Følger du Kristus helt og fullt?
Følger du Kristus helt og fullt?
«Slik som dere også vandrer . . . [fortsett] å gjøre det mer fullstendig.» – 1. TESS 4:1.
1, 2. (a) Hvilke store ting var mange på Jesu tid vitne til? (b) Hvorfor kan vi si at vi også lever i en helt spesiell tid?
HAR du noen gang tenkt på hvor fantastisk det må ha vært å leve den gang Jesus var her på jorden? Du ser kanskje for deg at Jesus kunne ha helbredet deg og derved spart deg for plagsomme lidelser. Og tenk på hvordan det må ha vært å se og høre Jesus – å kunne lære av ham eller å se ham utføre noen av sine mirakler! (Mark 4:1, 2; Luk 5:3–9; 9:11) For et privilegium det måtte være å oppleve at Jesus gjorde sine kraftige gjerninger! (Luk 19:37) Ingen generasjon siden da har vært vitne til slike ting, og det Jesus utrettet på jorden «ved å ofre seg selv», kommer aldri til å bli gjentatt. – Hebr 9:26; Joh 14:19.
2 Vi lever også i en helt spesiell tid. Hvordan? Vi lever i den forutsagte tiden som Bibelen kaller «endens tid» og «de siste dager». (Dan 12:1–4, 9; 2. Tim 3:1) I denne perioden er Satan blitt kastet ut av himmelen. Om kort tid kommer han til å bli bundet og kastet «i avgrunnen». (Åp 12:7–9, 12; 20:1–3) Det er også i denne tiden vi har det store privilegium å kunne forkynne det «gode budskap om riket» over hele jorden og fortelle folk om det kommende paradiset – et arbeid som aldri kommer til å bli gjentatt. – Matt 24:14.
3. Hva sa Jesus til sine etterfølgere like før sin himmelfart, og hva ville det innebære?
3 Like før Jesus fór opp til himmelen, sa han til sine etterfølgere: «Dere skal være vitner om meg både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og til den fjerneste del av jorden.» (Apg 1:8) Dette ville innebære et verdensomfattende undervisningsarbeid. Og hva var formålet? Å gjøre disipler – flere etterfølgere av Kristus – før enden kommer. (Matt 28:19, 20) Hva må vi gjøre hvis vi ønsker å fullføre det oppdraget Kristus har gitt oss?
4. (a) Hva understreker Peters ord i 2. Peter 3:11, 12? (b) Hva må vi passe på?
4 Legg merke til disse ordene av apostelen Peter: «Hva slags mennesker bør dere ikke da være, med gjerninger som hører en hellig livsførsel og gudhengivenhet til, mens dere venter på og alltid har i tankene Jehovas dags nærvær!» (2. Pet 3:11, 12) Peters ord understreker hvor viktig det er at vi er på vakt nå i de siste dager, for å forvisse oss om at vårt liv fortsetter å dreie seg om gjerninger som hører gudhengivenhet til. Slike gjerninger innbefatter forkynnelsen av det gode budskap. For en glede det er å se hvor ivrige våre brødre verden over er i forkynnelsesarbeidet! Samtidig er vi klar over at vi må passe på at ikke det daglige presset fra Satans verden og våre egne nedarvede kjødelige tilbøyeligheter legger en demper på vår iver i tjenesten for Gud. La oss derfor se på hvordan vi kan forvisse oss om at vi stadig følger Kristus.
Vær villig til å påta deg gudgitte forpliktelser
5, 6. (a) Hva roste Paulus sine trosfeller i Jerusalem for, og hva advarte han dem mot? (b) Hvorfor må vi ikke ta lett på våre gudgitte forpliktelser?
5 I sitt brev til de kristne i Jerusalem roste apostelen Paulus sine trosfeller for den trofaste utholdenhet de hadde vist under forfølgelse. Han skrev: «Husk stadig på de første dager, da dere, etter at dere var blitt opplyst, utholdt en stor kamp under lidelser.» Ja, Jehova husket deres trofasthet. (Hebr 6:10; 10:32–34) Paulus’ kjærlige og rosende ord må ha vært til stor oppmuntring for disse kristne hebreerne. Men i det samme brevet advarte Paulus også mot en menneskelig tilbøyelighet som kan få ens iver i tjenesten for Gud til å avta hvis den ikke blir holdt under kontroll. Han sa at de kristne måtte passe på at de ikke «unnslo seg» for å følge Guds bud – de måtte ikke komme med unnskyldninger. – Hebr 12:25.
