«Fortsett å overvinne det onde» ved å holde vreden under kontroll

«Hevn dere ikke selv, dere elskede, . . . men fortsett å overvinne det onde med det gode.» – ROM 12:19, 21.

1, 2. I hvilken situasjon var noen Jehovas vitner et godt eksempel?

EN GRUPPE på 34 Jehovas vitner var på vei til innvielsen av et avdelingskontor da flyet deres ble forsinket på grunn av tekniske problemer. Det som skulle ha vært en times stopp for å fylle drivstoff, ble til et 44 timers mareritt på en avsidesliggende flyplass, uten nok mat og vann og med dårlige sanitærforhold. Mange av passasjerene ble rasende og truet de ansatte på flyplassen. Men brødrene og søstrene forholdt seg rolige.

² Da vitnene endelig kom fram til sitt bestemmelsessted, rakk de akkurat den siste delen av innvielsesprogrammet. Selv om de var slitne, ble de igjen etterpå for å hygge seg sammen med de lokale brødrene. Senere fikk de vite at deres tålmodighet og selvkontroll var blitt lagt merke til. En av de andre passasjerene sa til flyselskapet: «Hadde det ikke vært for de 34 kristne som var med flyet, ville det ha blitt opptøyer på flyplassen.»

En sint verden

3, 4. (a) Hvor lenge er det blitt begått voldshandlinger blant menneskene? (b) Kunne Kain ha kontrollert sitt sinne? Forklar.

³ Det presset folk lever under i denne onde verden, kan gjøre dem sinte. (Fork 7:7) Vrede fører ofte til hat og regelrett vold. Det blir utkjempet borgerkriger og internasjonale kriger, og i mange hjem er det familiekonflikter. Vrede og voldshandlinger kan spores langt tilbake i historien. Drevet av sjalusi og sinne drepte Kain, Adam og Evas første sønn, sin yngre bror Abel. Kain begikk denne onde handlingen trass i at Jehova hadde oppfordret ham til å styre følelsene sine og lovt å velsigne ham hvis han gjorde det. – Les 1. Mosebok 4:6–8.

⁴ Selv om Kain hadde arvet ufullkommenhet, hadde han et valg. Han kunne ha kontrollert sitt sinne. Det er derfor han måtte ta ansvaret for det han gjorde. Fordi vi også er ufullkomne, er det vanskelig for oss å la være å bli sinte og ikke la vårt sinne komme til uttrykk i handling. Og andre alvorlige, negative faktorer øker stresset i disse «kritiske tider». (2. Tim 3:1) Mange har økonomiske bekymringer. Politiet og familievernorganisasjoner setter det at det stadig er flere vredesutbrudd og økende vold i hjemmene, i forbindelse med den økonomiske krisen.

5, 6. Hvilken verdslig holdning til det å bli sint, kan komme til å påvirke oss?

⁵ Mange av dem vi kommer i kontakt med, er dessuten «egenkjærlige», «hovmodige» og til og med «voldsomme». Slike dårlige egenskaper kan lett ha smitteeffekt og gjøre oss sinte. (2. Tim 3:2–5) Ja, filmer og TV-programmer framstiller ofte hevn som noe edelt og vold som en naturlig og berettiget løsning på problemer. Handlingen får ofte seerne til å se fram til det øyeblikket da skurken «får som fortjent» – som oftest at han lider en voldsom død for heltens hånd.

 ⁶ En slik propaganda oppfordrer ikke folk til å følge Guds veier, men til å etterligne «verdens ånd» og verdens vrede hersker, Satan. (1. Kor 2:12; Ef 2:2; Åp 12:12) Verdens ånd søker å tilfredsstille vårt ufullkomne kjød og er i fullstendig opposisjon til Guds hellige ånd og dens frukt. Ja, en grunnleggende lære i kristendommen går ut på at en ikke skal ta igjen når en blir provosert. (Les Matteus 5:39, 44, 45.) Hvordan kan vi så følge Jesu lære i enda større utstrekning?

