Forræderi – et illevarslende tegn i tiden!

«Dere er vitner . . . om hvor lojale og rettferdige og uklanderlige vi viste oss å være.» – 1. TESS 2:10.

FINN DISSE HOVEDPUNKTENE:

Hva kan vi lære av Dalilas, Absaloms og Judas Iskariots forræderske handlinger?

Hvordan kan vi etterligne den lojalitet som Jonatan og Peter viste?

Hvordan kan vi forbli urokkelige i vår lojalitet mot vår ektefelle og mot Jehova?

1–3. (a) Hva er et illevarslende tegn i tiden, og hva omfatter det? (b) Hvilke tre spørsmål skal vi få svar på?

HVA har Dalila, Absalom og Judas Iskariot til felles? Alle tre var illojale – Dalila mot den mannen som elsket henne, dommeren Samson; Absalom mot sin far, kong David; Judas mot sin Herre, Kristus Jesus. I hvert tilfelle førte deres forferdelige svik til stor skade og sorg for andre. Men hvorfor bør dette interessere oss?

² En forfatter rangerer forræderi som en av vår tids vanligste laster. Det burde ikke overraske oss. Da Jesus forutsa hva som skulle være tegnet på «avslutningen på tingenes ordning», sa han: «Mange . . . skal forråde hverandre.» (Matt 24:3, 10) Å «forråde» vil si å svike, svikefullt utlevere, opptre troløst overfor. Dette er virkelig illojalitet. Den mangel på lojalitet vi ser i dag, bekrefter at vi lever i «de siste dager», da folk skulle være «illojale, . . . forrædere», slik Paulus forutsa. (2. Tim 3:1, 2, 4) Selv om roman- og filmforfattere ofte dramatiserer og romantiserer forræderske handlinger i sine verk, fører illojalitet og svik til smerte og lidelse i det virkelige liv. Ja, forræderske handlinger er virkelig et illevarslende tegn i tiden!

³ Hva kan vi lære av det Bibelen sier om illojale personer i fortiden? Hvem i bibelsk tid var gode eksempler for oss ved å vise at de var lojale mot andre? Og mot hvem må vi vise urokkelig lojalitet? La oss se.

ADVARENDE EKSEMPLER FRA FORTIDEN

4. Hvordan forrådte Dalila Samson, og hvorfor var dette så foraktelig?

⁴ Det første advarende eksemplet vi skal se på, er den bedragerske Dalila, som dommeren  Samson hadde forelsket seg i. Samson hadde til hensikt å lede kampen mot filisterne på vegne av Guds folk. De fem filistiske fyrstene, som kanskje visste at Dalila ikke hadde lojal kjærlighet til Samson, tilbød henne mye penger for at hun skulle finne ut hva som var hemmeligheten bak hans store styrke, slik at de kunne rydde ham av veien. Den pengegriske Dalila lot seg bestikke, men hennes forsøk på å finne ut av Samsons hemmelighet mislyktes tre ganger. Hun fortsatte derfor å ’presse ham med sine ord og stadig mase på ham’. Til slutt ble «hans sjel . . . så utålmodig at han kunne dø». Så han fortalte henne at det aldri var blitt brukt rakekniv på håret hans, og at hvis det ble det, ville han miste sin styrke. * Da Dalila fikk vite det, sørget hun for at Samsons hår ble raket mens han sov i fanget hennes. Så overgav hun ham til filisterne for at de kunne gjøre hva de ville med ham. (Dom 16:4, 5, 15–21) For en foraktelig handling! Grådighet fikk Dalila til å forråde en som elsket henne.

5. (a) Hvordan var Absalom illojal mot David, og hva avslørte det om ham? (b) Hvordan reagerte David på at Akitofel var blitt en forræder?

