Misunnelse – en gift som kan ødelegge sinnet vårt
Misunnelse – en gift som kan ødelegge sinnet vårt
Napoleon Bonaparte var det. Julius Cæsar var det. Aleksander den store var det. Trass i all sin makt og berømmelse hadde disse mennene en følelse i sitt hjerte som var som en gift, en gift som kan ødelegge sinnet. Alle tre var misunnelig på noen.
«Napoleon misunte Cæsar, Cæsar misunte Aleksander [den store], og Aleksander misunte sikkert Herkules som aldri har eksistert», skrev den engelske filosofen Bertrand Russell i boken Menneskelykke. Hvem som helst kan bli hjemsøkt av misunnelse, uansett hvor rik han er, hvilke fortrinn han har, eller hvor vellykket han er.
Misunnelse er en følelse som gjør at en nærer uvilje mot andre på grunn av det de eier, den framgang de har, deres fortrinn og så videre. En som er misunnelig, ønsker ikke bare å ha det andre har, men han ønsker også i mange tilfeller å ta det fra dem.
Vi bør tenke over hva som kan føre til at vi blir misunnelige, og hva som ville bli konsekvensene. Det er spesielt viktig at vi vet hvilke skritt vi kan ta for å forhindre at misunnelse styrer livet vårt.
EN HOLDNING SOM KAN GJØRE MISUNNELSEN STERKERE
Ufullkomne mennesker har riktignok «en tendens til misunnelse», men det er visse faktorer som kan gi næring til og forsterke denne tendensen. (Jak 4:5) Apostelen Paulus nevnte én av dem: «La oss ikke bli selvopptatte, så vi egger hverandre til konkurranse og misunner hverandre.» (Gal 5:26) Konkurranseånd kan forsterke vår ufullkomne tendens til misunnelse. To kristne, Cristina og José *, erfarte det.
Cristina, som er alminnelig pioner, sier: «Det hender rett som det er, at jeg er misunnelig på noen. Jeg sammenligner det de har, med det jeg ikke har.» En gang var Cristina ute og spiste sammen med et ektepar som er i reisetjenesten. Hun tenkte på at hun og mannen hennes, Eric, var på omtrent samme alder som dette ekteparet, og at de alle i sin tid hadde hatt omtrent de samme tjenesteprivilegiene. Hun sa: «Mannen min er også eldste! Så hvorfor er dere i reisetjenesten, mens vi er ingenting?» Misunnelse, som ble forsterket av konkurranseånd, gjorde henne blind for at hun og mannen hennes utførte et godt arbeid, og førte til at hun ble misfornøyd med livet deres.
José ønsket å bli menighetstjener. Da han ikke ble utnevnt, mens andre ble det, ble han misunnelig på dem og fiendtlig innstilt til koordinatoren for eldsterådet. «Misunnelse fikk meg til å hate denne broren og feiltolke intensjonene hans», innrømmer José. «Når misunnelse tar
styringen over livet ditt, blir du selvopptatt og kan ikke tenke klart.»HVA VI KAN LÆRE AV BIBELSKE EKSEMPLER
Bibelen inneholder mange advarende eksempler. (1. Kor 10:11) Noen av dem viser ikke bare hvordan misunnelse utvikler seg, men også hvordan misunnelsen forgifter dem som lar den overta styringen.
Adam og Evas førstefødte sønn, Kain, ble sint da Jehova godkjente Abels offer, men ikke hans. Kain kunne ha valgt å gjøre det som var rett, men han ble så forblindet av misunnelse at han drepte sin bror. (1. Mos 4:4–8) Det er derfor Bibelen omtaler Kain som en «som var av den onde», Satan. – 1. Joh 3:12.
Josefs ti brødre var misunnelige på Josef på grunn av det spesielle forholdet mellom ham og faren deres. Hatet til Josef ble sterkere da han fortalte dem om de profetiske drømmene sine. De ønsket å drepe ham! Til slutt solgte de ham som slave og lot faren tro at Josef var død. (1. Mos 37:4–11, 23–28, 31–33) Flere år senere innrømmet de sin synd. De sa til hverandre: «Det er ubestridelig at vi er skyldige med hensyn til vår bror, for vi så hans sjels trengsel da han bønnfalt oss om å vise medynk, men vi hørte ikke etter.» – 1. Mos 42:21; 50:15–19.
Korah, Datan og Abiram ble misunnelige da de sammenlignet sine privilegier med de privilegiene Moses og Aron hadde. De anklaget Moses for «å spille fyrste» og opphøye seg over andre. (4. Mos 16:13) Dette var falske anklager. (4. Mos 11:14, 15) Det var Jehova som hadde utnevnt Moses. Men disse opprørerne misunte Moses den posisjonen han hadde. Deres misunnelse førte til slutt til at de ble tilintetgjort av Jehova. – Sal 106:16, 17.
