Hjelp andre til å påta seg ansvar
Hjelp andre til å påta seg ansvar
«Enhver som er fullstendig opplært, vil bli som sin lærer.» – LUK 6:40.
1. Hvordan la Jesus grunnlaget for en bemerkelsesverdig menighet da han var her på jorden?
APOSTELEN JOHANNES avsluttet sin evangelieberetning med ordene: «Det er også mange andre ting som Jesus har gjort, og hvis de noen gang ble skrevet ned i alle detaljer, mener jeg at ikke hele verden kunne romme de bokrullene som ble skrevet.» (Joh 21:25) Noe av alt det Jesus gjorde i løpet av sin korte, men dynamiske tjeneste, var å finne og lære opp menn som kunne ta ledelsen etter at han hadde forlatt jorden. Da han vendte tilbake til himmelen i år 33 evt., hadde han lagt grunnlaget for en bemerkelsesverdig menighet som raskt skulle komme til å telle flere tusen. – Apg 2:41, 42; 4:4; 6:7.
2, 3. (a) Hvorfor er det stort behov for døpte menn som kan påta seg ansvar i menigheten? (b) Hva skal vi se nærmere på i denne artikkelen?
2 I dag er det over sju millioner aktive forkynnere av Riket i over 100 000 menigheter verden over. Det er derfor stadig behov for flere menn som kan ta ledelsen i disse menighetene. Det er for eksempel stort behov for kristne eldste. De som trakter etter dette tjenesteprivilegiet, fortjener ros, for det er «en god gjerning [de] ønsker seg». – 1. Tim 3:1.
3 Men en bror blir ikke automatisk kvalifisert til å påta seg privilegier i menigheten. Verdslig utdanning eller livserfaring er ikke nok til å forberede ham til denne oppgaven. Han må ha åndelige kvalifikasjoner. Evner og ferdigheter er ikke så viktige som åndelige egenskaper. Hvordan kan menn i menigheten bli hjulpet til å kvalifisere seg? Jesus sa: «Enhver som er fullstendig opplært, vil bli som sin lærer.» (Luk 6:40) I denne artikkelen skal vi se nærmere på noe av det den store Lærer, Jesus Kristus, gjorde for å hjelpe disiplene til å kvalifisere seg for større ansvarsoppgaver, og hva vi kan lære av det han gjorde.
«Jeg har kalt dere venner»
4. Hvordan viste Jesus seg å være en virkelig venn for disiplene?
4 Jesus behandlet ikke disiplene ovenfra og nedad; han behandlet dem som sine venner. Han brukte tid sammen med dem, gjorde dem til sine fortrolige og ’gjorde kjent for dem alt det han hadde hørt av sin Far’. (Les Johannes 15:15.) Forestill deg hvordan de må ha følt det da Jesus besvarte spørsmålet: «Hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (Matt 24:3, 4) Han delte også sine innerste tanker og følelser med dem. Den natten han ble forrådt, tok han med seg Peter, Jakob og Johannes inn i Getsemane hage, hvor han bad inntrengende til Jehova. Han skjulte ikke for de tre apostlene hvor urolig han var, så de må ha oppfattet at situasjonen var alvorlig. (Mark 14:33–38) Forvandlingen, som de hadde vært vitne til tidligere, må også ha gjort stort inntrykk på dem. (Mark 9:2–8; 2. Pet 1:16–18) Det fortrolige vennskapet disiplene hadde med Jesus, var et anker for dem når de senere skulle ta hånd om viktige oppgaver.
5. Hvordan kan de eldste hjelpe sine brødre og søstre?
5 De eldste i dag etterligner Jesus ved å hjelpe sine brødre og søstre og være deres venner. De skaper et varmt og nært forhold til sine trosfeller ved å ta seg tid til å vise dem personlig interesse. Det er riktignok visse ting de eldste ikke kan snakke om. Men de snakker med sine brødre og søstre om bibelske sannheter som de selv har lært. De behandler selvsagt ikke en yngre menighetstjener som mindreverdig eller som en som står lavere enn dem. De betrakter ham i stedet som en åndelig mann som utfører en verdifull tjeneste for menigheten, og som har stort potensial.
