Bevar den positive ånden i menigheten
Bevar den positive ånden i menigheten
«Herren Jesu Kristi ufortjente godhet være med den ånd dere legger for dagen.» – FIL 4:23.
HVORDAN KAN VI BIDRA TIL EN SUNN ÅND I MENIGHETEN . . .
når vi er sammen med våre brødre og søstre?
ved å være ivrige i felttjenesten?
ved å si ifra om alvorlige synder?
1. Hvorfor fikk menighetene i Filippi og Tyatira ros?
DE KRISTNE i Filippi i det første århundre var fattige. Men de var gavmilde og viste sine trosfeller stor kjærlighet. (Fil 1:3–5, 9; 4:15, 16) Apostelen Paulus kunne derfor avslutte sitt inspirerte brev til dem på denne måten: «Herren Jesu Kristi ufortjente godhet være med den ånd dere legger for dagen.» (Fil 4:23) Fordi de kristne i Tyatira la en lignende ånd for dagen, sa den herliggjorte Jesus Kristus til dem: «Jeg vet om dine gjerninger og din kjærlighet og tro og tjeneste og utholdenhet, og jeg vet at dine senere gjerninger er flere enn de tidligere.» – Åp 2:19.
2. Hvordan kan vi påvirke ånden i menigheten?
2 Hver enkelt av Jehovas vitners menigheter i dag kjennetegnes også av en bestemt ånd, eller framherskende holdning. Noen menigheter er spesielt kjent for å være varme og kjærlige. Andre er veldig ivrige i forkynnelsen og har mange heltidstjenere. Når vi som enkeltpersoner har en positiv holdning, styrker vi enheten i menigheten og bevarer den gode ånden. (1. Kor 1:10) Hvis vi på den annen side har en negativ holdning, kan det gjøre at menigheten blir døsig åndelig sett, får en lunken holdning og til og med tolererer alvorlige synder. (1. Kor 5:1; Åp 3:15, 16) Hva slags ånd er det i din menighet? Hvordan kan du bidra til at det er en positiv ånd i menigheten?
BIDRA TIL EN POSITIV ÅND
3, 4. Hvordan kan vi «prise [Jehova] i den store menighet»?
3 Salmisten sang: «Jeg vil prise deg [Jehova] i den store menighet; blant et tallrikt folk skal jeg lovprise deg.» (Sal 35:18) Salmisten unnlot ikke å lovprise Jehova når han var sammen med andre av Guds tjenere. På de ukentlige møtene, deriblant Vakttårn-studiet, har vi god anledning til å gi uttrykk for vår nidkjærhet og tro ved å kommentere. Vi bør spørre oss selv: Drar jeg full nytte av det privilegium det er å svare på møtene? Forbereder jeg meg godt, og kommer jeg med meningsfylte kommentarer? Hvis jeg er familiens overhode, hjelper jeg da barna mine til å finne ut hva de kan svare, og hjelper jeg dem til å svare med egne ord?
4 Salmisten David sa: «Mitt hjerte er fast, Gud, mitt hjerte er fast. Jeg vil synge og spille.» (Sal 57:7) Han knyttet altså det å ha et fast hjerte, et hjerte som er bestemt på å gjøre det som er rett, til det å synge. De sangene vi synger på møtene, gir oss god anledning til å «synge og spille» for Jehova med et fast hjerte. Er det noen av sangene du ikke kan så godt? Hvorfor ikke da øve på dem på familiestudiekvelden? La oss etterligne salmisten og ’synge for Jehova hele vårt liv og synge og spille for ham så lenge vi er til.’ – Sal 104:33.
5, 6. Hvordan kan vi være gjestfrie og gavmilde mot andre, og hvilken virkning vil det ha på menigheten?
5 Vi kan også fremme en kjærlig ånd i menigheten ved å vise våre brødre og søstre gjestfrihet. I det siste kapitlet i brevet til hebreerne kommer Paulus med denne oppfordringen: «La deres broderkjærlighet vare ved. Glem ikke gjestfriheten.» (Hebr 13:1, 2) En fin måte å vise gjestfrihet på er å invitere kretstilsynsmannen og hans kone, eller heltidstjenere i menigheten, hjem til et måltid. Noen ganger kan vi også invitere enker, aleneforelderfamilier eller andre til et måltid eller til å være med på familiestudiet vårt.
