De som vandrer i samsvar med ånden, oppnår liv og fred
De som vandrer i samsvar med ånden, oppnår liv og fred
’La oss ikke vandre i samsvar med kjødet, men i samsvar med ånden.’ – ROM 8:4.
1, 2. (a) Hva kan skje hvis en bilfører ikke konsentrerer seg om kjøringen? (b) Hva kan skje hvis en person lar seg distrahere åndelig sett?
«AT FOLK lar seg distrahere når de kjører bil, er et stort problem som blir verre for hvert år som går», heter det i en melding fra den amerikanske samferdselsministeren. Mobiltelefoner er blant de innretningene som kan få en bilfører til å bli opptatt av helt andre ting enn det han eller hun burde konsentrere seg om – kjøringen. Over en tredjedel av dem som deltok i en rundspørring i USA, sa at de var blitt påkjørt eller nesten påkjørt av en bilfører som brukte mobiltelefonen. Folk tenker kanskje at de sparer tid ved å bruke mobiltelefonen mens de kjører, men det kan føre til alvorlige ulykker.
2 En bilfører som ikke konsentrerer seg om kjøringen, ser kanskje ikke farer på veien. Noe lignende kan skje med en som lar seg distrahere åndelig sett. Han kan lett komme til å skade sitt forhold til Jehova. Hvis vi tillater oss å drive bort fra vårt kristne løp og teokratisk virksomhet, kan vi lide skipbrudd på vår tro. (1. Tim 1:18, 19) Paulus advarte mot denne faren da han skrev til sine trosfeller i Roma: «Å ha sinnet rettet mot kjødet betyr død, men å ha sinnet rettet mot ånden betyr liv og fred.» (Rom 8:6) Hva mente han med det? Hvordan kan vi unngå «å ha sinnet rettet mot kjødet» og gå inn for «å ha sinnet rettet mot ånden»?
Det er «ingen fordømmelse for dem»
3, 4. (a) Hvilken kamp skrev Paulus om? (b) Hvorfor bør vi være interessert i Paulus’ situasjon?
3 I brevet til romerne skrev Paulus om en kamp han selv kjempet – en konflikt mellom hans kjød og hans sinn. (Les Romerne 7:21–23.) Paulus trakk ikke dette fram for å komme med unnskyldninger for sine handlinger, eller fordi han syntes synd på seg selv. Han mente ikke at det var umulig for ham å gjøre det som var rett. Han var jo en moden, åndssalvet kristen som var blitt utvalgt til å være «en apostel for nasjonene». (Rom 1:1; 11:13) Så hvorfor skrev han om denne kampen?
4 Paulus innrømmet ærlig at han ved egen kraft ikke klarte å gjøre Guds vilje slik han virkelig ønsket å gjøre det. Hvorfor ikke? «Alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet», skrev han. (Rom 3:23) Som en etterkommer av Adam var han ufullkommen og underlagt synden. Vi kan kjenne oss igjen i det han sier, for vi er alle ufullkomne, og vi må alle kjempe en lignende kamp hver eneste dag. Dessuten er det mange forstyrrende elementer som kan distrahere oss og få oss til å vike av fra ’den smale vei som fører til livet’. (Matt 7:14) Situasjonen var imidlertid ikke håpløs for Paulus, og det er den heller ikke for oss.
5. Hvor fikk Paulus hjelp?
5 Paulus skrev: «Hvem skal redde meg . . . ? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!» (Rom 7:24, 25) Deretter talte han til «dem som er i forening med Kristus Jesus» – salvede kristne. (Les Romerne 8:1, 2.) Ved hjelp av sin hellige ånd adopterer Jehova de salvede som sønner og kaller dem til å være «Kristi medarvinger». (Rom 8:14–17) Guds ånd og deres tro på Kristi gjenløsningsoffer hjelper dem til å vinne den kampen Paulus beskrev, og «derfor er det ingen fordømmelse for dem». De er blitt frigjort «fra syndens og dødens lov».
6. Hvorfor bør alle Guds tjenere legge seg Paulus’ ord på hjertet?
6 Det var riktignok salvede kristne Paulus skrev til, men det han skrev om Guds ånd og Kristi gjenløsningsoffer, kan være til gagn for alle Jehovas tjenere, uansett hvilket håp de har. Den veiledningen han kom med, var jo inspirert av Gud, så det er viktig at alle Guds tjenere forstår og følger det han skrev.
Hvordan Gud ’fordømte synden i kjødet’
7, 8. (a) I hvilken forstand var Loven «svak på grunn av kjødet»? (b) Hva har Gud utrettet ved hjelp av sin ånd og gjenløsningsofferet?
