Har du gått inn til Guds hvile?
Har du gått inn til Guds hvile?
«Guds ord er levende og utfolder kraft.» – HEBR 4:12.
1. Hvordan kan vi komme inn til Guds hvile i dag, og hvorfor kan det være lettere sagt enn gjort?
I DEN forrige artikkelen så vi at vi kan gå inn til Guds hvile ved at vi i lydighet arbeider i samsvar med Guds hensikter. Det kan være lettere sagt enn gjort. Når vi for eksempel får vite at Jehova vil at vi skal slutte å gjøre noe som vi liker å gjøre, er det kanskje ikke så lett å adlyde straks. Hvis det er slik vi føler det, må vi lære oss å være «rede til å adlyde». (Jak 3:17) I denne artikkelen skal vi se på noen situasjoner som gir oss mulighet til å vise om vi hele tiden er rede til å adlyde.
2, 3. Hva må vi fortsette å gjøre for å behage Jehova?
2 Hvordan reagerer du på bibelsk veiledning? Bibelen sier at det er Guds vilje å samle «alle nasjonenes attråverdige ting». (Hag 2:7) De fleste av oss var langt fra «attråverdige» da vi ble kjent med sannheten. Men kjærligheten til Gud og hans kjære Sønn fikk oss til å gjøre store forandringer i vår måte å tenke på og oppføre oss på for virkelig å behage Gud. Etter mange bønner og store anstrengelser fra vår side kom endelig den dagen da vi kunne bli døpt. – Les Kolosserne 1:9, 10.
3 Men vi er fortsatt ufullkomne. Vi må fortsatt kjempe en hard kamp for å gjøre det som er rett. Men vi har fått forsikring om at Jehova vil velsigne våre anstrengelser hvis vi fortsetter å kjempe for å bli stadig mer attråverdige i hans øyne.
Når det er behov for veiledning
4. På hvilke tre måter kan vi få bibelsk veiledning?
4 Før vi kan begynne å arbeide med våre ufullkommenheter, må vi vite hva de består i. En tale i Rikets sal eller noe vi leser i en av publikasjonene våre, kan få oss til å ransake oss selv og kanskje avdekke en alvorlig feil. Noen ganger forstår vi ikke at det er noe vi trenger å forandre på, selv om vi har hørt en tale eller lest noe i litteraturen vår, og da kan Jehova bruke en av våre trosfeller til å korrigere oss. – Les Galaterne 6:1.
5. Hvordan reagerer vi noen ganger når vi får veiledning, og hvorfor må kristne hyrder fortsette å prøve å hjelpe oss?
5 Det er ikke lett å ta imot veiledning fra et ufullkomment menneske, uansett hvor taktfullt og kjærlig veiledningen blir gitt. Men som det framgår av Galaterne 6:1, befaler Jehova dem som har åndelige kvalifikasjoner, å ’forsøke å bringe oss i den rette tilstand’ og gjøre det «i en mildhetens ånd». Hvis vi reagerer positivt, vil vi bli enda mer dyrebare i Jehovas øyne. Når vi ber, har vi ingen problemer med å innrømme at vi er ufullkomne. Men når noen gjør oss oppmerksom på et spesielt feiltrinn, har vi gjerne en tendens til å rettferdiggjøre oss, bagatellisere problemet, dra den andres motiver i tvil eller komme med innvendinger mot den måten veiledningen blir gitt på. (2. Kong 5:11) Og hvis veiledningen kommer inn på noe som er spesielt følsomt – noe en i familien gjør, måten vi kler oss og steller oss på, vår personlige hygiene eller en form for avkobling som vi liker, men som Jehova hater – reagerer vi kanskje temmelig negativt, til overraskelse for oss selv og til bekymring for den som kommer med veiledningen. Men når vi har fått roet oss, innser vi som oftest at veiledningen var på sin plass.
