Fortsett å søke først «hans rettferdighet»

«Fortsett da å søke først riket og hans rettferdighet, så skal alt dette andre bli gitt dere i tillegg.» – MATT 6:33.

1, 2. Hva er Guds rettferdighet, og hva er den basert på?

«FORTSETT da å søke først riket.» (Matt 6:33) Denne oppfordringen, som Jesus Kristus kom med i Bergprekenen, er godt kjent blant Jehovas vitner. I alle livets gjøremål bestreber vi oss på å vise at vi elsker Riket og ønsker å være lojale mot denne regjeringen. Men vi må også huske det andre leddet i setningen, nemlig «og hans rettferdighet». Hva er Guds rettferdighet, og hva vil det si å søke den først?

² Guds rettferdighet er rettferdighet som er i samsvar med hans personlige normer og verdier. Som vår Skaper har Jehova rett til å fastsette normen for hva som er godt, og hva som er ondt, for hva som er rett, og hva som er galt. (Åp 4:11) Hans rettferdighet er imidlertid ikke basert på en upersonlig, streng lovsamling eller en endeløs liste med regler og restriksjoner. Nei, den er basert på hans personlighet og er en av hans viktigste egenskaper sammen med kjærlighet, visdom og makt. Guds rettferdighet er  følgelig knyttet til hans vilje og hensikt. Den innbefatter det han venter av dem som ønsker å tjene ham.

3. (a) Hva vil det si å søke Guds rettferdighet først? (b) Hvorfor holder vi fast ved Jehovas rettferdige normer?

³ Hva vil det si å søke Guds rettferdighet først? Kort sagt vil det si å gjøre Guds vilje for å behage ham. Å søke hans rettferdighet innbefatter å prøve å leve etter hans verdier og fullkomne normer og ikke etter våre egne. (Les Romerne 12:2.) En slik levemåte har med vårt forhold til Jehova å gjøre. Det dreier seg ikke om å adlyde hans lover av frykt for å bli straffet. Nei, vår kjærlighet til Gud motiverer oss til å anstrenge oss for å behage ham ved å holde fast ved hans normer og ikke fastsette våre egne. Vi erkjenner at dette er det rette å gjøre, ja det vi er skapt til å gjøre. I likhet med Jesus Kristus, Kongen i Guds rike, må vi elske rettferdighet. – Hebr 1:8, 9.

4. Hvorfor er det så viktig å søke Guds rettferdighet?

⁴ Hvor viktig er det å søke Jehovas rettferdighet? Tenk over dette: Den prøven Adam og Eva ble satt på i Edens hage, dreide seg om hvorvidt de ville godta Jehovas rett til å fastsette normer. (1. Mos 2:17; 3:5) Det at de ikke gjorde det, har ført til lidelse og død for oss, deres etterkommere. (Rom 5:12) På den annen side sier Guds Ord: «Den som jager etter rettferdighet og kjærlig godhet, finner liv, rettferdighet og ære.» (Ordsp 21:21) Ja, når vi søker Guds rettferdighet først, fører det til at vi får et harmonisk forhold til Jehova, og det igjen fører til frelse for oss. – Rom 3:23, 24.

Faren for å bli selvrettferdig

5. Hvilken fare må vi unngå?

⁵ I sitt brev til de kristne i Roma nevnte apostelen Paulus en fare som vi alle må unngå hvis vi skal klare å søke Guds rettferdighet først. Han sa om sine jødiske landsmenn: «Jeg gir dem det vitnesbyrd at de har nidkjærhet for Gud, men ikke i samsvar med nøyaktig kunnskap; for ettersom de ikke kjente Guds rettferdighet, men søkte å opprette sin egen, underordnet de seg ikke under Guds rettferdighet.» (Rom 10:2, 3) Ifølge Paulus forstod de ikke Guds rettferdighet fordi de hadde det for travelt med å prøve å opprette sin egen rettferdighet. *

6. Hvilken holdning må vi unngå, og hvorfor?

⁶ Vi kan risikere å gå i denne snaren hvis vi ser på vår tjeneste for Gud som en konkurranse og sammenligner oss med andre. En slik holdning kan lett føre til at vi blir altfor selvsikre. Men hvis det skulle skje, ville det bety at vi hadde glemt Jehovas rettferdighet. (Gal 6:3, 4) Det rette motiv for å gjøre det som er riktig, er vår kjærlighet til Jehova. Ethvert forsøk på å bevise vår egen rettferdighet ville motbevise vår påstand om at vi elsker ham. – Les Lukas 16:15.

