Verdsetter du dine velsignelser?

DA ISRAELITTENE på mirakuløst vis var blitt utfridd av slaveriet i Egypt, var de lykkelige fordi de fritt kunne tilbe Jehova. (2. Mos 14:29 til 15:1, 20, 21) Men kort tid senere fikk de et annet syn på tingene. De begynte å klage over sin lodd i livet. Hvorfor? Fordi de begynte å tenke mer på problemene ved å bo i ødemarken enn på det Jehova hadde gjort for dem. «Folket fortsatte å tale mot Gud og Moses: ’Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ødemarken? For det finnes ikke brød og ikke vann, og vår sjel har begynt å avsky det foraktelige brødet [mannaen].’» – 4. Mos 21:5.

Flere hundre år senere sang kong David: «Jeg for min del har satt min lit til din kjærlige godhet; la mitt hjerte glede seg i din frelse. Jeg vil synge for Jehova, for han har handlet vel mot meg.» (Sal 13:5, 6) David glemte ikke det Jehova i sin kjærlige godhet hadde gjort for ham. Nei, han tenkte ofte på dette. (Sal 103:2) Jehova har handlet vel mot oss også, og vi bør ikke ta det han har gjort for oss, for gitt. La oss derfor drøfte noen av de måtene Jehova velsigner oss på i dag.

«Det fortrolige vennskap med Jehova»

Salmisten sang: «Det fortrolige vennskap med Jehova tilhører dem som frykter ham.» (Sal 25:14) For et privilegium det er for ufullkomne mennesker å ha et nært, personlig forhold til Jehova! Men hva om vi blir så opptatt av dagliglivets gjøremål at vi ender opp med å vie mindre tid til bønn? Tenk på det som da vil skje med vårt gode forhold til Jehova. Som vår Venn forventer  han at vi stoler på ham og åpner vårt hjerte for ham i bønn. Han vil at vi skal gi uttrykk for vår frykt, våre ønsker og våre bekymringer. (Ordsp 3:5, 6; Fil 4:6, 7) Bør vi ikke da være opptatt av kvaliteten av våre bønner?

Da en ung forkynner som heter Paul, tenkte over bønnene sine, forstod han at han måtte forbedre seg. * Han sa: «Når jeg bad til Jehova, hadde jeg fått for vane å bruke de samme uttrykkene gang på gang.» Da Paul undersøkte dette emnet i Indeks til Vakttårnets publikasjoner, fant han ut at omkring 180 bønner er nedskrevet i Bibelen. I disse gav Jehovas tjenere uttrykk for sine innerste følelser. Paul sa: «Jeg mediterte over slike eksempler i Bibelen, og jeg lærte å være mer konkret når jeg ber. Det har hjulpet meg til å åpne mitt hjerte for Jehova. Nå gleder jeg meg over å nærme meg ham i bønn.»

«Mat i rette tid»

Jehova har også velsignet oss med en mengde bibelske sannheter. Når vi tar til oss av all den næringsrike åndelige føden, har vi grunn til å «rope av glede på grunn av hjertets gode tilstand». (Jes 65:13, 14) Men vi må være på vakt, så ikke usunn påvirkning legger en demper på vår begeistring for sannheten. Det å undersøke de frafalnes propaganda kan for eksempel påvirke vår tankegang og gjøre oss blinde for verdien av den åndelige «mat i rette tid», som Jehova gir oss gjennom «den tro og kloke slave». – Matt 24:45–47.

André, som hadde tjent Jehova i mange år, opplevde tragisk nok å bli villedet av de frafalnes tanker. Han mente at det ikke ville være så farlig å ta en rask kikk på en av de frafalnes nettsider. Han forteller: «Til å begynne med var jeg nysgjerrig på de såkalte sannheter som de frafalne snakket om. Jo mer jeg undersøkte det de sa, desto mer begynte jeg å tenke at det beste ville være å forlate Jehovas organisasjon. Men senere, da jeg holdt på å undersøke noen av de argumentene de frafalne bruker mot Jehovas vitner, oppdaget jeg hvor utspekulerte disse falske lærerne er. Det de kalte ’sterke beviser’ mot oss, var i virkeligheten informasjon som de hadde revet ut av sammenhengen. Jeg bestemte meg derfor for å begynne å lese publikasjonene våre igjen og å gå på møtene. Jeg oppdaget snart hvor mye jeg hadde gått glipp av.» André vendte heldigvis tilbake til menigheten.