6. Hvordan skjelner Guds ord «hjertets tanker og hensikter»?
6 Temaskriftstedet for denne artikkelen minner oss om at Guds ord «utfolder kraft». Ja, Guds ord har kraft til å forandre folks liv. Det hjalp oss til å gjøre nødvendige forandringer før vi ble døpt, så det kan også hjelpe oss til å gjøre forandringer etter at vi har tatt det skrittet. I brevet til hebreerne skriver Paulus også at Guds ord «trenger så langt inn at det skiller sjel og ånd, og ledd og deres marg, og kan skjelne hjertets tanker og hensikter». (Hebr 4:12) Når vi med andre ord tydelig forstår hva som er Guds hensikt med oss, vil den måten vi reagerer på, vise hvordan vi er innerst inne. Hender det at det er forskjell mellom hva det ser ut til at vi er (vår «sjel»), og det vi virkelig er (vår «ånd»)? (Les Matteus 23:27, 28.) Tenk over hvordan du ville ha reagert i de følgende situasjonene.
Hold tritt med Jehovas organisasjon
7, 8. (a) Hva kan ha vært grunnen til at noen jødekristne fortsatte å holde noen deler av Moseloven? (b) Hvordan forholdt de seg i virkeligheten til Jehovas fremadskridende hensikt?
7 Mange av oss kan det som står i Ordspråkene 4:18, utenat: «De rettferdiges sti er som det klare lys, som blir lysere og lysere til det er høylys dag.» Det betyr at vår oppførsel og vår forståelse av Guds hensikter vil bli bedre og bedre.
8 Som vi drøftet i den forrige artikkelen, var det vanskelig for mange av de jødekristne å løsrive seg fra Moseloven etter at Jesus var død. (Apg 21:20) Paulus forklarte på en dyktig måte at de kristne ikke lenger var under Loven, men noen av dem ville likevel ikke godta hans inspirerte veiledning. (Kol 2:13–15) De trodde kanskje at de ikke ville bli forfulgt av dem som holdt seg til den jødiske religion, hvis de fortsatte å adlyde i hvert fall deler av Loven. Uansett skrev Paulus til de kristne hebreerne og sa rett ut at de ikke kunne komme inn til Guds hvile så lenge de ikke ville handle i samsvar med Guds åpenbarte hensikt. * (Hebr 4:1, 2, 6; les Hebreerne 4:11.) For å oppnå Jehovas godkjennelse måtte de innse at han ledet sitt folk i en annen retning.
9. Hvilken holdning bør vi ha når vår forståelse av noe som står i Bibelen, blir justert?
9 I nyere tid er vår forståelse av visse bibelske lærespørsmål fra tid til annen blitt justert. Vi bør ikke bli urolige av den grunn. Det bør snarere styrke vår tillit til den tro og kloke slave-klasse. Når representanter for «slaven» blir oppmerksom på at vårt syn på visse sannheter trenger å klargjøres eller korrigeres, nøler de ikke med å foreta justeringer. Slaveklassen er mer opptatt av å handle i samsvar med Guds fremadskridende hensikt enn av å beskytte seg mot kritikk på grunn av en justert forklaring. Hvordan reagerer du når du får vite at vår forståelse av noe som står i Bibelen, er blitt justert? – Les Lukas 5:39.
10, 11. Hvordan reagerte noen bibelstudenter da de ble oppfordret til å prøve nye måter å forkynne på? Hva kan vi lære av det?
10 La oss se på et annet eksempel. I slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det noen av bibelstudentene som var svært dyktige foredragsholdere, og som mente at det som var den beste måten å forkynne på for dem, var å holde foredrag for lydhøre forsamlinger. De likte å tale og solte seg i beundringen fra sitt publikum. Men senere ble det tydelig at Jehova vil at hans folk skal forkynne på mange måter, blant annet ved å gå fra hus til hus. Noen dyktige foredragsholdere ville rett og slett ikke gjøre det; de ville ikke prøve noe nytt. I det ytre virket det som om de var åndelige mennesker, fullstendig hengitt til Herren. Men da det ble tydelig hva som var Guds hensikt når det gjaldt forkynnelsesarbeidet, ble det klart hvilke tanker, intensjoner og motiver de egentlig hadde. Hvordan så Jehova på dem? Han velsignet dem ikke. De forlot organisasjonen. – Matt 10:1–6; Apg 5:42; 20:20.
