Kristen enhet bringer ære til Gud
Kristen enhet bringer ære til Gud
’Bestreb dere oppriktig på å bevare åndens enhet.’ – EF 4:3.
1. Hvordan brakte de kristne i Efesos i det første århundre ære til Gud?
DEN enheten som preget den kristne menighet i det gamle Efesos, brakte ære til den sanne Gud, Jehova. I denne blomstrende handelsbyen var noen kristne brødre etter alt å dømme velstående slaveeiere, mens andre kristne var slaver og sannsynligvis veldig fattige. (Ef 6:5, 9) Noen var jøder som hadde lært sannheten å kjenne i løpet av de tre månedene apostelen Paulus talte i synagogen deres. Andre hadde dyrket Artemis og drevet med magiske kunster før de ble kristne. (Apg 19:8, 19, 26) Det er tydelig at den sanne kristendom knyttet folk med svært forskjellig bakgrunn sammen. Paulus var klar over at menighetens enhet var noe som herliggjorde Jehova og brakte ære til ham. Han skrev: «Ham tilkommer herligheten ved menigheten.» – Ef 3:21.
2. Hva var det som truet enheten blant de kristne i Efesos?
2 Men den fine enheten i menigheten i Efesos var truet. Paulus advarte de eldste: «Blant dere selv skal menn stå fram og tale forvrengte ting for å trekke disiplene bort, etter seg selv.» (Apg 20:30) Det var også noen brødre som ikke helt hadde lagt bak seg den splittende ånd som ifølge Paulus «er virksom i ulydighetens sønner». – Ef 2:2; 4:22.
Et brev som legger vekt på enhet
3, 4. Hvordan blir det lagt vekt på enhet i Paulus’ brev til efeserne?
3 Paulus forstod at hvis de kristne skal kunne fortsette å samarbeide i harmoni, må hver enkelt gå oppriktig inn for å fremme enheten. Gud inspirerte Paulus til å skrive et brev til efeserne der enhet var et viktig tema. Paulus skrev for eksempel om at Gud har til hensikt «å samle alt sammen igjen i Kristus». (Ef 1:10) Han sammenlignet også de salvede kristne med de forskjellige steinene som utgjør en bygning. «Hele bygningen, som blir harmonisk sammenføyd, [vokser] til et hellig tempel for Jehova.» (Ef 2:20, 21) Dessuten pekte Paulus på enheten blant jødiske og ikke-jødiske kristne og minnet dem om deres felles opphav. Han omtalte Jehova som «Faderen, som enhver familie i himmel og på jord skylder sitt navn». – Ef 3:5, 6, 14, 15.
4 Vi skal nå drøfte Efeserne, kapittel 4, og se hvorfor det krever anstrengelser å bevare enheten, hvordan Jehova hjelper oss til å være forent, og hvilke holdninger som vil hjelpe oss til å bevare enheten. Det vil være fint om du leser hele dette kapitlet, for da vil du få større utbytte av studiet.
Nødvendig med oppriktige anstrengelser
5. Hvorfor kan Guds engler tjene i forening, men hvorfor er enhet kanskje en større utfordring for oss?
5 Paulus oppfordret sine brødre og søstre i Efesos til ’oppriktig å bestrebe seg på å bevare åndens enhet’. (Ef 4:3) Noe som vil hjelpe oss til å forstå at det er nødvendig at vi gjør oss bevisste anstrengelser i denne forbindelse, er at vi tenker over hvordan det er blant Guds engler. Det finnes ikke to levende organismer på jorden som er helt like, så det er rimelig å trekke den slutning at Jehova også har gitt sine millioner av engler hver sin personlighet. (Dan 7:10) De kan likevel tjene Jehova i forening, for de lytter alle til ham og gjør hans vilje. (Les Salme 103:20, 21.) Både trofaste engler og de kristne har altså ulike egenskaper. Men de kristne har i tillegg ulike feil og svakheter, noe som kan gjøre det til en større utfordring å bevare enheten.
