«Støtt deg ikke til din egen forstand»
«Støtt deg ikke til din egen forstand»
«Sett din lit til Jehova av hele ditt hjerte, og støtt deg ikke til din egen forstand.» – ORDSP 3:5.
1, 2. (a) Hva slags situasjoner kan vi møte? (b) Hvem bør vi støtte oss til når vi har det vanskelig, skal treffe avgjørelser eller motstå fristelser, og hvorfor?
CYNTHIAS * arbeidsgiver har allerede foretatt nedskjæringer og sagt opp flere av de ansatte. Cynthia er redd for at hun kommer til å bli den neste som må slutte. Hva skal hun gjøre hvis hun mister jobben? Hvordan skal hun klare å betale regningene? Pamela, en kristen søster, har lyst til å flytte til et sted hvor det er større behov for forkynnere, men bør hun gjøre det? Samuels problem er av en annen art. Som ganske ung pleide han å se på pornografi. Nå er han kommet opp i 20-årene, og han føler seg sterkt fristet til å gjenoppta den vanen. Hvordan skal han klare å stå imot?
2 Hvem støtter du deg til når du har det vanskelig, når du skal treffe viktige avgjørelser, eller når du kjemper for å motstå fristelser? Stoler du bare på deg selv, eller ’kaster du din byrde på Jehova’? (Sal 55:22) «Jehovas øyne er vendt til de rettferdige», sier Bibelen, «og hans ører til deres rop om hjelp.» (Sal 34:15) Hvor viktig er det ikke derfor at vi setter vår lit til Jehova av hele vårt hjerte og ikke støtter oss til vår egen forstand! – Ordsp 3:5.
3. (a) Hva innebærer det å sette sin lit til Jehova? (b) Hva kan være grunnen til at noen begynner å støtte seg til sin egen forstand?
3 Å sette vår lit til Jehova av hele vårt hjerte innebærer å gjøre tingene på hans måte, i samsvar med hans vilje. Det betyr at vi stadig må vende oss til ham i bønn og oppriktig be om at han må veilede oss. Men for mange kan det være en utfordring å støtte seg helt og fullt til Jehova. En kristen søster som heter Lynn, innrømmer for eksempel: «For meg har det vært en vedvarende kamp å lære å stole helt og fullt på Jehova.» Hvorfor? «Jeg har ikke noe forhold til faren min», sier hun, «og jeg har en mor som ikke har vist meg omsorg, verken følelsesmessig eller fysisk. Så jeg lærte tidlig å ta vare på meg selv.» Lynns bakgrunn gjorde det vanskelig for henne å stole helt og fullt på noen. Hvis man er dyktig og gjør det bra, kan man også komme til å bli full av selvtillit. Det kan for eksempel hende at en eldste begynner å stole på sin erfaring og ta seg av saker som gjelder menigheten, uten først å vende seg til Gud i bønn.
4. Hva skal vi drøfte i denne artikkelen?
4 Jehova venter av oss at vi skal gå oppriktig inn for å leve i samsvar med det vi ber om, og handle i harmoni med hans vilje. Hvordan kan vi så finne likevekten mellom det å kaste våre bekymringer på ham og det å gjøre oss anstrengelser for å løse vanskelige problemer? Hva må vi passe på når vi skal treffe avgjørelser? Hvorfor er det viktig å be når vi prøver å motstå fristelser? Vi skal drøfte disse spørsmålene ved hjelp av noen eksempler fra Bibelen.
Når vi har det vanskelig
5, 6. Hvordan reagerte Hiskia da han ble truet av assyrerkongen?
