Spørsmål fra leserne

Hvorfor ble Moses harm på Arons sønner Eleasar og Itamar etter at deres brødre, Nadab og Abihu, var døde, og hva var det som førte til at hans harme la seg? – 3. Mos 10:16–20.

Kort tid etter at presteskapet var blitt innsatt for å gjøre tjeneste i tabernaklet, straffet Jehova Arons sønner Nadab og Abihu med døden fordi de hadde frambåret ulovlig ild for Hans ansikt. (3. Mos 10:1, 2) Moses gav Arons to gjenlevende sønner befaling om at de ikke skulle sørge over sine brødre. Ikke lenge etter ble Moses harm på Eleasar og Itamar fordi de ikke hadde spist syndofferbukken. (3. Mos 9:3) Hvorfor reagerte Moses på denne måten?

I de lovene Jehova hadde gitt Moses, ble det sagt at den presten som frambar et syndoffer, skulle spise en del av det i forgården til møteteltet. På den måten skulle han svare for syndene til dem som brakte offeret. Men hvis noe av offerblodet ble tatt inn til det hellige sted, det første rommet i helligdommen, skulle offeret ikke spises. Det skulle brennes. – 3. Mos 6:24–26, 30.

Etter de tragiske hendelsene som inntraff den dagen, ser det ut til at Moses fant det nødvendig å forvisse seg om at alle Jehovas påbud var blitt fulgt. Da han oppdaget at syndofferbukken var blitt brent, ble han harm og spurte Eleasar og Itamar om hvorfor de ikke hadde spist den, slik det var foreskrevet, for blodet av den var ikke blitt frambåret for Jehovas ansikt på det hellige sted. – 3. Mos 10:17, 18.

Det var Aron som svarte Moses, for han hadde tydeligvis godkjent det de gjenlevende prestene hadde gjort. I betraktning av at to av hans sønner var blitt straffet med døden, kan han ha lurt på om han og hans to gjenlevende sønner med god samvittighet kunne spise av syndofferet den dagen. Han følte kanskje at Jehova ikke ville ha behag i at de spiste av det, selv om de ikke var direkte ansvarlige for den feilen Nadab og Abihu hadde begått. – 3. Mos 10:19.

Aron kan spesielt ha tenkt at den dagen da medlemmer av hans familie for første gang utførte sine prestelige plikter, burde de ha vært nøye med å behage Jehova selv til minste detalj. Men Nadab og Abihu hadde vanæret Jehovas navn, og hans vrede hadde flammet opp mot dem. Så Aron kan ha tenkt at de som tilhørte en prestelig familie hvor noen hadde gjort seg skyldig i en slik synd, ikke burde forsyne seg av et hellig offer.

Det ser ut til at Moses godtok det svaret hans bror kom med, for passasjen avslutter med ordene: «Da Moses hørte dette, var det tilfredsstillende i hans øyne.» (3. Mos 10:20) Jehova var etter alt å dømme også tilfreds med Arons svar.