Bruk Internett på en fornuftig måte

DA BOKTRYKKERKUNSTEN ble oppfunnet for flere hundre år siden, forandret det den måten folk kommuniserte med hverandre på. I vår tid har Internett hatt en lignende virkning. Dette praktiske verktøyet er blitt kalt et globalt kommunikasjonsverktøy, og det med rette. Når du reiser på denne «informasjonsmotorveien», kan du få tak i opplysninger, statistikk og meninger om en lang rekke emner.

Evnen til å kommunisere er en fantastisk gave fra vår Skaper. Den gjør at vi kan utveksle meninger og dele informasjon med andre. Jehova var den første som kommuniserte med menneskene. På en klar og tydelig måte fortalte han dem hvordan de kunne leve et meningsfylt liv. (1. Mos 1:28–30) Men evnen til å kommunisere er en gave som også kan misbrukes, noe som skjedde tidlig i menneskenes historie. Satan fortalte Eva en løgn. Hun trodde det han sa, og fortalte løgnen videre til Adam, som førte ulykke over hele menneskeheten. – 1. Mos 3:1–6; Rom 5:12.

Men hva har dette med Internett å gjøre? Jo, selv om Internett kan gi oss verdifulle opplysninger og være et tidsbesparende og nyttig verktøy, kan det også feilinformere oss, oppta altfor store deler av tiden vår og forderve oss moralsk sett. Vi skal nå se hvordan vi kan bruke dette globale verktøyet på en god måte.

Er opplysningene pålitelige?

Du må aldri gå ut fra at alt du finner på Internett, er godt og nyttig. Søkemotorer på nettet kan sammenlignes med en hær av sopp-plukkere som utrettelig sanker alle slags sopp – både spiselige og giftige – og putter dem i én og samme kurv. Hvis du skulle kjøpe noen av dem for å bruke dem i en rett du skal lage, ville du ikke da undersøke hver enkelt sopp nøye? Selvfølgelig! Søkemotorer på Internett benytter enormt mange datamaskiner for å samle informasjon fra milliarder av nettsider, som inneholder alt fra det aller beste til det aller verste. Vi trenger derfor skjelneevne for å skille klinten fra hveten, for å si det slik, for at vi ikke skal forgifte sinnet vårt med feilaktige opplysninger.

I 1993 inneholdt et kjent tidsskrift en vitsetegning som viste to hunder som satt foran en datamaskin. Den ene hunden sa til den andre: «På Internett er det ingen som vet at du er en hund.» For lang tid siden  skjulte Satan hvem han var, da han snakket gjennom en slange. Han sa at Eva kunne bli lik Gud. Og i dag kan hvem som helst med tilgang til nettet gi seg ut for å være ekspert, uten å gi seg til kjenne. Det er ingen regler for hvem som kan offentliggjøre meninger, opplysninger, bilder og ideer.

Ikke bli en «Internett-Eva». Vær kritisk og skeptisk. Før du tar noe for god fisk, bør du spørre: (1) Hvem har skrevet dette? Hvilken kompetanse har skribenten? (2) Hvorfor ble det lagt ut på nettet? Hvilke motiver har skribenten? Er informasjonen ensidig? (3) Hvor har skribenten fått informasjonen fra? Oppgir han kilder, slik at informasjonen kan sjekkes? (4) Er opplysningene foreldet? I det første århundre kom Paulus med et råd til Timoteus som fortsatt er aktuelt. Han skrev: «Vokt det som er deg betrodd, og vend deg bort fra det tomme snakket som krenker det som er hellig, og fra motsigelsene i den ’kunnskap’ som falskelig kalles så.» – 1. Tim 6:20.

Tidsbesparende?

Hvis vi bruker Internett på en fornuftig måte, kan vi uten tvil spare mye tid, energi og penger. Vi kan på en rask og grei måte kjøpe noe uten å måtte gå i butikken. Vi kan sammenligne priser, slik at vi kan spare penger. Nettbanker har gjort livet enklere for mange. Vi kan ta hånd om økonomiske saker mens vi sitter hjemme i godstolen, uansett når på døgnet det er. Internett inneholder også verktøy som gjør at man kan finne en praktisk og økonomisk reiserute når man skal på ferie, og det kan også hjelpe oss til å gjøre de nødvendige bestillinger. På en enkel måte kan man finne telefonnumre, adresser og alternative reiseruter. Jehovas vitners avdelingskontorer verden over bruker mange av disse tjenestene for å spare tid, folk og penger.