Gode og dårlige eksempler

7. Hva ble resultatet av at Simeon og Levi ikke klarte å styre sitt sinne?

⁷ Bibelen gir mye veiledning om det å styre sitt sinne. Den inneholder også eksempler på hva som kan skje når vi gjør det, og når vi ikke gjør det. Tenk på det som skjedde da Jakobs sønner Simeon og Levi tok hevn over Sikem fordi han hadde krenket deres søster Dina. De «ble såret i sine følelser, og de ble meget vrede». (1. Mos 34:7) De andre sønnene til Jakob angrep Sikems by, plyndret den og tok kvinnene og barna til fange. De gjorde ikke alt dette bare på grunn av Dina, men trolig også fordi det var et spørsmål om stolthet, om ikke å tape ansikt. De følte at Sikem hadde ført skam over dem og deres far, Jakob. Men hva syntes Jakob om det de hadde gjort?

8. Hva viser beretningen om Simeon og Levi om det å ta hevn?

⁸ Jakob må ha sørget dypt over den tragedien som rammet Dina. Likevel fordømte han sine sønners hevngjerrighet. Simeon og Levi prøvde å rettferdiggjøre det de hadde gjort, og sa: «Skal noen få behandle vår søster som en prostituert?» (1. Mos 34:31) Men siste ord var ikke sagt i denne saken, for det de hadde gjort, mishaget Jehova. Mange år senere forutsa Jakob at fordi Simeon og Levi hadde gitt uttrykk for sin vrede ved en slik  voldelig atferd, skulle deres etterkommere bli spredt blant stammene i Israel. (Les 1. Mosebok 49:5–7.) Ja, deres ukontrollerte sinne førte til at de pådrog seg både Guds og sin fars mishag.

9. Ved hvilken anledning holdt David på å la sitt sinne få fritt løp?

⁹ Kong David opptrådte helt annerledes. Han hadde mange muligheter til å ta hevn, men han benyttet seg ikke av dem. (1. Sam 24:3–7) Én gang var det imidlertid nære på at han lot sitt sinne få fritt løp. En rik mann som het Nabal, skrek skjellsord mot Davids menn, enda de hadde beskyttet Nabals småfe og hyrder. David følte seg kanskje spesielt krenket på sine menns vegne og skulle til å ta hevn. Da han og hans menn var på vei for å angripe Nabal og hans hus, var det en ung mann som fortalte Abigajil, Nabals forstandige kone, hva som hadde skjedd, og bad henne inntrengende om å gjøre noe. Hun gjorde straks i stand en stor gave og drog ut for å møte David. Hun bad ydmykt om unnskyldning for Nabals uforskammethet og appellerte til Davids frykt for Jehova. David kom til fornuft og sa: «Velsignet være du som på denne dag har hindret meg i å pådra meg blodskyld.» – 1. Sam 25:2–35.

Den kristne holdning

10. Hvilken holdning bør de kristne ha til det å ta hevn?

¹⁰ Det som skjedde med Simeon og Levi og i tilfellet med David og Abigajil, viser tydelig at Jehova ikke har behag i ukontrollert sinne og vold, og at han velsigner dem som anstrenger seg for å stifte fred. «Hvis det er mulig, så hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere», skrev Paulus. «Hevn dere ikke selv, dere elskede, men gi plass for vreden; for det står skrevet: ’Hevnen er min; jeg vil gjengjelde, sier Jehova.’ Men ’hvis din fiende er sulten, så gi ham mat; hvis han er tørst, så gi ham noe å drikke; for ved å gjøre dette vil du hope opp glødende kull på hans hode’. La deg ikke overvinne av det onde, men fortsett å overvinne det onde med det gode.» – Rom 12:18–21. *

