Hjelp folk til å «våkne opp av søvne»
Hjelp folk til å «våkne opp av søvne»
«Dere kjenner tiden, at det allerede er den time da dere må våkne opp av søvne.» – ROM 13:11.
KAN DU FORKLARE DETTE?
Hvorfor er det ytterst viktig at de kristne holder seg åndelig våkne?
Hvorfor bør vi lytte og være observante i tjenesten?
Hvilken rolle spiller vennlighet og forsiktighet i tjenesten?
1, 2. Hva slags søvn må mange våkne opp av?
HVERT år er det mange tusen som mister livet fordi de blir søvnige eller til og med sovner når de sitter bak rattet. Andre mister jobben fordi de forsover seg, eller fordi de sovner på jobb. Men åndelig døsighet kan få langt alvorligere konsekvenser. Det er når det gjelder åndelig søvn, Bibelen sier: «Lykkelig er den som holder seg våken.» – Åp 16:14–16.
2 Nå som Jehovas store dag nærmer seg, sover folk flest i åndelig forstand. Selv noen av kristenhetens ledere har omtalt sitt kirkesamfunn som en «sovende kjempe». Hva er åndelig søvn? Hvorfor er det viktig at de sanne kristne holder seg våkne? Hvordan kan vi hjelpe andre til å våkne opp av en slik søvn?
ÅNDELIG SØVN – HVA ER DET?
3. Hvordan vil du beskrive en som ikke er åndelig våken?
3 De som sover, er vanligvis ikke i aktivitet. De som sover i åndelig forstand, derimot, holder kanskje på med en mengde ting – men ikke åndelige ting. De er kanskje travelt opptatt på grunn av dagliglivets bekymringer eller fordi de jager etter fornøyelser, status eller rikdom. All denne aktiviteten fører til at de bryr seg lite om sitt åndelige behov. De som er åndelig våkne, forstår imidlertid at vi lever «i de siste dager», så de er så aktive som mulig når det gjelder å gjøre Guds vilje. – 2. Pet 3:3, 4; Luk 21:34–36.
4. Hva ligger det i formaningen: «La oss . . . ikke fortsette å sove, som de andre»?
4 Les 1. Tessaloniker 5:4–8. Her formaner apostelen Paulus sine trosfeller til ikke å «fortsette å sove, som de andre». Hva mente han med det? Én måte vi kan «fortsette å sove» på, er å ignorere Jehovas moralnormer. En annen måte vi kan «fortsette å sove» på, er å se bort fra at Jehova snart skal tilintetgjøre de ugudelige. Vi må passe på at slike ugudelige mennesker ikke påvirker oss til å etterligne deres oppførsel og anta deres holdninger.
5. Hva slags holdninger kjennetegner dem som sover åndelig sett?
5 Noen forestiller seg at det ikke finnes en Gud som vil kreve dem til regnskap. (Sal 53:1) Andre tror at Gud ikke er interessert i oss mennesker, og at det derfor ikke er noe poeng i å være interessert i ham. Andre igjen mener at det å tilhøre et kirkesamfunn vil gjøre dem til Guds venner. Alle disse sover åndelig sett. De trenger å våkne. Hvordan kan vi hjelpe dem?
VI SELV MÅ HOLDE OSS VÅKNE
6. Hvorfor må de kristne anstrenge seg for å holde seg åndelig våkne?
6 For å kunne vekke andre må vi selv være våkne. Hva innebærer det? Guds Ord knytter billedlig søvn til «gjerninger som hører mørket til» – vill festing, fyllelag, seksuell umoral, løsaktig oppførsel, strid og skinnsyke. (Les Romerne 13:11–14.) Det kan være en utfordring å unngå slik oppførsel. Det er derfor viktig å være årvåken. En sjåfør som undervurderer faren ved å sovne bak rattet, kan sette livet på spill. Så viktig det er at en kristen er klar over at åndelig døsighet kan være dødelig!