⁵ Det neste eksemplet er den svikefulle Absalom. Fylt av brennende ærgjerrighet var han bestemt på å tilrane seg sin far Davids trone. Han begynte med å «stjele Israels menns hjerter» – han innyndet seg hos dem ved å komme med utspekulerte løfter og late som om han virkelig var interessert i dem og deres behov, ved å omfavne og kysse dem. (2. Sam 15:2–6) Absalom fikk til og med Davids betrodde rådgiver, Akitofel, til å bli en forræder og være med på kuppforsøket. (2. Sam 15:31) I Salmene 3 og 55 beskriver David hvor sterkt denne illojaliteten gikk inn på ham. (Sal 3:1–8; les Salme 55:12–14.) Absaloms ærgjerrige planer og skamløse komplott mot Jehovas utnevnte konge avslørte at han fullstendig manglet respekt for Guds overherredømme. (1. Krøn 28:5) Men Absaloms opprør mislyktes til slutt, og David fortsatte å herske som Jehovas salvede konge.

6. Hvordan ble Jesus forrådt av Judas, og hva er navnet Judas blitt synonymt med?

⁶ Tenk så over hva forræderen Judas Iskariot gjorde mot Kristus. Den siste gangen Jesus feiret påsken sammen med de tolv apostlene, sa han til dem: «Jeg sier dere i sannhet: En av dere kommer til å forråde meg.» (Matt 26:21) Senere samme natt sa Jesus til Peter, Jakob og Johannes i Getsemane hage: «Se, han som forråder meg, har kommet nær.» I samme øyeblikk viste Judas seg i hagen sammen med sine medsammensvorne, «og han gikk rett bort til Jesus og sa: ’Vær hilset, rabbi!’ og kysset ham meget ømt». (Matt 26:46–50; Luk 22:47, 52) Judas «forrådte rettferdig blod» og overgav Jesus til hans fiender. Og hva gjorde den pengekjære Judas dette for? For 30 sølvstykker! (Matt 27:3–5) Siden den gang har navnet Judas vært synonymt med «forræder». *

7. Hva har vi lært av tilfellene med (a) Absalom og Judas og (b) Dalila?

⁷ Hva har vi lært av disse advarende eksemplene? Både Absalom og Judas led en vanærende død fordi de hadde forrådt Jehovas salvede. (2. Sam 18:9, 14–17; Apg 1:18–20) Navnet Dalila vil  for alltid være forbundet med forræderi og falsk kjærlighet. (Sal 119:158) Så viktig det er at vi kjemper imot enhver tilbøyelighet til å være ærgjerrige eller griske, som kan føre til at vi mister Jehovas godkjennelse! Er ikke disse tre eksemplene noe som i høy grad motiverer oss til å kjempe imot alt som kan få oss til å være illojale?

ETTERLIGN DEM SOM VAR LOJALE

8, 9. (a) Hvorfor lovte Jonatan å være lojal mot David? (b) Hvordan kan vi etterligne Jonatan?

⁸ Bibelen forteller også om mange som var lojale. La oss se nærmere på hva vi kan lære av to av dem. Vi begynner med en mann som viste at han var lojal mot David. Jonatan, kong Sauls eldste sønn, ville sannsynligvis ha blitt den neste til å sitte på Israels trone – hadde det ikke vært for én ting: Jehova valgte David til å bli Israels neste konge. Jonatan respekterte Guds avgjørelse, og i stedet for at han ble sjalu og betraktet David som en rival, ble ’hans sjel knyttet til Davids sjel’, og Jonatan lovte å være lojal mot ham. Han viste faktisk David kongelig heder ved å gi ham sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte. (1. Sam 18:1–4) Jonatan gjorde alt han kunne for å ’styrke Davids hånd’, og risikerte til og med livet for å forsvare David overfor Saul. Jonatan viste sin lojalitet mot David ved å si: «Du er den som skal bli konge over Israel, og selv skal jeg være nest etter deg.» (1. Sam 20:30–34; 23:16, 17) Det er ikke rart at David, etter at Jonatan var død, gav uttrykk for sin sorg og for sin kjærlighet til Jonatan i en klagesang. – 2. Sam 1:17, 26.