«Jeg har gitt dere et forbilde»
6, 7. Hvordan var Jesus et godt eksempel for disiplene, og hvilken virkning hadde det på dem?
6 Selv om Jesu disipler satte pris på åndelige ting, var de noen ganger påvirket av sin bakgrunn og sin kultur. (Matt 19:9, 10; Luk 9:46–48; Joh 4:27) Men Jesus kritiserte dem ikke, og han ble ikke sint på dem. Han bad dem ikke om å gjøre noe som var for vanskelig for dem, og han sa ikke at de skulle gjøre noe som han selv ikke ville gjøre. Nei, han underviste dem ved sitt eksempel. – Les Johannes 13:15.
7 Hvordan var Jesus et eksempel for sine disipler? (1. Pet 2:21) Han levde et enkelt liv, slik at han kunne bruke tiden til å hjelpe andre. (Luk 9:58) Han var beskjeden, og han baserte alltid sin lære på Skriftene. (Joh 5:19; 17:14, 17) Han var imøtekommende og vennlig. Kjærlighet var drivkraften i alt han gjorde. (Matt 19:13–15; Joh 15:12) Hans eksempel hadde en positiv virkning på apostlene. Det hjalp Jakob til å være modig og til å tjene Gud trofast helt til han ble henrettet. (Apg 12:1, 2) Og Johannes fulgte trofast i Jesu fotspor i mer enn 60 år. – Åp 1:1, 2, 9.
8. Hvordan kan de eldste være gode eksempler for yngre menn og andre?
8 De eldste kan være gode eksempler for yngre menn ved å være selvoppofrende, ydmyke og kjærlige. (1. Pet 5:2, 3) Eldste som er gode eksempler ved sin tro, lære, livsførsel og tjeneste, erfarer den glede det er å vite at andre kan etterligne deres tro. – Hebr 13:7.
’Jesus gav dem instrukser og sendte dem ut’
9. Hvordan gav Jesus disiplene opplæring med tanke på forkynnelsesarbeidet?
9 Etter at Jesus nidkjært hadde forkynt i omkring to år, utvidet han virksomheten ved å sende ut de tolv apostlene. Men først gav han dem visse instrukser. (Matt 10:5–14) Og da han skulle til å mette flere tusen på mirakuløst vis, fortalte han disiplene hvordan han ville at de skulle organisere folket og dele ut maten. (Luk 9:12–17) Jesus lærte opp disiplene ved å gi dem klar og konkret veiledning. På grunn av den opplæringen han gav dem, og den hjelpen de fikk av den hellige ånd, kunne de organisere det omfattende forkynnelsesarbeidet som begynte i år 33.
10, 11. Hvordan kan de nye få opplæring?
10 I dag begynner den åndelige opplæringen med et bibelstudium. Vi må kanskje hjelpe den nye til å lære å lese godt. Etter hvert som vi studerer med ham, hjelper vi ham også på andre måter. Når han begynner å gå regelmessig på møtene, vil han få lære hva han må gjøre for å begynne på den teokratiske tjenesteskolen, bli udøpt forkynner, og så videre. Etter dåpen kan opplæringen innbefatte det å hjelpe til med vedlikehold av Rikets sal. Med tiden kan han bli hjulpet til å se hvordan han kan kvalifisere seg til å bli menighetstjener.
11 Når en døpt bror får en ansvarsoppgave i menigheten, vil en eldste med glede forklare de organisasjonsmessige framgangsmåtene og gi den veiledningen som trengs. Den broren som får opplæring, må forstå hva som ventes av ham. Hvis han strever med å klare den oppgaven han er blitt satt til, vil en kjærlig eldste ikke være snar til å tenke at han ikke er kvalifisert. Den eldste vil i stedet påpeke problemet på en kjærlig måte og forklare en gang til hva han må gjøre, og hvordan. De eldste blir glad når de ser at broren reagerer positivt og derved selv får oppleve den glede som er forbundet med å tjene andre. – Apg 20:35.