5 Bibelen forteller om Juda-kongen Hiskia: «Han fortsatte å holde seg til Jehova. Han vek ikke av fra å følge ham, men han fortsatte å holde hans bud, dem som Jehova hadde gitt Moses befaling om.» Ja, «til Jehova, Israels Gud, satte han sin lit». (2. Kong 18:5, 6) Hvordan reagerte Hiskia da assyrerkongen Sankerib sendte sine representanter – deriblant rabsjaken – til Jerusalem sammen med en veldig militær styrke? Den mektige assyrerhæren hadde allerede inntatt en rekke befestede byer i Juda, og Sankerib hadde nå rettet oppmerksomheten mot Jerusalem. Hiskia gikk til Jehovas hus og begynte å be: «Jehova, vår Gud, frels oss av hans hånd, det ber jeg om, så alle jordens riker kan kjenne at du, Jehova, alene er Gud.» – 2. Kong 19:14–19.
6 Hiskia handlet i samsvar med det han bad om. Allerede før han gikk opp til templet for å be, sa han til folket at de ikke skulle svare rabsjaken. Han sendte også noen menn til profeten Jesaja for å rådføre seg med ham. (2. Kong 18:36; 19:1, 2) Hiskia tok de skrittene han med rette kunne ta. Han forsøkte ikke å tenke ut en løsning som var i strid med Jehovas vilje, ved å vende seg til Egypt eller andre land for å få hjelp. Han støttet seg ikke til sin egen forstand, men satte sin lit til Jehova. Etter at Jehovas engel hadde slått i hjel 185 000 av Sankeribs menn, brøt Sankerib opp og vendte tilbake til Ninive. – 2. Kong 19:35, 36.
7. Hvordan kan de bønnene Hanna og Jona bad, være til trøst for oss?
7 Hanna, levitten Elkanas kone, var en annen som støttet seg til Jehova i en vanskelig situasjon. Hun var ulykkelig fordi hun ikke fikk barn. (1. Sam 1:9–11, 18) Og profeten Jona ble utfridd av den store fiskens buk etter at han hadde bedt: «Ut av min trengsel ropte jeg til Jehova, og han begynte å svare meg. Fra Sjeols buk ropte jeg om hjelp. Du hørte min røst.» (Jona 2:1, 2, 10) Det er virkelig en stor trøst å vite at uansett hvor vanskelig vi har det, kan vi kalle på Jehova med «anmodning om velvilje». – Les Salme 55:1, 16.
8, 9. Hva kan vi lære av de bønnene Hiskia, Hanna og Jona bad?
8 De bønnene Hiskia, Hanna og Jona bad, lærer oss også noe viktig som vi ikke må glemme når vi ber fordi vi har det vanskelig. Alle tre opplevde følelsesmessig smerte. Men bønnene deres viser at de ikke bare tenkte på seg selv og på hvordan de skulle få løst problemene sine. Guds navn, tilbedelsen og det å gjøre Guds vilje var av største betydning for dem. Det plaget Hiskia at det ble ført vanære over Jehovas navn. Hanna lovte at hun skulle gi den sønnen hun ønsket seg så høyt, til tjenesten i tabernaklet i Sjilo. Og Jona sa: «Det jeg har avlagt løfte om, vil jeg innfri.» – Jona 2:9.
9 Når vi ber om å bli utfridd av en vanskelig situasjon, bør vi granske våre motiver. Er vi utelukkende opptatt av å bli kvitt problemet, eller tenker vi på Jehova og hans hensikt? Når vi har det vondt eller vanskelig, kan vi lett gå så sterkt opp i vår egen situasjon at åndelige ting kommer i bakgrunnen. Når vi ber Jehova om hjelp, bør vi ha sinnet rettet mot ham, hans navn og hans overherredømme. Det kan hjelpe oss til å se positivt på situasjonen selv om det ikke blir noe av den løsningen vi hadde håpet på. Svaret på våre bønner kan være at vi må holde ut med Jehovas hjelp. – Les Jesaja 40:29; Filipperne 4:13.
Når vi skal treffe avgjørelser
10, 11. Hva gjorde Jehosjafat da han stod overfor et problem som han ikke visste hvordan han skulle løse?