7 I Romerne, kapittel 7, erkjente Paulus hvilken makt synden har over det ufullkomne kjød. I kapittel 8 skrev han om den hellige ånds kraft. Han forklarte hvordan Guds ånd kan hjelpe de kristne i deres kamp mot syndens makt, slik at de kan leve i harmoni med Guds vilje og oppnå hans godkjennelse. Han gjorde oppmerksom på at Gud ved hjelp av sin hellige ånd og sin Sønns gjenløsningsoffer har utrettet noe som Moseloven ikke kunne utrette.
8 Loven med alle dens bud fordømte syndere. Og Israels øversteprester, som tjente under Loven, var ufullkomne og kunne ikke frambære et offer som var tilstrekkelig til å gjøre soning for synden. Loven var følgelig «svak på grunn av kjødet» – det var en «manglende evne fra Lovens side». Men «ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøds likhet» og ofre ham som en løsepenge «fordømte Gud synden i kjødet» og overvant derved det som Loven ikke kunne overvinne. Som følge av det blir salvede kristne regnet som rettferdige på grunnlag av sin tro på Jesu gjenløsningsoffer. De «vandrer [ikke] i samsvar med kjødet, men i samsvar med ånden». (Les Romerne 8:3, 4.) For å motta «livets krone» må de trofast gjøre det helt til de har fullført sitt jordiske løp. – Åp 2:10.
9. Hva sikter ordet «lov» til i Romerne 8:2?
9 I tillegg til Loven nevnte Paulus «åndens lov» og «syndens og dødens lov». (Rom 8:2) Hvilke lover er det? I dette verset sikter ikke ordet «lov» til bestemte regler og forskrifter, som dem vi finner i Moseloven. I en bibelkommentar sies det: «Slik det greske ordet for lov er brukt her, sikter det til et indre handlingsprinsipp – godt eller ondt – som virker like konstant som en lov. Ordet betegner også en norm for et menneskes livsførsel.»
10. På hvilken måte er vi underlagt syndens og dødens lov?
10 Paulus skrev: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden [spredte seg således] til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» (Rom 5:12) Som etterkommere av Adam er vi alle underlagt syndens og dødens lov. Vårt syndige kjød vil hele tiden ha oss til å gjøre ting som mishager Gud, og det fører til død. I brevet til galaterne kaller Paulus slike handlinger og vaner for «kjødets gjerninger». Og så tilføyer han: «De som praktiserer slike ting, skal ikke arve Guds rike.» (Gal 5:19–21) Slike mennesker vandrer i samsvar med kjødet. (Rom 8:4) Deres «indre handlingsprinsipp» og deres ’norm for livsførsel’ er tvers igjennom kjødelige. Men er de som gjør seg skyldige i utukt, driver avgudsdyrkelse og praktiserer spiritisme, eller som begår andre alvorlige synder, de eneste som vandrer i samsvar med kjødet? Nei, for kjødets gjerninger omfatter også det som noen bare regner som utslag av personlige svakheter, for eksempel skinnsyke, vredesutbrudd, tretting og misunnelse. Er det da noen som kan si at de ikke på noen som helst måte vandrer i samsvar med kjødet?
11, 12. Hvordan har Jehova gjort det mulig for oss å seire over syndens og dødens lov, og hva må vi gjøre for å oppnå hans godkjennelse?
11 Så glad vi kan være for at Jehova har gjort det mulig for oss å seire over syndens og dødens lov! Jesus sa: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» Ved at vi tar imot Guds kjærlighet og viser tro på Jesu Kristi gjenløsningsoffer, kan vi bli utfridd av den fordømmelsen som hviler over oss som følge av arvesynden. (Joh 3:16–18) Vi kan utbryte det samme som Paulus: «Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!»
12 Den situasjonen vi er i, kan sammenlignes med den situasjonen en som er alvorlig syk, befinner seg i. For å bli frisk må han gjøre det legen sier. Selv om vi kan bli frigjort fra syndens og dødens lov ved å vise tro på gjenløsningsofferet, er vi fortsatt ufullkomne og syndige. Det er mer som skal til for at vi skal kunne oppnå god åndelig helse og ha Guds godkjennelse og velsignelse. I forbindelse med at «Lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt», kommer Paulus også inn på det å vandre i samsvar med ånden.
Å vandre i samsvar med ånden – hvordan?
13. Hva vil det si å vandre i samsvar med ånden?
13 Når vi skal gå et sted, beveger vi oss framover mot et mål. Å vandre i samsvar med ånden innebærer på lignende måte å gå jevnt og sikkert framover åndelig sett. (1. Tim 4:15) Vi kan ikke gjøre det på en fullkommen måte, men hver dag kan vi gjøre vårt beste for å vandre, eller leve, på en måte som viser at vi lar oss lede av ånden. Når vi ’vandrer ved ånd’, oppnår vi Guds godkjennelse. – Gal 5:16.
