Tjen Jehova «med alt alvor»
Tjen Jehova «med alt alvor»
«Alt som er av alvorlig betydning, . . . fortsett å tenke på disse ting.» – FIL 4:8.
1, 2. Hva har fått mange i denne verden til å ha en overfladisk holdning til livet, og hvilke spørsmål oppstår i den forbindelse?
VI LEVER i en verden som er inne i en av de vanskeligste og mest tragiske periodene i historien. Det er nesten umulig for mennesker som ikke har et nært forhold til Jehova, å takle disse ’kritiske tider som er vanskelige å mestre’. (2. Tim 3:1–5) De har bare seg selv å stole på for å komme seg gjennom dagen og løse problemene, og det gjør de med vekslende hell. For at livet ikke skal bli altfor tungt og alvorlig, er det mange som lar seg rive med av fornøyelser og den konstante strømmen av underholdning.
2 Mange setter nytelser på førsteplassen for å kunne mestre livets påkjenninger. Hvis vi som kristne ikke er på vakt, kan vi lett komme til å gjøre det samme. Hvordan kan vi unngå det? Må det være alvor hele tiden? Hvordan kan vi finne likevekten mellom fornøyelser og ansvar? Hvilke bibelske prinsipper bør vi la oss lede av, slik at vi fokuserer på de viktigere ting i livet, samtidig som vi ikke går for langt og blir altfor alvorlige?
Alvor i en verden som elsker nytelser
3, 4. Hvordan hjelper Bibelen oss til å se behovet for alvor?
3 Som vi vet, er denne verden overdrevent opptatt av nytelser. (2. Tim 3:4) Det at verden legger så stor vekt på fornøyelser, kan utgjøre en fare for vår åndelighet. (Ordsp 21:17) Det var derfor med god grunn Paulus skrev til Timoteus og Titus om betydningen av alvor. Hvis vi følger den veiledningen, vil det bli lettere for oss å stå imot verdens overfladiske syn på livet. – Les 1. Timoteus 2:1, 2; Titus 2:2–8.
4 Omkring tusen år tidligere skrev Salomo at det noen ganger er på sin plass å gi avkall på fornøyelser for å kunne ta seg tid til å tenke mer på livets alvorlige sider. (Fork 3:4; 7:2–4) Ja, siden livet er så kort, må vi ’anstrenge oss kraftig’ for å bli frelst. (Luk 13:24) Vi må derfor stadig tenke på alt det som er av «alvorlig betydning». (Fil 4:8, 9) Det betyr at vi må gi nøye akt på alle sidene ved vårt liv som kristne.
5. Nevn et ansvar vi bør ta alvorlig.
5 De kristne etterligner Jehova og Jesus og tar sitt ansvar når det gjelder å arbeide hardt, alvorlig. (Joh 5:17) Det har ofte ført til at de har fått ros for sin gode arbeidsmoral og pålitelighet. Familieoverhoder er spesielt opptatt av å arbeide hardt for å forsørge familien. Det å la være å dekke familiens materielle behov er jo det samme som å ’fornekte Jehova’! – 1. Tim 5:8, fotn.
Alvor og glede i tilbedelsen
6. Hvordan vet vi at vi ikke bør ta lett på tilbedelsen av Jehova?
6 Jehova har alltid ment at det er viktig å tilbe ham på rette måte. Under Moseloven opplevde israelittene for eksempel hvilke konsekvenser det fikk å vende seg bort fra tilbedelsen av Jehova. (Jos 23:12, 13) I det første århundre måtte Kristi etterfølgere kjempe en hard kamp for å holde den sanne tilbedelse fri for fordervede holdninger og læresetninger. (2. Joh 7–11; Åp 2:14–16) Også i dag tar de sanne kristne sin tilbedelse alvorlig. – 1. Tim 6:20.
