Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

«Ånden og bruden fortsetter å si: ’kom!’»

«Ånden og bruden fortsetter å si: ’kom!’»

«Ånden og bruden fortsetter å si: ’kom!’»

«Ånden og bruden fortsetter å si: ’Kom!’ . . . Og la enhver som tørster, komme; la enhver som ønsker det, ta livets vann for intet.» – ÅP 22:17.

1, 2. Hvilken plass bør Rikets interesser ha i vårt liv, og hvorfor?

HVILKEN plass bør Guds rikes interesser ha i vårt liv? Jesus oppfordret sine etterfølgere til å ’fortsette å søke riket først’, og han forsikret dem om at hvis de gjorde det, skulle Gud sørge for at de fikk det de trengte. (Matt 6:25–33) Han sammenlignet Guds rike med en perle som var så verdifull at en reisende kjøpmann som fant den, «solgte . . . alt han hadde, og kjøpte den». (Matt 13:45, 46) Bør vi ikke se på det å forkynne om Riket og gjøre disipler som et arbeid som er av den aller største betydning?

2 Som vi så i de to foregående artiklene, viser vi at vi lar oss lede av Guds ånd, når vi taler med frimodighet og går inn for å bruke Guds Ord med dyktighet i tjenesten. Ånden spiller også en viktig rolle når vi regelmessig forkynner om Riket. La oss se hvordan.

En åpen innbydelse

3. Hva slags vann blir alle mennesker innbudt til å drikke av?

3 Mennesker har fått en åpen innbydelse gjennom den hellige ånd. (Les Åpenbaringen 22:17.) De er blitt innbudt til å «komme» og stille sin tørst ved å drikke av en svært spesiell type vann. Det er ikke vanlig vann, som består av to deler hydrogen og én del oksygen. Selv om livet på jorden er avhengig av bokstavelig vann, var det en annen type vann Jesus hadde i tankene da han sa til en samaritansk kvinne ved en brønn: «Hver den som drikker av det vann som jeg vil gi ham, skal aldri noensinne bli tørst, men det vann som jeg vil gi ham, skal i ham bli en kilde med vann som veller fram for å gi evig liv.» (Joh 4:14) Dette helt spesielle vannet som mennesker blir innbudt til å drikke av, gir evig liv.

4. Hvordan oppstod behovet for livets vann, og hva står dette vannet for?

4 Behovet for den slags vann oppstod da det første mennesket, Adam, og hans kone, Eva, var ulydige mot ham som hadde skapt dem – Jehova Gud. (1. Mos 2:16, 17; 3:1–6) De ble drevet ut av den hagen som var deres hjem, «for at [Adam] ikke [skulle] rekke ut sin hånd og ta frukt også av livets tre og spise og leve til uavgrenset tid». (1. Mos 3:22) Som menneskehetens stamfar ble Adam derved årsak til at alle mennesker ble underlagt døden. (Rom 5:12) Livets vann står for alle de foranstaltninger, eller tiltak, Gud har truffet og treffer for å utfri lydige mennesker av synd og død og gi dem evig liv under fullkomne forhold i et jordisk paradis. Jesu Kristi gjenløsningsoffer spiller en nøkkelrolle i denne forbindelse. – Matt 20:28; Joh 3:16; 1. Joh 4:9, 10.

5. Fra hvem kommer innbydelsen til å komme og «ta livets vann for intet»? Forklar.

5 Fra hvem kommer innbydelsen til å komme og «ta livets vann for intet»? Alle de foranstaltninger for liv som er blitt truffet gjennom Jesus, og som blir fullt ut tilgjengelige for menneskeheten under hans tusenårige styre, blir beskrevet som «en elv med livets vann, klar som krystall». Det står at elven «rant ut fra Guds og fra Lammets trone». (Åp 22:1) Jehova, Livgiveren, er følgelig Kilden til det livgivende vann. (Sal 36:9) Det er han som sørger for at vannet blir tilgjengelig gjennom ’Lammet’, Jesus Kristus. (Joh 1:29) Den symbolske elven er det middel Jehova skal bruke for å rette opp all den skade som menneskeheten er blitt påført som følge av Adams ulydighet. Ja, innbydelsen til å «komme» skriver seg fra Jehova Gud.

