’Å dyp av Guds visdom!’
’Å dyp av Guds visdom!’
«Å dyp av Guds rikdom og visdom og kunnskap! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!» – ROM 11:33.
1. Hva er det største privilegium døpte kristne har fått?
HVA er det største privilegium du noen gang har fått? Rent umiddelbart tenker du kanskje på en spesiell oppgave eller et ærefullt verv. Men det største privilegium vi som døpte kristne har fått, er muligheten til å ha et nært forhold til den eneste sanne Gud, Jehova. Det har ført til at vi er blitt «kjent av ham». – 1. Kor 8:3; Gal 4:9.
2. Hva er det som gjør at det er et så stort privilegium å lære Jehova å kjenne og bli kjent av ham?
2 Hva er det som gjør at det er et så stort privilegium å lære Jehova å kjenne og bli kjent av ham? Grunnen er ikke bare at han er Den Høyeste i hele universet, men også at han beskytter dem han elsker. Profeten Nahum ble inspirert til å skrive: «Jehova er god, en borg på trengselens dag. Og han kjenner dem som søker tilflukt hos ham.» (Nah 1:7; Sal 1:6) Våre utsikter til evig liv er faktisk avhengig av at vi lærer den sanne Gud og hans Sønn, Jesus Kristus, å kjenne. – Joh 17:3.
3. Hva innebærer det å lære Gud å kjenne?
3 Det å lære Gud å kjenne innebærer mer enn bare det å vite hva hans navn er. Vi må lære ham å kjenne som en Venn – vi må sette oss inn i hva han liker, og hva han ikke liker. Det er også helt nødvendig at vi lever i samsvar med den kunnskapen hvis vi skal vise at vi virkelig har lært Gud å kjenne. (1. Joh 2:4) Men det er også noe annet som kreves av oss hvis vi virkelig ønsker å lære ham å kjenne. Vi må ikke bare vite hva han har gjort, men også hvordan og hvorfor han har handlet slik. Jo bedre vi forstår Jehovas hensikter, desto mer undrer vi oss over ’dypet av Guds visdom’. – Rom 11:33.
En Gud som har en hensikt
4, 5. (a) Hvordan bruker Bibelen ordet «hensikt»? (b) Illustrer hvordan man kan oppnå en hensikt på mer enn én måte.
4 Jehova er en Gud som har en hensikt, og Bibelen snakker om hans «evige hensikt». (Ef 3:10, 11) Hva ligger det i det uttrykket? Bibelen bruker ordet «hensikt» om et bestemt mål som kan nås på mer enn én måte.
5 Vi kan illustrere det slik: En person ønsker å reise til et bestemt sted. Det er hans mål, eller hensikt, å komme dit. Han har kanskje forskjellige transportmidler og reiseruter å velge mellom. Underveis kommer han kanskje ut for uventede værforhold, det oppstår trafikkork, og noen veier blir stengt, og det gjør at han må ta en annen rute enn den han hadde bestemt seg for. Men uansett hvilke justeringer han må gjøre, vil han fremdeles ha nådd målet når han kommer fram.
6. Hvordan har Jehova vist at han er fleksibel når det gjelder gjennomføringen av hans hensikt?
6 Jehova har på lignende måte vist at han virkelig er fleksibel når det gjelder gjennomføringen av hans evige hensikt. Han tar hensyn til sine fornuftutstyrte skapningers frie vilje og er snar til å justere den måten han gjennomfører sin hensikt på. Jehova hadde for eksempel sagt til det første menneskepar: «Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden og legg den under dere.» (1. Mos 1:28) Ble hans opprinnelige hensikt forpurret som følge av opprøret i Edens hage? Overhodet ikke! Han tok straks hensyn til den nye situasjonen som hadde oppstått, ved å følge en alternativ «rute» for å gjennomføre sin hensikt. Han forutsa at en «ætt» skulle stå fram og rette opp den skaden opprørerne hadde forårsaket. – 1. Mos 3:15; Hebr 2:14–17; 1. Joh 3:8.
