«En enestående tilsynsmann og en kjær venn»

JOHN (JACK) BARR, som var medlem av Jehovas vitners styrende råd, fullførte sitt jordiske løp lørdag morgen 4. desember 2010. Han ble 97 år. Han er blitt omtalt som «en enestående tilsynsmann og en kjær venn».

Bror Barr ble født i Aberdeen i Skottland. Han var den yngste av tre søsken. Både hans far og hans mor var av de salvede. Bror Barr snakket ofte varmt om oppveksten sin; han var virkelig takknemlig for sine foreldres gode eksempel.

Da John kom opp i tenårene, syntes han etter hvert at det var veldig vanskelig å snakke med fremmede. Men han anstrengte seg for å overvinne dette problemet. En søndag ettermiddag i 1927, da han var 14 år, sa han til sin far at han var klar til å bli med ham ut i tjenesten fra dør til dør. Det var begynnelsen på et langt liv i tjenesten for Jehova. Fra den dagen av og fram til sin død var bror Barr en nidkjær forkynner av det gode budskap.

En tragisk ulykke som nesten førte til at han mistet sin kjære mor, fikk ham til å tenke alvorlig over hva som egentlig var meningen med livet, og i 1929 innviet han seg til Jehova Gud. Men det var først flere år senere, i 1934, han fikk anledning til å bli døpt som symbol på sin innvielse. I 1939 ble han medlem av Betel-familien i London, og det ble begynnelsen på hans 71 år lange løpebane i heltidstjenesten.

Den 29. oktober 1960 innledet han det han kalte «et spesielt dyrebart samarbeid», da han giftet seg med Mildred Willett, som i mange år hadde vært en nidkjær pioner og misjonær. Bror og søster Barr var gode eksempler. Hver dag leste de et stykke i Bibelen sammen. De holdt trofast sammen helt til Mildred fullførte sitt jordiske løp, i oktober 2004.

Navnet John Barr vil få dem som kjente ham, til å tenke på en mann som gav gjennomtenkte, kjærlige råd – råd som alltid var likevektige, vennlige og fast forankret i Bibelen. Han var en iherdig arbeider, en omtenksom og kjærlig tilsynsmann og en lojal venn. Hans kommentarer, hans taler og hans bønner viste hvilket åndelig menneske han var, og hvilket nært forhold han stod i til Jehova.

Selv om vi savner vår kjære bror Barr, gleder vi oss sammen med ham over at han har fått udødelighetens gave – et privilegium han så fram til og ofte snakket om. Å få denne gaven var hans høyeste ønske. – 1. Kor 15:53, 54. *

[Fotnote]