«Ånden utforsker . . . Guds dype ting»

«Ånden utforsker alt, også Guds dype ting.» – 1. KOR 2:10.

1. Hvilket trekk ved den hellige ånd framhever Paulus i 1. Korinter 2:10, og hvilke spørsmål kan vi stille?

SÅ TAKKNEMLIGE vi kan være for at Jehovas hellige ånd er i virksomhet! Bibelen omtaler ånden som en hjelper, en gave, et vitne og en som går i forbønn for oss. (Joh 14:16; Apg 2:38; Rom 8:16, 26, 27) Apostelen Paulus framhevet en annen viktig rolle som den hellige ånd spiller: «Ånden utforsker alt, også Guds dype ting.» (1. Kor 2:10) Ja, Jehova bruker sin hellige ånd til å åpenbare dype åndelige sannheter. Hvor mye ville vi ha forstått når det gjelder Jehovas hensikter, hvis vi ikke hadde fått denne hjelpen? (Les 1. Korinter 2:9–12.) Men det er en rekke spørsmål vi kan stille: Hvordan ’utforsker ånden Guds dype ting’? Gjennom hvem åpenbarte Jehova disse tingene i det første århundre? Hvordan og gjennom hvem utforsker ånden disse dype ting i vår tid?

2. På hvilke to måter skulle ånden virke?

² Jesus viste at ånden skulle virke på to måter. Kort tid før sin død sa han til apostlene: «Hjelperen, den hellige ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, denne skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.» (Joh 14:26) Den hellige ånd skulle altså virke som en lærer og som en påminner. Som lærer skulle den hjelpe de kristne til å forstå ting som ikke var blitt forstått tidligere. Som påminner skulle den hjelpe dem til å huske det som var blitt forklart, og anvende det på rette måte.

 I det første århundre

3. Hva sa Jesus som antydet at «Guds dype ting» skulle bli åpenbart gradvis?

³ Jesus lærte disiplene mange sannheter som de ikke kjente fra før. Men de hadde fortsatt mye å lære. Jesus sa til apostlene: «Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når denne kommer, sannhetens ånd, skal han lede dere til hele sannheten.» (Joh 16:12, 13) Jesus antydet på denne måten at dype åndelige ting skulle bli åpenbart gradvis ved hjelp av den hellige ånd.

4. Hvordan virket den hellige ånd som en lærer og en påminner på pinsedagen i år 33?

⁴ «Sannhetens ånd» kom på pinsedagen i år 33 og ble utøst over omkring 120 kristne som var samlet i Jerusalem. Det var både synlige og hørbare beviser for det. (Apg 1:4, 5, 15; 2:1–4) Disiplene talte i en rekke forskjellige tungemål «om Guds storslåtte gjerninger». (Apg 2:5–11) Tiden var nå inne til at noe nytt skulle bli åpenbart. Profeten Joel hadde forutsagt at den hellige ånd skulle bli utøst. (Joel 2:28–32) De som var til stede ved denne anledningen, var vitne til at dette ble oppfylt på en måte som ingen av dem hadde ventet, og apostelen Peter tok ledelsen i å forklare det som skjedde. (Les Apostlenes gjerninger 2:14–18.) Den hellige ånd virket på den måten som en lærer ved at den gjorde det klart for Peter at det disiplene hadde opplevd, var en oppfyllelse av en gammel profeti. Ånden virket også som en påminner, for Peter siterte ikke bare Joel, men også to av Davids salmer. (Sal 16:8–11; 110:1; Apg 2:25–28, 34, 35) Det som alle de som var samlet, så og hørte, var virkelig Guds dype ting.

5, 6. (a) Hvilke viktige spørsmål med hensyn til den nye pakt trengte å bli besvart etter pinsedagen i år 33? (b) Gjennom hvem ble disse spørsmålene tatt opp, og hvordan ble det truffet en avgjørelse?

⁵ Det var fortsatt mange ting som de kristne i det første århundre trengte å få klarhet i. Det gjaldt for eksempel spørsmål om den nye pakt, som hadde trådt i kraft på pinsedagen. Gjaldt denne nye pakten bare jøder og jødiske proselytter? Kunne ikke-jøder også tas med i den og bli salvet med hellig ånd? (Apg 10:45) Måtte ikke-jødiske menn først omskjæres og underordne seg Moseloven? (Apg 15:1, 5) Dette var svært viktige spørsmål. Man trengte Jehovas ånd for å utforske slike dype ting. Hvem ville ånden virke gjennom?

