Hva er Guds hvile?
Hva er Guds hvile?
«Det [er] fremdeles en sabbatshvile for Guds folk.» – HEBR 4:9.
1, 2. Hva får vi vite i 1. Mosebok 2:2, og hvilke spørsmål oppstår?
I DET første kapitlet i 1. Mosebok får vi vite at Gud i løpet av seks symbolske dager beredte jorden til bolig for menneskene. Slutten på hver av disse periodene ble markert med ordene: «Det ble kveld, og det ble morgen.» (1. Mos 1:5, 8, 13, 19, 23, 31) Men om den sjuende dag sier Bibelen: «Gud [kom] til fullførelsen av sitt verk som han hadde dannet, og han begynte å hvile på den sjuende dag fra hele sitt verk som han hadde dannet.» – 1. Mos 2:2.
2 Legg merke til verbformen «begynte å hvile». Den antyder at den sjuende dag – Guds hviledag – fremdeles varte i 1513 fvt., da Moses skrev 1. Mosebok. Varer Guds hviledag fortsatt? Kan vi i så fall komme inn til hans hvile? Det er viktig at vi kjenner svarene på disse spørsmålene.
’Hviler’ Jehova fremdeles?
3. Hvordan viser Jesu ord i Johannes 5:16, 17 at den sjuende dag fortsatt varte på hans tid?
3 Den sjuende dag varte fortsatt på Jesu og de første kristnes tid. Det er to grunner til at vi kan si det. Tenk for det første på det Jesus sa til noen av sine motstandere som kritiserte ham for at han helbredet på sabbaten. De mente at det å helbrede var en form for arbeid. Jesus sa til dem: «Min Far har fortsatt å arbeide inntil nå, og jeg fortsetter å arbeide.» (Joh 5:16, 17) Hva var poenget? Han sa i virkeligheten til dem som kritiserte ham: «Min Far og jeg utfører det samme slags arbeid. Ettersom min Far har arbeidet på sin sabbat, som har vart i tusener av år, og fortsatt arbeider, kan jeg også arbeide på sabbaten.» Det han sa, viste at den sjuende dag, Guds store sabbatsdag, den dag da Gud hvilte når det gjaldt det å skape ting på jorden, fremdeles varte på hans tid. Men Gud arbeidet fortsatt for å gjennomføre sin hensikt med menneskene og jorden. *
4. Hva sa Paulus som viste at den sjuende dag varte på hans tid?
4 Den andre grunnen redegjør Paulus for. Han skrev: «Vi som har vist tro, vi går inn til hvilen», og siterte også fra 1. Mosebok 2:2. (Hebr 4:3, 4, 6, 9) Så den sjuende dag varte fortsatt på Paulus’ tid. Hvor mye lenger ville denne hviledagen vare?
5. Hva var hensikten med den sjuende dag, og når kommer denne hensikten til å være gjennomført?
5 For å besvare det spørsmålet må vi huske hva som var hensikten med den sjuende dag. Vi leser i 1. Mosebok 2:3: «Gud begynte å velsigne den sjuende dag og å hellige den.» Denne dagen ble ’helliget’ – satt til side av Jehova – for at hans hensikt skal bli gjennomført. Hans hensikt er at jorden skal være bebodd av lydige menn og kvinner, som vil ta vare på den og alt liv på den. (1. Mos 1:28) Det er for at denne hensikten skal bli gjennomført, at både Jehova Gud og Jesus Kristus, «sabbatens Herre», «har fortsatt å arbeide inntil nå». (Matt 12:8) Guds hviledag kommer til å fortsette helt til Guds hensikt med den er blitt fullstendig gjennomført, ved slutten av Kristi tusenårige styre.
Fall ikke «etter det samme ulydighetsmønster»
6. Hvilke eksempler tjener som en advarsel for oss, og hva kan vi lære av dem?
6 Gud forklarte tydelig for Adam og Eva hva som var hans hensikt med jorden, men de handlet i strid med den. Millioner av andre etter dem har også vært ulydige. Til og med Guds utvalgte folk, israelittene, var ulydige gang på gang. Og Paulus advarte de kristne i det første århundre mot å følge israelittenes eksempel. Han skrev: «La oss derfor gjøre vårt ytterste for å komme inn til denne hvilen, for at ikke noen skal falle etter det samme ulydighetsmønster.» (Hebr 4:11) Han viser at ulydige mennesker ikke får komme inn til Guds hvile. Hva betyr det for oss? Betyr det at hvis vi på en eller annen måte gjør opprør mot Guds hensikt, risikerer vi at vi ikke kommer inn til Guds hvile? Det er viktig at vi vet svaret på det spørsmålet, og vi skal se nærmere på det i denne artikkelen. Men først skal vi se litt mer på hva vi kan lære av israelittenes dårlige eksempel når det gjelder det å gå inn til Guds hvile.