«Den som lytter til råd, er vis»
12. Hva var det som gjorde Jesu veiledning så virkningsfull?
12 Jesus lærte opp disiplene ved å gi dem personlig veiledning som var skreddersydd for deres behov. Da Jakob og Johannes for eksempel ville at det skulle komme ild ned fra himmelen over noen samaritaner som ikke tok imot Jesus, refset Jesus dem. (Luk 9:52–55) En annen gang fikk Jakob og Johannes moren sin til å be Jesus om at de måtte få fremtredende stillinger i Riket. Jesus henvendte seg da direkte til de to disiplene og sa: «Det å sette seg ved min høyre hånd og ved min venstre står det ikke til meg å gi, men det hører dem til som det er beredt for av min Far.» (Matt 20:20–23) Jesus gav alltid veiledning som var klar, praktisk og solid fundert på gudgitte prinsipper. Han lærte disiplene å resonnere ut fra slike prinsipper. (Matt 17:24–27) Han visste også at de hadde sine begrensninger, og han ventet ikke at de skulle være fullkomne. Den veiledningen han gav, var motivert av ekte kjærlighet. – Joh 13:1.
13, 14. (a) Hvem trenger veiledning? (b) Hvilken personlig veiledning kan det være at de eldste gir en som ikke gjør åndelige framskritt?
13 Alle menn som ønsker å påta seg ansvar i menigheten, trenger veiledning eller noen bibelske råd fra tid til annen. «Den som lytter til råd, er vis», står det i Ordspråkene 12:15. «Min største utfordring var det å takle min egen ufullkommenhet», sier en ung bror. «De rådene jeg fikk av en eldste, hjalp meg til å se tingene i det rette perspektiv.»
14 Sett at de eldste legger merke til at en bror oppfører seg på en måte som hindrer ham i å gjøre åndelige framskritt. Da vil de ta initiativet til «å bringe et slikt menneske i den rette tilstand» og gjøre det i en mildhetens ånd. (Gal 6:1) Noen ganger er det nødvendig å gi veiledning på grunn av visse personlighetstrekk eller holdninger. Hvis det for eksempel virker som om en bror er slapp og tiltaksløs eller ikke gjør så mye som han kan, vil det kanskje være nyttig at en eldste peker på at Jesus var en ivrig forkynner av Riket, og at han gav sine etterfølgere i oppdrag å gjøre disipler. (Matt 28:19, 20; Luk 8:1) Hvis en bror virker ærgjerrig, kan en eldste vise ham hvordan Jesus hjalp sine disipler til å forstå farene ved å søke en fremtredende stilling. (Luk 22:24–27) Hva om en bror har vanskelig for å tilgi? Illustrasjonen om slaven som nektet å ettergi en liten gjeld, til tross for at han selv var blitt ettergitt mye mer, vil være virkningsfull. (Matt 18:21–35) Når det er behov for veiledning, bør de eldste gi den så raskt som mulig. – Les Ordspråkene 27:9.
«Øv deg»
15. Hvordan kan en brors familie hjelpe ham til å tjene andre?
15 Det er de eldste som tar ledelsen i å lære opp menn til å påta seg ansvar, men også andre kan bidra. En brors familie kan og bør hjelpe ham til å påta seg ansvar. Og hvis han allerede er eldste, kan hans kone og barn støtte ham i den tjenesten han utfører. De må være villige til å dele ham med menigheten for at han skal kunne ta hånd om ansvaret på en god måte. Deres selvoppofrende ånd gleder ham og blir satt stor pris på av menigheten. – Ordsp 15:20; 31:10, 23.
16. (a) Hva viser Galaterne 6:5 når det gjelder det å trakte etter ansvarsoppgaver? (b) Hvordan kan en mann påta seg ansvar i menigheten?