⁶ Det var gjennom ansvarlige brødre hvert av disse spørsmålene ble tatt opp til drøftelse. Peter, Paulus og Barnabas var til stede på det møtet som det styrende råd holdt for å avgjøre spørsmålet om omskjærelse, og de fortalte utførlig hvordan Jehova hadde rettet oppmerksomheten mot uomskårne ikke-jøder. (Apg 15:7–12) Etter å ha undersøkt disse vitnesbyrdene i lys av det som stod i De hebraiske skrifter, og med den hellige ånds hjelp, traff det styrende råd en avgjørelse. Deretter gjorde de menighetene kjent med avgjørelsen pr. brev. – Les Apostlenes gjerninger 15:25–30; 16:4, 5; Ef 3:5, 6.

7. Hvordan ble dype sannheter åpenbart?

⁷ Mange andre spørsmål ble klargjort i Johannes’, Peters, Jakobs og Paulus’ inspirerte skrifter. Men på et tidspunkt etter at de kristne skrifter var fullført, opphørte gaven til å profetere og den gave som mirakuløst overbrakt kunnskap utgjorde. (1. Kor 13:8) Ville ånden fortsette å virke som en lærer og en påminner? Ville den fortsette å hjelpe de kristne til å utforske Guds dype ting? Profetiene tydet på det.

I endens tid

8, 9. Hvem skulle «skinne» med åndelig innsikt i endens tid, og i hvilken forstand?

⁸ En engel forutsa om endens tid: «De som har innsikt, skal skinne som det utstrakte roms glans, og de som fører de mange til  rettferdighet, skal skinne som stjernene til uavgrenset tid, ja for evig. Og . . . den sanne kunnskap skal bli stor.» (Dan 12:3, 4) Hvem var det som skulle ha innsikt, og som skulle skinne? Jesus gav oss en ledetråd i illustrasjonen om hveten og ugresset. Han talte der om ’avslutningen på en tingenes ordning’ og sa: «Da skal de rettferdige skinne så klart som solen i sin Fars rike.» (Matt 13:39, 43) I sin forklaring viste han at «de rettferdige» var «rikets sønner», salvede kristne. – Matt 13:38.

⁹ Skulle alle de salvede kristne «skinne»? Ja, i én forstand, for alle de kristne skulle forkynne, gjøre disipler og bygge hverandre opp på møtene, og de salvede skulle gå foran med sitt eksempel. (Sak 8:23) Men i tillegg til dette skulle dype ting bli åpenbart i endens tid. Den profetien Daniel nedskrev, ble «forseglet» inntil da. (Dan 12:9) Hvordan og gjennom hvem skulle ånden utforske disse dype ting?

10. (a) Gjennom hvem åpenbarer ånden dype sannheter i de siste dager? (b) Forklar hvordan sannheter angående Jehovas store åndelige tempel er blitt klargjort.

¹⁰ Når tiden er inne til at et åndelig spørsmål skal bli klargjort i vår tid, hjelper den  hellige ånd ansvarlige representanter for «den tro og kloke slave» ved hovedkontoret til å forstå dype sannheter som ikke er blitt forstått tidligere. (Matt 24:45; 1. Kor 2:13) Hele det styrende råd vurderer om noen forklaringer trenger å justeres. (Apg 15:6) Hvis de finner det nødvendig å foreta en justering, publiserer de den justerte forklaringen til nytte for alle. (Matt 10:27) Etter hvert som tiden går, kan det bli behov for ytterligere klargjøring, og også det man da kommer fram til, blir forklart på en åpen og ærlig måte. – Se rammen «Hvordan ånden åpenbarte betydningen av det åndelige tempel».

Åndens rolle i dag

11. Hvordan kan alle kristne i vår tid dra nytte av den rolle den hellige ånd spiller når det gjelder å åpenbare Guds dype ting?