Kong Salomo erfarte hvor langt noen kan gå når de misunner noen. En kvinne som hadde mistet sitt nyfødte barn, prøvde å få en kvinne som bodde i det samme huset som henne, til å tro at det var hennes barn som hadde dødd. Da saken skulle avgjøres framfor kongen, var hun som løy, til og med villig til å la det levende barnet bli drept. Men Salomo sørget for at barnet ble gitt til henne som var moren. – 1. Kong 3:16–27.
Misunnelse kan få voldsomme konsekvenser. De bibelske eksemplene som er nevnt ovenfor, viser at det kan føre til hat, urettferdighet og drap. I hvert av disse tilfellene hadde offeret dessuten ikke gjort noe som berettiget en slik behandling. Er det noe vi kan gjøre for at ikke misunnelse skal overta styringen i livet vårt? Hvilke tiltak kan vi treffe som en motgift mot misunnelse?
EFFEKTIV MOTGIFT!
Framelsk kjærlighet og broderlig hengivenhet. Apostelen Peter kom med denne formaningen til de kristne: «Nå som dere har renset deres sjeler ved lydighet mot sannheten, med broderlig 1. Pet 1:22) Og hva er kjærlighet? Paulus skrev: «Kjærligheten er langmodig og vennlig. Kjærligheten er ikke skinnsyk, den skryter ikke, blir ikke oppblåst, oppfører seg ikke usømmelig, søker ikke sine egne interesser.» (1. Kor 13:4, 5) Hvis vi har en slik kjærlighet i vårt hjerte, vil det holde enhver tendens til misunnelse under kontroll. (1. Pet 2:1) Jonatan var ikke misunnelig på David. Han ’elsket ham som sin egen sjel’. – 1. Sam 18:1.
hengivenhet uten hykleri som resultat, så elsk hverandre inderlig av hjertet.» (Vær sammen med dem som frykter Gud. Han som skrev Salme 73, misunte de onde, som levde et problemfritt liv i overflod. Men han overvant misunnelsen ved å gå til «Guds storslagne helligdom». (Sal 73:3–5, 17) Samvær med trosfeller hjalp ham til å se hvilke velsignelser han fikk del i ved å nærme seg Gud. (Sal 73:28) Det at vi regelmessig er sammen med våre trosfeller på møtene, kan ha den samme virkningen på oss.
Gå inn for å gjøre det gode. Etter at Gud hadde sett hvordan misunnelse og hat utviklet seg hos Kain, sa han til ham: ’Begynn å gjøre det gode.’ (1. Mos 4:7) Hva innebærer det for de kristne å «gjøre det gode»? Jesus sa: «Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn» og «din neste som deg selv». (Matt 22:37–39) Den tilfredshet vi oppnår ved å la livet vårt dreie seg om å tjene Jehova og hjelpe andre, er en sterk motgift mot misunnelse. Det at vi gjør vårt beste i forkynnelsesarbeidet, er en fin måte å tjene Jehova og vår neste på, og det vil føre til «Jehovas velsignelse». – Ordsp 10:22.
«Gled dere med dem som gleder seg.» (Rom 12:15) Jesus gledet seg når disiplene gjorde det bra, og han sa at de skulle komme til å utrette enda mer enn ham i forkynnelsesarbeidet. (Luk 10:17, 21; Joh 14:12) Vi er forent som Jehovas vitner. Den framgang én av oss opplever, er derfor i virkeligheten en velsignelse for oss alle. (1. Kor 12:25, 26) Bør vi ikke derfor glede oss i stedet for å være misunnelige når andre får større ansvarsoppgaver?
IKKE EN LETT KAMP!
Kampen mot misunnelse kan være langvarig. Cristina innrømmer: «Jeg har fortsatt lett for å bli misunnelig. Jeg hater den følelsen, men den er der likevel, og jeg må hele tiden undertrykke den.» José har måttet kjempe en lignende kamp. «Jehova hjalp meg til å se de gode egenskapene til koordinatoren for eldsterådet», sier han. «Et godt forhold til Gud har vist seg å være uvurderlig.»
Misunnelse hører med til «kjødets gjerninger», som alle kristne må kjempe imot. (Gal 5:19–21) Når vi ikke lar misunnelse få herredømme over oss, kan vi bli lykkeligere, og vi kan glede vår himmelske Far, Jehova.
[Fotnote]
^ avsn. 7 Navnene er forandret.
[Uthevet tekst på side 17]
«Gled dere med dem som gleder seg»