6 Paulus sa at Timoteus skulle oppmuntre andre til å «gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde, rede til å dele med andre, så de i sikkerhet [la] seg opp som en skatt en god grunnvoll for framtiden, for at de [skulle] få et fast grep om det virkelige liv». (1. Tim 6:17–19) Paulus anbefalte sine trosfeller å framelske en gavmild ånd. Selv når økonomien er dårlig, kan vi være gavmilde. Kanskje vi kan la dem som trenger det, få sitte på med oss når vi skal på møtene og ut i felttjenesten. Og hvordan kan de som blir hjulpet på denne måten, fremme en positiv ånd i menigheten? De kan kanskje vise sin takknemlighet ved å være med på å dekke de stadig større drivstoffutgiftene. Og vil ikke det at vi ordner oss slik at vi kan bruke mer tid sammen med våre åndelige brødre og søstre, få dem til å føle at vi setter stor pris på dem? Når vi er rike på gode gjerninger «mot dem som er beslektet med oss i troen», og er innstilt på å gi dem av vår tid og våre midler, styrker vi ikke bare vår kjærlighet til dem, men vi bidrar også til en varm og positiv ånd i menigheten. – Gal 6:10.
7. Hvordan er det at vi ikke røper fortrolige opplysninger, med på å bevare en god ånd i menigheten?
7 Noe annet som kan styrke kjærlighetens bånd til våre trosfeller, har med vennskap og fortrolighet å gjøre. (Les Ordspråkene 18:24.) Sanne venner røper ikke personlige opplysninger som er sagt i fortrolighet. Når våre brødre deler sine innerste tanker og følelser med oss og kan være sikker på at det de sier, ikke vil bli fortalt videre, vil kjærlighetens bånd mellom oss bli sterkere. La oss bidra til at menigheten blir som en kjærlig familie, ved å være pålitelige venner som ikke røper det som er sagt i fortrolighet. – Ordsp 20:19.
VÆR IVRIG I TJENESTEN
8. Hvilken veiledning fikk laodikeerne, og hvorfor?
8 Da Jesus kom med sitt budskap til menigheten i Laodikea, sa han: «Jeg vet om dine gjerninger, og jeg vet at du verken er kald eller varm. Jeg skulle ønske du var kald eller varm. Derfor, fordi du er lunken og verken varm eller kald, kommer jeg til å spy deg ut av min munn.» (Åp 3:15, 16) Laodikeerne manglet iver og nidkjærhet i tjenesten. Og dette påvirket sikkert det personlige forholdet mellom brødrene og søstrene i menigheten. Jesus kom derfor med denne kjærlige veiledningen: «Alle dem som jeg nærer hengivenhet for, irettesetter og tukter jeg. Vær derfor nidkjær og vis anger.» – Åp 3:19.
9. Hvordan kan vår holdning til felttjenesten påvirke menigheten?
9 Hvis vi ønsker at det skal være en sunn og positiv ånd i menigheten, må vi tenke over hvor stor iver og entusiasme vi viser i felttjenesten. En av grunnene til at vi er organisert i menigheter, er at vi skal finne sauelignende mennesker i distriktet og bygge dem opp åndelig sett. Vi må derfor med begeistring ta del i arbeidet med å gjøre disipler, akkurat som Jesus gjorde. (Matt 28:19, 20; Luk 4:43) Jo større iver vi viser i tjenesten, jo mer forent vil vi bli som «Guds medarbeidere». (1. Kor 3:9) Når vi samarbeider med andre i felttjenesten og ser dem forsvare sin tro og vise sin verdsettelse av åndelige ting, gir det oss et ønske om å vise dem større kjærlighet og respekt. Og når vi samarbeider «skulder ved skulder» i tjenesten, blir det enhet i menigheten. – Les Sefanja 3:9.
10. Hvilken virkning har det på andre i menigheten at vi forbedrer felttjenesten vår?
10 Det vi gjør for å høyne kvaliteten av vår tjeneste, har også god virkning på andre. Når vi viser større omtanke for dem vi treffer, og når vi går inn for å bli flinkere til å nå hjertet til dem vi snakker med, vil vi bli mer begeistret for tjenesten. (Matt 9:36, 37) Og begeistring smitter lett over på andre. Da Jesus sendte disiplene ut for å forkynne, sendte han dem ikke ut alene, men to og to. (Luk 10:1) Dette var ikke bare oppmuntrende og lærerikt, men det økte også deres iver i tjenesten. Er vi ikke glad for å samarbeide med ivrige forkynnere? Deres begeistring oppmuntrer og ansporer oss i forkynnelsen. – Rom 1:12.
VÆR PÅ VAKT MOT MURRING OG URETTE HANDLINGER
11. Hva slags ånd utviklet mange israelitter på Moses’ tid, og hva fikk det dem til å gjøre?
11 Bare noen uker etter at israelittene var blitt en ny nasjon, begynte de å murre og klage. Det fikk dem til å gjøre opprør mot Jehova og hans representanter. (2. Mos 16:1, 2) Det var bare noen få av de israelittene som forlot Egypt, som fikk komme inn i det lovte land. Heller ikke Moses fikk komme inn i landet, på grunn av sin reaksjon på israelittenes dårlige holdning. (5. Mos 32:48–52) Hva kan vi i dag gjøre for at vi ikke skal bli offer for en negativ ånd?
