige hemmelighet». Han beviste i høyeste grad at et fullkomment menneske kan bevare sin gudhengivenhet og forsvare Guds overherredømme til tross for de vanskeligste prøver fra Satans side. (1. Tim 3:16) For det andre sa Jesus at «Menneskesønnen [var] kommet for å . . . gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange». (Matt 20:28) Ved at Jesus tilveiebrakte denne ’tilsvarende løsepengen’, betalte han straffen for synden, som Adams etterkommere hadde arvet. Han åpnet også muligheten for at alle som anerkjenner ham som Guds middel til frelse, kan oppnå evig liv. – 1. Tim 2:5, 6.
15 Etter at Kristus hadde vært i graven i tre dager, ble han oppreist. I 40 dager ’viste han seg levende for disiplene ved mange sikre beviser’ og gav dem flere instrukser. (Apg 1:3–5) Deretter steg han opp til himmelen for å framstille verdien av sitt dyrebare offer for Jehova og vente til den fastsatte tid da hans nærvær som den messianske Konge skulle begynne. Inntil den tiden kom, hadde han mye å gjøre.
Messias’ oppgave fullføres
16, 17. Forklar hvilken rolle Jesus har i himmelen som Messias.
16 I århundrene etter sin oppstandelse har Jesus trofast hersket som Konge over den kristne menighet og ført tilsyn med dens virksomhet. (Kol 1:13) Til den fastsatte tid skulle han begynne å utøve sin makt som Konge i Guds rike. Bibelens profetier og forholdene i verden bekrefter at hans nærvær som Konge begynte i 1914, samtidig med at «avslutningen på tingenes ordning» begynte. (Matt 24:3; Åp 11:15) Kort tid senere kastet han og hans hellige engler Satan og hans demoner ned fra himmelen. – Åp 12:7–10.
17 Det forkynnelses- og undervisningsarbeidet som Jesus satte i gang i år 29 evt., nærmer seg sitt store klimaks. Snart skal han dømme alle de levende. Da skal han si til de sauelignende menneskene, som godtar ham som Jehovas middel til frelse: «Arv det rike som har vært beredt for dere fra verdens grunnleggelse.» (Matt 25:31–34, 41) De som ikke anerkjenner Jesus som Konge, vil bli tilintetgjort når han leder de himmelske hærstyrker i krigen mot all ondskap. Deretter skal Jesus binde Satan og kaste ham og demonene i «avgrunnen». – Åp 19:11–14; 20:1–3.
18, 19. Hva skal Jesus gjøre som Messias, og hva vil det føre til for lydige mennesker?
18 Under sitt tusenårige styre vil Jesus fullt ut leve opp til alle sine titler, deriblant «Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste». (Jes 9:6, 7) Hans rikes styre kommer til å løfte menneskene opp til fullkommenhet. Det vil også gjelde dem som blir oppreist fra de døde. (Joh 5:26–29) Messias skal lede villige mennesker til «kilder med livets vann», slik at den lydige menneskehet kan glede seg over et fredelig forhold til Jehova. (Les Åpenbaringen 7:16, 17.) Etter den endelige prøven kommer alle opprørere, deriblant Satan og hans demoner, til å bli «kastet i ild- og svovelsjøen» – det knusende dødsstøtet mot ’slangens hode’. – Åp 20:10.
19 Jesus fullfører virkelig sin oppgave som Messias på en storslagen og fullkommen måte! Den paradisiske jord kommer til å bli fylt med gjenløste mennesker, som i all evighet vil oppleve fullkommen helse og fullkommen lykke. Jehovas hellige navn vil ha blitt renset for all vanære, og hans universelle overherredømmes rettmessighet vil ha blitt fullt ut hevdet og rettferdiggjort. For en storslått arv som ligger like foran alle som adlyder Guds Salvede!
Har du funnet Messias?
20, 21. Hvilke grunner har du til å snakke med andre om Messias?
20 Siden 1914 har vi levd under Kristi parousịa, eller nærvær. Hans nærvær som Konge i Guds rike er riktignok usynlig, men vi kan tydelig se det ut fra oppfyllelsen av profetiene. (Åp 6:2–8) Men i likhet med jødene i det første århundre ignorerer de fleste mennesker i vår tid vitnesbyrdet om Messias’ nærvær. Også de ønsker en politisk messias, eller i hvert fall en som vil virke gjennom politiske herskere på jorden. Du, derimot, har fått lære at Jesus nå hersker som Konge i Guds rike. Ble du ikke begeistret da du fikk vite det? I likhet med disiplene i det første århundre ble du sikkert tilskyndt til å si: «Vi har funnet Messias»!
21 Når du i dag snakker med andre om sannheten, framhever du da Jesu rolle som Messias? Hvis du gjør det, vil du øke din verdsettelse av det han har gjort for deg, det han gjør nå, og det han kommer til å gjøre. Du har sikkert gjort som Andreas og Filip og snakket med dine slektninger og venner om Messias. Hvorfor ikke kontakte dem igjen med fornyet iver og vise dem at Jesus Kristus virkelig er den lovte Messias, Guds middel til frelse?
Kan du forklare dette?
• Hvordan kunne disiplene i det første århundre finne Messias?
• Av hvilke to viktige grunner døde Jesus?
• Hva gjenstår før Jesu oppgave som Messias er fullført?
[Studiespørsmål]
[Bilder på side 21]
Hvordan kunne folk i det første århundre vite at Jesus var den lovte Messias?
[Bilde på side 23]
Framhever du Jesu rolle som Messias når du snakker med andre?