Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Ikke bedra deg selv ved et falskt resonnement

Ikke bedra deg selv ved et falskt resonnement

Ikke bedra deg selv ved et falskt resonnement

«HVA er det du har gjort?» sa Gud til Eva etter at hun hadde spist av det forbudte tre. «Slangen – den bedrog meg, og derfor spiste jeg», svarte hun. (1. Mos 3:13) Satan, den listige slangen som fikk henne til å være ulydig mot Gud, ble senere kalt «den opprinnelige slange, . . . som villeder hele den bebodde jord». – Åp 12:9.

Denne beretningen i 1. Mosebok viser at Satan er slu, at han er en som forteller løgner for å bedra dem som ikke er på vakt. Eva lot seg virkelig bedra. Vi må imidlertid ikke tro at det bare er Satan som kan føre oss på avveier. Bibelen advarer oss også mot faren for at vi skal ’bedra oss selv ved et falskt resonnement’. – Jak 1:22.

Det virker kanskje usannsynlig eller til og med umulig at vi skal kunne bedra oss selv. Men det er tydeligvis en grunn til at Gud advarer oss. Så vi gjør vel i å tenke over hvordan vi kan komme til å bedra oss selv, og hvilke falske resonnementer som kan være villedende. Et eksempel fra Bibelen kan hjelpe oss.

Et eksempel på selvbedrag

Omkring år 537 fvt. utstedte perserkongen Kyros den store et dekret som gav de jødene som var i landflyktighet i Babylon, lov til å vende tilbake til Jerusalem og gjenoppbygge templet. (Esra 1:1, 2) Året etter la de som hadde vendt tilbake, grunnvollen til et nytt tempel, i samsvar med Jehovas hensikt. Folket frydet seg og lovpriste Jehova for at han hadde velsignet den første delen av dette viktige prosjektet. (Esra 3:8, 10, 11) Men snart møtte gjenoppbyggingen motstand, og folket mistet motet. (Esra 4:4) Omkring 15 år etter at de hadde vendt tilbake fra fangenskapet, nedla de persiske myndighetene forbud mot alt byggearbeid i Jerusalem. For å håndheve forbudet kom representanter for myndighetene til Jerusalem og «stanset [jødene] med våpenmakt». – Esra 4:21–24.

Jødene, som nå møtte store vanskeligheter, bedrog seg selv ved et falskt resonnement. De sa til seg selv: «Tiden er ikke kommet, tiden for Jehovas hus, til at det skal bygges.» (Hag 1:2) De tenkte som så at Gud ikke ville at de skulle bygge templet med én gang. I stedet for å prøve å finne en måte de kunne gjøre hans vilje på, skrinla de sitt hellige oppdrag og ble helt oppslukt av å utbedre sine egne hus. Guds profet Haggai spurte dem rett ut: «Er det tid for dere selv til å bo i deres panelte hus, mens dette hus [Jehovas tempel] ligger øde?» – Hag 1:4.

Ser du hva vi kan lære av dette? Hvis vi har et galt syn på det tidsaspektet som er knyttet til Guds hensikt, kan det føre til at vi forsømmer åndelige aktiviteter og blir avsporet av egne interesser. Vi kan illustrere det med et eksempel: Sett at du venter gjester. Full av forventning går du i gang med å gjøre alt i stand til gjestene kommer. Men så får du høre at de er forsinket. Vil du da droppe forberedelsene?

Husk at Haggai og Sakarja hjalp jødene til å forstå at Jehova fremdeles ville at templet skulle gjenoppbygges uten forsinkelser. «Vær sterke, alle dere landets folk, . . . og arbeid!» sa Haggai. (Hag 2:4) De måtte fortsette med det arbeidet de hadde foran seg, og stole på at Guds ånd ville hjelpe dem. (Sak 4:6, 7) Kan dette eksemplet hjelpe oss til å unngå å trekke feilaktige konklusjoner når det gjelder Jehovas dag? – 1. Kor 10:11.

Sky falske resonnementer – tenk fornuftig

I sitt andre brev drøftet apostelen Peter det tidsskjema Jehova har for å opprette «nye himler og en ny jord». (2. Pet 3:13) Han holdt fram at noen spottere tvilte på at Jehova noen gang ville gripe inn i forholdene på jorden. De hevdet med urette at ingenting kom til å skje, at «alt [fortsatte] å være nøyaktig som fra skapningens begynnelse». (2. Pet 3:4) Peter ønsket å imøtegå et slikt feilaktig resonnement. Han skrev: «Jeg [søker] å vekke deres klare tenkeevne ved hjelp av en påminnelse.» Han minnet sine kristne trosfeller om at spotterne tok feil. Gud hadde tidligere grepet inn i forholdene på jorden ved hjelp av en verdensomfattende vannflom. – 2. Pet 3:1, 5–7.

I 520 fvt. kom Haggai med en lignende oppfordring til de motløse, uvirksomme jødene. Han oppfordret dem inntrengende: «Rett deres hjerte mot deres veier.» (Hag 1:5) For å vekke deres tenkeevne minnet han dem om Guds hensikter og løfter i forbindelse med sitt folk. (Hag 1:8; 2:4, 5) Kort tid etter denne oppmuntringen gjenopptok de byggearbeidet – til tross for myndighetenes forbud. Nok en gang prøvde motstanderne å stoppe prosjektet, men de mislyktes. Forbudet ble opphevet, og etter fem år var templet ferdig. – Esra 6:14, 15; Hag 1:14, 15.

