Løp med utholdenhet
Løp med utholdenhet
«La oss med utholdenhet løpe det løp som er lagt foran oss.» – HEBR 12:1.
1, 2. Hva sammenlignet Paulus de kristnes liv med?
HVERT år blir det arrangert maratonløp mange steder i verden. De såkalte eliteløperne har bare ett mål – å vinne. De fleste andre deltakerne har lagt listen lavere. For dem er det å fullføre en prestasjon i seg selv.
2 Bibelen sammenligner de kristnes liv med et løp. Apostelen Paulus omtalte dette løpet i det første brevet han skrev til sine trosfeller i det gamle Korint: «Vet dere ikke at løperne i et løp alle sammen løper, men bare én får seiersprisen? Løp på en slik måte at dere kan vinne den.» – 1. Kor 9:24.
3. Hvorfor sa Paulus at bare én løper får seiersprisen?
3 Mente Paulus at bare én av de kristne ville vinne seiersprisen, evig liv, og at alle de andre ville løpe forgjeves? Selvsagt ikke! Men de som deltok i konkurranseløp, trente hardt og anstrengte seg kraftig for å vinne. Paulus ville at hans trosfeller skulle anstrenge seg på den måten i det kristne løp. Når de gjorde det, kunne de ha håp om å vinne seiersprisen, evig liv. Ja, i det kristne løp er det slik at alle som fullfører, får seiersprisen.
4. Hva må vi vite om det løpet vi deltar i?
4 Dette er oppmuntrende, men også tankevekkende for alle som har begynt på det kristne løp. Hvorfor? Fordi seiersprisen – evig liv i himmelen eller evig liv i et jordisk paradis – overgår alt annet. Løpet er riktignok langt og krevende. Langs veien er det mange hindringer, farer og ting som kan distrahere. (Matt 7:13, 14) Noen har dessverre satt ned tempoet, gitt opp eller falt under løpet. Hvilke fallgruver og farer er det langs veien? Hvordan kan du unngå dem? Hva kan du gjøre for å fullføre løpet og vinne seiersprisen?
For å vinne må vi holde ut
5. Hva forklarte Paulus i Hebreerne 12:1?
5 I det brevet Paulus skrev til de kristne hebreerne i Jerusalem og Judea, nevnte han igjen et løp. (Les Hebreerne 12:1.) Han forklarte ikke bare hvorfor de kristne deltar i dette løpet, men også hva de må gjøre for å fullføre det. La oss først se på hva det var som fikk Paulus til å skrive dette brevet, og hva han forsøkte å oppmuntre sine lesere til å gjøre. Deretter skal vi se nærmere på den veiledningen han under inspirasjon gav hebreerne, og hva vi kan lære av den.
6. Hvilket press ble de kristne utsatt for?
6 De kristne i det første århundre, spesielt de som bodde i Jerusalem og Judea, møtte mange prøvelser og vanskeligheter. De ble utsatt for sterkt press fra de jødiske religiøse lederne, som fortsatt hadde stor makt over folket. Disse lederne hadde tidligere klart å få Jesus Kristus dømt for oppvigleri og henrettet som en forbryter. Og de hadde ingen planer om å slutte å motarbeide dem som forkynte om ham. I Apostlenes gjerninger kan vi lese den ene beretningen etter den andre om hvordan de truet og angrep de kristne, noe som begynte like etter pinsedagen i år 33. Dette var en vanskelig tid for trofaste kristne. – Apg 4:1–3; 5:17, 18; 6:8–12; 7:59; 8:1, 3.
7. Hvilke kritiske tider opplevde de kristne som Paulus skrev til?
7 En annen grunn til at det var en vanskelig tid for de kristne hebreerne, var at enden for den jødiske tingenes ordning nærmet seg. Jesus hadde fortalt dem om den ødeleggelsen som skulle ramme den troløse jødiske nasjon. Han hadde også fortalt disiplene hva som skulle skje like før enden, og gitt dem nøyaktige instrukser om hva de måtte gjøre for å overleve. (Les Lukas 21:20–22.) Jesus kom med denne advarselen: «Gi akt på dere selv, så deres hjerter aldri blir nedtynget av fråtsing og drukkenskap og livets bekymringer og den dagen plutselig, på et øyeblikk, kommer over dere.» – Luk 21:34.
