«Åndens frukt» herliggjør Gud

«Min Far blir herliggjort ved dette, at dere fortsetter å bære mye frukt.» – JOH 15:8.

1, 2. (a) Hvilke muligheter har vi til å oppmuntre andre? (b) Hvilken gave fra Jehova gjør at vi kan tjene ham på en enda bedre måte?

SE FOR deg disse to situasjonene: En kristen kvinne legger merke til at en yngre søster ser bekymret ut. Hun gjør en feltavtale med henne. Mens de er ute i tjenesten og snakker sammen mellom dørene, begynner den yngre søsteren å fortelle hva det er som plager henne. Senere den samme dagen takker hun Jehova for den kjærlige interessen den modne søsteren viste henne; det var akkurat det hun trengte. I et annet tilfelle har et ektepar nylig kommet hjem etter at de en tid har oppholdt seg i et annet land for å forkynne. En kveld da de er sammen med noen venner, forteller de begeistret en rekke opplevelser, og en ung bror er en av dem som sitter og hører på. Noen år senere, da denne broren selv skal flytte til et land med større behov, tenker han på dette ekteparet og det de fortalte den gangen. Det var det som gjorde at han fikk lyst til å bli misjonær.

² Disse situasjonene får deg kanskje til å tenke på noen som har betydd mye for deg, eller som du har betydd mye for. Som oftest skal det selvfølgelig mer til enn en enkelt samtale for å forandre et menneskes liv. Men hver eneste dag har vi muligheter til å oppmuntre og styrke andre. Tenk om det fantes noe som ville forbedre dine evner og egenskaper slik at du kunne være til større hjelp for dine brødre og bli brukt av Gud i større utstrekning! Hadde ikke det vært flott? Jehova har faktisk gitt oss en slik gave – den hellige ånd. (Luk 11:13) Når hans ånd virker i vårt liv, får den fram vakre egenskaper hos oss som øker kvaliteten av alt det vi gjør i tjenesten for ham. For en enestående gave! – Les Galaterne 5:22, 23.

3. (a) Hvordan blir Gud herliggjort ved at vi frambringer «åndens frukt»? (b) Hvilke spørsmål skal vi ta for oss?

³ De egenskapene som den hellige ånd frambringer, gjenspeiler personligheten til ham som er opphav til denne ånden, Jehova Gud. (Kol 3:9, 10) Jesus viste hva som er den viktigste grunnen til at de kristne bør bestrebe seg på å etterligne Gud, da han sa til apostlene: «Min Far blir herliggjort ved dette, at dere fortsetter å bære mye frukt.» * (Joh 15:8) Når vi framelsker «åndens frukt», kommer resultatene tydelig til uttrykk ved den måten vi snakker på og oppfører oss på. Og det igjen er noe som bringer ære til Gud. (Matt 5:16) På hvilke måter er åndens frukt annerledes enn de egenskapene som kjennetegner Satans verden? Hvordan kan vi framelske åndens frukt? Hvorfor kan det være en utfordring å gjøre det? Vi skal ta for oss disse spørsmålene når vi nå drøfter de tre første trekkene ved åndens frukt – kjærlighet, glede og fred.

Kjærlighet basert på et opphøyd prinsipp

4. Hva slags kjærlighet lærte Jesus sine etterfølgere å vise?

⁴ Den kjærlighet som er et produkt av den hellige ånd, er merkbart annerledes enn den  kjærlighet som er vanlig i verden. Hvordan? Den er basert på et opphøyd prinsipp. Jesus understreket denne forskjellen i Bergprekenen. (Les Matteus 5:43–48.) Han pekte på at også syndere følger prinsippet «like for like», det vil si at de gjør mot andre det som de gjør mot dem. En slik «kjærlighet» innebærer ikke noe egentlig offer, men dreier seg mer om en utveksling av gode gjerninger. Hvis vi vil ’vise at vi er sønner av vår Far, som er i himlene’, må vi være annerledes. I stedet for å behandle andre slik de behandler oss, må vi se på andre slik Jehova ser på dem, og behandle dem slik han gjør. Men hvordan er det mulig å elske sine fiender, slik Jesus sa vi skulle gjøre?