7. Hva lærer vi om Jehova av det som står i 2. Mosebok 3:14?
7 Det at Jehova kan tilpasse seg nye situasjoner mens han gjennomfører sin hensikt, harmonerer med en beskrivelse han har gitt av seg selv. Da Moses sa til Jehova at han ikke følte seg kvalifisert for det oppdraget han hadde fått, kom Jehova med denne forsikringen: «’Jeg skal vise meg å være hva jeg skal vise meg å være.’ Og han tilføyde: ’Dette er hva du skal si til Israels sønner: «Jeg skal vise meg å være har sendt meg til dere.»’» (2. Mos 3:14) Ja, Jehova kan bli hva som helst som er nødvendig for fullt ut å gjennomføre sin hensikt! Det blir illustrert på en vakker måte av apostelen Paulus i Romerne, kapittel 11. Der snakker han om et symbolsk oliventre. Vi skal nå se nærmere på denne illustrasjonen. Det vil øke vår verdsettelse av Jehovas store visdom, enten vi har håp om å komme til himmelen eller om å oppnå evig liv her på jorden.
Jehovas hensikt og den forutsagte ætten
8, 9. (a) Hvilke fire grunnleggende ting vil hjelpe oss til å forstå illustrasjonen om oliventreet? (b) Hvilket spørsmål skal vi nå se nærmere på, og hva viser svaret på det spørsmålet om Jehova?
8 Før vi kan forstå illustrasjonen om oliventreet, er det fire ting vi må vite om gjennomføringen av Jehovas hensikt med hensyn til den forutsagte ætten. For det første lovte Jehova Abraham at «alle jordens nasjoner visselig [skulle] velsigne seg» ved hjelp av hans ætt, eller etterkommere. (1. Mos 22:17, 18) For det andre fikk Israels nasjon, som utgikk fra Abraham, utsikt til å frambringe «et kongerike av prester». (2. Mos 19:5, 6) For det tredje tok Jehova andre skritt for å frambringe «et kongerike av prester» da flertallet av de kjødelige israelittene ikke tok imot Messias. (Matt 21:43; Rom 9:27–29) For det fjerde er det flere som har fått det privilegium å bli en del av Abrahams ætt, selv om Jesus er den primære delen av denne ætten. – Gal 3:16, 29.
9 Videre får vi vite i Åpenbaringsboken at det er 144 000 som skal herske sammen med Jesus som konger og prester i himmelen. (Åp 14:1–4) Disse blir også omtalt som «Israels sønner». (Åp 7:4–8) Men er alle de 144 000 kjødelige israelitter, eller jøder? Svaret på det spørsmålet viser hvor fleksibel Jehova er med hensyn til gjennomføringen av sin hensikt. La oss nå se hvordan Paulus’ brev til romerne hjelper oss til å finne svaret på det spørsmålet.
«Et kongerike av prester»
10. Hvilken mulighet var forbeholdt Israels nasjon?
10 Som nevnt var det bare Israel som hadde utsikt til å skaffe til veie dem som skulle utgjøre «et kongerike av prester og en hellig nasjon». (Les Romerne 9:4, 5.) Men hva kom til å skje når den lovte Ætt kom? Ville det kjødelige Israels nasjon frambringe alle de 144 000 åndelige israelitter som skulle bli den sekundære delen av Abrahams ætt?
11, 12. (a) Når begynte utvelgelsen av dem som skulle utgjøre et kongerike i himmelen, og hvordan reagerte de fleste av jødene? (b) Hvordan sørget Jehova for at de som skulle utgjøre Abrahams ætt, nådde «det fulle antall»?
11 Les Romerne 11:7–10. Som nasjon betraktet forkastet jødene i det første århundre Jesus. Muligheten til å frambringe Abrahams ætt var derfor ikke lenger forbeholdt dem. Men da utvelgelsen av dem som skulle utgjøre «et kongerike av prester» i himmelen, begynte på pinsedagen i år 33, var det noen rettsindige jøder som tok imot innbydelsen. De utgjorde bare noen få tusen, så de var som «en rest» i forhold til hele den jødiske nasjon. – Rom 11:5.