⁹ Jonatan følte ikke noen lojalitetskonflikt. Han var fullstendig lojal mot Den Høyeste, Jehova, og han støttet fullt ut David som Guds salvede. Vi kan lære noe av dette i dag. Selv om vi kanskje ikke har fått et spesielt privilegium i menigheten, bør vi villig støtte de brødrene som er blitt utnevnt til å ta ledelsen blant oss. – 1. Tess 5:12, 13; Hebr 13:17, 24.

10, 11. (a) Hvorfor holdt Peter seg lojalt til Jesus? (b) Hvordan kan vi etterligne Peter, og hva bør vi være innstilt på å gjøre?

¹⁰ Det andre gode eksemplet vi skal se på, er apostelen Peter, som lovte å være lojal mot Jesus. Da Kristus brukte et billedspråk for å framheve hvor viktig det var å tro på hans kjød og blod, som han snart skulle ofre, var det mange av disiplene som ble sjokkert over det han sa, og de forlot ham. (Joh 6:53–60, 66) Så Jesus spurte de tolv apostlene: «Dere vil vel ikke gå, dere også?» Det var Peter som svarte, og han sa: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord; og vi har trodd og fått vite at du er Guds Hellige.»  (Joh 6:67–69) Betydde dette at Peter fullt ut forstod alt Jesus nettopp hadde sagt om det offeret Han skulle tilveiebringe? Sannsynligvis ikke. Men Peter var likevel fast bestemt på å være lojal mot Guds salvede Sønn.

¹¹ Peter tenkte ikke at Jesus sikkert hadde et galt syn på tingene, og at han etter en tid kom til å ta tilbake det han hadde sagt. Nei, Peter var ydmyk og forstod at Jesus hadde «det evige livs ord». Hva med oss? Hvordan reagerer vi hvis noe av det vi leser i publikasjonene fra «den trofaste forvalter», er vanskelig å forstå eller ikke passer med den oppfatningen vi selv har? Vi bør anstrenge oss for å prøve å forstå det i stedet for å regne med at det vil komme en justering som passer med vårt syn. – Les Lukas 12:42.

FORTSETT Å VÆRE LOJAL MOT EKTEFELLEN DIN

12, 13. Hva kan føre til forræderi i et ekteskap, og hvorfor er ikke en persons alder noen unnskyldning?

¹² Forræderi av et hvilket som helst slag er noe avskyelig som ikke må få ødelegge freden og enheten i en kristen familie og i menigheten. Med det i tankene skal vi se hvordan vi kan være urokkelige i vår lojalitet mot vår ektefelle og mot vår Gud.

¹³ Utroskap er en av de mest ødeleggende formene for forræderi. En som er utro mot sin ektefelle, har brutt sin lojalitet og vendt sin oppmerksomhet mot en annen. Den forrådte ektefellen er plutselig overlatt til seg selv og har fått livet snudd opp ned. Hvordan kan noe slikt skje med to som en gang elsket hverandre? Det første skrittet i den retningen blir ofte tatt når det blir en følelsesmessig avstand mellom ektefellene. Sosiologiprofessor Gabriella Turnaturi sier at det er det å veksle «mellom å være fullt til stede i et forhold og ikke være fullt til stede som gir grobunn for forræderi». Selv noen middelaldrende som har vært gift lenge, har distansert seg fra ektefellen sin. Et eksempel: En 50 år gammel mann som har vært gift i 25 år, skiller seg fra sin trofaste kone for å bli sammen med en annen kvinne han er blitt tiltrukket av. Noen unnskylder dette som en midtlivskrise. Men i stedet for å la det høres ut som om dette var uunngåelig, bør vi heller kalle det ved dets rette navn – midtlivsforræderi. *

14. (a) Hvordan ser Jehova på forræderi i et ekteskap? (b) Hva sa Jesus om trofasthet i ekteskapet?