7. Hvordan grep Jesus fatt i problemet med selvrettferdighet?

⁷ Jesus var bekymret for dem «som hadde den tillit til seg selv at de var rettferdige, og som regnet de andre for ingenting». Han grep fatt i problemet med selvrettferdighet ved å fortelle denne illustrasjonen: «To menn gikk opp til templet for å be; den ene var fariseer og den andre skatteoppkrever. Fariseeren stilte seg opp og begynte å be for seg selv med disse ord: ’Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker – utpressere, urettferdige, ekteskapsbrytere, eller endog som denne skatteoppkreveren. Jeg faster to ganger i uken; jeg gir tiende av alt jeg erverver meg.’ Men skatteoppkreveren, som stod et stykke borte, ville  ikke engang løfte sine øyne mot himmelen, men slo seg hele tiden for sitt bryst og sa: ’Gud, vær nådig mot meg, en synder.’» Jesus avsluttet med å si: «Jeg sier dere: Da denne gikk ned til sitt hjem, hadde han vist seg å være mer rettferdig enn den andre; for enhver som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.» – Luk 18:9–14.

En annen fare – å bli «altfor rettferdig»

8, 9. Hva innebærer det å være «altfor rettferdig», og hva kan det føre til?

⁸ En annen fare vi må unngå, blir beskrevet i Forkynneren 7:16: «Bli ikke altfor rettferdig, og opptre ikke overmåte vist. Hvorfor skulle du ødelegge deg selv?» Som det framgår av vers 20, nevner bibelskribenten en grunn til at vi må ta avstand fra en slik holdning: «For det finnes ikke noe rettferdig menneske på jorden som bestandig gjør godt og ikke synder.» En som er «altfor rettferdig», fastsetter sine egne normer for rettferdighet og dømmer andre etter dem. Men han skjønner ikke at han derved opphøyer sine egne normer over Guds normer og på den måten viser at han er urettferdig i Guds øyne.

⁹ Hvis vi er ’altfor rettferdige’, kan vi til og med komme til å sette spørsmålstegn ved Jehovas måte å ta seg av tingene på. Men vi må huske at hvis vi tviler på at Jehovas avgjørelser er rettferdige og rette, har vi i virkeligheten begynt å sette vår norm for rettferdighet høyere enn Jehovas norm. Det er som om vi stiller Jehova for retten og dømmer ham etter våre egne normer for rett og galt. Men det er Jehova som har rett til å fastsette normen for rettferdighet, ikke vi! – Rom 14:10.

10. Hva kunne få oss til å sette oss til doms over Gud, slik Job gjorde?

¹⁰ Det er ingen av oss som med overlegg ønsker å sette seg til doms over Gud, men vår ufullkomne natur kan få oss til å gjøre det likevel. Dette kan lett skje når vi ser noe som vi synes er urettferdig, eller når vi selv opplever motgang. Til og med den trofaste mannen Job begikk den feilen. Job ble først omtalt som en mann som «var uklanderlig og rettskaffen», og som «fryktet Gud og vek fra det onde». (Job 1:1) Men så ble Job rammet av en rekke ulykker, og det var i hans øyne urettferdig. Det fikk ham til å erklære «sin egen sjel rettferdig i stedet for Gud». (Job 32:1, 2) Det ble nødvendig å korrigere Jobs syn. Vi bør derfor ikke bli overrasket hvis vi noen ganger skulle befinne oss i en lignende situasjon. Hvis det skulle skje, hva kan da hjelpe oss til å justere vår tankegang?

