Tal på en måte som fremmer gode forhold
Tal på en måte som fremmer gode forhold
«La deres tale alltid være tiltalende.» – KOL 4:6.
1, 2. Hva førte det til at en bror lot sin tale være tiltalende?
«EN GANG da jeg forkynte fra dør til dør, møtte jeg en mann som ble så sint at leppene hans skalv og hele kroppen ristet», forteller en bror. «Jeg prøvde på en rolig måte å resonnere med ham ut fra Bibelen, men han ble bare enda sintere. Da kona og barna hans også begynte å skjelle meg ut, skjønte jeg at det var på tide å gå. Jeg forsikret dem om at jeg hadde kommet i fred og ønsket å gå i fred. Jeg viste dem Galaterne 5:22 og 23, hvor kjærlighet, mildhet, selvkontroll og fred blir nevnt. Så gikk jeg.
2 Da jeg senere oppsøkte dem som bodde på den andre siden av gaten, så jeg at familien satt på trappen foran huset sitt. De ropte på meg. ’Hva nå?’ tenkte jeg. Mannen hadde en mugge kaldt vann, og da jeg kom bort, spurte han om jeg ville ha noe å drikke. Han bad om unnskyldning for at han hadde vært så uforskammet, og roste meg for min sterke tro. Vi skiltes som venner.»
3. Hvorfor må vi ikke la andre gjøre oss sinte?
3 I dagens stressede verden er det ofte ikke til å unngå at vi møter sinte mennesker, også når vi er ute i tjenesten. Når vi gjør det, er det viktig at vi har «et mildt sinn og dyp respekt». (1. Pet 3:15) Hvis den broren som ble nevnt ovenfor, hadde hisset seg opp på grunn av beboerens sinne og uvennlighet, ville nok ikke beboeren ha forandret holdning; nei, han kunne tvert imot ha blitt enda sintere. Fordi denne broren viste selvkontroll og lot sin tale være tiltalende, ble utfallet godt.
Hva er det som gjør vår tale tiltalende?
4. Hvorfor er det viktig å ha en tale som er tiltalende?
4 Enten vi har å gjøre med folk innenfor eller utenfor menigheten eller er sammen med familien, er det viktig at vi følger apostelen Paulus’ råd: «La deres tale alltid være tiltalende, krydret med salt.» (Kol 4:6) Smakfull tale og velvalgte ord fremmer god kommunikasjon og fred.
5. Hva er god kommunikasjon ikke ensbetydende med? Illustrer.
5 God kommunikasjon betyr ikke at du bestandig må si alt du tenker og føler, spesielt ikke hvis det er noe du er opprørt over. Bibelen viser at det å gi uttrykk for ukontrollert sinne er et tegn på svakhet, ikke styrke. (Les Ordspråkene 25:28; 29:11.) Moses – som «uten sammenligning [var] den mest saktmodige» av alle dalevende mennesker – mistet en gang fatningen på grunn av nasjonen Israels opprørskhet og unnlot å gi Gud ære. Moses gav nemlig tydelig uttrykk for hva han følte, men det gledet ikke Jehova. Etter at Moses hadde vært leder for israelittene i 40 år, fikk han derfor ikke det privilegium å komme inn i det lovte land. – 4. Mos 12:3; 20:10, 12; Sal 106:32.
6. Hva betyr det som står i Ordspråkene 10:19?
6 Bibelen oppfordrer oss til å ha selvkontroll og handle klokt, eller vise god dømmekraft, når vi snakker. «Når det er mange ord, mangler det ikke på overtredelse, men den som holder sine lepper i tømme, handler klokt.» (Ordsp 10:19; 17:27) Men det at man skal ’holde sine lepper i tømme’, betyr ikke at man aldri skal si noe. En som handler klokt, lar sin tale være tiltalende; han bruker tungen for å lege, ikke for å skade. – Les Ordspråkene 12:18; 18:21.