7. Hvordan forberedte Paulus seg til tjenesten?
7 Felttjenesten er noe som gir oss glede. Men hvis vi skal bevare gleden i tjenesten, må vi ta den alvorlig og forberede oss godt. Paulus forklarte hvordan han tok hensyn til dem han underviste. Han skrev: «Jeg er blitt alt for alle slags mennesker, for i hvert fall å kunne frelse noen. Men alt gjør jeg for det gode budskaps skyld, for at jeg kan bli en som deler det med andre.» (1. Kor 9:22, 23) Paulus fant glede i å hjelpe folk åndelig sett, og han tenkte alvorlig over hvordan han kunne dekke de behovene hans tilhørere hadde. På den måten kunne han oppmuntre dem og motivere dem til å tilbe Jehova.
8. (a) Hvilken holdning bør vi ha til dem vi underviser i Guds Ord? (b) Hvordan kan det at vi leder et bibelstudium, gi oss glede i tjenesten?
8 Hvor viktig var tjenesten for Paulus? Han var villig til å ’tjene som slave’ både for Jehova og for dem som lyttet til sannhetens budskap. (Rom 12:11; 1. Kor 9:19) Når vi påtar oss å undervise andre i Guds Ord – enten det er i forbindelse med et hjemmebibelstudium, et kristent møte eller en familiestudiekveld – er vi da oppmerksom på det ansvar vi har overfor dem vi underviser? Kanskje vi føler at det å lede et regelmessig bibelstudium er en byrde som er for tung for oss. For å kunne lede et studium må vi som oftest ta tid fra våre personlige gjøremål og bruke den tiden til å hjelpe andre. Men vil vi ikke da erfare sannheten i Jesu ord: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få»? (Apg 20:35) Når vi lærer andre om veien til frelse, vil vi oppleve en glede som ikke noe annet kan gi oss.
9, 10. (a) Betyr det at vi er alvorlige, eller seriøse, at vi aldri kan slappe av og glede oss sammen med andre? Forklar. (b) Hva vil hjelpe en eldste til å være oppmuntrende og imøtekommende?
9 Det at vi er alvorlige, eller seriøse, betyr ikke at vi aldri kan slappe av og hygge oss sammen med andre. Jesus var et fullkomment eksempel når det gjaldt å bruke tid, ikke bare til å undervise, men også til å slappe av og bygge opp et godt forhold til andre. (Luk 5:27–29; Joh 12:1, 2) Det at vi skal være alvorlige, betyr heller ikke at vi alltid må se alvorlige ut. Hvis Jesus hadde vært streng og altfor alvorlig, hadde ikke folk følt seg tiltrukket av ham. Også barn likte å være sammen med ham. (Mark 10:13–16) Hvordan kan vi etterligne Jesu likevekt?
10 En bror sa om en eldste: «Han stiller høye krav til seg selv, men han venter ikke at andre skal være fullkomne.» Kan det også sies om deg? Det er riktig å ha rimelige forventninger til andre. Barn reagerer for eksempel positivt når foreldrene setter rimelige mål for dem og hjelper dem til å nå dem. På samme måte kan de eldste oppmuntre andre i menigheten til å vokse åndelig sett og gi dem konkrete forslag til hvordan de kan klare det. Når en eldste har et likevektig syn på seg selv, vil han være oppmuntrende og tilnærmelig. (Rom 12:3) En søster sa: «Jeg vil ikke at en eldste skal spøke med alt mulig. Men hvis han er alvorlig hele tiden, er det vanskelig å henvende seg til ham.» En annen søster sa at hun føler at noen av de eldste «kan virke ganske skremmende, for de er så veldig alvorlige». De eldste ønsker aldri å frata sine trosfeller den glede vi alle bør ha i tjenesten for Jehova, ’den lykkelige Gud’. – 1. Tim 1:11.
