Jag etter fred
Jag etter fred
«La oss da jage etter de ting som tjener til fred.» – ROM 14:19.
1, 2. Hvorfor erfarer Jehovas vitner fred?
VIRKELIG fred er vanskelig å finne i dagens verden. Selv mennesker som kommer fra samme nasjon, og som snakker samme språk, er ofte splittet religiøst, politisk og sosialt sett. Men Jehovas folk er forent, selv om de er «av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål». – Åp 7:9.
2 Den fred vi som regel erfarer, skyldes ikke tilfeldigheter. Den skyldes først og fremst at vi har «fred med Gud» gjennom vår tro på hans Sønn, som utøste sitt blod for våre synder. (Rom 5:1; Ef 1:7) Den sanne Gud gir dessuten den hellige ånd til sine lojale tjenere, og fred er en del av åndens frukt. (Gal 5:22) En annen grunn til at vi erfarer fred og enhet, er at vi «ikke er en del av verden». (Joh 15:19) Vi tar ikke parti i politiske spørsmål; vi er nøytrale. Vi har ’smidd våre sverd om til plogskjær’, så vi blander oss ikke inn i borgerkriger eller internasjonale kriger. – Jes 2:4.
3. Hvilken virkning har den fred vi kan erfare, og hva skal vi drøfte i denne artikkelen?
3 Selv om det kanskje er mange fra forskjellige etniske grupper og kulturer i den menigheten vi tilhører, ’elsker vi hverandre’. (Joh 15:17) Men den fred vi kan erfare i menigheten, får oss ikke bare til å unnlate å skade våre brødre; den får oss til å «gjøre det som er godt, mot alle, men særlig mot dem som er beslektet med oss i troen». (Gal 6:10) Vårt fredelige, åndelige paradis er noe vi virkelig må sette pris på og ta vare på. Vi skal nå se hvordan vi kan jage etter fred i menigheten.
Når vi snubler
4. Hva kan vi gjøre for å jage etter fred når vi har fornærmet noen?
4 Disippelen Jakob skrev: «Vi snubler alle mange ganger. Hvis noen ikke snubler i ord, er han en fullkommen mann.» (Jak 3:2) Det er derfor ikke til å unngå at det oppstår uoverensstemmelser og misforståelser mellom trosfeller. (Fil 4:2, 3) Men problemer som oppstår mellom enkeltpersoner, kan løses uten at freden i menigheten blir forstyrret. Tenk for eksempel over den veiledningen vi bør følge hvis vi innser at vi har fornærmet noen. – Les Matteus 5:23, 24.
5. Hvordan kan vi jage etter fred når noen har begått en mindre urett mot oss?
5 Hva om noen har begått en mindre urett mot oss? Bør vi forvente at den som har gjort det, kommer og ber om unnskyldning? «[Kjærligheten] holder ikke regnskap med krenkelsen», står det i 1. Korinter 13:5. Hvis vi er blitt fornærmet, kan vi jage etter fred ved å tilgi og glemme, eller ’ikke holde regnskap med krenkelsen’. (Les Kolosserne 3:13.) Det er best å håndtere mindre overtredelser i hverdagen på denne måten, for det hjelper oss til å ha et fredelig forhold til våre trosfeller og gir oss fred i sinnet. Et vist ordspråk sier at ’det er en pryd å overse overtredelse’. – Ordsp 19:11.
6. Hva bør vi gjøre hvis vi ikke klarer å overse en urett som er blitt begått mot oss?
6 Hva om vi ikke klarer å overse krenkelsen? Da bør vi i hvert fall ikke snakke om den til alle og enhver. Slik sladder er bare med på å forstyrre freden i menigheten. Hva bør vi gjøre for å løse problemet på en fredelig måte? Matteus 18:15 sier: «Hvis din bror begår en synd, så gå og blottlegg hans feil mens du er alene med ham. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror.» Selv om Matteus 18:15–17 gjelder alvorlige synder, bør vi, ut fra prinsippet i vers 15, snakke med den som har såret oss, under fire øyne og prøve å gjenopprette freden med ham. *
7. Hvorfor bør vi løse uoverensstemmelser så fort som mulig?
7 Apostelen Paulus skrev: «Vær vrede, og synd likevel ikke; la ikke solen gå ned mens dere er i en opphisset tilstand; gi heller ikke plass for Djevelen.» (Ef 4:26, 27) «Vær rede til hurtig å forlike deg med den som stevner deg for retten», sa Jesus. (Matt 5:25) Det å jage etter fred innebærer å få uoverensstemmelser raskt ut av verden. Hvis vi ikke gjør det, blir problemene større og mer alvorlige, akkurat som det lett kan bli betennelse i et sår hvis vi ikke behandler det med én gang. Vi må ikke la stolthet, misunnelse eller kjærlighet til materielle ting hindre oss i å løse uoverensstemmelser så fort som mulig. – Jak 4:1–6.
Når mange er berørt
8, 9. (a) Hvilken situasjon oppstod i menigheten i Roma i det første århundre? (b) Hvilken veiledning gav Paulus de kristne i Roma?