11. Hvordan lærte en søster å takle sinne?

¹¹ Vi kan følge dette rådet. En søster beklaget seg til en eldste over den nye sjefen sin. Hun sa at sjefen var urettferdig og uvennlig. Søsteren var sint på henne og hadde lyst til å si opp. Den eldste rådet henne til ikke å gjøre noe forhastet. Han skjønte at det at søsteren var blitt sint fordi sjefen var urettferdig, bare hadde forverret situasjonen. (Tit 3:1–3) Han sa at selv om hun fikk seg en annen jobb, ville det fortsatt være nødvendig at hun forandret seg med hensyn til den måten hun reagerte på når noen var uvennlig. Han rådet henne til å behandle sjefen slik som hun selv ville like å bli behandlet, i samsvar med det Jesus har lært oss. (Les Lukas 6:31.) Søsteren gikk med på å gjøre et forsøk. Hva ble resultatet? Etter en tid ble sjefen vennligere, og hun takket til og med søsteren for det arbeidet hun gjorde.

12. Hvorfor kan uoverensstemmelser mellom kristne oppleves som spesielt smertefullt?

¹² Vi bør ikke bli overrasket når vi får slike problemer med noen utenfor den kristne menighet. Vi vet at livet i Satans verden ofte er urettferdig, og at vi må kjempe mot å la dem som gjør onde ting, få oss sinte. (Sal 37:1–11; Fork 8:12, 13; 12:13, 14) Men det kan gjøre mye mer vondt når det oppstår problemer mellom oss og en åndelig bror eller søster. En søster sier: «Det som var vanskeligst for meg da jeg kom i sannheten, var at jeg måtte akseptere at de som tjener Jehova, ikke er fullkomne.» Vi kom ut av en kald, ukjærlig verden og håpet at alle i menigheten  skulle behandle hverandre med kristen godhet. Så hvis en av våre trosfeller, spesielt en som har privilegier i menigheten, er tankeløs eller opptrer på en ukristen måte, kan vi bli såret eller sinte. Hvordan kan noe slikt skje blant Jehovas folk? spør vi kanskje. Men slike ting skjedde faktisk også blant salvede kristne på apostlenes tid. (Gal 2:11–14; 5:15; Jak 3:14, 15) Hvordan bør vi reagere når vi opplever noe slikt?

13. Hvorfor og hvordan bør vi rydde uoverensstemmelser av veien?

¹³ «Jeg lærte å be for dem som sårer meg», sa den søsteren som nettopp ble nevnt. «Det hjelper alltid.» Som vi allerede har lest, lærte Jesus oss å be for dem som forfølger oss. (Matt 5:44) Er det ikke da enda viktigere at vi ber for våre åndelige brødre og søstre? Akkurat som en far vil at barna hans skal være glad i hverandre, vil Jehova at hans tjenere på jorden skal komme godt overens. Vi ser fram til å leve sammen i fred og lykke i all evighet, og Jehova lærer oss å leve på den måten nå. Han vil at vi skal samarbeide i den store oppgaven vi er blitt pålagt. La oss derfor få problemene ut av verden, ’overse overtredelse’ og gå framover i forening. (Les Ordspråkene 19:11.) I stedet for å trekke oss bort fra våre brødre når det oppstår problemer, bør vi hjelpe hverandre til å holde oss blant Jehovas folk, i trygghet i Jehovas «evige armer». – 5. Mos 33:27, NO 1978/85.

Det gir gode resultater å være mild mot alle

14. Hvordan kan vi kjempe mot Satans splittende påvirkning?

¹⁴ For å hindre oss i å utbre det gode budskap gjør Satan og demonene sitt ytterste for å ødelegge lykkelige familier og menigheter. De prøver å så splid, for de vet at indre stridigheter er ødeleggende. (Matt 12:25) For å bekjempe deres onde innflytelse gjør vi vel i å følge Paulus’ råd: «En Herrens slave trenger  ikke å stride, men må være mild mot alle.» (2. Tim 2:24) Husk at vi ikke har en kamp «mot blod og kjød, men . . . mot de onde åndemaktene». For å vinne denne kampen må vi ha på vår åndelige rustning, som blant annet består av «fredens gode budskaps utrustning». – Ef 6:12–18.