Å påta seg ansvar i menigheten
11. Hva betyr det å ’trakte etter en stilling’ i menigheten?
11 Da Paulus oppmuntret mennene i menigheten til å kvalifisere seg for større ansvarsoppgaver, mente han ikke å oppmuntre noen til å tilfredsstille sine egne ambisjoner. I stedet skrev han: «Hvis noen trakter etter en stilling som tilsynsmann, er det en god gjerning han ønsker seg.» (1. Tim 3:1, 4) Å ’trakte etter’ innebærer at kristne menn må utvikle et sterkt ønske om å arbeide hardt for å tilegne seg de åndelige egenskapene de trenger for å tjene sine brødre. Hvis en bror har vært døpt i minst ett år og i rimelig grad oppfyller de bibelske kravene til menighetstjenere, som står i 1. Timoteus 3:8–13, kan de eldste anbefale at han blir utnevnt. Legg merke til at vers 8 sier: «Likeså skal menighetstjenere være alvorlige.»
12, 13. Hvordan kan unge brødre stille seg til disposisjon i menigheten?
12 Er du en døpt bror i slutten av tenårene som tar tilbedelsen av Jehova alvorlig? Det er mange måter du kan stille deg til disposisjon på. Én ting du kan gjøre, er å forbedre din felttjeneste. Liker du å gå på feltet sammen med brødre og søstre i alle aldersgrupper? Prøver du å finne noen som du kan studere Bibelen med? Når du følger de forslagene vi får på møtene om hvordan vi kan lede et bibelstudium, vil du bli flinkere til å undervise. Du vil i tillegg lære å ha empati med den som er i ferd med å bli kjent med Jehovas veier. Etter hvert som den du studerer med, ser behovet for å gjøre forandringer, vil du lære å hjelpe ham – på en tålmodig og taktfull måte – til å anvende Bibelens prinsipper.
13 Dere unge brødre kan stille dere til disposisjon for de eldre i menigheten og tilby dere å hjelpe dem. Dere kan også vise at dere er opptatt av hvordan det ser ut i og utenfor Rikets sal, og hjelpe til med å holde det rent og pent. Når du har en villig ånd og tilbyr din hjelp på denne og andre måter, vil det tydelig vise at du tar tjenesten alvorlig. I likhet med Timoteus kan du lære å ta hånd om behovene i menigheten på en oppriktig måte. – Les Filipperne 2:19–22.
14. Hvordan kan unge brødre bli «prøvd med hensyn til dugelighet»?
14 Dere eldste kan merke dere unge brødre som anstrenger seg for å ’flykte fra de lyster som hører ungdommen til’, og som jager etter «rettferdighet, tro, kjærlighet, fred» og andre gode egenskaper. (2. Tim 2:22) Ved at dere gir dem oppgaver i menigheten, kan de bli «prøvd med hensyn til dugelighet» når det gjelder å påta seg ansvar, slik at deres «framgang kan være tydelig for alle». – 1. Tim 3:10; 4:15.
Alvor i menigheten og i familien
15. Hvordan kan vi vise at vi tar hensyn til våre brødres og søstres verdighet, i tråd med 1. Timoteus 5:1, 2?
15 Å være alvorlig innebærer å ta hensyn til våre brødres og søstres verdighet. Paulus viste Timoteus at det er nødvendig å ha respekt for andre. (Les 1. Timoteus 5:1, 2.) Dette er spesielt viktig når vi har med det annet kjønn gjøre. Vi gjør vel i å etterligne Job, som tok hensyn til kvinners verdighet, spesielt sin kones. Han gjorde seg bevisste anstrengelser for ikke å se med begjær på en annen kvinne. (Job 31:1) Hvis vi tar hensyn til våre brødres og søstres verdighet, vil vi ikke flørte med dem eller gjøre noe som kunne få noen av dem til å føle seg beklemt. Når to mennesker innleder et romantisk forhold med ekteskap i tankene, er det spesielt viktig at de tar hensyn til hverandres verdighet. En kristen som er alvorlig, vil aldri leke med følelsene til en av det annet kjønn. – Ordsp 12:22.
16. Hvilken forskjell er det på det synet verden har på ektemenn og fedre, og den rolle Bibelen viser at de har?
16 Våre gudgitte roller i familien er også noe vi må ta alvorlig. Satans verden gjør narr av den rolle ektemenn og fedre har. Underholdningsindustrien liker å degradere familieoverhodet til en person som bare er gjenstand for latterliggjøring og mangel på respekt. Men Bibelen viser at en gift mann har fått stort ansvar, og at han er «sin hustrus hode». – Ef 5:23; 1. Kor 11:3.