¹¹ Alle trofaste kristne kan dra nytte av den rolle den hellige ånd spiller når det gjelder å åpenbare Guds dype ting. Vi studerer, akkurat som de kristne i det første århundre, og senere husker vi og anvender vi opplysninger som den hellige ånd har hjulpet oss til å forstå. (Luk 12:11, 12) Vi trenger ikke omfattende utdannelse for å kunne forstå de dype åndelige sannhetene som blir publisert. (Apg 4:13) Hva kan vi gjøre for å få en bedre forståelse av Guds dype ting? Her er noen forslag.

12. Når bør vi be om å få den hellige ånd?

¹² Be om å få den hellige ånd. Før vi begynner å studere bibelsk stoff, bør vi be en bønn om at den hellige ånd må lede oss. Det bør vi gjøre selv om vi er alene, eller selv om vi kanskje ikke har så mye tid til rådighet. En slik ydmyk anmodning varmer vår himmelske Fars hjerte. Som Jesus sa, vil Jehova gi oss rikelig av sin hellige ånd når vi oppriktig ber ham om det. – Luk 11:13.

13, 14. Hvorfor er det viktig at vi forbereder oss til møtene, for at vi skal forstå Guds dype ting?

¹³ Forbered deg til møtene. Gjennom slaveklassen får vi «mat i rette tid». ’Slaven’ utfører sin oppgave ved å skaffe til veie bibelsk stoff og organisere programmer for studium og møter. Når «hele samfunnet av brødre» blir oppfordret til å sette seg inn i visse opplysninger, er det godt gjennomtenkte grunner for det. (1. Pet 2:17; Kol 4:16; Jud 3) Vi samarbeider med den hellige ånd når vi gjør vårt beste for å følge de oppfordringene vi får. – Åp 2:29.

¹⁴ Når vi forbereder oss til møtene, bør vi slå opp de skriftstedene det er henvist til, og prøve å forstå hvordan hvert skriftsted får sin anvendelse i forbindelse med det emnet som blir drøftet. Det vil føre til at vi får en stadig dypere forståelse av Bibelen. (Apg 17:11, 12) Når vi slår opp skriftstedene, fester de seg i sinnet vårt, slik at den hellige ånd kan hjelpe oss til å huske dem. Og når vi ser teksten i Bibelen, etterlater det et synsinntrykk som kan hjelpe oss til å finne verset igjen når vi trenger det.

15. Hvorfor bør vi holde oss oppdatert med det som står i publikasjonene våre, og hvordan får du gjort det?

 ¹⁵ Hold deg oppdatert. Ikke alt det som står i våre publikasjoner, blir gjennomgått på møtene, men alt blir skrevet til gagn for oss. Også de numrene av bladene våre som blir tilbudt offentligheten, blir skrevet med oss i tankene. I vår travle og hektiske verden må vi ofte vente på noen eller noe. Hvis vi har med oss en publikasjon som vi ikke har lest, eller som vi bare har lest noe i, kan vi kanskje benytte ventetiden til å lese et stykke. Noen holder seg oppdatert ved å høre på lydinnspillinger av publikasjonene når de er ute og går, eller når de sitter i bilen. Det ligger et stort arbeid og mange undersøkelser bak publikasjonene våre, men de er skrevet på en slik måte at den vanlige leser kan ha glede av dem, og alt dette stoffet øker vår verdsettelse av åndelige ting. – Hab 2:2.

16. Hva er fordelen ved å skrive ned spørsmål som oppstår, og undersøke dem?

¹⁶ Mediter. Ta deg tid til å tenke når du leser Bibelen eller bibelske publikasjoner. Når du nøye følger tankerekken i det du leser, oppstår det kanskje spørsmål. Du kan skrive dem ned og undersøke dem senere. Det er ofte når vi undersøker noe vi har lurt på, at vi virkelig trenger dypt ned i stoffet. Den forståelsen vi tilegner oss, blir en del av vårt personlige skattkammer, som vi kan hente ting fra når vi trenger det. – Matt 13:52.