«Hele samfunnet av brødre»

Vårt kjærlige, forente brorskap er en velsignelse fra Jehova. (Sal 133:1) Det er derfor med god grunn apostelen Peter skrev: «Elsk hele samfunnet av brødre.» (1. Pet 2:17) Når vi er en del av det kristne brorskap, kan vi glede oss over varme og støtte fra åndelige  fedre, mødre, brødre og søstre, som har samme tro som oss. – Mark 10:29, 30.

Forskjellige omstendigheter kan imidlertid sette vårt forhold til våre brødre og søstre på prøve. Det er for eksempel lett å bli irritert over en annens ufullkommenheter og utvikle en kritisk holdning til ham eller henne. Hvis det skulle skje, vil det ikke da være en hjelp å huske at Jehova elsker sine tjenere til tross for deres ufullkommenheter? Og «hvis vi sier: ’Vi har ingen synd’, villeder vi oss selv, og sannheten er ikke i oss». (1. Joh 1:8) Bør vi ikke heller gå inn for å «[fortsette] å bære over med hverandre og tilgi hverandre villig»? – Kol 3:13.

Ann, en ung jente, måtte lære av bitter erfaring hvor verdifullt brorskapet er. I likhet med den bortkomne sønnen i Jesu illustrasjon drev hun bort fra den kristne menighet. Men senere kom hun til fornuft og vendte tilbake til sannheten. (Luk 15:11–24) Hva lærte Ann av dette? Hun sier: «Nå som jeg har kommet tilbake til Jehovas organisasjon, setter jeg pris på alle brødrene og søstrene, selv om de er ufullkomne. Tidligere var jeg rask til å være kritisk overfor dem. Men nå har jeg bestemt meg for at ikke noe skal få ta fra meg de velsignelsene jeg opplever blant mine trosfeller. Det finnes ingen ting ute i verden som gjør det verdt å forlate vårt åndelige paradis.»

Vær alltid takknemlig for dine velsignelser

Vårt håp om at Guds rike skal løse alle de problemene menneskene har, er en uvurderlig skatt. Da vi fikk dette håpet, ble vårt hjerte fylt av verdsettelse. Vi følte det på samme måte som kjøpmannen i Jesu lignelse, som ’solgte alt han hadde’, for å kjøpe «en meget verdifull perle». (Matt 13:45, 46) Jesus sa ikke noe om at kjøpmannen etter hvert sluttet å verdsette perlen. Og vi må heller aldri miste verdsettelsen av det fantastiske håpet vi har fått! – 1. Tess 5:8; Hebr 6:19.

Tenk på Jean, som har tjent Jehova i over 60 år. Hun sier: «Det som har hjulpet meg til å være opptatt av Guds rike, er å snakke med andre om det. Når jeg ser øynene deres lyse av glede fordi de forstår hva Riket er, har det en positiv virkning på meg. Og når jeg ser hvordan sannheten om Riket forandrer livet til en som studerer Bibelen, får det meg til å tenke: For noen enestående sannheter jeg har å dele med andre!»

Vi har virkelig gode grunner til å være takknemlige for de mange åndelige gavene vi får. Selv om vi kanskje opplever slike vanskeligheter som motstand, sykdom, alderdomssvakhet, depresjon, dødsfall i familien og økonomiske problemer, vet vi at dette er noe midlertidig. Under Guds rike vil vi i tillegg til de åndelige velsignelsene oppleve å bli velsignet fysisk sett. Alle de lidelsene vi nå må utholde, vil forsvinne i den nye tingenes ordning. – Åp 21:4.

I mellomtiden kan vi telle våre åndelige velsignelser og vise den samme verdsettelse som den salmisten som sang: «Mange ting har du gjort, Jehova, min Gud – dine underfulle gjerninger og dine tanker overfor oss; det er ingen som kan lignes med deg. Skulle jeg fortelle og tale om dem, er de blitt flere enn jeg kan regne opp.» – Sal 40:5.

[Fotnote]

[Bilde på side 18]

Vi blir velsignet med åndelig støtte når vi har det vanskelig