17. Forklar hvordan det at vi setter av tid til familiestudium, kan vise at vi tar våre ansvarsoppgaver alvorlig.
17 En ektemann sørger gjerne for familien sin materielt sett. Men hvis han ikke gir den åndelig veiledning, viser han at han mangler innsikt og visdom. (5. Mos 6:6, 7) I 1. Timoteus 3:4 står det at hvis du er et familieoverhode og trakter etter flere privilegier i menigheten, må du være en mann som «leder sin egen husstand på en god måte og har barn som underordner seg med alt alvor». Spør derfor deg selv: Setter jeg regelmessig av tid til familiestudium? Noen gifte kristne kvinner må faktisk bønnfalle mannen sin om å ta ledelsen på det åndelige området. Alle ektemenn bør ta det ansvaret de har fått, alvorlig. En gift kristen kvinne bør naturligvis støtte opp om familiestudieordningen og samarbeide med mannen sin, slik at denne ordningen fungerer godt i deres familie.
18. Hvordan kan barn og unge lære å fokusere på de viktigere ting?
18 Barn blir også oppfordret til å fokusere på de viktigere ting i livet. (Fork 12:1) De har ikke vondt av å lære å arbeide, for eksempel ved å få oppgaver i hjemmet som man kan forvente at barn på deres alder og med deres evner skal klare. (Klag 3:27) Da kong David var ung, lærte han å bli en god hyrde. Han lærte også å spille og lage sanger – evner som førte til at han begynte å tjene framfor kongen i Israel. (1. Sam 16:11, 12, 18–21) Da han var gutt, likte han selvfølgelig å leke og spøke, men han lærte seg også verdifulle ferdigheter som han senere brukte for å lovprise Jehova. Det at han ble en dyktig hyrde, hjalp ham til å lede nasjonen Israel på en tålmodig måte. Dere unge, hvor mange nyttige ferdigheter har dere tilegnet dere – ferdigheter som vil hjelpe dere til å tjene deres Skaper og forberede dere på framtidige ansvarsoppgaver?
Vær likevektig
19, 20. Hvilket likevektig syn er du fast bestemt på å ha på deg selv og på din tilbedelse?
19 Vi kan alle arbeide for å ha et likevektig syn på oss selv, slik at vi ikke tar oss selv for høytidelig. Vi ønsker jo ikke å bli ’altfor rettferdige’. (Fork 7:16) Litt humor kan virke befriende når det er en trykket stemning, enten det er hjemme, på jobben eller når vi er sammen med våre kristne brødre og søstre. Familiemedlemmer må passe på at de ikke blir altfor kritiske. Det kunne føre til at hjemmet ikke lenger er den trygge og fredelige havn det var ment å skulle være. I menigheten kan alle lære å le sammen og ha det hyggelig. Og enten vi snakker med hverandre eller underviser fra podiet, bør vi gjøre det på en oppbyggende og positiv måte. – 2. Kor 13:10; Ef 4:29.
20 Vi lever i en verden som ikke tar Jehova eller hans lover alvorlig. Som en kontrast til det går Jehovas folk inn for å være lydige og lojale mot sin Gud. For en glede det er å være en del av et slikt stort folk som tilber Jehova «med alt alvor»! Måtte vi være fast bestemt på å bevare det rette syn på livet og på vår tilbedelse.
Hva svarer du?
• Hvorfor må vi motstå verdens overfladiske syn på livet?
• Hvordan kan vi se på tjenesten med både glede og alvor?
• Hvordan viser vårt syn på ansvarsoppgaver om vi tar vår tilbedelse alvorlig eller ikke?
• Forklar hvorfor det er viktig å behandle våre brødre og familiemedlemmer med verdighet.
[Studiespørsmål]
[Bilder på side 12]
En ektemann må sørge for familien både materielt og åndelig sett
