Utnytt de mulighetene du har som ugift

«La den som kan gi rom for det, gi rom for det.» – MATT 19:12.

1, 2. (a) Hva har Jesus, Paulus og andre sagt om det å være ugift? (b) Hva kan være grunnen til at noen ikke ser på det å være enslig som en gave?

EKTESKAPET er uten tvil en av de mest verdifulle gavene vi mennesker har fått av Gud. (Ordsp 19:14) Men mange ugifte kristne har også et rikt og godt liv. Harold, en 95 år gammel bror som ikke har vært gift, sier: «Selv om jeg liker å være sammen med andre og liker å være gjestfri, er jeg aldri ensom når jeg er alene. Det kan vel med rette sies at jeg har den gave det er å være enslig.»

² Både Jesus Kristus og apostelen Paulus sa at det å være ugift også er en gave fra Gud. (Les Matteus 19:11, 12; 1. Korinter 7:7.) Men ikke alle som er enslige, er det fordi de har valgt å være det. Noen ganger kan omstendighetene gjøre at det er vanskelig å finne en passende ektefelle. Og noen som har vært gift i mange år, blir plutselig alene på grunn av skilsmisse eller fordi ektefellen dør. Så hvordan kan det å være enslig kalles en gave? Og hvordan kan ugifte kristne utnytte de mulighetene de har?

En unik gave

3. Hvilke fordeler er ofte knyttet til det å ikke være gift?

³ En som ikke er gift, har ofte mer tid og  større frihet enn dem som er gift. (1. Kor 7:32–35) Dette er unike fordeler som gjør at en kan utvide sin tjeneste, gjøre større plass i hjertet for andre og nærme seg Jehova enda mer. Mange kristne har derfor sett fordelene ved ikke å gifte seg og har bestemt seg for å «gi rom for det», i hvert fall for en tid. Andre hadde kanskje ikke tenkt å være enslige, men da det ikke gikk slik de hadde tenkt, vurderte de situasjonen under bønn og innså at de med Jehovas hjelp kunne være tilfreds med den. De slo seg derfor til ro med situasjonen og gjorde plass for den enslige stand. – 1. Kor 7:37, 38.

4. Hvorfor kan ugifte kristne føle seg fullverdige i tjenesten for Gud?

⁴ Ugifte kristne vet at en ikke må være gift for å bli verdsatt av Jehova og hans organisasjon. Gud viser oss kjærlighet som enkeltpersoner. (Matt 10:29–31) Ikke noe eller noen kan skille oss fra Guds kjærlighet. (Rom 8:38, 39) Enten vi er gift eller ugift, har vi all grunn til å føle oss fullverdige i tjenesten for Gud.

5. Hva må en gjøre for å utnytte de mulighetene en har som enslig, fullt ut?

⁵ Det krever anstrengelser å utnytte den gave det er å være ugift, fullt ut. Så hvordan kan ugifte kristne i dag – enten de er menn eller kvinner, unge eller eldre, frivillig eller ufrivillig enslige – gjøre det beste i den situasjonen de er i? Vi skal nå ta for oss noen oppmuntrende eksempler fra den første kristne menighet og se hva vi kan lære av dem.

Ugift som ung

6, 7. (a) Hvilket privilegium hadde Filips døtre? (b) Hvordan utnyttet Timoteus de mulighetene han hadde som ugift, og hvordan ble han velsignet for at han som ung mann var villig til å tjene?

⁶ Evangelisten Filip hadde fire døtre som var jomfruer, og som var like ivrige etter å utbre evangeliet som ham. (Apg 21:8, 9) Det å profetere var blant den hellige ånds mirakuløse gaver, og disse unge kvinnene tok i bruk den gaven som en oppfyllelse av Joel 2:28, 29.