Vi ser ikke alltid hele bildet

11, 12. (a) Hva må vi huske hvis det er noe vi synes er urettferdig? (b) Hvorfor kan noen mene at Jesu illustrasjon om arbeiderne i vingården forteller om noen som ble urettferdig behandlet?

¹¹ Det første vi må huske, er at vi ikke alltid ser hele bildet. Slik var det i Jobs tilfelle. Job hadde ikke kjennskap til de møtene Guds englesønner hadde i himmelen, hvor Satan rettet falske anklager mot ham.  (Job 1:7–12; 2:1–6) Han forstod ikke at det i virkeligheten var Satan som var årsaken til hans problemer. Vi vet ikke engang sikkert om Job visste hvem Satan egentlig var! Så han trakk med urette den slutning at det var Gud som stod bak problemene. Ja, det er lett å trekke en gal slutning når man ikke ser hele bildet.

¹² Tenk for eksempel på Jesu illustrasjon om arbeiderne i vingården. (Les Matteus 20:8–16.) Her forteller Jesus om en husbond som gir alle arbeiderne sine lik lønn, enten de har arbeidet hele dagen eller bare én time. Hva synes du om det? Synes du det var rettferdig? Du identifiserer deg kanskje straks med de arbeiderne som hadde arbeidet hele dagen i solsteken. De fortjente da å få utbetalt mer! Man kan derfor mene at husbonden var ukjærlig og urettferdig. Selv det svaret han gav de arbeiderne som klaget, kan synes å vitne om vilkårlig maktmisbruk. Men ser vi hele bildet?

13. Fra hvilken annen synsvinkel kan vi studere Jesu illustrasjon om arbeiderne i vingården?

¹³ La oss analysere denne illustrasjonen fra en annen synsvinkel. Husbonden i illustrasjonen var sikkert klar over at alle arbeiderne måtte brødfø sin familie. På Jesu tid fikk de som arbeidet på åkrene og i vingårdene, utbetalt daglønn. Familiene var avhengige av den lønnen som ble utbetalt hver dag. Tenk da på hvordan situasjonen var for dem som husbonden hadde funnet sent på dagen, og som derfor bare hadde arbeidet én time. De ville kanskje ikke klare å skaffe nok mat til familien med lønnen for bare én time. Men de hadde vært villige til å arbeide og hadde ventet hele dagen på at noen skulle leie dem. (Matt 20:1–7) Det var ikke deres skyld at de ikke hadde arbeidet hele dagen. Det er ingenting som tyder på at de handlet med overlegg og prøvde å unngå å arbeide. Forestill deg at du måtte vente hele dagen og visste at andre var avhengige av det du kom til å tjene den dagen. Så takknemlig du ville være når du fikk noe å gjøre – og så overrasket du ville bli når du fikk nok lønn til at du kunne skaffe mat til familien din!

14. Hva lærer vi av illustrasjonen om arbeiderne i vingården?

¹⁴ La oss nå enda en gang se på det husbonden gjorde. Det var ingen som ble underbetalt; han behandlet alle arbeiderne som menn som hadde rett til å tjene nok til å forsørge seg selv og sin familie. Selv om det kunne se ut til at det var kjøpers marked, altså ingen mangel på arbeidskraft, utnyttet han ikke situasjonen ved å tilby dem mindre enn det som var rett og rimelig. Alle arbeiderne drog hjem med nok penger til å brødfø familien sin. Når vi tar disse detaljene i betraktning, forandrer vi kanskje syn på det han gjorde. Den beslutningen han traff, var kjærlig og ikke et utslag av vilkårlig maktmisbruk. Hva kan vi lære av dette? At vi  kan komme til å trekke en feilaktig slutning hvis vi bare ser en del av bildet. Ja, denne lignelsen understreker hvor overlegen Guds rettferdighet er. Hans rettferdighet er ikke bare basert på lovbestemmelser og på hva mennesker har gjort seg fortjent til.