17. Hvilket program følger du for familiestudium eller personlig studium?

¹⁷ Sett av tid til familiestudium. Det styrende råd har oppfordret oss alle til å sette av en kveld eller en annen tid hver uke til personlig studium eller familiestudium. Det at vi nå har et møte mindre, skulle gjøre det mulig å følge denne oppfordringen. Hva gjennomgår dere på familiestudiekvelden? Noen leser Bibelen, undersøker skriftsteder hvor det er noe de lurer på, og gjør deretter korte, forklarende notater i sin egen bibel. Mange familier tar seg tid til å drøfte hvordan de kan anvende det stoffet de studerer, på seg selv. Noen familieoverhoder velger ut stoff som de mener at familien trenger å gjennomgå, eller stoff som tar opp emner eller spørsmål som noen i familien har foreslått at de skal drøfte. Med tiden vil du sikkert komme på mange andre ting som dere kan studere. *

18. Hvorfor må vi ikke la være å studere de dypere sannhetene i Guds Ord?

¹⁸ Jesus sa at ånden skulle være en hjelper. Så vi må ikke la være å studere de dypere sannhetene i Guds Ord. Slike sannheter er en del av den dyrebare «kunnskap om Gud», og vi blir oppfordret til å undersøke dem. (Les Ordspråkene 2:1–5.) De åpenbarer mye om «de ting som Gud har beredt for dem som elsker ham». Når vi går inn for å lære mer om Jehovas Ord, vil den hellige ånd hjelpe oss, for «ånden utforsker alt, også Guds dype ting». – 1. Kor 2:9, 10.

[Fotnote]

Hva svarer du?

• På hvilke to måter hjelper ånden oss til å utforske «Guds dype ting»?

• Gjennom hvem åpenbarte den hellige ånd dype sannheter i det første århundre?

• Hvordan virker den hellige ånd for å klargjøre forskjellige spørsmål i vår tid?

• Hva kan du gjøre for å dra nytte av den hellige ånd?

[Studiespørsmål]

[Ramme på side 22]

Hvordan ånden åpenbarte betydningen av det åndelige tempel

Noen av de «Guds dype ting» som ble åpenbart i det første århundre, var at tabernaklet og senere templene var forbilder på en langt større åndelig virkelighet. Paulus kalte denne virkelighet «det sanne telt, som Jehova og ikke et menneske har satt opp». (Hebr 8:2) Dette var et stort åndelig tempel, en ordning som gjør det mulig å nærme seg Gud på grunnlag av Jesu Kristi offer og prestetjeneste.

«Det sanne telt» ble til i år 29, da Jesus ble døpt og Jehova godtok ham som den som skulle bli et fullkomment offer. (Hebr 10:5–10) Etter sin død og oppstandelse gikk Jesus inn i det åndelige tempels Aller helligste og framstilte verdien av sitt offer «for Guds person». – Hebr 9:11, 12, 24.

Et annet sted skrev Paulus at de salvede kristne blir «sammenføyd, til et hellig tempel for Jehova». (Ef 2:20–22) Skulle dette templet være det samme som «det sanne telt», som han senere beskrev i sitt brev til hebreerne? I flere tiår trodde Jehovas tjenere det. Det virket som om de salvede kristne på jorden ble forberedt med tanke på at de skulle bli «steiner» i Jehovas himmelske tempel. – 1. Pet 2:5.

I 1970 begynte imidlertid ansvarlige medlemmer av slaveklassen å forstå at det templet som Paulus talte om i Efeserbrevet, ikke kunne være Jehovas store åndelige tempel. Hvis «det sanne telt» bestod av salvede kristne som var oppreist fra de døde, ville det først bli til etter at de salvedes oppstandelse hadde begynt, under «Herrens nærvær». (1. Tess 4:15–17) Men Paulus skrev om tabernaklet: «Nettopp dette teltet er et bilde som gjelder den fastsatte tid som nå er her.» – Hebr 9:9.

Når man omhyggelig sammenlignet disse og andre skriftsteder, forstod man at det åndelige tempel ikke er under bygging, og at de salvede kristne ikke er «steiner» som blir formet på jorden med tanke på at de skal tas med i det. Nei, de salvede kristne tjener i forgården og i Det hellige i det åndelige tempel, hvor de hver dag frambærer «et lovprisningsoffer for Gud». – Hebr 13:15.

[Bilde på side 23]

Hva kan vi gjøre for å øke vår forståelse av «Guds dype ting»?