«En tid til å tie og en tid til å tale»
7. Hva må vi ikke gi uttrykk for, og hvorfor ikke?
7 Akkurat som vi må beherske oss og la vår tale være tiltalende når vi snakker med kolleger eller med dem vi treffer i forkynnelsen, må vi gjøre det samme i menigheten og hjemme hos oss selv. Hvis vi lar vårt sinne få fritt løp, uten å tenke over hva det kan føre til, kan det påføre oss selv og andre åndelig, følelsesmessig og fysisk skade. (Ordsp 18:6, 7) Negative følelser, som er et uttrykk for vår ufullkomne natur, må holdes under kontroll. Og Bibelen advarer mot spottende tale, hån, forakt og hatefull vrede. (Kol 3:8; Jak 1:20) Det kan ødelegge verdifulle forhold til andre mennesker og vårt forhold til Jehova. Jesus sa: «Enhver som fortsetter å være vred på sin bror, skal stå til regnskap overfor domstolen; og enhver som tiltaler sin bror med et ringeaktende skjellsord, skal stå til regnskap overfor Den høyeste domstol; mens enhver som sier: ’Din foraktelige dåre!’, skal være skyldig til det brennende Gehenna.» – Matt 5:22.
8. Når må vi gi uttrykk for våre følelser, og hvordan bør vi gjøre det?
8 I noen tilfeller vil det imidlertid kanskje være best å gi uttrykk for sine følelser. Hvis en bror har sagt eller gjort noe som plager deg så mye at du ikke klarer å ignorere det, må du ikke la hatefulle følelser få slå rot i hjertet ditt. (Ordsp 19:11) Hvis noen gjør deg sint, må du få dine egne følelser under kontroll og så ta de skrittene som må til for å løse problemet. Paulus skrev: «La ikke solen gå ned mens dere er i en opphisset tilstand.» Når problemet fortsetter å plage deg, bør du ta det opp på en vennlig måte og på et passende tidspunkt. (Les Efeserne 4:26, 27, 31, 32.) Snakk med din bror på en åpen, men tiltalende måte, og ha som mål å gjenopprette det gode forholdet til ham. – 3. Mos 19:17; Matt 18:15.
9. Hvorfor bør vi få våre egne følelser under kontroll før vi tar opp et problem?
9 Du bør naturligvis velge et passende tidspunkt, for det er «en tid til å tie og en tid til å tale». (Fork 3:1, 7) Og «den rettferdiges hjerte mediterer for å kunne svare». (Ordsp 15:28) Dette kan godt innebære at man venter før man snakker om problemet. Hvis man derimot tar opp problemet mens man fremdeles er veldig oppbrakt, kan man gjøre situasjonen verre. Men det er heller ikke lurt å vente for lenge.
Vennlige handlinger fremmer gode forhold
10. Hvordan kan vennlige handlinger styrke et forhold?
10 God kommunikasjon og en tiltalende måte å snakke på bidrar til å opprette og bevare fredelige forhold. Og når vi gjør det vi kan for å styrke vårt forhold til andre, kan vi faktisk bli flinkere til å kommunisere med dem. Når vi oppriktig tar initiativet til å være vennlig mot andre – ved å hjelpe dem, gi dem en gave eller være gjestfri – kan vi bidra til åpen kommunikasjon. Det kan til og med føre til at vi ’hoper opp glødende kull’ på en annens hode, noe som kan få fram gode egenskaper hos ham og gjøre det lettere å snakke ut om problemer. – Rom 12:20, 21.
11. Hvordan tok Jakob initiativet til å ordne opp i sitt forhold til Esau, og hva førte det til?
11 Patriarken Jakob forstod hvor viktig vennlige handlinger er for å fremme gode forhold. Hans tvillingbror, Esau, ble så sint på ham at Jakob måtte flykte for livet. Etter mange år vendte Jakob tilbake. Esau kom for å møte ham, sammen med 400 mann. Jakob bad Jehova om hjelp. Så sendte han en stor gave, som bestod av mange husdyr, i forveien for seg. Han oppnådde det han ønsket, med denne gaven. Da de to brødrene møttes, var Esaus hjerte blitt mykt, og han løp Jakob i møte og omfavnet ham. – 1. Mos 27:41–44; 32:6, 11, 13–15; 33:4, 10.