⁷ Timoteus var en ung mann som utnyttet sine muligheter som ugift. Fra den spede barndom av ble han opplært i «de hellige skrifter» av sin mor, Eunike, og sin mormor, Lo’is. (2. Tim 1:5; 3:14, 15) Men de ble sannsynligvis ikke kristne før Paulus første gang besøkte Lystra, hjembyen deres, omkring år 47 evt. To år senere, da Paulus kom på besøk for andre gang, var  Timoteus kanskje i slutten av tenårene eller i begynnelsen av 20-årene. Selv om han var ung og forholdsvis ny i sannheten, ble han «vel omtalt» av de eldste i Lystra og i nabobyen Ikonium. (Apg 16:1, 2) Så Paulus bad Timoteus om å bli hans reisefelle. (1. Tim 1:18; 4:14) Vi kan ikke med sikkerhet si om Timoteus forble ugift. Men vi vet at han som ung mann villig tok imot Paulus’ innbydelse, og som ugift gledet han seg i mange år over å være misjonær og tilsynsmann. – Fil 2:20–22.

8. Hva var det som gjorde at Johannes Markus satte seg åndelige mål, og hvordan ble han velsignet for det?

⁸ Da Johannes Markus var ung, utnyttet også han de mulighetene han hadde som ugift. Han og hans mor, Maria, og hans fetter Barnabas var blant de første som tilhørte menigheten i Jerusalem. Markus’ familie må ha vært velstående, siden de hadde et hus i byen og en tjenestepike. (Apg 12:12, 13) Men til tross for dette var ikke den unge Markus nytelsessyk eller selvopptatt. Han ønsket heller ikke å slå seg til ro og leve et komfortabelt familieliv. Det at han fra ungdommen av hadde vært sammen med apostlene, hadde sikkert gitt ham et ønske om å bli misjonær. Så han ble med Paulus og Barnabas som medhjelper på deres første misjonsreise. (Apg 13:5) Senere reiste han med Barnabas, og enda senere leser vi at han tjente sammen med Peter i Babylon. (Apg 15:39; 1. Pet 5:13) Hvor lenge Markus forble ugift, vet vi ikke. Men han ble kjent som en som var villig til å tjene andre og gjøre mer i tjenesten for Gud.

9, 10. Hvilke muligheter har unge ugifte kristne til å utvide sin tjeneste? Nevn et eksempel.

⁹ Mange unge i menigheten i dag finner stor glede i å bruke tiden som ugift til å utvide sin tjeneste for Gud. I likhet med Markus og Timoteus er de klar over at de «stadig [kan] . . . stå til tjeneste for Herren uten å la seg distrahere». (1. Kor 7:35) Og mulighetene er mange – å tjene som pioner, å tjene der behovet for forkynnere er større, å være med på å bygge Rikets saler eller avdelingskontorer, å gjennomgå tjenesteopplæringsskolen og å tjene på Betel. Hvis du er ung og ugift, utnytter du da de mulighetene du har?

¹⁰ En bror som heter Mark, begynte som pioner i slutten av tenårene, gjennomgikk tjenesteopplæringsskolen og har tjent forskjellige steder rundt om i verden. Når han ser tilbake på 25 års heltidstjeneste, sier han: «Jeg har forsøkt å oppmuntre alle i menigheten. Jeg har gått på feltet med dem, foretatt hyrdebesøk hos dem, invitert dem hjem til et måltid og gjort andre oppbyggende ting sammen med dem. Alt dette har gitt meg stor glede.» Som Mark viser, er den største lykke i livet forbundet med å gi, og når man bruker hele livet i hellig tjeneste, får man mange muligheter til å gi til andre. (Apg 20:35) Det er rikelig å gjøre i Herrens gjerning for de unge i dag, uansett hvilke interesser eller ferdigheter de har. – 1. Kor 15:58.

11. Hvorfor er det ikke lurt å ha det for travelt med å gifte seg?

¹¹ Selv om de fleste unge etter hvert får et ønske om å gifte seg, er det gode grunner til ikke å ha det for travelt med å gjøre det. Paulus oppmuntrer de unge til i hvert fall å vente med å gifte seg til de er forbi «ungdommens blomstring», når de seksuelle lyster er på sitt sterkeste. (1. Kor 7:36) Det tar tid å lære seg selv å kjenne og få den livserfaring som trengs for å velge en passende ektefelle. Det å avlegge et ekteskapsløfte er et alvorlig skritt å ta; det er et løfte som skal vare livet ut. – Fork 5:2–5.