5. Hvordan kan vi vise dem som forfølger oss, kjærlighet?

⁵ La oss se på et eksempel fra Bibelen. Da Paulus og Silas forkynte i Filippi, ble de arrestert og slått med stokker og kastet i det indre fengselet, hvor føttene deres ble satt fast i blokken. Det kan godt hende at også fangevokteren behandlet dem dårlig. Hva gjorde de da de helt uventet slapp fri fordi det inntraff et jordskjelv? Frydet de seg ved tanken på at fangevokteren nå skulle få igjen? Nei. Deres oppriktige omsorg for ham – deres selvoppofrende kjærlighet – fikk dem til å være snare til å hjelpe ham. Det førte til at fangevokteren og hele hans husstand ble troende. (Apg 16:19–34) Mange av våre brødre i nyere tid har på lignende måte ’velsignet dem som har forfulgt dem’. – Rom 12:14.

6. På hvilke måter kan vi vise våre brødre selvoppofrende kjærlighet? (Se rammen på side 21.)

⁶ Vår kjærlighet til våre trosfeller går lenger enn det. «Vi er forpliktet til å overgi våre sjeler for våre brødre.» (Les 1. Johannes 3:16–18.) Men det er oftere i mindre ting vi kan vise kjærlighet. Hvis vi for eksempel har sagt eller gjort noe som har såret en bror, kan vi vise kjærlighet ved å ta initiativet til å gjenopprette freden. (Matt 5:23, 24) Hva gjør vi hvis noen sårer oss? Er vi «rede til å tilgi», eller har vi av og til en tendens til å bære nag? (Sal 86:5) Den sterke kjærligheten som er et produkt av den hellige ånd, kan hjelpe oss til å dekke over mindre overtredelser og villig tilgi andre, «liksom Jehova villig har tilgitt» oss. – Kol 3:13, 14; 1. Pet 4:8.

7, 8. (a) Hvilken sammenheng er det mellom nestekjærlighet og kjærlighet til Gud? (b)  Hvordan kan vi styrke vår kjærlighet til Jehova? (Se illustrasjonen nedenfor.)

⁷ Hvordan kan vi framelske selvoppofrende kjærlighet til brødrene? Ved å styrke  vår kjærlighet til Gud. (Ef 5:1, 2; 1. Joh 4:9–11, 20, 21) De fortrolige stundene vi har med Jehova når vi leser Bibelen, mediterer og ber, gir næring til vårt hjerte og styrker vår kjærlighet til vår himmelske Far. Men vi må kjøpe tid til å nærme oss Jehova.

⁸ Vi kan illustrere det på denne måten: Forestill deg at det bare var én bestemt time hver dag da det var mulig å lese Guds Ord, meditere over det og be til Jehova. Ville du ikke da verne om den timen, slik at ikke noe forstyrret den tiden du skulle ha alene med Jehova? Det er naturligvis ingen som kan hindre oss i å be til Gud, og de fleste av oss kan lese Bibelen når som helst vi vil. Men likevel er det kanskje visse ting vi må gjøre for at ikke det daglige livs kjas og mas skal legge beslag på tid som skulle vært viet til Gud. Kjøper du hver dag så mye tid som mulig til å nærme deg Gud?

«Hellig ånds glede»

9. Hva er noe av det som kjennetegner den glede som er et produkt av den hellige ånd?

⁹ Et spesielt kjennetegn ved åndens frukt er at den er så stabil. Glede, det andre trekket vi skal se på, er et godt eksempel på det. Glede er som en hardfør plante som kan trives selv i et ugjestmildt miljø. Mange av Guds tjenere overalt i verden har tatt «imot ordet under stor trengsel med hellig ånds glede». (1. Tess 1:6) Noen møter motgang og lever i fattigdom. Men ved hjelp av sin ånd gir Jehova dem styrke til å «holde ut og . . . være langmodige med glede». (Kol 1:11) Hva er årsaken til denne gleden?

10. Hva er årsaken til vår glede?

¹⁰ I motsetning til den ’usikre rikdom’ i Satans verden har de åndelige skattene vi har fått av Jehova, varig verdi. (1. Tim 6:17; Matt 6:19, 20) Jehova har gitt oss det glederike håpet om en evig framtid. Vi har den glede å tilhøre et verdensomfattende kristent brorskap. Vår glede er framfor alt grunnet på vårt forhold til Gud. Vi føler det på samme måte som David, som til tross for at han var tvunget til å leve som flyktning, lovpriste Jehova med ordene: «Fordi din kjærlige godhet er bedre enn livet, skal mine lepper prise deg. Slik skal jeg velsigne deg gjennom hele mitt liv.» (Sal 63:3, 4) Selv når vi blir utsatt for vanskeligheter, veller gledefylt lovprisning opp i vårt hjerte.