6. Når begynte ’elven med livets vann’ å renne?

6 Selv om det er under Kristi tusenårige styre at ’elven med livets vann’ kommer til å renne i fullstendig forstand, begynte den å renne på «Herrens dag». (Åp 1:10) Denne dagen begynte da ’Lammet’ ble innsatt på tronen i himmelen i 1914. Visse foranstaltninger for liv ble følgelig tilgjengelige etter det. De har med Guds Ord, Bibelen, å gjøre, for dens budskap blir omtalt som ’vann’. (Ef 5:26) Innbydelsen til å «ta livets vann» ved å høre og ta imot det gode budskap er åpen for alle. Men hvem er det som formidler innbydelsen på Herrens dag?

«Bruden» sier: «Kom!»

7. Hvem var de første som formidlet innbydelsen til å «komme» på «Herrens dag», og til hvem?

7 De som tilhører brudeklassen – de åndssalvede kristne – er de første som formidler innbydelsen til å «komme». Hvem er det de innbyr? Bruden sier ikke «Kom!» til seg selv. Ordene er rettet til dem som har håp om å oppnå evig liv på jorden etter «krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag». – Les Åpenbaringen 16:14, 16.

8. Hva er det som viser at de salvede kristne har formidlet Jehovas innbydelse helt siden 1918?

8 Kristi salvede etterfølgere har formidlet innbydelsen helt siden 1918. Det offentlige foredraget «Millioner av nålevende mennesker skal aldri dø», som ble holdt det året, framholdt håpet om at mange vil oppnå liv på en paradisisk jord etter Harmageddon-slaget. I et foredrag som ble holdt på bibelstudentenes stevne i Cedar Point i Ohio i 1922, ble tilhørerne oppfordret til å ’forkynne om Kongen og hans rike’. Denne oppfordringen hjalp resten av brudeklassen til å nå flere mennesker med innbydelsen. Vagt-Taarnet for 1. mai 1929 inneholdt en artikkel som het «En nådig innbydelse», og som hadde Åpenbaringen 22:17 som temaskriftsted. Der stod det om den salvede rest: «Den trofaste levning slutter seg til den nådige innbydelse [fra Den Høyeste] og sier ’Kom’. Dette budskap skal forkynnes for dem som lengter etter rettferdighet og sannhet. Det må gjøres nå.» Brudeklassen formidler fremdeles denne innbydelsen.

«La enhver som hører, si: ’Kom!’»

9, 10. Hvordan er de som har hørt innbydelsen, blitt innbudt til å si: «Kom!»?

9 Hva med dem som hører innbydelsen? De blir oppfordret til også å si: «Kom!» På side 297 i Vagttaarnet for 1. oktober 1932 stod det for eksempel: «De salvede bør oppmuntre alle som selv ønsker det, til å ta del i den gjerning å forkynne det gode budskap om Riket. Det er ikke nødvendig å være salvet av Herren for å være med til å forkynne Herrens budskap. Det er vederkvegende for Jehovas vitner nå å vite at de får lov til å bringe livets vann til en skare mennesker som har mulighet for å bli ført gjennom Harmageddon og oppnå evig liv på jorden.»

10 Vagttaarnet for 15. oktober 1934, side 314, skrev om det ansvar de som hører, har når det gjelder å si: «Kom!» Der stod det: «De som hører med til Jonadabskaren, må dra ut sammen med dem som utgjør den motbilledlige Jehuskare, det vil si de salvede, og forkynne budskapet om Riket, selv om de ikke er Jehovas salvede vitner.» I 1935 ble det åpenbart hvem som utgjør den ’store skare’, som er omtalt i Åpenbaringen 7:9–17. Det førte til at det virkelig ble satt fart i arbeidet med å formidle Jehovas innbydelse. Siden da har en stadig voksende stor skare av sanne tilbedere – som nå teller over sju millioner – reagert positivt på innbydelsen. De har verdsatt det budskapet de har fått høre, og har deretter innviet seg til Jehova og latt seg døpe. Sammen med brudeklassen innbyr de andre til å ’komme og drikke livets vann for intet’.