7. Hvordan kan en feilaktig oppfatning av folk påvirke oss?
7 En kristen kan for eksempel tenke at alle i distriktet har avvist det gode budskap for godt. (Ordsp 6:10, 11) Han resonnerer kanskje som så: Hvis det likevel ikke er noen som kommer til å reagere positivt, hvorfor da stå på for å prøve å treffe eller hjelpe folk? Det kan nok være at det er mange som sover åndelig sett i dag, men omstendighetene og holdningene deres kan forandre seg. Det er noen som våkner og reagerer positivt. Og vi kan hjelpe dem hvis vi selv holder oss våkne, for eksempel ved å prøve nye måter å legge fram budskapet om Riket på som appellerer til folk. For å holde oss våkne må vi blant annet minne oss selv om hvorfor tjenesten er så viktig.
HVORFOR ER TJENESTEN SÅ VIKTIG?
8. Hvorfor er vår kristne tjeneste livsviktig?
8 Husk at uansett hvordan folks reaksjon er for tiden, bringer vår forkynnelse ære til Jehova og spiller en rolle i gjennomføringen av hans hensikt. Snart kommer de som ikke adlyder det gode budskap, til å «lide rettslig straff». Den måten folk reagerer på når vi forkynner for dem, vil utgjøre et grunnlag for dommen. (2. Tess 1:8, 9) Det vil være feil av en kristen å tenke at siden «det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige», er det ikke nødvendig å være ivrig i forkynnelsen. (Apg 24:15) Ut fra Guds Ord forstår vi at de som blir dømt som ’geiter’, skal «gå bort til evig avskjærelse». Det at vi forkynner, er et uttrykk for Guds barmhjertighet, for det åpner muligheten for at folk kan forandre seg og oppnå «evig liv». (Matt 25:32, 41, 46; Rom 10:13–15) Hvis vi ikke forkynte, hvordan skulle folk da få muligheten til å høre det budskapet som kan føre til liv?
9. Hvordan har både du og andre hatt mye igjen for at du forkynner det gode budskap?
9 Det at vi forkynner det gode budskap, er også noe vi selv får mye igjen for. (Les 1. Timoteus 4:16.) Du har sikkert erfart at det å snakke om Jehova og håpet om Riket styrker din tro og din kjærlighet til ham. Og har ikke forkynnelsen hjulpet deg til å utvikle kristne egenskaper? Er ikke det at du gir uttrykk for din kjærlighet til Gud ved å forkynne, noe som dessuten bidrar til at du føler større glede? Mange av dem som har hatt det privilegium å lære andre sannheten, har opplevd den gleden det gir å se Guds ånd hjelpe slike mennesker til å få et bedre liv.
VÆR OBSERVANT
10, 11. (a) Hvordan viste Jesus og Paulus at de var våkne og observante? (b) Hvordan kan vi vise at vi er våkne og observante, og på den måten forbedre tjenesten vår?
10 Folks interesse for det gode budskap kan bli vakt på forskjellige måter. Kristne forkynnere må derfor være våkne og observante. Jesus er vårt forbilde. Som et fullkomment og observant menneske så han en fariseers tause harme, en syndig kvinnes oppriktige anger og en enkes selvoppofrende innstilling. (Luk 7:37–50; 21:1–4) Jesus visste hva han skulle gjøre for å hjelpe den enkelte til å dekke sitt åndelige behov. Men en Guds tjener trenger ikke å være fullkommen for å være observant. Paulus viste det ved sitt eksempel. Når han la fram budskapet, tilpasset han framgangsmåtene sine slik at de appellerte til forskjellige grupper og til folk med ulike holdninger. – Apg 17:22, 23, 34; 1. Kor 9:19–23.
11 Når vi går inn for å etterligne Jesus og Paulus ved å være våkne og observante, kan vi finne ut hvordan vi best kan vekke interessen hos dem vi møter. Når du skal til å henvende deg til andre, kan du for eksempel se etter noe som kan gi deg en pekepinn om deres kultur, interesser eller familiesituasjon. Kanskje du kan se hva de holder på med der og da, og kan komme med en vennlig bemerkning om dette når du starter samtalen.
12. Hva bør vi huske når vi går fra dør til dør, og hvorfor?
12 En som er våken og observant, prøver å unngå å bli distrahert. Det kan være hyggelig og oppmuntrende å prate med den vi samarbeider med, når vi går på feltet. Men vi må også huske at hensikten med felttjenesten er at vi skal forkynne for andre. (Fork 3:1, 7) Vi må derfor passe på at samtalene våre mellom dørene ikke går ut over tjenesten. Noe som kan hjelpe oss til å holde fokus på tjenesten, er å snakke om hva vi kan si til interesserte. Og selv om en mobiltelefon noen ganger kanskje kan hjelpe oss til å være mer effektive i tjenesten, bør vi passe på at den ikke forstyrrer når vi snakker med en beboer.