12. Hvordan kan vi være på vakt mot å utvikle en klagende ånd?
12 Vi må passe på at vi ikke utvikler en klagende ånd. Ydmykhet og det å ha respekt for myndighet vil hjelpe oss, men vi må også være nøye med hvem vi er sammen med. Det å velge dårlig underholdning eller å bruke for mye tid sammen med kolleger eller skolekamerater som ikke adlyder Jehova, har sin pris. Vi gjør klokt i å begrense hvor mye vi er sammen med dem som er negative, eller som fremmer en uavhengig holdning. – Ordsp 13:20.
13. Hvilke andre åndelig nedbrytende ting kan murring føre til i en menighet?
13 Murring kan også føre til andre ting som kan være åndelig nedbrytende. Det kan for eksempel forstyrre freden og enheten i en menighet. Det at vi klager over noe våre trosfeller sier eller gjør, kan ikke bare gjøre dem vondt, men kan også utvikle seg til slike synder som baktalelse og spott. (3. Mos 19:16; 1. Kor 5:11) Judas skrev om noen av dem i menigheten i det første århundre som murret: «Disse . . . ringeakter herredømme og spotter slike som er herlige.» (Jud 8, 16) En slik murring mot de mennene som hadde ansvar i menigheten, hadde absolutt ikke Guds godkjennelse.
14, 15. (a) Hvordan kan hele menigheten bli berørt hvis vi tillater alvorlige synder? (b) Hva bør vi gjøre hvis vi blir klar over at noen har begått en alvorlig synd i det skjulte?
14 Hva om du blir klar over at noen skjuler en alvorlig synd, som alkoholmisbruk, en umoralsk livsførsel eller det å se på pornografi? (Ef 5:11, 12) Hvis vi lukker øynene for alvorlige synder, kan det hindre Jehovas hellige ånd i å virke fritt, og det kan true hele menighetens fred. (Gal 5:19–23) Akkurat som de første kristne i Korint måtte rense ut all ondskap, må all fordervende påvirkning i dag holdes borte fra menigheten for at den skal kunne bevare sin sunne og positive ånd. Hva kan du gjøre for å bidra til at det er fred i menigheten?
15 Som tidligere nevnt er det viktig at vi ikke røper fortrolige opplysninger, spesielt når noen har delt sine følelser og tanker med oss. Det er galt og sårende å spre fortrolige opplysninger om andre. Men hvis det er blitt begått en alvorlig synd, bør de som bibelsk sett er forpliktet til å ta seg av saken – de eldste i menigheten – bli informert. (Les 3. Mosebok 5:1.) Så hvis vi vet at en bror eller søster har begått en slik synd, bør vi oppmuntre ham eller henne til å gå til de eldste og be om hjelp. (Jak 5:13–15) Hvis vedkommende ikke gjør det innen rimelig tid, bør vi si ifra til de eldste.
16. Hvordan er vi med på å bevare menighetens ånd når vi sier ifra om en alvorlig synd?
16 Den kristne menighet er et åndelig tilfluktssted, og vi må verne om det ved å si ifra til de eldste om alvorlige synder. Hvis de eldste får overtrederen til å komme til fornuft, og hvis han angrer og tar imot irettesettelse og tukt, er han ikke lenger en trussel mot ånden i menigheten. Men hva om den som har praktisert en alvorlig synd, ikke angrer og ikke tar imot den kjærlige hjelpen de eldste gir ham? Da blir han ekskludert. På den måten blir det fordervende elementet fjernet, og menighetens ånd blir bevart. (Les 1. Korinter 5:5.) Ja, for å bevare ånden i menigheten må hver og én av oss gjøre det som er rett, samarbeide med eldsterådet og beskytte våre trosfeller.
STYRK «ÅNDENS ENHET»
17, 18. Hva vil hjelpe oss til å «bevare åndens enhet»?
17 Jesu første etterfølgere «[viet] seg til apostlenes lære», noe som hadde en forenende virkning på menigheten. (Apg 2:42) De verdsatte den bibelske veiledningen og de bibelske rådene de fikk av de eldste. Slik er det også i dag. De eldste samarbeider med den tro og kloke slave-klasse, og alle i menigheten blir oppmuntret og hjulpet til å være forent. (1. Kor 1:10) Når vi følger den bibelske veiledningen vi får gjennom Jehovas organisasjon og gjennom de eldste, viser vi at vi «oppriktig bestreber [oss] på å bevare åndens enhet i fredens forenende bånd». – Ef 4:3.
18 La oss derfor gå inn for å bevare en sunn og positiv ånd i menigheten. Når vi gjør det, kan vi være sikker på at «Herren Jesu Kristi ufortjente godhet [vil] være med den ånd [vi] legger for dagen». – Fil 4:23.
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 19]
Bidrar du til en positiv ånd ved å forberede meningsfylte kommentarer?
[Bilde på side 20]
Du kan bidra til at det er en positiv ånd i menigheten, ved å lære deg sangene våre
