«Å adlyde er bedre enn slaktoffer»

SAUL var den første kongen i det gamle Israel. Selv om han ble utvalgt av den sanne Gud, ble han etter hvert ulydig.

Hvilke overtredelser begikk Saul? Kunne han ha unngått dem? Hva kan vi lære av hans eksempel?

Jehova gjør kjent hvem han har utvalgt

Før Saul ble konge, var profeten Samuel Guds representant i Israel. Nå var Samuel gammel, og sønnene hans var troløse. Samtidig var nasjonen truet av fiender. Da de eldste i Israel bad Samuel om å innsette en konge for dem til å dømme dem og lede dem i krig, gav Jehova profeten i oppdrag å salve Saul som leder og sa: «Han skal frelse mitt folk av filisternes hånd.» – 1. Sam 8:4–7, 20; 9:16.

Saul var «ung og vakker». Men det var ikke alt. Han var også ydmyk. Saul spurte for eksempel Samuel: «Er ikke jeg en benjaminitt, fra den minste av Israels stammer, og er ikke min slekt den mest ubetydelige av alle slekter i Benjamins stamme? Hvorfor har du da sagt noe slikt til meg?» Saul hadde et beskjedent syn på seg selv og sin familie, selv om Kisj, hans far, var «en meget velstående mann». – 1. Sam 9:1, 2, 21.

Legg også merke til hvordan Saul reagerte da Samuel offentliggjorde hvem Jehova hadde utvalgt til konge. Samuel salvet Saul mens de var alene, og sa til ham: «Gjør . . . selv hva din hånd finner mulig, for den sanne Gud er med deg.» Deretter kalte profeten folket sammen for å offentliggjøre hvem Jehova hadde utvalgt. Men da Saul ble utpekt, var det ingen som kunne finne ham. Unnselig som han var, hadde han gjemt seg. Jehova fortalte hvor han var, og Saul ble utropt til konge. – 1. Sam 10:7, 20–24.

På slagmarken

Hvis noen hadde dratt Sauls kvalifikasjoner i tvil, viste det seg at de hadde tatt grundig feil. Da ammonittene leiret seg mot en israelittisk by, begynte «Guds ånd . . . å virke på Saul». På en myndig måte tilkalte han nasjonens krigere, organiserte dem og ledet dem til seier. Men Saul tilskrev Gud seieren  og sa: «I dag har Jehova tilveiebrakt frelse i Israel.» – 1. Sam 11:1–13.

Saul hadde gode egenskaper, og han hadde Guds velsignelse. Han anerkjente også Guds makt. Men hvis israelittene og deres konge skulle fortsette å ha framgang, var de avhengige av en svært viktig faktor. Samuel sa til israelittene: «Hvis dere frykter Jehova og tjener ham og adlyder hans røst og ikke setter dere opp mot Jehovas befaling, da skal det i sannhet vise seg at både dere og den kongen som skal regjere over dere, er slike som følger Jehova deres Gud.» Hva kunne israelittene være forvisset om hvis de var trofaste mot Gud? Samuel sa: «Jehova kommer for sitt store navns skyld ikke til å forlate sitt folk, ettersom Jehova har besluttet seg for å gjøre dere til sitt folk.» – 1. Sam 12:14, 22.

Lydighet var, og er fremdeles, den viktigste faktoren for å bli godkjent av Jehova. Når Jehovas tjenere adlyder hans bud, velsigner han dem. Men hva om de ikke adlyder ham?

«Du har handlet dåraktig»

Saul vendte seg deretter mot filisterne, noe som skapte sterke reaksjoner hos dem. «Folk så mange som sandkornene som er på havets strand», samlet seg for å kjempe mot Saul. «Israels menn på sin side så at de var hardt trengt, for folket var under sterkt press; og folket begynte å gjemme seg i hulene og gropene og blant de steile klippene og i hvelvingene og cisternene.» (1. Sam 13:5, 6) Hva skulle Saul gjøre?

Samuel hadde bedt Saul om å møte ham i Gilgal, hvor profeten skulle frambære ofre. Saul ventet, men Samuel kom ikke til den fastsatte tiden, og hæren var i ferd med å spre seg. Saul gikk derfor selv i gang med å ofre. Da kom Samuel. Da han fikk vite hva Saul hadde gjort, sa han til ham: «Du har handlet dåraktig. Du har ikke holdt Jehova din Guds bud, det som han gav deg befaling om; for hvis du hadde gjort det, ville Jehova ha grunnfestet ditt kongedømme over Israel til uavgrenset tid. Men nå skal ditt kongedømme ikke bestå. Jehova skal visselig søke seg ut en mann etter sitt hjerte; og Jehova skal bemyndige ham til å være leder for sitt folk, fordi du ikke holdt det Jehova befalte deg.» – 1. Sam 10:8; 13:8, 13, 14.