VIS PERSONLIG INTERESSE
13, 14. (a) Hvordan kan vi finne ut hva som interesserer en person? (b) Hva kan få folk til å bli interessert i åndelige ting?
13 Årvåkne forkynnere lytter oppmerksomt til dem de treffer. Hvilke spørsmål kan du stille en som bor i distriktet, for å få ham til å si hva han tenker og mener? Er han opptatt av at det er så mange religioner, eller av at det er mye vold i nærmiljøet? Eller er han skuffet over politikerne? Kan du vekke interesse for åndelige spørsmål ved å peke på livsformenes fantastiske design eller ved å vise hvor praktiske Bibelens råd er? Bønn er et tema som interesserer folk i nesten alle kulturer, til og med noen ateister. Mange lurer på om det er noen som hører bønner. Andre blir kanskje nysgjerrige når de får spørsmål som: Hører Gud alle bønner? Hvis ikke, hva må vi da gjøre for å bli bønnhørt?
14 Vi kan sikkert lære mye om kunsten å få i gang samtaler ved å merke oss hvordan erfarne forkynnere gjør det. Legg merke til at de ikke får det til å virke som et forhør, og at de ikke stiller for nærgående spørsmål. Hvordan viser de ved tonefallet og ansiktsuttrykket at de ønsker å forstå beboerens synspunkter? – Ordsp 15:13.
VENNLIGHET OG DYKTIGHET
15. Hvorfor bør vi være vennlige i forkynnelsen?
15 Liker du å bli vekket av en dyp søvn? Mange er ikke særlig blide når de blir vekket brått. De fleste foretrekker å bli vekket forsiktig. Det samme gjelder dem vi prøver å vekke åndelig sett. Hva er det for eksempel vanligvis best å gjøre hvis en beboer blir sint fordi du kommer til ham på feltet? Vis vennlig at du respekterer følelsene og meningene hans, gi uttrykk for at du er glad for at han er ærlig, og gå rolig derfra. (Ordsp 15:1; 17:14; 2. Tim 2:24) Det at du er vennlig, kan få en slik person til å reagere mer positivt neste gang det kommer en forkynner.
16, 17. Hvordan kan vi vise innsikt når vi er ute i tjenesten?
16 Andre ganger kan det være at du klarer å komme videre til tross for at en beboer reagerer negativt. Noen innvender kanskje: «Jeg har min egen religion», eller: «Jeg er ikke interessert», bare fordi det virker som den letteste måten å avslutte samtalen på. Men med gode forkynnerferdigheter, vennlighet og pågangsmot vil du kanskje kunne stille et interessevekkende spørsmål som gir beboeren lyst til å snakke om åndelige ting. – Les Kolosserne 4:6.
17 Når vi kommer til folk som mener de har det for travelt til å høre på det vi har å si, kan det noen ganger være best å respektere det og gå. Men enkelte ganger vil du kanskje vurdere situasjonen slik at du kort kan få sagt noen meningsfylte ord. Noen forkynnere slår opp et tankevekkende skriftsted, leser det og stiller et spørsmål som de lar henge i luften, før de går – alt sammen på mindre enn ett minutt. En slik kort og konsis presentasjon vekker noen ganger såpass interesse at beboeren ikke lenger synes at han har det for travelt til en kort samtale. Kanskje du også kan prøve dette når situasjonen tillater det.
18. Hva kan vi gjøre for å bli flinkere til å forkynne uformelt?
18 Når vi treffer folk i hverdagen, kan vi ofte vekke interesse for det gode budskap hvis vi er forberedt på å forkynne uformelt. Mange brødre og søstre har med seg noe litteratur i lommen eller i vesken. Og de har kanskje tenkt på et bestemt skriftsted som de vil dele med andre når anledningen byr seg. Kanskje du kan snakke med tjenestetilsynsmannen eller pionerer i menigheten om hvordan du kan forberede deg på å forkynne uformelt.