Vær oppmuntrende ved den måten du taler på
12. Hvorfor bør vi bruke tiltalende ord når vi snakker med våre brødre?
12 De kristne tjener Gud, ikke mennesker. Men likevel har vi et naturlig ønske om å bli godtatt av andre. Når vi bruker tiltalende ord, kan vi være med på å lette våre brødre og søstres byrder. Hard kritikk kan på den annen side få disse byrdene til å virke tyngre og til og med få noen til å tvile på om de fortsatt har Jehovas godkjennelse. La oss derfor i oppriktighet si oppmuntrende ting til hverandre og ha «en tale som er god til oppbyggelse, alt etter som det måtte være behov for, så den kan overbringe det som er gagnlig, til dem som hører på». – Ef 4:29.
13. Hva bør de eldste huske (a) når de gir veiledning? (b) i forbindelse med korrespondanse?
13 De eldste bør spesielt være «milde» og behandle flokken med kjærlighet. (1. Tess 2:7, 8) Når de eldste må gi veiledning, er målet deres å gjøre det «med mildhet», også når de snakker med dem som «ikke er velvillig innstilt». (2. Tim 2:24, 25) De eldste bør også bruke tiltalende ord når de skriver til andre eldsteråd eller til avdelingskontoret. De bør være vennlige og taktfulle, i tråd med det som står i Matteus 7:12.
I familien
14. Hvilket råd gav Paulus til ektemenn, og hvorfor?
14 Det vi sier, og ansiktsuttrykket og kroppsspråket vårt har kanskje større innvirkning på andre enn vi er klar over. Noen menn er kanskje ikke helt oppmerksom på hvor stor virkning det de sier, har på kvinner. En søster sa: «Jeg blir redd når mannen min blir sint og hever stemmen.» Harde ord kan virke sterkere på en kvinne enn på en mann, og hun kan huske dem i lang tid. (Luk 2:19) Det er spesielt tilfellet når ordene kommer fra en som kvinnen elsker og ønsker å respektere. Paulus kom med dette rådet til ektemenn: «Fortsett å elske deres hustruer, og vær ikke bitre og vrede på dem.» – Kol 3:19.
15. Illustrer hvorfor en mann bør behandle sin kone på en varsom måte.
15 En bror som har vært gift i mange år, illustrerte hvorfor en mann bør behandle sin kone på en varsom måte, som «et svakere kar». Han sa: «Når du holder en verdifull og skjør vase, må du ikke holde for hardt i den, for da kan den knuse. Selv om man limer en knust vase, kan sprekkene fortsatt være synlige. Hvis en mann bruker for harde ord mot sin kone, kan det såre henne. Det kan påføre forholdet deres varige sprekker.» – Les 1. Peter 3:7.
16. Hvordan kan en gift kvinne bygge opp familien?
16 Også menn kan bli oppmuntret eller nedtrykt av det andre sier, også det deres kone sier. «En klok hustru», en som mannen virkelig kan ’ha tillit til’, tar hensyn til hans følelser, akkurat som hun ønsker at han skal ta hensyn til hennes følelser. (Ordsp 19:14; 31:11) En kone kan ha stor innflytelse på familien, både på godt og vondt. «Den kvinne som har sann visdom, har bygd opp sitt hus, men den dåraktige river det ned med sine egne hender.» – Ordsp 14:1.
17. (a) Hvordan bør de unge snakke til foreldrene sine? (b) Hvordan bør voksne snakke til de unge, og hvorfor?
17 Barn bør snakke til foreldrene sine på en tiltalende måte. (Matt 15:4) Og når voksne snakker med de unge, er det viktig at de er hensynsfulle. Det vil forhindre at de gjør dem «forbitret» eller ’egger dem til vrede’. (Kol 3:21; Ef 6:4, fotn.) Hvis de unge må irettesettes, må foreldre og eldste snakke til dem på en respektfull måte. På den måten gjør de voksne det lettere for de unge å forandre kurs og fortsette å ha et godt forhold til Gud. Denne framgangsmåten er mye bedre enn å gi dem inntrykk av at vi har gitt dem opp, noe som kan føre til at de selv gir opp. De unge kommer kanskje ikke til å huske all den veiledningen de har fått, men de kommer til å huske den måten den er blitt gitt på.
