Åndelig sterk når en i familien er syk

ETTER at det var blitt oppdaget at Kim, et av Jehovas vitner i Irland, hadde en svulst i nærheten av ryggraden, ble det konstatert at hun hadde kreft. * Mannen hennes, Steve, forteller: «Så snart svulsten var fjernet, fikk Kim strålebehandling og cellegift. En av bivirkningene var at hun ble veldig svak. Det ble vanskelig for henne å bevege seg.»

Kan du forestille deg hvor vondt det må ha vært for Steve å se sin kjære kone kjempe mot denne svekkende sykdommen? Det er kanskje noen i din nærmeste familie som har en invalidiserende sykdom, eller som er svekket av alderdom. (Fork 12:1–7) I så fall vet du at for at du skal kunne ta godt vare på ham eller henne, må du ta godt vare på deg selv. Hvis du blir åndelig svak, kan det også gå ut over din følelsesmessige og fysiske helse, og du blir kanskje ikke i stand til å gi den støtte vedkommende trenger. Hva kan du gjøre for å bevare din åndelige likevekt når du tar deg av en i familien som er syk eller er svekket av alderdom? Er det noe de andre i den kristne menighet kan gjøre for å hjelpe?

Bevar likevekten – hvordan?

For å bevare sin åndelige likevekt og sin fysiske helse når man tar seg av en i familien som er syk, må man ha evnen til å tilpasse seg og planlegge hvordan man skal bruke tiden og kreftene. «Visdommen er hos de beskjedne», står det i Ordspråkene 11:2. Det å være beskjeden innebærer i denne sammenheng å være klar over sine begrensninger. Du må se over timeplanen din og de pliktene du har, så du ikke prøver å gjøre mer enn du kan klare.

 Steve var ’vis og beskjeden’ og tok sin arbeidsbyrde opp til ny vurdering. I tillegg til jobben tjente han som koordinator for eldsterådet og som tjenestetilsynsmann i menigheten. Han var også med i det lokale sykehuskontaktutvalget. «Kim beklaget seg aldri og sa ikke at jeg forsømte henne fordi jeg brukte så mye tid på disse oppgavene», sier han. «Men jeg visste at jeg hadde påtatt meg mer enn jeg kunne klare.» Hva gjorde Steve? Han forteller: «Etter at jeg hadde tenkt nøye over saken under bønn, bestemte jeg meg for å si fra meg oppgaven som koordinator. Jeg fortsatte å tjene som eldste, men det at jeg overlot noen av oppgavene i menigheten til andre, gjorde at jeg kunne gi Kim den tid og oppmerksomhet hun trengte.»

Etter hvert stabiliserte Kims tilstand seg. Steve og Kim vurderte situasjonen på nytt, og med sin kones støtte kunne Steve igjen påta seg de oppgavene i menigheten som han hadde hatt før. «Vi har begge lært oss å ta hensyn til de begrensningene sykdommen har ført med seg», sier Steve. «Jeg er så takknemlig for den hjelpen vi fikk av  Jehova, og for den støtte min kone gav meg uten å klage, enda hun var syk.»

Tenk også på det Jerry, en reisende tilsynsmann i Irland, og hans kone, Maria, opplevde. De måtte forandre de målene de hadde satt seg, for å ta seg av Jerrys gamle foreldre. «Vi hadde som mål å bli misjonærer», forteller Maria. «Men Jerry er enebarn, og foreldrene hans trengte hjelp. Vi bestemte oss derfor for å bli i Irland og ta oss av dem. Det gjorde at vi hele tiden kunne være i nærheten da Jerrys far lå på sykehus før han døde. Nå har vi kontakt med Jerrys mor hver dag, og det er lett for henne å få tak i oss hvis hun trenger hjelp. Den menigheten hun tilhører, har vært en god støtte, slik at vi har kunnet fortsette i reisetjenesten.»

Hvordan andre kan hjelpe

Da Paulus drøftet hva som kunne gjøres for å yte eldre enker i menigheten materiell hjelp, skrev han: «Hvis noen ikke sørger for sine egne, og særlig for dem som er medlemmer av hans husstand, da har han fornektet troen og er verre enn en som er uten tro.» Paulus minnet de kristne om at de måtte sørge for sine gamle foreldre og besteforeldre økonomisk for at deres gudsdyrkelse skulle være «antagelig i Guds øyne». (1. Tim 5:4, 8) Men også andre i menigheten kan og bør gi praktisk hjelp.

Tenk på Hakan og Inger, et eldre ektepar i Sverige. «Da min kone fikk vite at hun hadde fått kreft, var det et sjokk for oss begge», sier Hakan. «Inger hadde alltid vært frisk og sterk. Nå måtte vi dra til sykehuset hver dag for at hun skulle få behandling, og bivirkningene svekket henne. Hun måtte være hjemme i denne perioden, og jeg måtte være hos henne og ta meg av henne.» Hva gjorde menigheten for å hjelpe Hakan og Inger?

De eldste ordnet det slik at ekteparet kunne høre møteprogrammet via telefon. I tillegg var det brødre og søstre som kom på besøk, og som ringte. De sendte også brev og kort. «Vi følte at vi fikk støtte fra alle brødrene og dessuten hjelp fra Jehova», sier Hakan. «Det betydde mye for at vi skulle holde oss åndelig sterke. Inger er heldigvis blitt mye bedre, så nå kan vi komme på møtene i Rikets sal igjen.» Når de andre i menigheten gjør det de kan for å hjelpe syke og gamle, viser de at de er ’sanne venner som alltid viser kjærlighet, og brødre som er født med tanke på tider med trengsel’. – Ordsp 17:17.

Jehova verdsetter det du gjør

Det kan være krevende å ta seg av en som er syk. Men kong David skrev: «Lykkelig er den som handler hensynsfullt mot den ringe», for eksempel mot en som er syk og trenger hjelp. – Sal 41:1.

Hvorfor kan de som tar seg av syke og andre som har behov for hjelp, være lykkelige? «Den som viser den ringe velvilje, låner til Jehova, og hans handlemåte skal Han gjengjelde ham», står det i Ordspråkene 19:17. Lojale tjenere for den sanne Gud blir gjenstand for spesiell interesse fra hans side når de er syke, og han velsigner den som gjør godt mot dem. Salmisten David sang: «Jehova selv skal støtte [en slik person] på sykesengen; hele hans leie skal du visselig forvandle under hans sykdom.» (Sal 41:3) Vi kan være sikker på at hvis en som viser andre kjærlig omsorg, selv skulle bli utsatt for vanskeligheter eller ulykke, vil Jehova hjelpe ham.

Hvor godt er det ikke å vite at Jehova Gud ser med velvilje på det vi gjør når en i familien er syk! Selv om dette kan kreve mye av oss, forsikrer Bibelen oss om at «i slike ofre finner Gud velbehag». – Hebr 13:16.

[Fotnote]

[Bilder på side 18]

Bevar din åndelige likevekt og ta imot hjelp fra andre