11. Hvorfor er det viktig at vi tjener Jehova med glede?

¹¹ Paulus kom med denne oppfordringen til de kristne: «Gled dere alltid i Herren. Igjen vil jeg si: Gled dere!» (Fil 4:4) Hvorfor er det så viktig at de kristne utfører sin tjeneste for Jehova med glede? Fordi Satan har reist et stridsspørsmål i forbindelse med Jehovas overherredømme. Satan hevder at ingen tjener Gud av et villig hjerte. (Job 1:9–11) Hvis vi tjente Jehova av plikt, men uten glede, ville vårt lovprisningsoffer være mangelfullt. Vi går derfor inn for å følge salmistens oppfordring: «Tjen Jehova med fryd. Kom fram for ham med gledesrop.» (Sal 100:2) En tjeneste som blir utført av et gledefylt, villig hjerte, herliggjør Gud.

12, 13. Hva kan vi gjøre for å kjempe mot negative følelser?

¹² Hvis vi skal være realistiske, må vi imidlertid innse at også trofaste tjenere for Jehova av og til blir nedtrykte og må kjempe for å bevare en positiv holdning. (Fil 2:25–30) Hva kan hjelpe oss når det skjer? I Efeserne 5:18, 19 står det: «Bli stadig fylt med ånd, idet dere taler til hverandre med salmer og lovsanger til Gud og åndelige sanger, og synger og akkompagnerer dere selv med musikk i deres hjerter for Jehova.» Hvordan kan vi følge det rådet?

¹³ Når vi blir plaget av negative følelser, kan vi be inntrengende bønner til Jehova og gå inn for å meditere over det som er rosverdig. (Les Filipperne 4:6–9.) Noen synes at de føler seg lettere til sinns når de spiller opptak  av Rikets sanger og nynner med, og at det hjelper dem til å tenke positivt. En bror som var i en vanskelig situasjon som gjorde at han ofte følte seg frustrert og nedtrykt, forteller: «I tillegg til at jeg regelmessig bad inderlige bønner, lærte jeg meg noen av Rikets sanger utenat. Jeg følte en egen fred i hjertet når jeg enten høyt eller inni meg sang disse vakre lovsangene til Jehova. Og det var omtrent på den tiden vi fikk boken Nærm deg Jehova. Jeg leste den to ganger på et år. Den var som lindrende balsam for hjertet mitt. Jeg vet at Jehova velsignet det jeg gjorde.»

«Fredens forenende bånd»

14. Hva er et spesielt trekk ved den freden som er et produkt av den hellige ånd?

¹⁴ På de internasjonale stevnene våre kan deltakere med svært ulik bakgrunn glede seg over et varmt, kristent fellesskap. Det understreker et spesielt trekk ved den freden Guds folk erfarer i dag – vår verdensomfattende enhet. Iakttakere blir ofte forundret når de ser at mennesker som man skulle tro var fiender, «oppriktig bestreber [seg] på å bevare åndens enhet i fredens forenende bånd». (Ef 4:3) Denne enheten er virkelig bemerkelsesverdig når vi tenker på det mange har måttet overvinne.

15, 16. (a) Hvilken bakgrunn hadde Peter, og hvordan var det en utfordring for ham? (b) Hvordan ble Peter hjulpet til å forandre holdning?

¹⁵ Det er en utfordring å forene mennesker med forskjellig bakgrunn. Et eksempel fra det første århundre vil gi oss innsikt i hva mange må overvinne for å erfare en slik enhet. Følgende uttalelse av apostelen Peter viser hvilken holdning han hadde til uomskårne hedninger: «Dere vet godt hvor ulovlig det er for en jøde å slutte seg til eller  nærme seg en mann av et annet folk; og likevel har Gud vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske besmittet eller urent.» (Apg 10:24–29; 11:1–3) I samsvar med den gjengse oppfatning på den tiden hadde Peter tydeligvis vokst opp i den tro at han ifølge Loven bare var forpliktet til å elske andre jøder. Det kan ha vært helt normalt i hans øyne å betrakte hedningene som fiender, som skulle hates. *