12 Men hvordan ville Jehova sørge for at de som skulle utgjøre Abrahams ætt, nådde «det fulle antall»? (Rom 11:12, 25) Legg merke til det svaret Paulus gir: «Det er ikke som om Guds ord hadde slått feil. For ikke alle som utspringer fra [det kjødelige] Israel, er virkelig ’Israel’. Heller ikke er de alle barn [en del av Abrahams ætt] fordi de er Abrahams ætt [avkom] . . . Det vil si, de som er barn i kjødet, er i virkeligheten ikke Guds barn, men de som er barn ifølge løftet, blir regnet som ætten.» (Rom 9:6–8) Så når det gjelder gjennomføringen av Jehovas hensikt med ætten, var det ikke et krav at de som skulle utgjøre den, skulle være kjødelige etterkommere av Abraham.
Det symbolske oliventreet
13. Hva blir symbolsk framstilt ved (a) oliventreet, (b) roten, (c) stammen og (d) grenene?
13 Paulus fortsetter ved å sammenligne dem som blir en del av Abrahams ætt, med grener på et symbolsk oliventre. * (Rom 11:21) Dette dyrkede oliventreet står for gjennomføringen av Guds hensikt i forbindelse med Abrahamspakten. Roten på treet er hellig og er et bilde på Jehova som den som gir liv til det åndelige Israel. (Jes 10:20; Rom 11:16) Stammen er et bilde på Jesus som den primære delen av Abrahams ætt. Grenene sett under ett er «det fulle antall» av dem som utgjør den sekundære delen av Abrahams ætt.
14, 15. Hvem ble «brutt av» det dyrkede oliventreet, og hvem ble podet inn på det?
14 I illustrasjonen om oliventreet blir de kjødelige jødene som forkastet Jesus, sammenlignet med grener som ble «brutt av». (Rom 11:17) De mistet derved muligheten til å bli en del av Abrahams ætt. Men hvem skulle erstatte dem? Svaret på dette spørsmålet ville være helt utenkelig for jødene, som roste seg av at de var Abrahams kjødelige etterkommere. Men døperen Johannes hadde allerede sagt til dem at Jehova kunne oppreise Abraham barn av steinene hvis han ønsket det. – Luk 3:8.
15 Hva var det så Jehova gjorde for å gjennomføre sin hensikt? Paulus forklarer at grenene fra et vilt oliventre ble podet inn på det dyrkede oliventreet for å erstatte de grenene som var brutt av. (Les Romerne 11:17, 18.) Åndssalvede kristne fra nasjonene, for eksempel noen av dem som tilhørte menigheten i Roma, ble altså i billedlig forstand podet inn på dette symbolske oliventreet. På den måten ble de en del av Abrahams ætt. De var opprinnelig som grenene på et vilt oliventre og hadde ikke noen som helst mulighet til å bli tatt inn i denne spesielle pakten. Men Jehova gjorde det mulig for dem å bli åndelige jøder. – Rom 2:28, 29.
16. Hva sier Peter om hvordan den nye, åndelige nasjon ble dannet?
16 Apostelen Peter forklarer situasjonen på denne måten: «Det er derfor for dere [åndelige israelitter, deriblant ikke-jødiske kristne] han [Jesus Kristus] er dyrebar, ettersom dere er troende; men for dem som ikke tror, ’er nettopp den stein som bygningsmennene forkastet, blitt hovedhjørnestein’ og ’en snublestein og en anstøtsklippe’. . . . Men dere er ’en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, en hellig nasjon, et folk til spesiell eiendom, for at dere vidt og bredt skal forkynne hans dyder’ som kalte dere fra mørke til sitt underfulle lys. For én gang var dere ikke et folk, men nå er dere Guds folk; det var dere som ikke var blitt vist barmhjertighet, men nå er det dere som er blitt vist barmhjertighet.» – 1. Pet 2:7–10.
17. Hvordan var det som Jehova gjorde, «i strid med naturen»?
17 Jehova gjorde noe som i manges øyne var helt uventet. Paulus sier at det som skjedde, var «i strid med naturen». (Rom 11:24) Hvordan? Jo, det var uvanlig og til og med unaturlig å pode inn ville grener på et dyrket tre, men det var faktisk det noen jordbrukere i det første århundre gjorde. * På lignende måte gjorde Jehova noe som var helt usedvanlig. Jødene mente at ikke-jøder ikke kunne frambringe frukter som Jehova kunne godkjenne. Men Jehova gjorde slike mennesker til en del av «en nasjon» som frambrakte Rikets frukter. (Matt 21:43) I år 36 ble Kornelius, den første uomskårne ikke-jøde som ble en kristen, salvet. På den måten ble muligheten åpnet for uomskårne ikke-jøder til å bli podet inn på dette symbolske oliventreet. – Apg 10:44–48. *
