’Ta med deg bokrullene, især pergamentene’

UNDER sitt andre fangenskap i Roma skrev apostelen Paulus det ovenstående til Timoteus, som han hadde vært misjonær sammen med. Hva slags bokruller og pergamenter siktet han til? Hvorfor sa han dette? Og hva kan vi lære av det?

I midten av det første århundre evt., da Paulus skrev dette, var de 39 bøkene i De hebraiske skrifter blitt inndelt i enten 22 eller 24 bøker, de fleste trolig i separate bokruller. Professor Alan Millard påpeker at disse rullene, som riktignok var kostbare, «ikke . . . var umulige å få tak i for dem som var forholdsvis velstående». Noen hadde tilgang til minst én bokrull. Den etiopiske evnukken hadde for eksempel en bokrull i vognen sin; han satt og «leste høyt fra profeten Jesaja». Han var «en mektig mann under Kandake, etiopiernes dronning», og «var satt over alle hennes skatter». Han må ha vært såpass velstående at han kunne eie deler av Skriftene. – Apg 8:27, 28.

Paulus skrev til Timoteus: «Når du kommer, ta da med deg den kappen som jeg la igjen i Troas hos Karpus, og bokrullene, især pergamentene.» (2. Tim 4:13) Dette tyder på at Paulus eide flere bøker. Hva ville ha hatt en viktigere plass i boksamlingen hans enn Guds Ord? Bibelkommentatoren A.T. Robertson sier om ordet «pergamentene» i dette verset: «Spesielt disse var sannsynligvis avskrifter av bøker i Det gamle testamente, ettersom pergament var mer kostbart [og holdbart] enn papyrus.» Som ung var Paulus blitt «utdannet . . . ved Gamaliels føtter». Gamaliel underviste i Moseloven og var høyt ansett av hele folket. Så det er forståelig at Paulus ville ha skaffet seg sine egne eksemplarer av bokruller som inneholdt Guds Ord. – Apg 5:34; 22:3, fotn.

De kristnes bruk av bokruller

De som eide bokruller som inneholdt De hellige skrifter, tilhørte tross alt de privilegerte. Hvilken mulighet hadde da de fleste av de kristne på den tiden til å høre og lese Guds Ord? Vi får hjelp til å finne svaret i det første brevet Paulus skrev til Timoteus. Han skrev: «Fortsett flittig å ta deg av opplesning . . . inntil jeg kommer.» (1. Tim 4:13) Offentlig opplesning var en del av de kristne menighetenes møteprogram. Det var en tradisjon som Guds folk hadde fulgt helt siden Moses’ tid. – Apg 13:15; 15:21; 2. Kor 3:15.

Som eldste skulle Timoteus ’flittig ta seg av’ høytlesning. Det ville være til hjelp for  dem som ikke hadde sine egne avskrifter av Skriftene. Under den offentlige opplesningen av Guds Ord fulgte alle sikkert godt med for ikke å gå glipp av et eneste ord, og foreldre og barn snakket sikkert sammen om det som var blitt opplest på møtene, når de kom hjem.

Den kjente Jesaja-rullen, en av Dødehavsrullene, er 7,3 meter lang. Med en stokk i hver ende og i mange tilfeller med et beskyttende dekke kunne en bokrull være tung. De fleste kristne kunne sannsynligvis ikke ha mange bokruller med seg når de skulle ut og forkynne. Selv om Paulus hadde noen bokruller til eget bruk, kunne han trolig ikke ta med seg alle de bokrullene han eide, på reisene sine. Han lot tydeligvis noen bli igjen hos sin venn Karpus i Troas.

Hva kan vi lære av Paulus’ eksempel?

Rett før Paulus bad Timoteus om å komme med bokrullene, skrev han: «Jeg har stridd den gode strid, jeg har fullført løpet . . . Fra denne tiden av er rettferdighetens krone holdt i forvaring for meg.» (2. Tim 4:7, 8) Det er sannsynlig at han skrev dette omkring år 65, under Neros forfølgelse. Denne tiden i fangenskap var svært vanskelig for ham. Han følte det på seg at han snart ville bli henrettet. (2. Tim 1:16; 4:6) Det er forståelig at Paulus gjerne ville ha bokrullene. Selv om han visste med seg selv at han hadde fullført den gode strid, hadde han et sterkt ønske om å fortsette å styrke seg ved studium av Guds Ord.

Timoteus var sannsynligvis i Efesos da Paulus bad ham om å komme. (1. Tim 1:3) Fra Efesos til Roma via Troas er det rundt regnet 160 mil. Paulus oppfordret Timoteus inntrengende: «Gjør ditt ytterste for å komme før vinteren.» (2. Tim 4:21) Bibelen sier ikke noe om hvorvidt Timoteus fant en båt som kunne ta ham med til Roma så raskt som Paulus ville.

Hva kan vi lære av at Paulus bad om å få «bokrullene, især pergamentene»? Han bevarte et sterkt ønske om å studere Guds Ord i denne vanskelige perioden i sitt liv. Ser du at dette er forklaringen på at han alltid var levende og aktiv åndelig sett, i tillegg til at han var til oppmuntring for mange?

Så heldige vi er hvis vi har vårt eget eksemplar av hele Bibelen! Noen av oss har til og med flere bibler og bibelutgaver. I likhet med Paulus må vi være ivrige etter å tilegne oss en dypere forståelse av Skriftene. Av de 14 inspirerte brevene Paulus fikk det privilegium å skrive, var det andre brevet til Timoteus det siste han skrev. Hans ønske om å få bokrullene er gjengitt i slutten av det brevet. Ja, Paulus’ ord til Timoteus om å ’ta med seg bokrullene, især pergamentene’, var et av hans siste nedskrevne ønsker.

Har du et brennende ønske om å stride troens gode strid og fullføre løpet, slik Paulus gjorde? Er du innstilt på å holde deg åndelig våken og delta i forkynnelsesarbeidet så lenge Herren vil at vi skal fortsette? Da bør du følge Paulus’ oppfordring til de kristne: «Gi stadig akt på deg selv og på din undervisning.» Det kan du gjøre ved å studere Bibelen regelmessig og med iver. Den er nå tilgjengelig for flere enn noen gang og det i utgaver som er mye lettere å håndtere enn bokruller. – 1. Tim 4:16.

[Kart/bilder på sidene 18 og 19]

(Se den trykte publikasjonen)

Efesos

Troas

Roma