VEKK SLEKTNINGENE DINE PÅ EN FORSIKTIG MÅTE
19. Hvorfor bør vi ikke gi opp å forsøke å hjelpe slektningene våre?
19 Vi ønsker naturligvis å hjelpe slektningene våre til å ta imot det gode budskap. (Jos 2:13; Apg 10:24, 48; 16:31, 32) Hvis vårt første forsøk mislykkes, kan det være at vi ikke har så lyst til å prøve igjen. Vi tror kanskje at det er lite vi kan gjøre eller si som vil få dem til å forandre holdning. Men det kan være at det skjer ting som fører til en forandring i dine slektningers liv, eller som gjør at de endrer synspunkt. Eller det kan være at du er blitt flinkere til å forklare sannheten, slik at utfallet kanskje blir bedre nå.
20. Hvordan kan vi være taktfulle når vi snakker med slektningene våre?
20 Vi bør ta hensyn til våre slektningers følelser. (Rom 2:4) Bør vi ikke snakke like vennlig til dem som til dem vi treffer i felttjenesten? Vær mild og respektfull. I stedet for å overøse slektningene dine med sannheten kan du la dem se hvordan sannheten har påvirket deg i god retning. (Ef 4:23, 24) Prøv å gjøre det lett for dem å se hvordan Jehova, «som lærer deg å gjøre det som er til gagn for deg», har beriket livet ditt. (Jes 48:17) La dem se ved hjelp av ditt eksempel hvordan en kristen skal leve.
21, 22. Fortell en opplevelse som viser hvor viktig det er at vi fortsetter å prøve å hjelpe slektningene våre åndelig sett.
21 For ikke så lenge siden skrev en søster: «Jeg har alltid prøvd å forkynne for de 13 søsknene mine ved det jeg sier, og den måten jeg oppfører meg på. Jeg har aldri latt det gå et år uten at jeg har skrevet til hver og én av dem. Likevel var jeg det eneste Jehovas vitne i familien i 30 år.»
22 Søsteren skrev videre: «En dag ringte jeg en av søstrene mine som bor flere hundre kilometer unna. Hun fortalte at hun hadde spurt presten om han ville studere Bibelen med henne, men at han aldri hadde gjort det. Da jeg sa at jeg gjerne ville hjelpe henne, sa hun: ’Det er greit, men bare så du vet det: Jeg kommer aldri til å bli et Jehovas vitne.’ Jeg sendte henne boken Hva er det Bibelen egentlig lærer? og ringte henne flere ganger med noen dagers mellomrom. Men likevel åpnet hun ikke boken. Til slutt spurte jeg henne om hun kunne hente boken, og på et kvarters tid leste og drøftet vi noen av de skriftstedene som var sitert, over telefonen. Etter noen flere telefonsamtaler ville hun studere i mer enn et kvarter. Så begynte hun å ringe meg for at vi skulle studere, noen ganger allerede før jeg hadde kommet meg opp av sengen om morgenen, og noen ganger ringte hun to ganger om dagen. Året etter ble hun døpt, og året etter det igjen begynte hun som pioner.»
23. Hvorfor må vi ikke bli lei av å prøve å vekke folk av åndelig søvn?
23 Det er en kunst å hjelpe folk til å våkne opp av åndelig søvn, og det krever at vi fortsetter å anstrenge oss uten å gi opp. Det finnes imidlertid fortsatt saktmodige mennesker som reagerer positivt på det vi gjør for å vekke dem. Hver måned er det i gjennomsnitt over 20 000 som blir døpt som Jehovas vitner. Så la oss legge oss på hjertet den oppfordringen Paulus gav til vår bror Arkippus, som levde i det første århundre: «Gi stadig akt på den tjeneste som du har tatt imot i Herren, så du fullfører den.» (Kol 4:17) Den neste artikkelen vil hjelpe oss alle til å forstå hva det vil si å forkynne med en følelse av at arbeidet haster.
[Studiespørsmål]
[Ramme på side 13]
HVORDAN DU KAN HOLDE DEG VÅKEN
▪ Vær travelt opptatt med å gjøre Guds vilje
▪ Unngå gjerninger som hører mørket til
▪ Vær oppmerksom på farene ved åndelig døsighet
▪ Ha et positivt syn på folk i distriktet
▪ Prøv nye forkynnelsesmetoder
▪ Husk hvor viktig tjenesten er