18. Hvilken mulighet hadde kjødelige jøder etter år 36?
18 Betyr det at ingen kjødelige jøder hadde noen mulighet til å bli en del av Abrahams ætt etter år 36? Nei. Paulus forklarer: «Også de [kjødelige jøder] skal bli podet inn, hvis de ikke forblir i sin mangel på tro; for Gud er i stand til å pode dem inn igjen. For når du ble hogd av fra det oliventreet som av naturen er vilt, og i strid med naturen ble podet inn på det edle oliventreet, hvor mye mer skal ikke da disse som er naturlige grener, bli podet inn på sitt eget oliventre!» * – Rom 11:23, 24.
’Hele Israel skal bli frelst’
19, 20. Hva viser det symbolske oliventreet om Jehovas hensikt?
19 Ja, Jehovas hensikt med «Guds Israel» blir gjennomført på en enestående måte. (Gal 6:16) Som Paulus sa, «skal hele Israel bli frelst». (Rom 11:26) Til Jehovas fastsatte tid kommer «hele Israel» – det vil si alle de åndelige israelittene – til å tjene som konger og prester i himmelen. Ingenting kan hindre Jehova i å gjennomføre sin hensikt!
20 Som forutsagt skal Abrahams ætt – Jesus Kristus og de 144 000 – bringe velsignelser til «folk av nasjonene». (Rom 11:12; 1. Mos 22:18) På denne måten kommer hele Guds folk til å dra nytte av denne ordningen. Når vi tenker på hvordan Jehova gjennomfører sin evige hensikt, kan vi ikke la være å utbryte: «Å dyp av Guds rikdom og visdom og kunnskap!» – Rom 11:33.
[Fotnoter]
^ avsn. 13 Det finnes tydeligvis ikke noe forbilledlig eller motbilledlig oliventre. Selv om det kjødelige Israel frambrakte konger og prester, ble ikke denne nasjonen et kongerike av prester. Loven tillot ikke at kongene i Israel tjente som prester. Det kjødelige Israel var derfor ikke et forbilledlig oliventre. Paulus illustrerer hvordan Guds hensikt med hensyn til å frambringe «et kongerike av prester» blir gjennomført i forbindelse med det åndelige Israel. Dette er en justering av det som stod i Vakttårnet for 1. januar 1984, sidene 10–15.
^ avsn. 17 Derved utløp de tre og et halvt årene da muligheten til å bli en del av den nye, åndelige nasjon hadde vært forbeholdt kjødelige jøder. Denne utviklingen var forutsagt i profetien om de 70 årsuker. – Dan 9:27.
^ avsn. 18 Det greske prefikset som er oversatt med «edle» i Romerne 11:24, er avledet av et ord som kan bety «godt tilpasset formålet». Det blir spesielt brukt om ting som oppfyller hensikten med at de ble laget.
Husker du dette?
• Hva lærer vi om Jehova av den måten han gjennomfører sin hensikt på?
• Hva er følgende ting i Romerne, kapittel 11, et bilde på?
Oliventreet
Roten
Stammen
Grenene
• Hvorfor var innpodingen «i strid med naturen»?
[Studiespørsmål]
[Ramme/bilde på side 24]
Innpoding av grener fra et vilt oliventre – hvorfor?
▪ Lucius Junius Moderatus Columella var en romersk soldat og gårdbruker i det første århundre. Han er best kjent for de tolv bøkene han skrev om livet på landet og om landbruk.
I sin femte bok siterer han dette gamle ordtaket: «Den som pløyer olivenlunden, ber den om frukt; den som gjødsler den, tigger om frukt; den som beskjærer den, tvinger den til å bære frukt.»
Etter at han har beskrevet trær som er frodige, men likevel ikke bærer frukt, anbefaler han følgende: «En god framgangsmåte er å bore hull i dem og ta en grønn gren fra et vilt oliventre og stikke den godt inn i hullet. Det fører til at treet blir mer produktivt.»
[Bilde på side 23]
Forstår du illustrasjonen om det symbolske oliventreet?