11 Det er ikke dermed sagt at det var lett for alle som var lojale mot organisasjonen, å forkynne offentlig. Mange syntes at det var en stor utfordring, særlig i begynnelsen. Men de var lydige. Med tiden overvant de frykten, og de ble rikt velsignet av Jehova. Hvordan reagerer du når du blir oppfordret til å delta i en form for forkynnelse som du aldri har prøvd før? Er du villig til å prøve noe nytt?
Når noen vi er glad i, forlater Jehova
12, 13. (a) Hva er Jehovas hensikt med at noen blir ekskludert? (b) Hvilken prøve blir noen foreldre stilt på, og hva er det som gjør den så vanskelig?
12 Vi er alle enig i at vi må være fysisk, moralsk og åndelig rene for å behage Gud. (Les Titus 2:14.) Men det kan oppstå situasjoner da vår lojalitet mot denne siden ved Guds hensikt blir stilt på en vanskelig prøve. Sett at den eneste sønnen til et lojalt kristent ektepar forlater sannheten. Den unge mannen foretrekker «den midlertidige nytelse av synd» framfor et godt forhold til Jehova og sine gudfryktige foreldre, og han blir ekskludert. – Hebr 11:25.
13 Foreldrene er helt ute av seg! De vet naturligvis at Bibelen sier: «Dere skal slutte med å omgås enhver som kalles en bror, og som er utuktig eller grisk eller en avgudsdyrker eller en spotter eller en dranker eller en utpresser, og ikke engang spise sammen med et slikt menneske.» Den sier også: «Fjern den onde mannen fra deres midte.» (1. Kor 5:11, 13) De er klar over at ordet «enhver» innbefatter familiemedlemmer som ikke bor under samme tak som dem. Men de er så glad i sønnen sin! Sterke følelser kan få dem til å tenke: Hvordan kan vi hjelpe ham til å vende tilbake til Jehova hvis vi har så liten kontakt med ham som mulig? Ville vi ikke kunne utrette mer hvis vi hadde regelmessig kontakt med ham? *
14, 15. Hva må foreldrene huske når de skal avgjøre hvordan de skal opptre overfor sin ekskluderte sønn?
14 Vi føler virkelig med disse foreldrene. Sønnen deres hadde et valg. Han valgte en ukristen livsstil framfor et nært forhold til foreldrene sine og andre troende. Foreldrene vil gjerne hjelpe sønnen, men de kan ikke bestemme over ham. Det er ikke rart at de føler seg hjelpeløse!
15 Hva vil foreldrene gjøre? Vil de følge Jehovas klare veiledning? Eller vil de komme med bortforklaringer og si at «nødvendige familieanliggender» gjør at de må ha regelmessig kontakt med sin ekskluderte sønn? Når de treffer en avgjørelse, må de ikke glemme hva Jehova synes om det de velger å gjøre. Hans hensikt er å holde organisasjonen ren og, om mulig, få dem som har handlet galt, til å komme til fornuft. Hvordan kan kristne foreldre støtte opp om hans hensikt?
16, 17. Hva kan vi lære ved å meditere over Arons eksempel?
16 Moses’ bror, Aron, kom opp i en vanskelig situasjon på grunn av to av sønnene sine, Nadab og Abihu. Tenk på hvordan han må ha følt det da de frambar ulovlig ild for Jehova og måtte bøte med livet. Det satte naturligvis en stopper for kontakten mellom foreldrene og dem. Men det var noe annet som gjorde situasjonen vanskelig. Jehova sa til Aron og de trofaste sønnene hans: «La ikke deres hodehår være ustelt; og dere skal ikke flerre deres klær [i sorg], for at dere ikke skal dø, og for at [Jehova] ikke skal bli harm på hele forsamlingen.» (3. Mos 10:1–6) Budskapet er tydelig. Kjærligheten til Jehova må være sterkere enn kjærligheten til troløse familiemedlemmer.