Tal gode ting fra hjertet
18. Hvordan kan vi få bukt med tanker og følelser som kan være skadelige?
18 For å holde sitt sinne under kontroll må man gjøre mer enn bare å anlegge en rolig maske. Vårt mål bør ikke bare være å undertrykke sterke følelser. Hvis man utad forsøker å være rolig når man innvendig koker av sinne, utsetter man seg for et sterkt press. Det er som om man skulle trykke inn bremsepedalen og gasspedalen samtidig. Det er en stor belastning for bilen og kan føre til skader. Så ikke steng vreden inne, slik at den eksploderer senere. Be Jehova om hjelp til å fjerne følelser som kan skade deg, fra hjertet ditt. La Jehovas ånd forvandle ditt sinn og hjerte, slik at du gjør hans vilje. – Les Romerne 12:2; Efeserne 4:23, 24.
19. Hva kan hjelpe oss til å avverge en sint konfrontasjon?
19 Ta praktiske skritt. Hvis du kommer opp i en spent situasjon og merker at sinne bygger seg opp inni deg, kan det være lurt at du trekker deg unna, slik at du gir følelsene dine tid til å roe seg. (Ordsp 17:14) Hvis den du snakker med, begynner å bli sint, bør du spesielt gå inn for å snakke på en tiltalende måte. Husk: «Et mildt svar stiller voldsom harme, men et ord som volder smerte, får vrede til å stige opp.» (Ordsp 15:1) Et sårende eller aggressivt ord vil bare gjøre vondt verre, selv om det blir sagt på en mild måte. (Ordsp 26:21) Så når din selvkontroll blir satt på prøve, bør du være «sen til å tale, sen til vrede». Be om at Jehovas ånd må hjelpe deg til å si gode ting, ikke onde. – Jak 1:19.
Tilgi av hjertet
20, 21. Hva kan hjelpe oss til å tilgi andre, og hvorfor må vi gjøre det?
20 Ingen av oss har fullkommen kontroll over tungen. (Jak 3:2) Så selv om vår familie og våre kjære brødre og søstre prøver å gjøre sitt beste, kan de til tider buse ut med sårende ord. I stedet for å være snar til å bli sint bør vi tålmodig tenke over hva som kan ha vært grunnen til at de sa det de sa. (Les Forkynneren 7:8, 9.) Var de i en presset situasjon, var de engstelige, var de ikke helt i form, eller hadde de et problem som du ikke var klar over?
21 Slike faktorer rettferdiggjør ikke et vredesutbrudd. Men når man tar dem i betraktning, vil det være lettere å forstå hvorfor folk noen ganger sier og gjør ting de ikke burde, og det kan motivere oss til å tilgi dem. Vi har alle sagt og gjort ting som sårer andre, og vi håper at de vil være barmhjertige og tilgi oss. (Fork 7:21, 22) Jesus sa at hvis Gud skal kunne tilgi oss, må vi tilgi andre. (Matt 6:14, 15; 18:21, 22, 35) La oss derfor være snare til å be om unnskyldning og snare til å tilgi. Da bevarer vi kjærligheten – «et fullkomment enhetens bånd» – i familien og i menigheten. – Kol 3:14.
22. Hvorfor er det å snakke på en tiltalende måte verdt alle anstrengelser?
22 Det kommer sannsynligvis til å bli stadig vanskeligere å bevare gleden og enheten etter hvert som enden for denne tingenes ordning nærmer seg, en ordning som er preget av sinne og hat. Hvis vi følger de praktiske prinsippene i Guds Ord, vil det bli lettere for oss å bruke tungen til det som er godt, ikke ondt. Da vil vi kunne glede oss over fredeligere forhold i menigheten og i familien. Og vårt eksempel vil være et godt vitnesbyrd om vår ’lykkelige Gud’, Jehova. – 1. Tim 1:11.
Kan du forklare dette?
• Hvorfor er det viktig å velge et passende tidspunkt når man skal drøfte problemer?
• Hvorfor bør familiemedlemmer alltid snakke til hverandre på en tiltalende måte?
• Hvordan kan vi unngå å si sårende ting?
• Hva kan hjelpe oss til å tilgi andre?
[Studiespørsmål]
[Bilder på side 21]
La følelsene dine roe seg, og finn deretter et tidspunkt da det passer å snakke sammen
[Bilde på side 23]
En mann bør alltid snakke til sin kone på en mild måte