«De skal ikke komme inn til min hvile»
7. Hva var Jehovas hensikt da han utfridde israelittene av slaveriet i Egypt, og hva ventet han av dem?
7 I 1513 fvt. åpenbarte Jehova sin hensikt angående israelittene for sin tjener Moses. Han sa: «Jeg skal nå stige ned for å utfri dem av egypternes hånd og for å føre dem opp fra det landet [Egypt] til et land som er godt og vidstrakt, til et land som flyter med melk og honning.» (2. Mos 3:8) I samsvar med det løftet Jehova hadde gitt israelittenes forfader, Abraham, var hans hensikt med å utfri dem «av egypternes hånd» å gjøre dem til sitt folk. (1. Mos 22:17) Han gav dem en lovsamling, som skulle hjelpe dem til å stå i et fredelig forhold til ham. (Jes 48:17, 18) Han sa til dem: «Hvis dere nå nøye vil adlyde min røst og holde min pakt, da skal dere i sannhet bli min spesielle eiendom blant alle andre folk, for hele jorden hører meg til.» (2. Mos 19:5, 6) Det var altså bare hvis israelittene adlød Guds røst, at de kunne være hans folk.
8. Hvordan kunne israelittene ha fått det hvis de hadde vært lydige mot Gud?
8 Tenk på hvordan israelittene kunne ha fått det hvis de bare hadde adlydt Jehovas røst! Jehova ville ha velsignet åkrene, vingårdene og dyrene deres. Han ville også ha beskyttet dem mot deres fiender. (Les 1. Kongebok 10:23–27.) Da Messias stod fram, ville han sannsynligvis ha funnet at Israel fungerte godt som en uavhengig nasjon i stedet for å bli undertrykt av romerne. Israel kunne ha framstått som et mønster for nabofolkene og utgjort et konkret bevis for at lydighet mot den sanne Gud fører til åndelige og materielle velsignelser.
9, 10. (a) Hvorfor var det galt av israelittene å ønske seg tilbake til Egypt? (b) Hvordan ville deres tilbedelse ha blitt berørt hvis de hadde vendt tilbake?
9 For et privilegium israelittene fikk! De kunne bli brukt av Jehova til å gjennomføre hans hensikt, noe som ville føre til velsignelser ikke bare for dem selv, men med tiden for alle jordens slekter! (1. Mos 22:18) Men som folk betraktet viste denne opprørske generasjonen liten interesse for å opprette et rike med teokratisk styre som skulle være et mønster for andre nasjoner. De sa til og med at de ville vende tilbake til Egypt! (Les 4. Mosebok 14:2–4.) Men hvordan kunne de fremme Guds hensikt og gjøre Israel til et forbilde for andre riker hvis de vendte tilbake til Egypt? Det ville være umulig. Hvis de vendte tilbake til sine hedenske herrer og ble underlagt dem, ville de aldri kunne følge Moseloven og oppnå tilgivelse for sine synder. De var virkelig kjødelige og kortsynte! Jehova sa: «Derfor fikk jeg avsky for den generasjonen og sa: ’De farer alltid vill i sine hjerter, og de har ikke lært mine veier å kjenne.’ Så jeg sverget i min vrede: ’De skal ikke komme inn til min hvile.’» – Hebr 3:10, 11; Sal 95:10, 11.
10 Deres ønske om å vende tilbake til Egypt viste at de ikke verdsatte de åndelige velsignelsene de fikk del i. De foretrakk purren og løken og hvitløken i Egypt! (4. Mos 11:5) Lik den utakknemlige Esau var de villig til å gi avkall på en dyrebar åndelig arv i bytte mot et velsmakende måltid. – 1. Mos 25:30–32; Hebr 12:16.
11. Hvordan ble Guds hensikt berørt av israelittenes troløshet på Moses’ tid?
11 Selv om den generasjonen av israelitter som hadde forlatt Egypt, var troløs, fortsatte Jehova tålmodig å arbeide for at hans hensikt skulle bli gjennomført. Han rettet nå oppmerksomheten mot den neste generasjonen. De som tilhørte den, var lydigere enn sine fedre. De adlød Jehovas befaling og gikk inn i det lovte land og begynte å erobre det. I Josva 24:31 leser vi: «Israel fortsatte å tjene Jehova alle Josvas dager og alle de eldstes dager, de hvis dager strakte seg forbi Josva, og som kjente til hele den gjerning som Jehova hadde gjort for Israel.»
12. Hvordan vet vi at det er mulig å komme inn til Guds hvile i dag?
12 Etter hvert døde imidlertid denne lydige generasjonen ut, og etter den kom det en ny generasjon, «som ikke kjente Jehova eller den gjerning som han hadde gjort for Israel». Så de «begynte å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne, og å tjene Ba’alene». (Dom 2:10, 11) Det lovte land ble ikke et virkelig «hvilested» for dem. Fordi de var ulydige, hadde de ikke lenger fred med Gud. Paulus skrev om disse israelittene: «Hvis Josva hadde ført dem til et hvilested, ville ikke Gud senere ha talt om en annen dag.» Så sa han: «Altså er det fremdeles en sabbatshvile for Guds folk.» (Hebr 4:8, 9) Det var de kristne Paulus siktet til med «Guds folk». Betyr så det at de kristne kunne komme inn til Guds hvile? Ja – både jødiske og ikke-jødiske kristne!