8 Noen ganger kan et problem berøre mange i menigheten. Det var det som skjedde blant de kristne i Roma. Noen i menigheten så tydeligvis ned på dem som hadde en svak samvittighet, dem som var svært strenge. Med urette dømte de dem i det som var rent personlige spørsmål. Hvilke råd gav Paulus til menigheten? – Rom 14:1–6.
9 Paulus kom med veiledning til personer på begge sider i konflikten. Han sa til dem som hadde en sterk samvittighet, og som forstod at de ikke lenger var underlagt Moseloven, at de ikke måtte se ned på sine brødre. (Rom 14:2, 10) En slik holdning kunne nemlig være en snublestein for dem i menigheten som mente at de fortsatt ikke kunne spise mat som ikke var tillatt under Loven. «Slutt med å rive ned Guds verk bare på grunn av mat», sa Paulus. «Det er godt ikke å spise kjøtt eller drikke vin eller gjøre noe som får din bror til å snuble.» (Rom 14:14, 15, 20, 21) På den annen side formante Paulus de kristne som hadde en svakere samvittighet, til ikke å dømme de andre som troløse. (Rom 14:13) Han sa at enhver blant dem ikke skulle «tenke høyere om seg selv enn det [var] nødvendig å tenke». (Rom 12:3) Etter å ha kommet med veiledning til begge gruppene i konflikten skrev Paulus: «Så la oss da jage etter de ting som tjener til fred, og de ting som er til innbyrdes oppbyggelse.» – Rom 14:19.
10. Hva må vi gjøre hvis det oppstår uoverensstemmelser i menigheten?
10 Vi kan være sikker på at menigheten i Roma reagerte positivt på Paulus’ veiledning og gjorde de nødvendige forandringer. Også i dag hender det at det oppstår uoverensstemmelser mellom kristne trosfeller. Bør ikke vi da også ordne opp på en vennlig måte ved ydmykt å følge Bibelens veiledning? Hvis det er et problem i menigheten, må kanskje alle de involverte gjøre forandringer for å ’holde fred med hverandre’, i likhet med de kristne i Roma. – Mark 9:50.
Hvordan de eldste kan hjelpe
11. Hva bør en eldste gjøre hvis en person ønsker å snakke med ham om et problem som har oppstått mellom ham og en annen kristen?
11 Sett at det oppstår et problem mellom en kristen og en trosfelle eller en i familien, og at han ønsker å snakke med en eldste om det. Ordspråkene 21:13 sier: «Den som lukker sitt øre for den ringes klagerop, han skal også selv rope og ikke få svar.» De eldste vil slett ikke ’lukke sitt øre’. Men et annet ordspråk sier: «Den som taler først i en sak, har rett inntil motparten kommer og gransker hans ord.» (Ordsp 18:17, NO 1978/85) En eldste bør lytte på en vennlig måte, men han må passe på at han ikke tar parti for vedkommende. Etter at han har hørt på det som blir sagt, vil han sannsynligvis spørre om vedkommende har snakket med den andre om problemet. Det kan også være at han gjennomgår den bibelske framgangsmåten han eller hun kan følge for å jage etter fred.
12. Nevn noen eksempler som viser at det er farlig å gå for fort fram etter å ha hørt en anklage.
12 Det er farlig å gå for fort fram hvis man bare har hørt den ene siden av en sak. Tre bibelske eksempler illustrerer det: Potifar trodde på det hans kone sa om at Josef hadde prøvd å voldta henne. Potifar ble så rasende at han kastet Josef i fengsel. (1. Mos 39:19, 20) Kong David trodde på Siba, som sa at hans herre, Mefibosjet, hadde stilt seg på fiendens side. David tok en forhastet beslutning og sa: «Se, alt som tilhører Mefibosjet, er ditt.» (2. Sam 16:4; 19:25–27) Kong Artaxerxes ble fortalt at jødene gjenoppbygde Jerusalems murer og var i ferd med å gjøre opprør mot Perserriket. Han trodde på de falske anklagene og befalte at gjenoppbyggingen skulle stanses. Resultatet ble at jødene sluttet å arbeide på Guds tempel. (Esra 4:11–13, 23, 24) Kristne eldste gjør klokt i å følge Paulus’ råd til Timoteus og ikke trekke forhastede slutninger. – Les 1. Timoteus 5:21.
13, 14. (a) Hva må vi alle huske når det oppstår en uoverensstemmelse? (b) Hva kan hjelpe de eldste til å treffe en riktig avgjørelse i en sak?
13 Selv om vi har hørt begge sider av en sak, er det viktig å være klar over at Bibelen sier: «Hvis noen mener at han har ervervet seg kunnskap om noe, kjenner han det ennå ikke slik som han burde kjenne det.» (1. Kor 8:2) Kjenner vi virkelig alle de detaljene som førte til uoverensstemmelsen, og bakgrunnen til dem som er involvert? Når de eldste skal dømme, er det veldig viktig at de ikke lar seg bedra av usannheter, utspekulerte framgangsmåter eller rykter. Guds utnevnte Dommer, Jesus Kristus, dømmer rettferdig. Det sies om ham: «Han skal ikke dømme bare etter det hans øyne ser, eller irettesette bare etter det hans ører hører.» (Jes 11:3, 4) Jesus blir ledet av Jehovas ånd. Kristne eldste må også la seg lede av Guds hellige ånd.