«Ånden» sier: «Kom!»

11. Hvilken rolle spilte den hellige ånd i forbindelse med forkynnelsesarbeidet i det første århundre?

11 Da Jesus forkynte i en synagoge i Nasaret, åpnet han profeten Jesajas bokrull og leste: «Jehovas ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de fattige; han har sendt meg ut for å forkynne frigivelse for fangene og for de blinde at de skal få synet igjen, for å sende de undertrykte bort som frigitte, for å forkynne Jehovas antagelige år.» Han anvendte så disse ordene på seg selv, idet han sa: «I dag er det skriftstedet som dere nettopp hørte, oppfylt.» (Luk 4:17–21) Før sin himmelfart sa han til disiplene: «Dere skal få kraft når den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være vitner om meg . . . til den fjerneste del av jorden.» (Apg 1:8) Den hellige ånd spilte en viktig rolle i forbindelse med forkynnelsesarbeidet i det første århundre.

12. Hvilken rolle spiller Guds ånd for formidlingen av innbydelsen i dag?

12 Hvilken rolle spiller den hellige ånd for formidlingen av innbydelsen i dag? Jehova er Kilden til den hellige ånd. Ved hjelp av sin ånd åpner han brudeklassens hjerte og sinn, slik at de forstår hans Ord, Bibelen. Ånden får dem til å formidle innbydelsen og forklare bibelske sannheter for dem som har utsikt til å leve evig i det jordiske paradiset. Hva med dem som tar imot innbydelsen, blir disipler av Jesus Kristus og formidler innbydelsen videre til andre igjen? Ånden er inne i bildet i deres tilfelle også. De er blitt døpt i «den hellige ånds navn» og samarbeider med ånden og stoler på at den vil hjelpe dem. (Matt 28:19) Tenk også på det budskapet som blir forkynt av de salvede og den voksende store skare. Det kommer fra Bibelen – den boken som er blitt skrevet under direkte innflytelse av Guds ånd. Innbydelsen blir følgelig formidlet ved hjelp av den hellige ånd. Vi blir i virkeligheten ledet av den hellige ånd. Hvilken innvirkning bør det ha på den innsatsen vi gjør for å bringe innbydelsen ut til andre?

De «fortsetter å si: ’Kom!’»

13. Hva viser det at «ånden og bruden fortsetter å si: ’Kom!’»?

13 «Ånden og bruden» sier ikke bare «Kom!» en enkelt gang. Det verbet som er brukt på originalspråket, viser at det er tale om en vedvarende handling. Ny verden-oversettelsen gjengir derfor dette slik: «Ånden og bruden fortsetter å si: ’Kom!’» Det viser at Guds innbydelse blir formidlet regelmessig. Hva med dem som hører innbydelsen og tar imot den? De sier også: «Kom!» Det står om den store skare av sanne tilbedere at de ’yter hellig tjeneste dag og natt i Jehovas tempel’. (Åp 7:9, 15) I hvilken forstand tjener de «dag og natt»? (Les Lukas 2:36, 37; Apostlenes gjerninger 20:31; 2. Tessaloniker 3:8.) Det vi leser om den gamle profetinnen Anna og om apostelen Paulus, viser at det å ’tjene dag og natt’ betyr å være regelmessig og ivrig i tjenesten.

14, 15. Hvordan viste Daniel at det er viktig å tilbe Gud regelmessig?

14 Profeten Daniel viste også at det er viktig å tilbe Gud regelmessig. (Les Daniel 6:4–10, 16.) Daniel hadde for vane å be til Gud «tre ganger om dagen, . . . regelmessig», og han forandret ikke på denne åndelige rutinen, ikke engang en eneste måned, selv om det førte til at han ble kastet i løvegraven. Dette gjorde det helt klart for dem som så ham, at det ikke er noe som er viktigere enn å tilbe Jehova regelmessig! – Matt 5:16.