6. Hvilke holdninger vil hjelpe oss til å finne glede i å samarbeide med brødre og søstre som har andre svakheter enn oss?
6 Det kan lett oppstå problemer når ufullkomne mennesker prøver å samarbeide. For eksempel: Hva om en bror som er mild av natur, men som ofte kommer for sent, tjener Jehova sammen med en bror som er punktlig, men som lett blir sint? Begge mener kanskje at den andre ikke oppfører seg riktig, men glemmer sider ved sin egen oppførsel som er like uheldige. Hva kan hjelpe to slike brødre til å tjene sammen i enhet? Legg merke til hvordan de holdningene som blir anbefalt i det Paulus videre sier, kan være til hjelp for dem. Tenk så over hvordan vi kan fremme enheten ved å utvikle slike holdninger. Paulus skrev: «[Jeg] ber dere . . . inntrengende om å vandre verdig . . . med fullstendig ydmykhet og mildhet, med langmodighet, idet dere bærer over med hverandre i kjærlighet og oppriktig bestreber dere på å bevare åndens enhet i fredens forenende bånd.» – Ef 4:1–3.
7. Hvorfor er det så viktig at vi går inn for å bevare enheten med andre ufullkomne kristne?
7 Det er helt nødvendig at vi lærer å tjene Gud i forening med andre ufullkomne mennesker, for det finnes bare én gruppe sanne tilbedere. «Det er ett legeme og én ånd, liksom dere ble kalt i det ene håp som dere ble kalt til; én Herre, én tro, én dåp; én Gud og alles Far.» (Ef 4:4–6) Jehovas ånd og velsignelse er knyttet til dette ene brorskapet som han bruker. Selv om noen i menigheten gjør noe vi reagerer på, kan vi spørre: Hvor skulle vi ellers gå? Det er ikke noe annet sted vi kan høre det evige livs ord. – Joh 6:68.
«Gaver i form av mennesker» fremmer enheten
8. Hva bruker Kristus som en hjelp til å styrke oss mot påvirkning som kan skape splittelse?
8 Paulus brukte noe som var en vanlig praksis blant soldater i gammel tid, for å illustrere hvordan Jesus har gitt «gaver i form av mennesker» som en hjelp til å forene menigheten. En seirende soldat kunne ta med seg hjem en utenlandsk fange for at denne skulle tjene som slave og hjelpe hans kone med forskjellige gjøremål. (Sal 68:1, 12, 18) Jesu seier over verden har på lignende måte gitt ham mange villige slaver. (Les Efeserne 4:7, 8.) Hvordan har han brukt disse ’fangene’? «Han gav noen som apostler, noen som profeter, noen som evangelister, noen som hyrder og lærere, for å bringe de hellige i den rette tilstand, til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme, inntil vi alle når fram til enheten i troen.» – Ef 4:11–13.
9. (a) Hvordan hjelper «gaver i form av mennesker» oss til å bevare enheten? (b) Hvorfor bør alle i menigheten gjøre sitt for å bidra til enheten?
9 Som kjærlige hyrder hjelper disse «gaver i form av mennesker» oss til å bevare enheten. Hvis en eldste for eksempel legger merke til at to brødre «egger hverandre til konkurranse», kan han bidra til enheten i menigheten ved å gi dem veiledning privat – han kan «i en mildhetens ånd forsøke å bringe [dem] i den rette tilstand». (Gal 5:26 til 6:1) Som lærere hjelper disse «gaver i form av mennesker» oss til å bygge opp en sterk tro, som er basert på Bibelens lære. De fremmer på den måten enheten og hjelper oss til å gå framover mot kristen modenhet. Paulus skrev at dette er «for at vi ikke lenger skal være spedbarn, kastet omkring som av bølger og ført hit og dit av enhver lærdoms vind ved menneskers knep, ved list når det gjelder å uttenke villfarelse». (Ef 4:13, 14) Hver enkelt kristen bør gjøre sitt for å bidra til enheten i brorskapet, på samme måte som hvert lem på kroppen bygger de andre opp ved å gi det som trengs. – Les Efeserne 4:15, 16.