14. Hvordan handler de som «er i samsvar med kjødet»?
14 I brevet til romerne snakker Paulus videre om to slags mennesker, som retter sitt sinn mot motstridende ting. (Les Romerne 8:5.) Her sikter ikke «kjødet» nødvendigvis til det fysiske legemet. I Bibelen blir ordet «kjød» noen ganger brukt for å betegne det falne kjød, vår syndige og ufullkomne natur. Det er vår syndige natur som er årsak til den konflikten mellom kjødet og ånden som Paulus nevnte tidligere. Paulus kjempet mot sine ufullkommenheter. Men de som «er i samsvar med kjødet», bryr seg ikke engang om å kjempe. I stedet for å ta hensyn til det Gud krever av dem, og ta imot den hjelpen han tilbyr, er de tilbøyelige til å rette «sitt sinn mot det som hører kjødet til». De legger ofte størst vekt på personlige bekvemmeligheter og å tilfredsstille sine kjødelige lyster. Men de som er «i samsvar med ånden», ønsker å rette sitt sinn mot «det som hører ånden til» – åndelige goder og åndelig virksomhet.
15, 16. (a) Hvordan virker det en retter sitt sinn mot, på ens sinnsinnstilling? (b) Hva kan vi si om det folk flest retter sitt sinn mot i dag?
15 Les Romerne 8:6. For å gjøre noe som helst – godt eller ondt – må en rette sitt sinn mot det. De som stadig retter sitt sinn mot det som hører kjødet til, utvikler snart en sinnsinnstilling eller tilbøyelighet som er fullstendig fokusert på kjødelige ting. Deres tanker, interesser og følelser dreier seg vanligvis om slike ting.
16 Hva er det folk flest er opptatt av i dag? Apostelen Johannes skrev: «Alt i verden – kjødets begjær og øynenes begjær og den iøynefallende framvisning av de midler en har å leve av – er ikke av Faderen, men er av verden.» (1. Joh 2:16) Dette innbefatter blant annet umoral, ønsket om å ha en fremtredende posisjon og ønsket om flere materielle ting. Bøker, blad, aviser, filmer, TV-show og Internett oversvømmes av slike ting, for det er det folk retter sitt sinn mot og vil ha. Men «å ha sinnet rettet mot kjødet betyr død» – åndelig død nå og fysisk død i nær framtid. Hvorfor? Fordi «det å ha sinnet rettet mot kjødet betyr fiendskap mot Gud, for det er ikke underordnet Guds lov og kan i virkeligheten heller ikke være det. De som er i harmoni med kjødet, kan altså ikke behage Gud». – Rom 8:7, 8.
17, 18. Hvordan kan vi fortsette å ha sinnet rettet mot ånden, og hva vil det føre til?
17 På den annen side er det slik at «å ha sinnet rettet mot ånden betyr liv og fred» – indre fred og fred med Gud allerede nå og evig liv i framtiden. Hvordan kan vi fortsette «å ha sinnet rettet mot ånden»? Ved at vi har sinnet rettet mot det som hører ånden til, og stadig styrker vår åndelighet. Når vi gjør det, tenker vi på en måte som er «underordnet Guds lov» og er «i harmoni med» hans tanker. Når vi møter fristelser, vil vi ikke være i tvil om hva vi skal gjøre. Vi vil treffe det rette valg – et valg som er i samsvar med ånden.
18 Det er derfor viktig at vi retter vårt sinn mot det som hører ånden til, ved å ’gjøre vårt sinn rede til virksomhet’. Det betyr at vi må la livet vårt dreie seg om gode åndelige rutiner, som innbefatter regelmessig bønn, bibellesning og bibelstudium, møtedeltagelse og forkynnelse. (1. Pet 1:13) La oss, i stedet for å bli distrahert av det som hører kjødet til, rette vårt sinn mot det som hører ånden til. Da vil vi fortsette å vandre i samsvar med ånden. Det vil føre til at vi oppnår mange velsignelser, ettersom det å ha sinnet rettet mot ånden betyr liv og fred. – Gal 6:7, 8.
Kan du forklare dette?
• Hva var den «manglende evne fra Lovens side», og hvordan overvant Gud det som Loven ikke kunne overvinne?
• Hva er «syndens og dødens lov», og hvordan kan vi bli frigjort fra den?
• Hva må vi gjøre for «å ha sinnet rettet mot ånden»?
[Studiespørsmål]
[Bilde på sidene 12 og 13]
Vandrer du i samsvar med kjødet eller i samsvar med ånden?