10 Hvordan går du fram når du skal treffe viktige avgjørelser? Er det slik at du kanskje først bestemmer deg, og så ber du Jehova om å velsigne den avgjørelsen du har truffet? Tenk på hva Jehosjafat, kongen i Juda, gjorde da moabittene og ammonittene kom mot ham for å føre krig. Juda var ikke i stand til å stå seg mot dem. Hva skulle Jehosjafat gjøre?
11 «Jehosjafat [ble] redd og vendte sitt ansikt mot Jehova for å søke ham», forteller Bibelen. Han utropte en faste for hele Juda og samlet folket for at de skulle «spørre Jehova». Så stilte han seg i Judas og Jerusalems menighet og bad. Han sa blant annet: «Vår Gud, kommer du ikke til å holde dom over dem? For i oss er det ingen kraft overfor denne store folkemengden som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.» Den sanne Gud hørte Jehosjafats bønn og sørget for en mirakuløs utfrielse. (2. Krøn 20:3–12, 17) Bør vi ikke stole på Jehova i stedet for å støtte oss til vår egen forstand når vi skal treffe avgjørelser, særlig slike som kan påvirke vår åndelighet?
12, 13. Hvordan var kong David et godt eksempel når det gjaldt å treffe avgjørelser?
12 Hva bør vi gjøre når vi kommer opp i situasjoner som det kan virke enkelt å håndtere – kanskje fordi vi på grunn av tidligere erfaring raskt kommer på en løsning? I denne forbindelse kan vi ha nytte av å studere kong Davids eksempel. Da amalekittene plyndret byen Siklag, bortførte de hustruene og barna til David og hans menn. David spurte Jehova: «Skal jeg sette etter denne røverflokken?» Jehova svarte: «Sett etter dem, for du skal visselig innhente dem, og du skal visselig bringe utfrielse.» David drog av sted, og han «berget så alt det som amalekittene hadde tatt». – 1. Sam 30:7–9, 18–20.
13 En tid etter amalekittenes plyndringstokt kom filisterne mot Israel. David spurte igjen Jehova og fikk et klart svar. Jehova sa: «Dra opp, for jeg skal visselig gi filisterne i din hånd.» (2. Sam 5:18, 19) Kort tid etter kom filisterne enda en gang mot David. Hva ville han gjøre denne gangen? Han kunne ha tenkt: «Jeg har vært i en lignende situasjon to ganger før, så jeg drar opp mot Guds fiender, slik jeg gjorde da.» Eller ville han søke Jehovas veiledning? David stolte ikke på sin tidligere erfaring. Enda en gang vendte han seg til Jehova i bønn. Så glad han må ha vært for at han gjorde det! Denne gangen gav Jehova ham et annet svar. (2. Sam 5:22, 23) Når vi står overfor en situasjon eller et problem som vi kanskje har stått overfor før, må vi passe på at vi ikke stoler utelukkende på vår tidligere erfaring. – Les Jeremia 10:23.
14. Hva kan vi lære av den måten Josva og Israels eldste opptrådte på overfor gibeonittene?
14 Ettersom vi alle – også erfarne eldste – er ufullkomne, må vi passe på at vi ikke glemmer å vende oss til Jehova for å få veiledning når vi skal treffe avgjørelser. Tenk på hvordan Moses’ etterfølger, Josva, og Israels eldste reagerte da noen gibeonitter gikk fram med list og forkledde seg og utgav seg for å komme fra et land langt borte. Uten å rådføre seg med Jehova sluttet Josva og de andre fred med gibeonittene og inngikk en pakt med dem. Selv om Jehova ikke opphevet denne pakten, sørget han for at denne beretningen ble nedskrevet i Bibelen, slik at vi kan se hvor viktig det er at vi alltid søker veiledning hos ham. – Jos 9:3–6, 14, 15.