15. Hvordan bør vi reagere på angrep som kommer fra noen utenfor menigheten?

¹⁵ Utenfor menigheten retter Jehovas fiender ondsinnete angrep mot hans fredelige folk. Noen av disse fiendene angriper Jehovas vitner fysisk. Andre taler nedsettende om oss i pressen eller for domstolene. Jesus sa at dette var noe hans etterfølgere måtte regne med. (Matt 5:11, 12) Hvordan bør vi reagere? Vi må aldri, verken ved det vi sier, eller ved det vi gjør, ’gjengjelde ondt med ondt’. – Rom 12:17; les 1. Peter 3:16.

16, 17. Hvilken vanskelig situasjon opplevde en menighet?

¹⁶ Uansett hva Djevelen gjør mot oss, kan vi avlegge et godt vitnesbyrd ved å «overvinne det onde med det gode». Som et eksempel kan vi nevne noe som skjedde da en menighet på en av stillehavsøyene hadde leid en sal i forbindelse med minnehøytiden. Da noen av de religiøse lederne på øya fikk høre om det, oppfordret de sine sognebarn til å komme til en gudstjeneste i salen på det tidspunktet da minnehøytiden skulle holdes. De fikk imidlertid beskjed fra politisjefen om at vitnene skulle bruke salen da. Men da kvelden kom, var salen full av kirkemedlemmer, og deres gudstjeneste begynte.

¹⁷ Mens politiet gjorde seg klar til å rydde salen med makt, henvendte kirkelederen seg til en av våre eldste og spurte: «Hadde dere planlagt noe spesielt i kveld?» Broren fortalte om minnehøytiden, og mannen svarte: «Å, det visste jeg ikke!» En politimann som hørte det, utbrøt: «Men det sa vi jo til dere i morges!» Kirkelederen snudde seg mot den eldste og sa med et sleipt smil om munnen: «Hva har dere tenkt å gjøre nå? Vi har en sal full av folk. Har dere tenkt å få politiet til å jage oss ut?» Han hadde lagt tingene til rette slik at det skulle se ut som om det var vitnene som var ute etter dem, og ikke omvendt! Hvordan reagerte brødrene?

18. Hvordan reagerte brødrene da de ble provosert, og hva førte det til?

¹⁸ Vitnene foreslo at de andre kunne holde en halvtimes gudstjeneste, og at vitnene så kunne holde minnehøytiden etterpå. Gudstjenesten gikk over tiden, men etter at kirkemedlemmene hadde toget ut, ble minnehøytiden holdt. Dagen etter nedsatte myndighetene en offentlig granskningskommisjon. Etter at den hadde undersøkt saken, ble kirken pålagt å bekjentgjøre at det ikke var vitnene, men kirkelederen som var ansvarlig for problemet. Kommisjonen rettet også en takk til Jehovas vitner for at de hadde opptrådt så tålmodig i en vanskelig situasjon. Det at de var villig til å ’holde fred med alle mennesker’, hadde gitt gode resultater.

19. Hva annet er viktig for å bevare et fredelig forhold til andre?

¹⁹ Noe annet som er viktig for at vi skal bevare et fredelig forhold til andre, er at vi snakker til dem på en tiltalende måte. I den neste artikkelen skal vi drøfte hva det vil si, og hvordan vi kan lære oss å snakke på en måte som er tiltalende.

[Fotnote]

Kan du forklare dette?

• Hvorfor er folk i verden så sinte?

• Hvilke bibelske eksempler viser hvilke følger det kan få å holde sitt sinne under kontroll, og hvilke følger det kan få ikke å gjøre det?

• Hvordan bør vi reagere hvis noen av våre trosfeller sårer oss?

• Hvordan bør vi reagere på angrep fra noen utenfor menigheten?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 16]

Simeon og Levi kommer hjem etter å ha latt sin vrede få fritt løp

[Bilder på side 18]

Vennlighet og godhet kan gjøre andre mildere stemt