14 Før de eldste avsier en dom som berører deres trosfeller, må de be om at Jehova må hjelpe dem ved sin ånd, og la seg lede av den ved å undersøke Guds Ord og publikasjonene fra den tro og kloke slave. – Matt 24:45.
Fred for enhver pris?
15. Når bør vi gå til de eldste hvis vi har fått vite om en alvorlig synd?
15 Bibelen oppfordrer oss til å jage etter fred. Men den sier også: «Visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest fredsommelig.» (Jak 3:17) Det å være fredsommelig kommer på andreplass i forhold til renhet, som innebærer å opprettholde Guds rene moralnormer og leve opp til hans rettferdige krav. Hvis en kristen vet at en trosfelle har begått en alvorlig synd, bør han oppmuntre ham til å bekjenne for de eldste det han har gjort. (1. Kor 6:9, 10; Jak 5:14–16) Hvis han ikke gjør det, bør han som har fått vite om synden, fortelle det han vet, til de eldste. Hvis han derimot ikke går til de eldste fordi han vil bevare et fredelig forhold til synderen, blir han delaktig i synden. – 3. Mos 5:1; les Ordspråkene 29:24.
16. Hva lærer vi av Jehus møte med kong Jehoram?
16 Jehu gjorde noe som viste at det er viktigere å gjøre det som er rett, enn å holde fred med noen som praktiserer synd. Gud sendte Jehu for å fullbyrde dommen over kong Akabs hus. Den onde kong Jehoram, sønn av Akab og Jesabel, kom kjørende i stridsvognen sin for å møte Jehu og sa: «Er det fred, Jehu?» Hva svarte Jehu? «Hvordan kan det være fred så lenge din mor Jesabels utuktshandlinger og hennes mange trolldomskunster fortsetter?» (2. Kong 9:22) Så spente Jehu buen og skjøt Jehoram slik at pilen gikk gjennom hjertet hans. I likhet med den handlekraftige Jehu må de eldste ikke inngå kompromiss med dem som med overlegg praktiserer synd uten å angre, bare for å bevare freden. De ekskluderer syndere som ikke angrer, slik at menigheten kan fortsette å ha fred med Gud. – 1. Kor 5:1, 2, 11–13.
17. Hva bør alle de kristne gjøre for å bevare freden?
17 Når det oppstår konflikter mellom brødre, er det som regel ikke på grunn av alvorlige synder. Det beste vi kan gjøre, er derfor å vise kjærlighet og dekke over andres feil. Guds Ord sier: «Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet, men den som fortsetter å snakke om en sak, skiller nære venner.» (Ordsp 17:9) Hvis vi følger denne veiledningen, vil vi lettere bevare freden i menigheten og ha et godt forhold til Jehova. – Matt 6:14, 15.
Jehova velsigner dem som jager etter fred
18, 19. Hvordan vil Jehova velsigne oss når vi jager etter fred?
18 Hvis vi jager etter «de ting som tjener til fred», vil vi bli rikelig velsignet. Vi vil kunne glede oss over et nært, personlig forhold til Jehova når vi etterligner ham, og det vil fremme fred og enhet i vårt åndelige paradis. Når vi jager etter fred i menigheten, vil vi også få hjelp til å se hvordan vi kan jage etter fred med dem vi forkynner ’fredens gode budskap’ for. (Ef 6:15) Vi blir mer innstilt på å ’være milde mot alle, idet vi behersker oss under onde forhold’. – 2. Tim 2:24.
19 Husk også at det kommer til å finne sted «en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige». (Apg 24:15) Når det håpet blir til virkelighet her på jorden, kommer millioner av mennesker til å få livet tilbake. De vil ha forskjellig bakgrunn, temperament og personlighet og komme fra vidt forskjellige tidsperioder, ja fra så langt tilbake som fra «verdens grunnleggelse». (Luk 11:50, 51) Det å undervise disse menneskene i fredens veier kommer til å være et stort privilegium. Og den opplæringen vi får som fredsstiftere nå, vil virkelig være til hjelp for oss når den tiden kommer!
[Fotnote]
^ avsn. 6 Vakttårnet for 15. oktober 1999, sidene 17–22, inneholder bibelsk veiledning i forbindelse med slike alvorlige synder som bakvaskelse og bedrageri.
Hva har du lært?
• Hvordan kan vi jage etter fred hvis vi har fornærmet noen?
• Hva bør vi gjøre hvis noen har fornærmet oss?
• Hvorfor er det uklokt å ta parti i andres konflikter?
• Forklar hvorfor vi ikke bør jage etter fred for enhver pris.
[Studiespørsmål]
[Bilder på side 29]
Jehova elsker dem som villig tilgir andre