Når vi kjemper for å motstå fristelser
15. Forklar hvorfor det er så viktig å be for å motstå fristelser.
15 Ettersom vi har «syndens lov» i våre lemmer, må vi kjempe en hard kamp mot syndige tilbøyeligheter. (Rom 7:21–25) Det er en kamp vi kan vinne. Hvordan? Jesus sa til disiplene at det er viktig å be for å motstå fristelser. (Les Lukas 22:40.) Selv om vi skulle fortsette å ha urette ønsker eller tanker etter at vi har bedt til Gud, må vi «fortsette å be Gud» om visdom til å stå imot. Vi blir forsikret om at «han gir gavmildt til alle og uten bebreidelser». (Jak 1:5) Jakob skriver også: «Er det noen blant dere som er [åndelig] syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og la dem be over ham og gni ham inn med olje i Jehovas navn. Og troens bønn skal gjøre den som ikke føler seg vel, frisk.» – Jak 5:14, 15.
16, 17. Når bør vi be for å motstå fristelser?
16 Ja, det er viktig å be, men det spiller også en stor rolle når vi ber. Tenk på den unge mannen som det fortelles om i Ordspråkene 7:6–23. I skumringen går han bortover en gate hvor han vet at det bor en umoralsk kvinne. Hun villeder ham med sin overtalelsesevne og forfører ham med sine glatte lepper, og han går etter henne, som en okse som er på vei til slakting. Hvorfor gikk han dit? Han «manglet hjerte», det vil si, han var uforstandig og uerfaren, og derfor hadde han antagelig urette ønsker å kjempe mot. (Ordsp 7:7; fotn.) Når burde han ha bedt for at det skulle ha vært til størst hjelp for ham? Det ville selvsagt ha vært verdifullt å be når som helst i denne situasjonen. Men det beste ville ha vært om han hadde bedt da han første gang fikk den ideen at han skulle gå bortover den bestemte gaten.
17 I vår tid kan det være at en mann kjemper for å motstå fristelsen til å se på pornografi. Men sett at han går inn på Internett-sider hvor han vet at det finnes utfordrende bilder eller videoer. Ville han ikke da i realiteten gjøre det samme som den unge mannen som er omtalt i Ordspråkene, kapittel 7? For en farlig vei å slå inn på! For å motstå fristelsen til å se på pornografi må han søke Jehovas hjelp i bønn før han i det hele tatt begynner å gå på den veien.
18, 19. (a) Hvorfor kan det være vanskelig å motstå fristelser, men hvordan kan vi klare det? (b) Hva er du fast bestemt på?
18 Det er ikke lett å motstå fristelser eller å overvinne dårlige vaner. «Kjødet er i sitt begjær imot ånden, og ånden imot kjødet», skrev Paulus. Derfor er det slik at «de ting [vi] gjerne vil gjøre, dem gjør [vi] ikke». (Gal 5:17) For å møte denne utfordringen må vi be inntrengende bønner med én gang urette tanker eller fristelser dukker opp i vårt sinn, og så handle i samsvar med det vi har bedt om. «Ingen fristelse har kommet over [oss] utenom det som er vanlig for mennesker», og med Jehovas hjelp kan vi være trofaste mot ham. – 1. Kor 10:13.
19 Bønn er en enestående gave fra Jehova som kan hjelpe oss når vi har det vanskelig, når vi skal treffe viktige avgjørelser, og når vi kjemper for å motstå fristelser. Når vi ber, viser vi at vi stoler på Jehova. Og vi bør fortsette å be om at hans hellige ånd må veilede oss og gi oss styrke. (Luk 11:9–13) Ja, la oss alltid sette vår lit til Jehova og ikke støtte oss til vår egen forstand.
[Fotnote]
^ avsn. 1 Noen av navnene er forandret.
Husker du dette?
• Hva kan vi lære av Hiskia, Hanna og Jona om det å sette sin lit til Jehova?
• Hvordan viser det David og Josva opplevde, at vi må være forsiktige når vi skal treffe avgjørelser?
• Spesielt når bør vi be om hjelp til å motstå fristelser?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 9]
Når bør vi be for å motstå fristelser?