Noen kommer ikke inn til Guds hvile
13, 14. Hvilken forbindelse var det mellom det å holde Moseloven og å komme inn til Guds hvile (a) på Moses’ tid? (b) i det første århundre?
13 Da Paulus skrev til de kristne hebreerne, var han bekymret fordi noen av dem motarbeidet Guds fremadskridende hensikt. (Les Hebreerne 4:1.) På hvilken måte? Det hadde, paradoksalt nok, å gjøre med det å holde Moseloven. I 1500 år hadde det vært slik at en israelitt som ønsket å leve i samsvar med Guds hensikt, måtte holde Loven. Men da Jesus døde, ble Loven avskaffet. Noen av de kristne forstod ikke det og insisterte på å fortsette å holde deler av den. *
14 Paulus forklarte kristne som ønsket å holde Loven, at Jesu embete som Øversteprest, den nye pakt og det åndelige tempel var mye bedre enn de førkristne motstykkene. (Hebr 7:26–28; 8:7–10; 9:11, 12) Han hadde trolig feiringen av den ukentlige sabbaten under Loven i tankene da han skrev om det privilegium å komme inn til Jehovas hvile: «Altså er det fremdeles en sabbatshvile for Guds folk. For den som har kommet inn til Guds hvile, har også selv fått hvile fra sine egne gjerninger, liksom Gud fra sine.» (Hebr 4:8–10) Disse kristne hebreerne måtte slutte å tro at de kunne gjøre seg fortjent til Jehovas godkjennelse ved å gjøre gjerninger som var basert på Moseloven. Siden pinsedagen i år 33 har Jehova i sin godhet vist dem som viser tro på Jesus Kristus, sin gunst.
15. Hvordan vet vi at vi må adlyde Jehova for å komme inn til hans hvile?
15 Hva var grunnen til at israelittene på Moses’ tid ikke kom inn i det lovte land? Ulydighet. Og hva var grunnen til at noen av de kristne på Paulus’ tid ikke kom inn til Guds hvile? Grunnen var den samme – ulydighet. De innså ikke at Loven hadde tjent sin hensikt, og at Jehova nå ledet sitt folk i en annen retning.
Å gå inn til Guds hvile i dag
16, 17. (a) Hva vil det si å gå inn til Guds hvile i dag? (b) Hva skal vi drøfte i den neste artikkelen?
16 Det er ingen av oss i dag som tror at de kristne må adlyde Moseloven for å bli frelst. Paulus’ ord til hebreerne er helt klare: «Ved denne ufortjente godhet er dere blitt frelst ved tro; og dette skyldes ikke dere; det er Guds gave. Nei, det skyldes ikke gjerninger, for at ikke noen skulle ha grunn til å rose seg.» (Ef 2:8, 9) Hva vil det så si at en kristen går inn til Guds hvile? Jehova satte til side den sjuende dag – hans hviledag – for å gjennomføre sin strålende hensikt med jorden. Vi kan gå inn til Jehovas hvile – eller slutte oss til ham i hans hvile – ved at vi i lydighet arbeider i harmoni med hans fremadskridende hensikt, slik den blir åpenbart for oss gjennom hans organisasjon.
17 Hvis vi på den annen side bagatelliserte den bibelske veiledningen vi får gjennom den tro og kloke slave-klasse, og valgte å handle uavhengig, ville vi være på kollisjonskurs med Guds åpenbarte hensikt. Det kunne sette vårt fredelige forhold til Jehova i fare. I den neste artikkelen skal vi se på noen vanlige situasjoner som kan berøre Guds folk, og drøfte hvordan de avgjørelsene vi treffer – om vi velger å adlyde eller å handle uavhengig – kan være bestemmende for om vi virkelig har kommet inn til Guds hvile.
[Fotnoter]
^ avsn. 3 Prestene og levittene arbeidet i templet på sabbaten og ’fortsatte å være skyldfrie’. Som Øversteprest i Guds store åndelige tempel kunne Jesus også gjøre det arbeidet Gud hadde gitt ham, uten å frykte for at han brøt sabbaten. – Matt 12:5, 6.
^ avsn. 13 Vi vet ikke om noen av de kristne hebreerne gikk så langt at de frambar ofre på soningsdagen etter pinsedagen i år 33. Det ville i så fall ha vist at de ikke hadde respekt for Jesu offer. Men det var i hvert fall noen av dem som holdt fast ved andre tradisjoner som var knyttet til Loven. – Gal 4:9–11.
Spørsmål til ettertanke
• Hva var formålet med Guds hviledag, den sjuende dag?
• Hvordan vet vi at den sjuende dag varer fremdeles?
• Hva var det som gjorde at israelittene på Moses’ tid og også noen av de første kristne ikke kom inn til Guds hvile?
• Hva vil det si å gå inn til Guds hvile i dag?
[Studiespørsmål]
[Uthevet tekst på side 27]
Vi kan gå inn til Jehovas hvile i dag ved at vi i lydighet arbeider i harmoni med hans fremadskridende hensikt, slik den blir åpenbart for oss gjennom hans organisasjon
[Bilder på sidene 26 og 27]
Hva må Guds folk fortsatt gjøre for å komme inn til Guds hvile?