 Ugift senere i livet

12. (a) Hva gjorde Anna da hennes livssituasjon forandret seg? (b) Hvilket privilegium fikk hun?

¹² Anna, som vi kan lese om i Lukas’ evangelium, var sikkert dypt bedrøvet da mannen hennes uventet døde etter sju års ekteskap. Vi vet ikke om de hadde barn, eller om hun noen gang tenkte på å gifte seg igjen. Men Bibelen forteller at da hun var 84 år, var hun fremdeles enke. Ut fra det Bibelen sier, kan vi trekke den slutning at Anna benyttet sin nye livssituasjon til å komme i et nærere forhold til Jehova. Hun var «aldri . . . borte fra templet, hvor hun ytet hellig tjeneste natt og dag med fasteperioder og påkallelser». (Luk 2:36, 37) Så åndelige ting kom på førsteplassen i hennes liv. Dette må ha krevd stor besluttsomhet og store anstrengelser, men hun ble rikelig velsignet. Hun fikk det privilegium å se det lille barnet Jesus, og hun vitnet om utfrielsen ved den kommende Messias. – Luk 2:38.

13. (a) Hva er det som viser at Dorkas var aktiv i menigheten? (b) Hvordan ble Dorkas velsignet for sin godhet?

¹³ En kvinne som het Dorkas, eller Tabita, bodde i Joppe, en gammel havneby nordvest for Jerusalem. Beretningen om henne nevner ikke noe om en ektemann, så hun var sannsynligvis ugift på den tiden. Dorkas var «rik på gode gjerninger og gav mange barmhjertighetsgaver». Hun laget åpenbart klær til trengende enker og andre, og de var derfor blitt veldig glad i henne. Så da hun plutselig ble syk og døde, sendte hele menigheten bud etter Peter for å be ham inntrengende om å oppreise deres kjære søster fra de døde. Nyheten om at hun var blitt oppreist, ble kjent i hele Joppe, og mange kom til troen. (Apg 9:36–42) Det kan også være at Dorkas hadde hjulpet noen av disse ved sine gode gjerninger.

14. Hva motiverer ugifte kristne til å nærme seg Jehova?

¹⁴ I likhet med Anna og Dorkas er det mange i menighetene i dag som i godt voksen alder fortsatt er ugift, eller som er blitt alene. Noen har kanskje aldri funnet en passende ektefelle. Andre er skilt eller er blitt enker eller enkemenn. Kristne som ikke er gift, har ingen ektefelle å betro seg til, så de lærer ofte å stole mer på Jehova. (Ordsp 16:3) Silvia, en enslig søster som har tjent på Betel i over 38 år, ser dette som en velsignelse. «Noen ganger blir jeg sliten av å være den som alltid skal oppmuntre andre», innrømmer hun. «Jeg tenker: Hvem skal oppmuntre meg?» Men så sier hun: «Det at jeg stoler på at Jehova vet bedre enn meg hva jeg trenger, hjelper meg til å komme i et nærere forhold til ham. Og oppmuntringen kommer alltid, noen ganger fra helt uventet hold.» Når vi nærmer oss Jehova, reagerer han alltid på den mest kjærlige måten.

15. Hvordan kan ugifte kristne «gjøre større plass»?

¹⁵ De som ikke er gift, har en spesiell mulighet til å «gjøre større plass» i hjertet for andre. (Les 2. Korinter 6:11–13.) Jolene, en enslig søster som har vært i heltidstjenesten de siste 34 årene, sier: «Jeg har prøvd å gå inn for å knytte nære vennskap, ikke bare med dem som er på min egen alder, men med alle slags mennesker. Det å være enslig gir deg god mulighet til å gi til Jehova, til familien, til dine brødre og søstre og til din neste. Jo eldre jeg blir, desto mer setter jeg pris på å være ugift.» Eldre, uføre, aleneforeldre, ungdommer og andre i menigheten setter virkelig stor pris på den uselviske støtte de ugifte gir dem. Ja, når vi viser andre kjærlighet, føler vi oss bedre. Kan du også «gjøre større plass» for andre?