6 Advarselen mot tilbøyeligheten til å komme med unnskyldninger for ikke å påta seg gudgitte forpliktelser gjelder også de kristne i dag. Vi forstår at vi må være fast bestemt på aldri å ta lett på våre kristne forpliktelser eller å la vår iver i tjenesten for Gud avta. (Hebr 10:39) Livet vårt avhenger jo av at vi yter Gud hellig tjeneste. – 1. Tim 4:16.
7, 8. (a) Hva vil hjelpe oss til å bevare iveren i tjenesten for Gud? (b) Hva bør vi huske når det gjelder Jehova og Jesus, hvis vi ikke er like ivrige som før?
7 Hva vil hjelpe oss til ikke å komme med unnskyldninger for ikke å oppfylle våre forpliktelser overfor Gud? En viktig måte å bekjempe den tilbøyeligheten på er å meditere regelmessig over hva vårt innvielsesløfte innebærer. Vi har faktisk lovt Jehova at vi skal sette det å gjøre hans vilje på førsteplassen i livet vårt, og vi ønsker å holde det løftet. (Les Matteus 16:24.) Av og til bør vi derfor stoppe opp og spørre oss selv: Er jeg like fast besluttet på å leve opp til mitt innvielsesløfte til Gud som jeg var da jeg ble døpt? Eller har jeg i de årene som har gått, mistet noe av den første iveren?
8 Hvis vi etter å ha foretatt en ærlig selvransakelse kommer til at vi er blitt mindre aktive i tjenesten for Jehova, bør vi tenke på disse oppmuntrende ordene, som profeten Sefanja kom med: «Måtte dine hender ikke synke. Jehova din Gud er i din midte. Som en som er veldig, skal han frelse. Han skal juble over deg med fryd.» (Sef 3:16, 17) Disse ordene fikk sin første anvendelse på israelittene i gammel tid da de vendte tilbake til Jerusalem fra fangenskapet i Babylon. Men denne forsikringen gjelder også Guds folk i dag. Ettersom det er Jehovas gjerning vi er opptatt i, må vi huske at både Jehova og hans Sønn støtter oss og gir oss styrke til å ta hånd om våre gudgitte forpliktelser. (Matt 28:20; Fil 4:13) Hvis vi anstrenger oss for å fortsette å gjøre Guds gjerning med iver, vil han velsigne oss og hjelpe oss til å fortsette å gjøre framskritt åndelig sett.
’Søk først riket’ med iver
9, 10. Hva kan vi lære av Jesu lignelse om det store aftensmåltidet?
9 En gang da Jesus spiste et måltid hjemme hos en av styresmennene blant fariseerne, fortalte han en illustrasjon om et stort aftensmåltid. Her beskrev han den muligheten som ble holdt fram for ulike mennesker til å få del i himlenes rike. (Les Lukas 14:16–21.) De innbudte gjestene i Jesu illustrasjon kom med unnskyldninger for ikke å komme til måltidet. Én sa at han måtte gå og se på en åker som han nettopp hadde kjøpt. En annen sa at han hadde kjøpt noe kveg som han ville prøve. En annen igjen sa: ’Jeg kan ikke komme. Jeg har nettopp giftet meg.’ Dette var dårlige unnskyldninger. En som kjøper en åker eller noe kveg, vil normalt se på åkeren eller prøve kveget på forhånd, så det skulle ikke haste med å gjøre det etterpå. Og hvorfor skulle det at en nettopp hadde giftet seg, hindre en i å ta imot en så viktig innbydelse? Det var ikke rart at verten i illustrasjonen ble rasende!