17 Når noen bryter Jehovas lover i dag, må de ikke umiddelbart bøte med livet. I sin kjærlighet gir Jehova dem mulighet til å angre og vende om fra sine urettferdige gjerninger. Men hva ville Jehova føle hvis foreldrene til en som ikke angrer, fortsatte å sette Ham på prøve ved å ha unødvendig kontakt med sin ekskluderte sønn eller datter?
18, 19. Hvordan kan familiemedlemmer bli velsignet når de følger Jehovas veiledning?
18 Mange som tidligere var ekskludert, innrømmer villig at det faste standpunkt som deres venner og slektninger inntok, hjalp dem til å komme til fornuft. Da de eldste i en menighet anbefalte at en ung kvinne ble gjenopptatt, skrev de at hun hadde ordnet opp i livet sitt «blant annet fordi hennes kjødelige bror hadde respektert ordningen med eksklusjon». Hun fortalte at «det at han trofast holdt seg til bibelske prinsipper, var noe av det som gav henne et ønske om å komme tilbake».
19 Hvilken slutning må vi trekke? At vi må kjempe mot vårt ufullkomne hjertes tendens til å gjøre opprør mot Bibelens veiledning. Vi må være fullstendig overbevist om at Guds måte å håndtere problemene våre på alltid er den beste.
«Guds ord er levende»
20. På hvilke to måter kan vi forstå Hebreerne 4:12? (Se fotnoten.)
20 Da Paulus skrev at «Guds ord er levende», siktet han ikke spesielt til Guds skrevne Ord, Bibelen. * Sammenhengen viser at han siktet til Guds løfter. Det poenget Paulus ville ha fram, var at Jehova ikke kommer med et løfte og så glemmer det. Jehova bekreftet det gjennom profeten Jesaja: «Mitt ord . . . skal ikke vende tilbake til meg med uforrettet sak, men det skal . . . ha sikker framgang i det som jeg har sendt det til.» (Jes 55:11) Vi har derfor ingen grunn til å bli utålmodige når tingene ikke utvikler seg så raskt som vi kanskje skulle ønske. Jehova ’fortsetter å arbeide’ for å gjennomføre sin hensikt. – Joh 5:17.
21. Hvordan kan Hebreerne 4:12 være til oppmuntring for trofaste eldre som tilhører den store skare?
21 Trofaste eldre som tilhører den ’store skare’, har tjent Jehova i en årrekke. (Åp 7:9) Mange av dem hadde aldri regnet med at de skulle bli gamle i denne tingenes ordning. Men de er ikke blitt motløse og har ikke gitt opp. (Sal 92:14) De vet at «Guds ord er levende», og at Jehova vil oppfylle sine løfter. Ettersom hans hensikt er viktig for ham, gleder vi ham når vi viser at den også er viktig for oss. Gjennom hele den sjuende dag har Jehova hvilt, i forvissning om at hans hensikt vil bli gjennomført, og at hans folk som gruppe betraktet vil støtte den. Hva med deg? Har du gått inn til Guds hvile?
[Fotnoter]
^ avsn. 8 Mange av jødenes ledere var svært nøye med å holde Moseloven, men da Messias kom, anerkjente de ikke ham. De holdt ikke tritt med Guds fremadskridende hensikt.
^ avsn. 20 I dag taler Gud til oss gjennom sitt skrevne Ord, som har kraft til å påvirke livet vårt. I utvidet forstand kan derfor Paulus’ ord i Hebreerne 4:12 også anvendes på Bibelen.
Husker du dette?
• Hva må vi gjøre for å gå inn til Guds hvile i dag?
• Hvilken forbindelse er det mellom Guds hensikt og vår villighet til å godta bibelsk veiledning?
• På hvilke områder kan det være vanskelig å følge Bibelens veiledning, men hvorfor er det viktig at vi er lydige?
• På hvilke to måter kan vi forstå Hebreerne 4:12?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 31]
Foreldrene er helt ute av seg!