16 Selv om andre kan hjelpe og støtte en bror, er det han selv som må vise at han ønsker å påta seg ansvar. (Les Galaterne 6:5.) En bror trenger selvfølgelig ikke å være menighetstjener eller eldste for å hjelpe andre og for å gjøre sitt beste i forkynnelsen. Men hvis han ønsker å bli menighetstjener eller eldste, må han oppfylle de bibelske kravene. (1. Tim 3:1–13; Tit 1:5–9; 1. Pet 5:1–3) Så hvis han ønsker å påta seg større ansvar, men ennå ikke er blitt menighetstjener eller eldste, bør han tenke over hvordan han kan gjøre åndelige framskritt. Det innebærer at han må lese Bibelen regelmessig, studere grundig, meditere, be oppriktige bønner og ivrig ta del i tjenesten. Når han gjør det, følger han Paulus’ råd til Timoteus: «Øv deg . . . med gudhengivenhet som mål.» – 1. Tim 4:7.
17, 18. Hva kan en bror gjøre hvis han føler at han ikke er noe verd, eller mangler motivasjon?
17 Men hva om en bror ikke stiller seg til disposisjon fordi han er redd for at han ikke skal strekke til? Da gjør han klokt i å tenke på hvor mye Jehova Gud og Jesus Kristus gjør for oss. Bibelen sier at Jehova «hver dag bærer byrden for oss». (Sal 68:19) Så vår himmelske Far kan hjelpe en bror til å påta seg ansvar i menigheten. En bror som ikke er menighetstjener eller eldste, gjør også vel i å tenke på at det er stort behov for modne menn som kan ta imot tjenesteprivilegier i Guds organisasjon. Det kan motivere ham til å anstrenge seg for å overvinne de negative følelsene. Han kan be om hellig ånd og huske at åndens frukt innbefatter fred og selvkontroll – noe man trenger for å fjerne følelsen av ikke å strekke til. (Luk 11:13; Gal 5:22, 23) Vi kan være helt sikker på at Jehova velsigner alle dem som stiller seg til disposisjon med det rette motiv.
18 Kan det være at en bror ikke er motivert nok til å påta seg ansvar i menigheten? Hva kan hjelpe ham hvis han ikke ønsker å stille seg til disposisjon? Paulus skrev: «Gud er den som, for sitt velbehags skyld, virker i dere, for at dere skal både ville og virke.» (Fil 2:13) Det er Gud som gir oss et ønske om å tjene, og hans ånd kan gi oss styrke til å utføre hellig tjeneste. (Fil 4:13) En kristen kan også be Gud om hjelp til å gjøre det som er rett. – Sal 25:4, 5.
19. Hva betyr det at Jehova vil oppreise «sju hyrder . . . , ja åtte høvdinger»?
19 Jehova velsigner eldste som anstrenger seg for å lære opp andre. De som reagerer positivt og ønsker å påta seg ansvar i menigheten, erfarer også hans velsignelse. Bibelen forsikrer oss om at «sju hyrder . . . , ja åtte høvdinger» – det nødvendige antall dyktige menn – vil bli oppreist blant Guds folk for å ta ledelsen i Jehovas organisasjon. (Mi 5:5) For en velsignelse det er at så mange kristne menn blir opplært og ydmykt påtar seg tjenesteprivilegier – til pris for Jehova!
Hva svarer du?
• Hvordan hjalp Jesus disiplene til å kvalifisere seg for større ansvarsoppgaver?
• Hvordan kan de eldste etterligne Jesus når de hjelper menn i menigheten til å ta ledelsen?
• Hvilken rolle spiller familien når de skal hjelpe en mann til å påta seg ansvar?
• Hva kan en mann gjøre for å trakte etter privilegier?
[Studiespørsmål]
[Bilder på side 31]
Hvordan kan du hjelpe den du studerer Bibelen med, til å gjøre framskritt?
[Bilde på side 32]
Hvordan kan menn vise at de ønsker å påta seg ansvar?