8. Hva kunne ha fått noen kristne til å sette ned tempoet eller gi opp?
8 Da Paulus skrev Hebreerbrevet, hadde det gått nesten 30 år siden Jesus kom med den ovenstående advarselen. Hvilken virkning hadde det på de kristne hebreerne at det hadde gått flere tiår? Noen var blitt distrahert av det daglige livs kav og mas og gjorde ikke de åndelige framskritt som ville ha styrket dem. (Hebr 5:11–14) Andre syntes åpenbart at alt ville være så mye lettere hvis de bare levde slik de fleste jødene omkring dem gjorde. Disse jødene hadde jo ikke forlatt Gud fullstendig; de fulgte fortsatt hans lov til en viss grad. Andre igjen lot seg overtale eller skremme av personer i menigheten som mente at man måtte holde seg til Moseloven og de jødiske tradisjonene. Hva kunne Paulus si for å hjelpe sine kristne brødre til å holde seg åndelig våkne og løpe med utholdenhet?
9, 10. (a) Hva skrev Paulus i slutten av Hebreerne, kapittel 10? (b) Hvorfor skrev Paulus om fortidens trofaste?
9 Det er interessant å se hvordan Paulus under inspirasjon gikk inn for å styrke de kristne hebreerne. I kapittel 10 i Hebreerbrevet pekte han på at Loven bare var en «skygge av de kommende goder», og viste tydelig hvilken verdi Kristi gjenløsningsoffer har. I slutten av kapitlet skrev han: «Dere trenger utholdenhet, for at dere, etter at dere har gjort Guds vilje, skal få del i oppfyllelsen av løftet. For ennå ’en meget kort tid’, og ’han som kommer, skal komme og skal ikke drøye’.» – Hebr 10:1, 36, 37.
10 I Hebreerne, kapittel 11, forklarer Paulus på en dyktig måte hva sann tro på Gud er. Han illustrerer det ved å nevne eksempler fra historien på menn og kvinner som hadde en sterk tro. Hvorfor begynte han å snakke om tro, når det han egentlig drøftet, var utholdenhet? Fordi han var klar over at hans brødre og søstre måtte forstå at det var på grunn av deres tro de ville trenge mot og utholdenhet. De gamle trosheltenes gode eksempel ville styrke dem når de møtte prøvelser og vanskeligheter. Etter å ha nevnt trosgjerningene til fortidens trofaste kunne han derfor si: «Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la også oss avlegge alt som tynger, og den synd som lett vikler seg om oss, og la oss med utholdenhet løpe det løp som er lagt foran oss.» – Hebr 12:1.
«En sky av vitner»
11. Hvilken virkning kan det ha på oss at vi tenker på den ’store sky av vitner’?
11 Den ’store sky av vitner’ var ikke vitner i betydningen «tilskuere». Det var ikke som om de hadde møtt fram bare for å se løpet eller heie fram sin favorittløper eller sitt favorittlag. Nei, de var deltakere som hadde fullført sitt løp. Selv om de nå var døde, kunne man tenke på dem som erfarne løpere som kunne være til oppmuntring for nye deltakere. Tenk på hvordan en deltaker ville føle det hvis han visste at noen av tidenes beste løpere stod og så på. Ville han ikke bli ansporet til å yte sitt aller beste og kanskje til og med overgå seg selv? Disse før-kristne vitnene kunne bekrefte at det lar seg gjøre å vinne et slikt symbolsk løp, uansett hvor anstrengende det måtte være. Ved hele tiden å tenke på deres eksempel kunne de kristne hebreerne fatte mot og ’løpe med utholdenhet’ – og det samme kan vi.
12. Hvorfor bør vi tenke på de eksemplene Paulus nevnte?
12 Mange av de trofaste vitnene som Paulus nevnte, møtte utfordringer som ligner dem vi møter. Noah levde for eksempel i den tiden da den verden som eksisterte før vannflommen, endte. Vi lever i enden for denne tingenes ordning. Abraham og Sara ble bedt om å forlate sitt hjemland for å fremme den sanne tilbedelse og vente på at Jehovas løfte skulle bli oppfylt. Vi blir oppfordret til å fornekte oss selv, og Jehova har lovt å velsigne oss hvis vi gjør det. Moses vandret gjennom en farefull ødemark for å komme til det lovte land. Vi lever i en døende tingenes ordning og er på vei mot den lovte, nye verden. Vi kan lære mye ved å tenke på disse trofaste vitnene, deres sterke og svake sider, deres seirer og nederlag. – Rom 15:4; 1. Kor 10:11.
De fullførte løpet – hvordan?
13. Hvilke utfordringer møtte Noah, og hva var det som hjalp ham til å gjøre det han ble bedt om?
13 Hva var det som satte disse tjenerne for Jehova i stand til å holde ut og fullføre løpet? Legg merke til hva Paulus skrev om Noah. (Les Hebreerne 11:7.) De vannmassene som skulle «komme over jorden for å ødelegge alt kjød», var noe Noah ’ennå ikke hadde sett’. (1. Mos 6:17) Det hadde aldri før vært en vannflom. Men Noah tenkte ikke at det var usannsynlig eller umulig at det ville komme en vannflom. Hvorfor ikke? Fordi han trodde på Jehova og visste at han alltid gjør det han har sagt. Noah mente ikke at det han ble bedt om å gjøre, var for vanskelig. Nei, Bibelen sier: «Akkurat slik gjorde han.» (1. Mos 6:22) Og det var ikke lite han ble bedt om å gjøre. Han skulle bygge arken, samle inn dyrene, sørge for at det var nok mat i arken til mennesker og dyr, forkynne et advarselsbudskap og sørge for at familien holdt seg åndelig sterk. Men hans tro og utholdenhet førte til liv og velsignelser for ham og hans familie.