Vi må rette vårt hjerte mot våre veier

Tror du at vi i likhet med jødene på Haggais tid kan bli motløse når det oppstår problemer? Hvis det skjer, kan det være at vi synes det er vanskelig å fortsette å forkynne det gode budskap med iver. Men hva er det som kan gjøre oss motløse? Kanskje vi lider på grunn av urettferdigheten i denne tingenes ordning. Tenk på Habakkuk, som spurte: «Hvor lenge, Jehova, må jeg skrike om hjelp uten at du hører? Hvor lenge skal jeg rope til deg om bistand på grunn av vold uten at du frelser?» (Hab 1:2) Noen vil kanskje føle at det drøyer. En kristen kan miste følelsen av at det haster, og derfor tenke at han kan legge om til en komfortabel livsstil. Hvis vi resonnerer slik, bedrar vi oss selv. Kan du se for deg at dette kan skje med deg? Så viktig det er å følge Bibelens råd om å ’rette vårt hjerte mot våre veier’ og ’vekke vår klare tenkeevne’! Vi kan spørre oss selv: Burde jeg være overrasket over at denne onde tingenes ordning har eksistert lenger enn jeg hadde ventet?

En tidsperiode som er forutsagt i Bibelen

Tenk over Jesu ord om avslutningen på denne tingenes ordning. Jesu profeti om de siste dager, slik den er gjengitt i Markus’ beretning, viser at Jesus gjentatte ganger oppfordrer oss inntrengende til å holde oss våkne. (Mark 13:33–37) Vi finner en lignende formaning i den profetiske beskrivelsen av Jehovas store dag, Harmageddon. (Åp 16:14–16) Hvorfor blir denne formaningen gjentatt? Vi trenger slike påminnelser når ventetiden tilsynelatende er forlenget og det er fare for at noen skal miste følelsen av at det haster.

Jesus illustrerte hvor viktig det er at vi hele tiden er på vakt mens vi venter på enden for denne tingenes ordning. Han snakket om en husbond som hadde hatt innbrudd i huset sitt. Hvordan kunne han ha unngått det? Ved å holde seg våken hele natten. Jesus avsluttet illustrasjonen ved å komme med dette rådet: «Derfor må også dere vise dere rede, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke tenker dere.» – Matt 24:43, 44.

Denne illustrasjonen viser hvor viktig det er å være forberedt på å vente, selv i lengre tid. Men vi bør ikke være overdrevent bekymret hvis denne onde ordning har eksistert lenger enn vi kanskje hadde ventet. Vi bør ikke bedra oss selv ved det falske resonnementet at ’Jehovas tid er ikke kommet’. En slik tankegang vil sløve vårt ønske om å forkynne det gode budskap om Riket. – Rom 12:11.

Fjern falske resonnementer

Når det gjelder falske resonnementer, kan vi anvende prinsippet i Galaterne 6:7: «Bli ikke villedet . . . For hva et menneske enn sår, det skal han også høste.» Hvis et jordstykke ikke blir tilsådd, tar ugresset lett overhånd. Hvis vi på lignende måte ikke vekker vår klare tenkeevne, kan falske resonnementer slå rot i vårt sinn. Da tenker vi kanskje: «Jehovas dag vil utvilsomt komme – men ikke med det første.» Hvis vi forandrer våre forventninger på den måten, kan det føre til at vi får en avslappet holdning til våre teokratiske gjøremål. Med tiden kan det være at vi ikke lenger er så nøye med å følge vår åndelige rutine. Jehovas dag kan da komme overraskende på oss. – 2. Pet 3:10.

Falske resonnementer vil imidlertid ikke slå rot i vårt sinn hvis vi hele tiden prøver for oss selv «hva som er Guds gode og antagelige og fullkomne vilje». (Rom 12:2) Noe av det beste vi kan gjøre, er derfor å lese Guds Ord regelmessig. Bibelen kan styrke vår overbevisning om at Jehova alltid går til handling til sin fastsatte tid. – Hab 2:3.

Hvis vi studerer, ber, er trofast til stede på møtene, forkynner og viser kjærlighet og godhet, vil det hjelpe oss til ’alltid å ha Jehovas dags nærvær i tankene’. (2. Pet 3:11, 12) Jehova vil legge merke til dette. Paulus sier: «La oss ikke gi opp med hensyn til å gjøre det som er godt, for når tiden er inne, skal vi høste, hvis vi ikke går trett.» – Gal 6:9.

Dette er virkelig ikke tiden til å la falske resonnementer bedra oss til å tenke at Jehovas dag er utsatt. Vi må i stedet gjøre vårt hjerte fast, for Jehovas dag er nær!

[Bilde på side 4]

Haggai og Sakarja oppfordret jødene til å bygge

[Bilde på side 5]

Hva hvis de hadde visst at tyven skulle komme?