Vårt syn kan være forvrengt eller begrenset

15. Hvorfor kan vårt syn på hva som er rettferdig, være forvrengt eller begrenset?

¹⁵ Den andre faktoren vi må huske når vi står overfor en situasjon som kan virke urettferdig, er at vårt syn kan være forvrengt eller begrenset. Det kan være forvrengt på grunn av ufullkommenhet, fordommer eller kulturell bakgrunn. Og det er begrenset fordi vi ikke er i stand til å skjelne motiver eller vite hva som egentlig bor i folks hjerte. Jehova og Jesus, derimot, har ingen slike begrensninger. – Ordsp 24:12; Matt 9:4; Luk 5:22.

16, 17. Hva kan være grunnen til at Jehova ikke håndhevet sin lov om ekteskapsbrudd da David syndet med Batseba?

¹⁶ La oss analysere beretningen om Davids ekteskapsbrudd med Batseba. (2. Sam 11:2–5) Ifølge Moseloven fortjente David og Batseba å bli straffet med døden. (3. Mos 20:10; 5. Mos 22:22) Selv om Jehova straffet dem, håndhevet han ikke sin egen lov. Var det urettferdig av ham? Favoriserte han David? Krenket han sine egne rettferdige normer? Noen bibellesere er av den oppfatning.

¹⁷ Det var imidlertid til ufullkomne dommere Jehova hadde gitt loven om ekteskapsbrudd, og de kunne ikke lese hjerter. Selv om disse dommerne hadde sine begrensninger, gjorde denne loven det mulig for dem å avsi konsekvente dommer. Jehova, derimot, kan lese hva som bor i folks hjerte. (1. Mos 18:25; 1. Krøn 29:17) Så vi må ikke vente at Jehova skulle være bundet av en lov som han hadde bestemt for ufullkomne dommere. Ville ikke det være det samme som å tvinge en som har perfekt syn, til å gå med briller som er laget for å korrigere synet til dem som har behov for det? Jehova kunne lese Davids og Batsebas hjerte og se deres oppriktige anger. Han tok det i betraktning og dømte dem i samsvar med det, på en barmhjertig og kjærlig måte.

Fortsett å søke Jehovas rettferdighet

18, 19. Hva vil hjelpe oss til aldri å dømme Jehova etter våre egne normer for rettferdighet?

¹⁸ Hvis vi av og til skulle se noe hos Jehova som vi synes er urettferdig – enten det er noe vi leser i Bibelen, eller noe vi selv opplever – må vi derfor aldri dømme ham etter våre egne normer for rettferdighet. Husk at vi ikke alltid ser hele bildet, og at vårt syn kan være forvrengt eller begrenset. Glem aldri at ’manns vrede ikke utvirker Guds rettferdighet’. (Jak 1:19, 20) Da vil vårt hjerte aldri ’bli rasende mot Jehova’. – Ordsp 19:3.

¹⁹ La oss i likhet med Jesus alltid erkjenne at Jehova alene har rett til å fastsette normen for hva som er rettferdig og godt. (Mark 10:17, 18) La oss gå inn for å tilegne oss «nøyaktig kunnskap», eller «virkelig kunnskap», om hans normer. (Rom 10:2; 2. Tim 3:7, The Twentieth Century New Testament) Når vi godtar dem og innretter vårt liv etter Jehovas vilje, viser vi at vi søker «hans rettferdighet» først. – Matt 6:33.

[Fotnote]

Husker du dette?

• Hvorfor er det viktig å søke Jehovas rettferdighet?

• Hvilke to farer må vi unngå?

• Hvordan kan vi søke Jehovas rettferdighet først?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 9]

Hva lærer vi av Jesu illustrasjon om de to mennene som bad i templet?

[Bilde på side 10]

Var det urettferdig å gi dem som bare hadde arbeidet én time, samme lønn som dem som hadde arbeidet hele dagen?