10 Alle som tilhører Guds folk, kan lære noe av Jesu lignelse. Hva da? Vi må aldri la personlige gjøremål eller forhold, som dem Jesus nevnte, bli så viktige for oss at de kommer foran tjenesten for Gud. Hvis en kristen ikke holder slike ting på rette plass, vil hans iver i tjenesten gradvis avta. (Les Lukas 8:14.) For at det ikke skal skje, følger vi Jesu oppfordring: «Fortsett da å søke først riket og hans rettferdighet.» (Matt 6:33) Det er virkelig oppmuntrende å se at Guds tjenere – unge og gamle – gjør dette! Ja, mange har forenklet sin livsstil, slik at de kan bruke mer tid i forkynnelsen. De erfarer at det å søke Riket først bringer sann lykke og stor tilfredshet.
11. Hvilken bibelsk beretning illustrerer hvor viktig det er å være ivrig og helhjertet når vi tjener Gud?
11 For å illustrere hvor viktig det er å være ivrig i tjenesten for Gud, kan vi se på noe kong Jehoasj i det gamle Israel opplevde. Han kom gråtende til Elisja fordi han var redd for at Syria skulle erobre Israel. Profeten sa at Jehoasj skulle skyte en pil ut av vinduet mot Syria, noe som skulle vise at Jehova ville gi Israel seier over syrerne. Det burde virkelig ha oppmuntret kongen. Elisja sa deretter at Jehoasj skulle ta pilene og slå på jorden med dem. Jehoasj slo på jorden tre ganger. Elisja ble sint på grunn av det, for hvis Jehoasj hadde slått fem eller seks ganger, ville han ’ha slått Syria til han gjorde ende på det’. Nå kom han bare til å slå Syria tre ganger. Fordi Jehoasj viste manglende iver, opplevde han bare begrenset framgang. (2. Kong 13:14–19) Hva kan vi lære av denne beretningen? At det bare er hvis vi tjener Jehova helhjertet og med iver, at han vil velsigne oss rikelig.
12. (a) Hva vil hjelpe oss til å bevare vår iver i tjenesten når vi møter forskjellige utfordringer? (b) Fortell hvordan du har hatt gagn av å være travelt opptatt i tjenesten.
12 Livets problemer utgjør en prøve på vår iver og begeistring i tjenesten for Gud. Mange brødre og søstre har det vanskelig økonomisk. Andre er frustrert fordi alvorlig sykdom begrenser hva de kan gjøre i tjenesten. Hver og én av oss kan likevel ta visse skritt for å bevare iveren og fortsette å følge Kristus helt og fullt. Se på forslagene og skriftstedene i rammen «Hva vil hjelpe deg til å fortsette å følge Kristus?» Gå inn for å følge dem så godt du kan. Det vil du ha mye igjen for. Det at vi er travelt opptatt i tjenesten, hjelper oss til å stå fast, gjør livet vårt rikere og bringer oss større fred og lykke. (1. Kor 15:58) Det at vi tjener Gud på en helhjertet måte, hjelper oss dessuten til ’alltid å ha Jehovas dags nærvær i tankene’. – 2. Pet 3:12.
En ærlig selvransakelse
13. Hvordan kan vi avgjøre hva helhjertet tjeneste betyr for oss personlig?
13 Det er imidlertid bra å huske at det å være helhjertet ikke er et spørsmål om hvor mye tid en bruker i tjenesten. De enkeltes situasjon varierer. En som bruker en time eller to i tjenesten hver måned, kan i høy grad behage Jehova hvis det er alt det hans helse tillater. (Jevnfør Markus 12:41–44.) For å avgjøre hva helhjertet tjeneste for Gud innebærer for oss personlig, må vi derfor foreta en ærlig vurdering av våre evner og vår situasjon. Som Jesu etterfølgere ønsker vi å ha samme syn på tingene som han har. (Les Romerne 15:5; 1. Kor 2:16) Hva var det Jesus satte på førsteplassen i sitt liv? Han sa til folkeskarene fra Kapernaum: «Jeg [må] forkynne det gode budskap om Guds rike, for det er dette jeg er utsendt for.» (Luk 4:43; Joh 18:37) Med Jesu iver i tankene kan vi vurdere vår egen situasjon for å se om vi kan gjøre mer i tjenesten. – 1. Kor 11:1.