Saul manglet tro. I sin formastelighet valgte han å være ulydig mot Jehovas befaling om å vente på Samuel. Han handlet helt annerledes enn Gideon, en tidligere hærfører i Israel. Jehova befalte Gideon å redusere hæren fra 32 000 mann til 300, og Gideon adlød. Hvorfor? Fordi han trodde på Jehova. Med hans hjelp slo han en invasjonsstyrke på 135 000 mann. (Dom 7:1–7, 17–22; 8:10) Jehova ville ha hjulpet Saul også. Men fordi Saul var ulydig, plyndret filisterne Israel. – 1. Sam 13:17, 18.

Hvordan går vi fram når vi skal treffe avgjørelser i vanskelige situasjoner? De som mangler tro, mener gjerne at de ikke trenger å ta hensyn til Guds prinsipper. Da Samuel ikke kom, tenkte Saul kanskje at det han gjorde, var fornuftig. Men hvis man ønsker å ha Guds godkjennelse, er det å følge de bibelske prinsippene i en sak det eneste rette.

Jehova forkaster Saul

Under et felttog mot amalekittene begikk Saul et annet alvorlig feilgrep. Gud hadde fordømt amalekittene fordi de hadde rettet et uprovosert angrep mot israelittene etter utgangen av Egypt. (2. Mos 17:8; 5. Mos 25:17, 18) Og i dommertiden slo amalekittene seg sammen med andre for å angripe Guds utvalgte folk. (Dom 3:12, 13; 6:1–3, 33)  Jehova ville derfor kreve amalekittene til regnskap og befalte Saul å fullbyrde dommen over dem. – 1. Sam 15:1–3.

I stedet for å adlyde Jehovas befaling om å tilintetgjøre de fiendtlige amalekittene og alt det de hadde, tok Saul kongen deres til fange og beholdt de beste dyrene. Hva skjedde da Samuel tok denne saken opp med ham? Saul prøvde å legge skylden på andre ved å si: «Folket hadde medynk med det beste av småfeet og storfeet for å ofre det til Jehova.» Uansett om Saul hadde tenkt å ofre disse dyrene eller ikke, hadde han vært ulydig. Han var ikke lenger ’liten i sine egne øyne’. Guds profet påpekte at Saul ikke hadde adlydt Gud. Han sa deretter: «Har Jehova like stort behag i brennofre og slaktofre som i at en adlyder Jehovas røst? Se, å adlyde er bedre enn slaktoffer . . . Fordi du har forkastet Jehovas ord, derfor forkaster han deg, så du ikke skal være konge.» – 1. Sam 15:15, 17, 22, 23.

Da Jehova trakk sin hellige ånd og velsignelse tilbake fra Saul, begynte en «ond ånd» å dominere Saul. Han ble mistenksom og misunnelig på David – en mann som Jehova senere skulle gi kongedømmet. Saul prøvde å ta livet av David flere ganger. Bibelen sier at han så at «Jehova var med David», og «Saul ble Davids fiende for alltid». Saul forfulgte David og befalte til og med at 85 prester og andre skulle drepes. Det er ikke rart at Jehova forlot Saul! – 1. Sam 16:14; 18:11, 25, 28, 29; 19:10, 11; 20:32, 33; 22:16–19.

Da filisterne igjen angrep Israel, tydde Saul til spiritisme i et forgjeves forsøk på å få hjelp. Dagen etter ble han alvorlig skadet i krig, og han begikk selvmord. (1. Sam 28:4–8; 31:3, 4) Bibelen sier om ham, Israels ulydige, første konge: «Slik døde Saul på grunn av den troløshet som han hadde vist mot Jehova i forbindelse med Jehovas ord, som han ikke hadde holdt, og også på grunn av at han hadde bedt et åndemedium stille spørsmål. Og han spurte ikke Jehova.» – 1. Krøn 10:13, 14.

Sauls dårlige eksempel viser tydelig at det å adlyde Jehova er bedre enn et hvilket som helst offer som blir frambåret for ham. Apostelen Johannes skrev: «Dette er hva kjærligheten til Gud betyr, at vi holder hans bud; og hans bud er ikke byrdefulle.» (1. Joh 5:3) Måtte vi aldri glemme denne grunnleggende sannhet: Vi må være lydige mot Jehova for å kunne ha et varig vennskap med ham.

[Bilde på side 21]

Saul var en ydmyk leder til å begynne med

[Bilde på side 23]

Hvorfor sa Samuel til Saul: «Å adlyde er bedre enn slaktoffer»?