¹⁶ Forestill deg hvor usikker og utilpass Peter må ha følt seg da han gikk inn i Kornelius’ hjem. Kunne en mann som før hadde hatt negative holdninger til hedningene, noen gang bli «harmonisk sammenføyd» med dem i «fredens forenende bånd»? (Ef 4:3, 16) Ja, for bare noen dager tidligere hadde Guds ånd åpnet Peters hjerte og satt ham i stand til å begynne å forandre holdning og overvinne sine fordommer. I et syn viste Jehova ham at det ikke er etnisk tilhørighet eller nasjonalitet som avgjør hvordan han ser på mennesker. (Apg 10:10–15) Peter kunne derfor si til Kornelius: «Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke er partisk, men i enhver nasjon er den som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham.» (Apg 10:34, 35) Peter forandret seg, og han ble virkelig forent med «hele samfunnet av brødre». – 1. Pet 2:17.

17. Hva er det som er så bemerkelsesverdig ved enheten blant Guds folk?

¹⁷ Det Peter opplevde, hjelper oss til å forstå og verdsette den bemerkelsesverdige forandringen som finner sted blant Guds folk i dag. (Les Jesaja 2:3, 4.) Millioner av mennesker «av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål» har justert sin tankegang for at den skal være i overensstemmelse med «Guds gode og antagelige og fullkomne vilje». (Åp 7:9; Rom 12:2) Mange av disse var en gang sterkt påvirket av hatet, fiendskapet og splittelsen i Satans verden. Men ved å studere Guds Ord og med hjelp fra den hellige ånd har de lært å «jage etter de ting som tjener til fred». (Rom 14:19) Den enheten som dette fører til, bringer pris og ære til Gud.

18, 19. (a) Hva kan hver enkelt av oss gjøre for at det skal være fred og enhet i menigheten? (b) Hva skal vi drøfte i den neste artikkelen?

¹⁸ Hva kan hver enkelt av oss gjøre for at det skal være fred og enhet blant Guds folk? I mange menigheter er det noen som kommer fra et annet land. Noen av dem har andre skikker eller snakker ikke så godt norsk. Går vi inn for å bli kjent med dem? Det er det Guds Ord oppfordrer oss til å gjøre. Paulus skrev til menigheten i Roma, hvor det var både jødiske og ikke-jødiske troende: «Ta . . . imot hverandre, liksom Kristus også har tatt imot oss, til ære for Gud.» (Rom 15:7) Er det noen i din menighet som du kan bli bedre kjent med?

¹⁹ Hva annet kan vi gjøre for at den hellige ånd skal virke i vårt liv? Det spørsmålet blir tatt opp i den neste artikkelen, hvor vi skal drøfte de gjenstående trekkene ved åndens frukt.

[Fotnoter]

Hva svarer du?

• Hvordan kan vi vise våre brødre selvoppofrende kjærlighet?

• Hvorfor er det viktig at vi tjener Gud med glede?

• Hva kan vi gjøre for at det skal være fred og enhet i menigheten?

[Studiespørsmål]

[Ramme på side 21]

«Dette er de sanne kristne»

En bok som handler om Jehovas vitner i Tyskland under den annen verdenskrig, gjengir det en ung jødisk fange forteller om sitt første møte med Jehovas vitner i konsentrasjonsleiren Neuengamme:

«Så snart vi jødene fra Dachau kom inn i blokken, begynte de andre jødene å gjemme alt det de hadde, så de skulle slippe å dele med oss. . . . Utenfor [konsentrasjonsleiren] hadde vi alltid hjulpet hverandre. Men her, hvor det gjaldt liv eller død, var alle først og fremst opptatt av å redde seg selv og brydde seg ikke om andre. Men tenk på hva bibelforskerne gjorde. På den tiden strevde de med å reparere noen vannledninger. Det var kaldt, og de stod hele dagen i iskaldt vann. Ingen forstod hvordan de klarte å holde ut. De sa at Jehova gav dem styrke. De hadde et like desperat behov for brød som vi andre hadde, for de var sultne. Men hva gjorde de? De samlet alt det brødet de hadde. Halvparten tok de selv, og den andre halvparten gav de til sine trosfeller som nettopp hadde kommet fra Dachau. De ønsket dem velkommen og kysset dem. Før de begynte å spise, bad de en bønn. Etterpå var alle tilfredse og glade. De sa at de ikke var sultne lenger. Det var da jeg tenkte: Dette er de sanne kristne.» – Between Resistance and Martyrdom–Jehovah’s Witnesses in the Third Reich.

[Bilder på side 19]

Kjøper du hver dag tid fra andre gjøremål for å nærme deg Jehova?