¹⁴ Hvordan ser Jehova på dem som går fra ektefellen sin uten å ha en bibelsk grunn til det? Vår Gud ’hater skilsmisse’, og han har kommet med sterke ord mot dem som behandler ektefellen sin dårlig og går fra ham eller henne. (Les Malaki 2:13–16.) Jesus, som har samme syn som sin Far, viste at man ikke kan kaste ut eller gå fra en uskyldig ektefelle og oppføre seg som om ingenting har hendt. – Les Matteus 19:3–6, 9.

15. Hvordan kan ektefeller styrke ekteskapet og forbli lojale mot hverandre?

¹⁵ Hvordan kan ektefeller forbli lojale mot hverandre? Guds Ord sier: «Gled deg sammen med din ungdoms hustru [eller ektemann]», og: «Se livet med den hustru [eller ektemann] som du elsker.» (Ordsp 5:18; Fork 9:9) Etter hvert som begge to blir eldre, må de være «fullt til stede» i forholdet, både fysisk og følelsesmessig. Det  innebærer at de må være oppmerksomme mot hverandre, bruke tid på hverandre og styrke forholdet til hverandre. De må konsentrere seg om å ta vare på ekteskapet og sitt forhold til Jehova. Ektefeller må derfor studere Bibelen sammen, gå regelmessig på feltet sammen og be om Jehovas velsignelse sammen.

FORTSETT Å VÆRE LOJAL MOT JEHOVA

16, 17. (a) Hvordan kan vår lojalitet mot Gud bli satt på prøve i familien og i menigheten? (b) Nevn et eksempel som viser at det kan gi gode resultater å adlyde Guds bud om å slutte å omgås ekskluderte familiemedlemmer.

¹⁶ Noen i den kristne menighet har begått alvorlige synder og er blitt irettesatt «med strenghet, for at de kan være sunne i troen». (Tit 1:13) Noen har hatt en oppførsel som har ført til at de har måttet bli ekskludert. Tukten har hjulpet «dem som er blitt oppøvd ved den», til å bli åndelig friske. (Hebr 12:11) Hva om en i familien vår eller en nær venn av oss blir ekskludert? Nå blir vår lojalitet – ikke mot den personen, men mot Gud – satt på prøve. Jehova følger med på det vi gjør, for å se om vi vil rette oss etter hans bud om ikke å ha kontakt med noen som er ekskludert. – Les 1. Korinter 5:11–13.

¹⁷ Tenk over følgende eksempel som viser hvilke gode resultater det kan gi når en familie lojalt holder Jehovas påbud om ikke å omgås ekskluderte familiemedlemmer. En ung mann var ekskludert i over ti år, og i hele den tiden fulgte hans far, mor og fire brødre det bibelske budet om å «slutte med å omgås» ham. Noen ganger prøvde han å bli med på familiens aktiviteter, men alle i familien var fast bestemt på ikke å ha noen kontakt med ham, noe de fortjener ros for. Etter at han var blitt gjenopptatt, sa han at han alltid hadde savnet å være sammen med familien, spesielt om kvelden, når han var alene. Han sa også at hvis familien bare hadde vært litt sammen med ham, hadde han vært fornøyd med den lille dosen. Men siden det ble satt en stopper for all kommunikasjon mellom ham og familien, ble det sterke ønsket han hadde om å være sammen med dem, noe av det som motiverte ham til å gjenopprette sitt forhold til Jehova. Tenk på dette eksemplet hvis du noen gang skulle bli fristet til å bryte Guds bud om ikke å omgås ekskluderte familiemedlemmer.

18. Hva er du fast bestemt på å gjøre etter å ha sett på fordelene ved lojalitet kontra konsekvensene av illojalitet?

¹⁸ Vi lever i en verden der mange er illojale og forræderske. Men overalt rundt oss i den kristne menighet har vi lojale brødre og søstre vi kan etterligne. Deres livsførsel viser «hvor lojale og rettferdige og uklanderlige» de er. (1. Tess 2:10) Måtte vi alle forbli urokkelige i vår lojalitet mot Gud og mot hverandre.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 10]

Peter var lojal mot Guds salvede Sønn selv om andre ikke var det