Medaljen har imidlertid også en bakside. Det gjelder all den tiden som kan gå med til å bruke Internett. For noen er nettet blitt et fascinerende leketøy i stedet for et nyttig verktøy. De bruker urimelig mye tid på å spille, shoppe, chatte, sende e-poster, søke og surfe. Med tiden begynner de kanskje å forsømme de viktigere ting, som har med familien, venner og menigheten å gjøre. Noen er blitt nettavhengige. I 2010 ble det anslått at 18,4 prosent av ungdommene i Sør-Korea er avhengige av Internett. Tyske forskere har sagt at flere og flere kvinner beklager seg over sine nettavhengige partnere. En kvinne sa at nettavhengighet forandret mannen hennes totalt og ødela ekteskapet deres.

Et av Jehovas vitners avdelingskontorer fikk et brev fra en person som sa at han hadde vært nettavhengig. Noen dager kunne han bruke opptil ti timer på Internett. Han sa: «Til å begynne med virket det helt harmløst», men så tilføyde han: «Med tiden fikk jeg mindre tid til møtene, og jeg sluttet å be.» Når han kom på møtene, hadde han ikke forberedt seg. I tankene var han hjemme, og han lengtet etter å logge seg på nettet igjen. Heldigvis innså han  hvor alvorlig problemet var, og gjorde noe for å rette på situasjonen. Måtte vi aldri komme dit hen at vi blir nettavhengige!

Godt eller ondt?

I 1. Tessaloniker 5:21, 22 står det: «Forviss dere om alle ting; hold fast ved det som er godt. Avhold dere fra enhver form for ondskap.» Vi må finne ut om det vi finner på nettet, blir godkjent av Gud – om det når opp til hans høye normer. Det vi leser eller ser på, bør ikke være støtende eller upassende for en kristen. Nettporno er blitt svært utbredt, og hvis vi ikke er på vakt, kan vi lett gå i fellen.

Vi gjør klokt i å spørre oss selv: Er det jeg ser på skjermen, noe jeg raskt ville ha skjult for ektefellen min, foreldrene mine eller mine kristne brødre hvis de hadde kommet inn i rommet? Hvis svaret er ja, bør vi ikke bruke Internett når vi er alene. Det er sant at Internett virkelig har forandret den måten vi kommuniserer på og foretar innkjøp på. Men det har også gjort det lettere for folk å ’begå ekteskapsbrudd i sitt hjerte’. – Matt 5:27, 28.

Videresende eller ikke?

Internett dreier seg både om å motta informasjon og å spre informasjon. Selv om vi er fri til å samle og videresende opplysninger, har vi også ansvar for at det vi videresender, er sant, og at det ikke er umoralsk på noen måte. Kan vi innestå for at det vi skriver eller videresender til andre, er riktig? Har vi tillatelse til å videreformidle informasjonen? * Er informasjonen oppbyggende og noe det er verdt å sende videre? Hvilke motiver har vi for å spre opplysningene? Gjør vi det bare for å imponere andre?

E-post kan være et fint hjelpemiddel hvis det blir brukt på rette måte. Men e-poster kan også oversvømme oss med informasjon. Overlesser vi andre ved å kringkaste siste nytt eller trivialiteter til en lang liste av mottakere, noe som kanskje legger beslag på deres verdifulle tid? Bør vi ikke granske våre motiver før vi trykker på send-knappen? Hva er det vi egentlig ønsker å oppnå? Før i tiden pleide folk å skrive brev til familie og venner for å fortelle om seg selv og på den måten holde dem oppdatert om det de hadde opplevd. Bør ikke dette også være det sentrale i de e-postene vi sender? Hvorfor videreformidle noe som ikke kan bekreftes?

Så hva bør vi gjøre hvis vi har tilgang til Internett? Holde oss langt unna? Det kan være nødvendig i noen tilfeller. Den nettavhengige personen som ble nevnt tidligere, gjorde nettopp det for å overvinne flere års avhengighet. Men på den annen side kan Internett være et nyttig verktøy, så lenge vi lar ’tenkeevnen holde vakt over oss og skjelneevnen verne oss’. – Ordsp 2:10, 11.

[Fotnote]

[Bilde på side 4]

Hvordan kan du unngå å bli offer for feilinformasjon?

[Bilde på side 5]

Hva bør du tenke over før du trykker på send-knappen?