Nye holdninger
10. Hvordan kan umoralsk oppførsel true vår enhet?
10 La du merke til at det å vise kjærlighet ifølge kapittel 4 i Paulus’ brev til efeserne er nøkkelen til å oppnå enhet som modne kristne? Det blir deretter vist hva kjærlighet innebærer. Hvis vi følger kjærlighetens vei, vil vi for eksempel ikke gjøre oss skyldige i utukt og løsaktig oppførsel. Paulus formante sine trosfeller til ikke lenger «å vandre slik som også nasjonene vandrer». Slike mennesker hadde «mistet all moralsk sans» og hadde «gitt seg over til løsaktig oppførsel». (Ef 4:17–19) Den umoralske verden som vi lever i, truer vår enhet. Folk vitser om umoral, synger om det, ser på det for underholdningens skyld og praktiserer det, enten i det skjulte eller helt åpenlyst. Men bare det at man flørter, som kan bety at man oppfører seg som om man er seksuelt tiltrukket av en som man ikke har noen planer om å gifte seg med, kan skape avstand mellom en selv og Jehova og menigheten. Hvorfor? Fordi det så lett resulterer i utukt. Flørting som fører til at en gift person er utro, kan dessuten være årsak til stor sorg. Det kan skille barn fra foreldre og en uskyldig part fra ektefellen. Så avgjort splittende! Paulus skrev med god grunn: «Dere har ikke lært at Kristus er slik»! – Ef 4:20, 21.
11. Hvilken forandring oppmuntrer Bibelen de kristne til å gjøre?
11 Paulus understreket at vi må avlegge tenkemåter som kan skape splittelse, og isteden øve opp holdninger som gjør at vi kan leve i harmoni med andre. Han sa: «Dere skal legge av den gamle personlighet, som svarer til deres tidligere livsførsel, og som blir fordervet i samsvar med sine [den gamle personlighets] bedragerske begjær; . . . dere skal bli gjort nye i deres sinns drivkraft og ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet.» (Ef 4:22–24) Hvordan kan vi ’bli gjort nye i vårt sinns drivkraft’? Hvis vi mediterer med verdsettelse over det vi lærer både ut fra Guds Ord og av modne kristnes gode eksempel, kan vi, når vi går inn for det, få den nye personlighet, som er «skapt i samsvar med Guds vilje».
Nye måter å tale på
12. Hvordan fremmer det enheten at vi snakker sant, og hvorfor er dette vanskelig for noen?
12 Å snakke sant er svært viktig for dem som tilhører hverandre i en familie eller i en menighet. Ærlig, åpenhjertig og vennlig tale kan knytte folk sammen. (Joh 15:15) Men hva om en person lyver for en i familien eller i menigheten? Når vedkommende oppdager det, svekker det tilliten mellom dem. Vi forstår hvorfor Paulus skrev: «Tal sannhet, enhver av dere med sin neste, for vi er lemmer som tilhører hverandre.» (Ef 4:25) For en som er vant til å lyve, og som kanskje har gjort det helt fra han var barn, kan det være vanskelig å begynne å snakke sant. Men Jehova vil sette pris på at en slik person går inn for å forandre seg, og vil hjelpe ham.