 Et bevisst valg

16. (a) Hvorfor valgte Jesus å forbli enslig? (b) Hvordan utnyttet Paulus de mulighetene han hadde som enslig?

¹⁶ Jesus giftet seg ikke; han måtte forberede seg til sitt tjenesteoppdrag og utføre det. Han reiste mye, arbeidet fra tidlig morgen til sen kveld, og til slutt gav han sitt liv som et offer. Det var en fordel for ham å være ugift. Paulus reiste tusenvis av kilometer og møtte store vanskeligheter i tjenesten. (2. Kor 11:23–27) Selv om han kanskje hadde vært gift, valgte han å forbli enslig da han fikk i oppdrag å være apostel. (1. Kor 7:7; 9:5) Både Jesus og Paulus oppmuntret andre til om mulig å etterligne dem for tjenestens skyld. Men ingen av dem sa at det å være ugift var et krav for Ordets tjenere. – 1. Tim 4:1–3.

17. Hvordan har noen i dag fulgt i Jesu og Paulus’ fotspor, og hvordan kan vi være sikre på at Jehova aldri vil glemme dem som bringer slike ofre?

¹⁷ Noen i dag har truffet et bevisst valg om ikke å gifte seg, slik at de i større grad kan gå inn for tjenesten. Harold, som ble nevnt tidligere, har kunnet glede seg over å tjene på Betel i 56 år. Han sier: «Da jeg hadde vært på Betel i ti år, hadde jeg sett mange ektepar som måtte slutte på Betel på grunn av sykdom, eller fordi de måtte ta seg av aldrende foreldre. Begge foreldrene mine var døde. Men jeg var så glad i Betel at jeg ikke ønsket å risikere å miste det privilegiet ved å gifte meg.» For flere år siden sa Margaret, som hadde vært pioner i mange år: «Jeg har hatt muligheter til å gifte meg, men det ble det aldri noe av. I stedet har jeg brukt den ekstra friheten jeg har hatt som enslig, til å være travelt opptatt i tjenesten, og det har gitt meg stor glede.» Jehova vil aldri glemme dem som bringer slike uselviske ofre for den sanne tilbedelse. – Les Jesaja 56:4, 5.

Gjør det beste ut av den situasjonen du er i

18. Hvordan kan vi oppmuntre og støtte dem som ikke er gift?

¹⁸ Alle ugifte kristne som gjør det de kan for å tjene Jehova, fortjener oppriktig ros og oppmuntring. Vi er glad i dem, og vi er glad for alt det de gjør for menigheten. De vil aldri behøve å føle seg ensomme hvis vi virkelig blir deres åndelige «brødre og søstre og mødre og barn». – Les Markus 10:28–30.

19. Hva kan du gjøre for å utnytte de mulighetene du har som ugift?

¹⁹ Enten du er ugift fordi du selv har valgt det, eller fordi det skyldes omstendighetene, kan disse eksemplene fra Bibelen og fra vår tid forsikre deg om at du kan ha et lykkelig og meningsfylt liv. Det å være enslig kan være som en gave som vi hadde ventet å få, eller det kan være som en gave som vi får helt uventet. Noen gaver blir verdsatt fra første stund, mens andre blir satt pris på først etter at det er gått en tid. Mye avhenger derfor av vår holdning. Hva kan du gjøre for å utnytte de mulighetene du har som ugift? Nærm deg Jehova, ha rikelig å gjøre i tjenesten for ham og gjør større plass for andre. Det å være ugift kan, i likhet med det å være gift, bringe velsignelser når vi ser denne gaven fra Guds synsvinkel og gjør god bruk av den.

Husker du dette?

• På hvilke måter kan det å være ugift være en gave?

• Hvordan kan det å være ugift være en velsignelse når en er ung?

• Hvilke muligheter har ugifte kristne til å nærme seg Jehova og gjøre større plass for andre?

[Studiespørsmål]

[Bilder på side 18]

Utnytter du de mulighetene du har, i tjenesten for Gud?