15 Etter at Daniel hadde vært en hel natt i løvegraven, kom kongen selv til graven og ropte: «Daniel, du den levende Guds tjener, har din Gud, som du stadig tjener, kunnet redde deg fra løvene?» Daniel svarte straks: «Konge, måtte du leve til uavgrensede tider! Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, og de har ikke gjort ende på meg, for overfor ham er jeg blitt funnet uskyldig; og heller ikke overfor deg, konge, har jeg gjort noe som har vært til skade.» Jehova velsignet Daniel fordi han ’stadig tjente’. – Dan 6:19–22.

16. Hvilke spørsmål bør Daniels eksempel få oss til å stille oss selv?

16 Daniel var villig til å dø framfor å forsømme sin åndelige rutine. Hvordan er det med oss? Hvilke ofre bringer vi eller er vi villig til å bringe for «stadig» å kunne forkynne det gode budskap om Guds rike? Vi bør ikke la det gå en måned uten at vi snakker med andre om Jehova! Bør vi ikke gå inn for å delta i tjenesten hver uke hvis det overhodet er mulig for oss? Selv om vi har fysiske begrensninger og ikke kan forkynne mer enn 15 minutter i måneden, bør vi rapportere det vi gjør. Hvorfor? Fordi vi ønsker å fortsette å si «Kom!» sammen med ånden og bruden. Ja, vi vil gjøre vårt ytterste for å være regelmessige forkynnere.

17. Hvilke muligheter til å bringe Jehovas innbydelse videre må vi ikke overse?

17 Vi bør gå inn for å bringe Jehovas innbydelse videre ved alle anledninger, ikke bare hver gang vi har satt av tid til å delta i det offentlige forkynnelsesarbeidet. Det er et stort privilegium å kunne innby dem som tørster, til å ’komme og ta livets vann for intet’, for eksempel når vi er ute og handler, når vi er på reise eller på ferie, eller når vi er på arbeid eller på skolen. Også der hvor myndighetene legger restriksjoner på forkynnelsesarbeidet, fortsetter vi å forkynne, men på en diskré måte – kanskje ved at vi besøker ett hus her og ett hus der, eller ved at vi utfører mer uformell forkynnelse.

Fortsett å si: «Kom!»

18, 19. Hvordan viser du at du setter pris på det privilegium det er å være Guds medarbeider?

18 Ånden og bruden har nå i over 90 år sagt «Kom!» til alle som tørster etter livets vann. Har du hørt denne innbydelsen? Da blir du på det sterkeste oppfordret til å bringe den videre til andre.

19 Vi vet ikke hvor lenge Guds kjærlige innbydelse vil fortsette å lyde, men når vi tar imot den og sier «Kom!», blir vi Guds medarbeidere. (1. Kor 3:6, 9) Det er et stort privilegium! Måtte vi vise at vi verdsetter det, og «alltid frambære et lovprisningsoffer for Gud» ved å forkynne regelmessig. (Hebr 13:15) La dem av oss som har et jordisk håp, sammen med brudeklassen fortsette å si: «Kom!» Og måtte mange flere «ta livets vann for intet»!

Hva har du lært?

• Hvem blir innbudt til å «komme»?

• Hvorfor kan vi si at innbydelsen til å «komme» skriver seg fra Jehova?

• Hvilken rolle spiller den hellige ånd i forbindelse med innbydelsen?

• Hvorfor bør vi bestrebe oss på å delta regelmessig i felttjenesten?

[Studiespørsmål]

[Oversikt/bilder på side 16]

(Se i den trykte publikasjonen)

Fortsett å si: «Kom!»

1914

5100 forkynnere

1918

Mange kommer til å oppnå liv i det jordiske paradiset

1922

Forkynn, forkynn, forkynn om Kongen og hans rike!»

1929

Den trofaste rest sier: «Kom!»

1932

Innbydelsen til å si «Kom!» blir gitt til flere enn de salvede

1934

Jonadab-klassen blir oppfordret til å forkynne

1935

Det blir åpenbart hvem den ’store skare’ er

2009

7 313 173 forkynnere