13. Hva innebærer det å avlegge spottende tale?
13 Jehova lærer oss å fremme respekt og enhet både i menigheten og i familien ved at han setter klare grenser for den måten han vil at vi skal tale på. «La ingen råtten tale gå ut av deres munn . . . La all ondsinnet bitterhet og harme og vrede og skriking og spottende tale bli tatt bort fra dere, sammen med all ondskap.» (Ef 4:29, 31) En ting vi kan gjøre for å unngå å snakke på en sårende måte, er å gå inn for å få en mer respektfull holdning til andre. En mann som snakker stygt til sin kone, for eksempel, bør gå inn for å forandre holdning til henne, særlig når han lærer hvordan Jehova viser kvinner ære. Jehova salver også noen kvinner med hellig ånd og gir dem på den måten utsikt til å herske som konger sammen med Kristus. (Gal 3:28; 1. Pet 3:7) En kvinne som har for vane å skrike til sin mann, bør på lignende måte ønske å forandre seg når hun lærer hvordan Jesus behersket seg når han ble dårlig behandlet. – 1. Pet 2:21–23.
14. Hvorfor er det farlig å gi uttrykk for sinne?
14 Spottende tale er ofte et resultat av at man ikke holder sitt sinne under kontroll. Dette er også noe som kan skape splittelse blant dem «som tilhører hverandre». Vrede er som ild. Den kan lett komme ut av kontroll og gjøre stor skade. (Ordsp 29:22) En som har grunn til å gi uttrykk for misnøye med noe, må være nøye med å holde sitt sinne under kontroll, slik at han ikke skader dyrebare forhold. De kristne må arbeide med å være villige til å tilgi – ikke bære nag og ikke ta saken opp igjen. (Sal 37:8; 103:8, 9; Ordsp 17:9) Paulus gav dette rådet til efeserne: «Vær vrede, og synd likevel ikke; la ikke solen gå ned mens dere er i en opphisset tilstand; gi heller ikke plass for Djevelen.» (Ef 4:26, 27) Hvis man ikke holder sitt sinne under kontroll, kan det gi Djevelen anledning til å så splid og til og med forårsake konflikter i menigheten.
15. Hva vil det føre til hvis vi tar noe som ikke tilhører oss?
15 Det at man viser respekt for andres eiendom, er noe som bidrar til menighetens enhet. Vi leser: «Tyven skal ikke lenger stjele.» (Ef 4:28) Blant Jehovas folk rår det en følelse av tillit. Hvis en kristen skulle misbruke den tilliten ved å ta noe som ikke tilhører ham, ville han skade vår fine enhet.
Kjærligheten til Gud forener oss
16. Hvordan kan vi styrke vår enhet ved oppbyggende tale?
16 Enheten i den kristne menighet er et resultat av at kjærligheten til Gud motiverer alle til å behandle andre med kjærlighet. Takknemlighet for Jehovas godhet får oss til å gå oppriktig inn for å følge veiledningen: «[Ha] en tale som er god til oppbyggelse, alt etter som det måtte være behov for, så den kan overbringe det som er gagnlig, til dem som hører på. . . . bli gode mot hverandre, inderlig medfølende, så dere villig tilgir hverandre, slik som også Gud ved Kristus villig har tilgitt dere.» (Ef 4:29, 32) I sin godhet tilgir Jehova ufullkomne mennesker som oss. Bør ikke vi på lignende måte tilgi andre når vi ser deres ufullkommenheter?
17. Hvorfor bør vi oppriktig bestrebe oss på å fremme enheten?
17 Enheten blant Jehovas folk bringer ære til ham. Hans ånd driver oss på forskjellige måter til å fremme enheten. Vi ønsker absolutt ikke å motsette oss åndens ledelse. Paulus skrev: «Bedrøv ikke Guds hellige ånd.» (Ef 4:30) Enheten er en skatt det er verdt å beskytte. Den bringer glede til alle som har del i den, og den bringer ære til Jehova. «Bli derfor etterlignere av Gud, som elskede barn, og fortsett å vandre i kjærlighet.» – Ef 5:1, 2.
Hva svarer du?
• Hvilke holdninger fremmer enheten blant de kristne?
• Hvordan kan vår oppførsel fremme enheten i menigheten?
• Hvordan kan vår tale hjelpe oss når vi samarbeider med andre?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 17]
Folk med svært ulik bakgrunn er forent
[Bilde på side 18]
Forstår du hvor farlig det er å flørte?