14. På hvilke måter kan vi utvide vår tjeneste ytterligere?
14 En grundig vurdering av vår egen situasjon kan få oss til å se at vi kan bruke mer tid i tjenesten. (Matt 9:37, 38) Mange tusen av de unge blant oss som nylig er ferdig med skolen, har utvidet sin tjeneste og erfarer nå den glede det gir å tjene som ivrige pionerer. Har du også lyst til å erfare den gleden? Noen brødre og søstre har vurdert sin situasjon og bestemt seg for å flytte til et sted hvor det er større behov for forkynnere, kanskje til og med til et annet land. Andre har lært seg et nytt språk for å hjelpe fremmedspråklige. Det kan være en utfordring å utvide tjenesten, men det bringer rike velsignelser, og vi kan hjelpe mange til å «komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». – 1. Tim 2:3, 4; 2. Kor 9:6.
Bibelske eksempler
15, 16. Hvem kan vi etterligne når det gjelder å vise iver som Jesu etterfølgere?
15 Hvordan reagerte noen av dem som ble apostler, da Jesus kalte dem til å bli hans etterfølgere? Beretningen forteller om Matteus: «Han forlot alt, reiste seg og begynte å følge ham.» (Luk 5:27, 28) Om Peter og Andreas, som holdt på med å fiske, leser vi: «Straks forlot de garnene og fulgte ham.» De neste Jesus så, var Jakob og Johannes, som var opptatt med å bøte garnene sine sammen med faren sin. Hvordan reagerte de på Jesu innbydelse? «Straks forlot de båten og sin far og fulgte ham.» – Matt 4:18–22.
16 Et annet godt eksempel er Saulus, som ble apostelen Paulus. Han hadde vært en fanatisk forfølger av de kristne, men han forandret seg og ble «et utvalgt kar» til å bære Jesu navn. «Straks begynte han å forkynne Jesus i synagogene, at han er Guds Sønn.» (Apg 9:3–22) Og selv om han måtte utholde vanskeligheter og forfølgelse, mistet han aldri sin iver og nidkjærhet. – 2. Kor 11:23–29; 12:15.
17. (a) Hva er ditt ønske når det gjelder å følge Kristus? (b) Hvilke velsignelser får vi del i fordi vi gjør Jehovas vilje av hele vårt hjerte og av all vår styrke?
17 Vi ønsker uten tvil å følge disse disiplenes gode eksempel og reagere med iver og uten forbehold på innbydelsen til å følge Kristus. (Hebr 6:11, 12) Hvordan blir vi velsignet når vi med iver fortsetter å gå inn for å følge Kristus helt og fullt? Vi finner ekte glede i å gjøre Guds vilje og erfarer den tilfredshet det gir å påta seg flere tjenesteprivilegier og forpliktelser i menigheten. (Sal 40:8; les 1. Tessaloniker 4:1.) Ja, når vi iherdig anstrenger oss for å følge Kristus, opplever vi slike rike og varige velsignelser som fred i sinnet, tilfredshet, Guds godkjennelse og utsikter til evig liv. – 1. Tim 4:10.
Husker du dette?
• Hvilket viktig arbeid har vi fått i oppdrag å utføre, og hvordan bør vi se på det?
• Hvilken menneskelig tilbøyelighet må vi være på vakt mot, og hvorfor?
• Hvilken ærlig selvransakelse bør vi foreta?
• Hva vil hjelpe oss til å fortsette å følge Kristus?
[Studiespørsmål]
[Ramme/bilde på side 27]
Hva vil hjelpe deg til å fortsette å følge Kristus?
▪ Les Guds Ord hver dag, og mediter over det du leser. – Sal 1:1–3; 1. Tim 4:15.
▪ Be ofte om Guds ånds støtte og veiledning. – Sak 4:6; Luk 11:9, 13.
▪ Vær sammen med andre som viser oppriktig iver i tjenesten. – Ordsp 13:20; Hebr 10:24, 25.
▪ Ha klart for deg hvilken alvorlig tid vi lever i. – Ef 5:15, 16.
▪ Vær klar over hvilke alvorlige følger det vil få å komme med unnskyldninger. – Luk 9:59–62.
▪ Tenk regelmessig over ditt innvielsesløfte og de rike velsignelsene det gir å tjene Jehova og følge Kristus av hele sitt hjerte. – Sal 116:12–14; 133:3; Ordsp 10:22.