14. Hvilke prøvelser utholdt Abraham og Sara, og hva kan vi lære av det?
14 Abraham og Sara er de neste Paulus nevner blant den store «sky av vitner». De brøt opp fra sitt hjem i Ur uten å vite hvordan framtiden ville arte seg. Men de hadde en urokkelig tro på Jehova og var lydige mot ham også i vanskelige tider. På grunn av alle de ofrene Abraham var villig til å bringe for den sanne tilbedelse, ble han med rette kalt «far til alle dem som har tro». (Rom 4:11) De kristne hebreerne hadde god kjennskap til Abraham og hans familie, så Paulus nevnte bare noen av deres trosgjerninger. Men de han nevnte, var nok til å vise hvor sterk deres tro var. Paulus sa: «I tro døde alle disse [deriblant Abraham og hans familie], enda de ikke hadde fått del i oppfyllelsen av løftene, men de så dem oppfylt langt borte og hilste dem velkommen og kunngjorde offentlig at de var fremmede og midlertidige innbyggere i landet.» (Hebr 11:13) Deres tro og deres personlige forhold til Jehova hjalp dem uten tvil til å løpe med utholdenhet.
15. Hva var det som motiverte Moses til å leve slik som han gjorde?
15 Moses er en annen trofast tjener for Jehova som tilhører den store «sky av vitner». Han la bak seg et privilegert liv i velstand og luksus og «valgte å bli dårlig behandlet sammen med Guds folk». Hva var det som motiverte ham? Paulus svarte: «Han så ufravendt fram til utbetalingen av lønnen. . . . han fortsatte å være standhaftig, som om han så den usynlige.» (Les Hebreerne 11:24–27.) Moses visste at det fantes noe som var langt viktigere enn «den midlertidige nytelse av synd». Jehova og hans løfter var så virkelige for Moses at han viste mot og utholdenhet i uvanlig stor grad. Han gjorde en utrettelig innsats for å føre israelittene ut av Egypt og til det lovte land.
16. Hvordan vet vi at Moses ikke ble mismodig eller bitter da han ikke fikk komme inn i det lovte land?
16 I likhet med Abraham fikk heller ikke Moses oppleve at Guds løfte ble oppfylt i hans levetid. Da israelittene skulle til å gå inn i det lovte land, sa Gud til Moses: «På avstand skal du se landet, men du kommer ikke til å gå dit inn, inn i det landet som jeg gir Israels sønner.» Grunnen var at Moses og Aron ble sinte på det opprørske folket og derfor «forsømte [sine] plikter overfor [Gud] midt iblant Israels sønner ved Meribas vann». (5. Mos 32:51, 52) Ble Moses mismodig eller bitter? Nei. Han uttalte en velsignelse over folket og avsluttet med disse ordene: «Lykkelig er du, Israel! Hvem er som du – et folk som nyter godt av frelse i Jehova, din hjelps skjold og den som er ditt opphøyde sverd?» – 5. Mos 33:29.
Hva vi kan lære
17, 18. (a) Hva kan vi lære av den store «sky av vitner»? (b) Hva skal vi se på i den neste artikkelen?
17 Når vi nå har lest om noen av dem som utgjør den store «sky av vitner omkring oss», ser vi tydelig at vi må ha en urokkelig tro på Gud og hans løfter for å kunne fullføre løpet. (Hebr 11:6) Troen bør ha en sentral plass i livet vårt. I motsetning til dem som ikke har tro, har vi noe bedre å se fram til. Vi kan se «den usynlige» og derfor løpe med utholdenhet. – 2. Kor 5:7.
18 Det løpet de kristne deltar i, er ikke lett. Likevel er det mulig for oss å fullføre løpet. I den neste artikkelen skal vi se på flere ting som kan hjelpe oss til det.
Kan du forklare dette?
• Hvorfor skrev Paulus utførlig om fortidens trofaste vitner?
• Hvordan kan det at vi ser for oss den store «sky av vitner omkring oss», oppmuntre oss til å løpe med utholdenhet?
• Hva har du lært ved å lese om slike trofaste vitner som Noah, Abraham, Sara og Moses?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 19]
Abraham og Sara var villige til å forlate det komfortable livet i Ur
