Jehova ’verner oss til frelse’

«Dere . . . blir vernet av Guds kraft ved tro, til en frelse som er rede til å bli åpenbart i den siste tidsperiode.» – 1. PET 1:5.

HVA SVARER DU?

Hvordan drog Jehova oss til den sanne tilbedelse?

Hva kan vi gjøre for å dra nytte av Jehovas veiledning?

Hvordan gir Jehova oss oppmuntring?

1, 2. (a) Hvordan vet vi at Gud vil hjelpe oss til å bevare vår ulastelighet? (b) Hvor godt kjenner Jehova hver og én av oss?

«DEN som har holdt ut til enden, han skal bli frelst.» (Matt 24:13) Med disse ordene viste Jesus tydelig at vi må bevare vår ulastelighet helt til enden hvis vi skal overleve når Gud fullbyrder dommen over Satans verden. Men dette betyr ikke at Jehova forventer at vi skal holde ut i egen kraft eller ved vår egen visdom. Bibelen forsikrer oss: «Gud er trofast, og han vil ikke la dere bli fristet ut over det dere kan tåle, men sammen med fristelsen vil han også sørge for utveien, for at dere skal kunne utholde den.» (1. Kor 10:13) Hva ligger det i disse ordene?

² For at Jehova skal sørge for at vi ikke blir fristet ut over det vi kan tåle, må han vite alt om oss, deriblant hvilke utfordringer vi møter, hva slags personlighet vi har, og nøyaktig hvor mye vi kan takle. Kjenner Gud oss virkelig så godt? Ja. Bibelen viser at Jehova kjenner hver og én av oss inngående. Han kjenner våre daglige rutiner og vaner. Han kan til og med se våre innerste tanker og intensjoner. – Les Salme 139:1–6.

3, 4. (a) Hvordan viser eksemplet med David at Jehova er interessert i oss som enkeltpersoner? (b) Hvilket bemerkelsesverdig arbeid utfører Jehova i dag?

³ Virker det usannsynlig at Gud er så interessert i oss små mennesker? Salmisten David grunnet over dette spørsmålet og sa til Jehova: «Når jeg ser dine himler, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har beredt, hva er da et dødelig menneske, at du kommer ham i hu?» (Sal 8:3, 4) Kanskje det var det David selv hadde opplevd, som fikk ham til å stille dette spørsmålet. Da David, Isais yngste sønn, bare var en gjetergutt, betraktet Jehova ham  som «en mann etter sitt hjerte» og tok ham fra hans «plass bak hjorden, for at [han] skulle bli leder» over Israel. (1. Sam 13:14; 2. Sam 7:8) Forestill deg hvordan David må ha følt det da det gikk opp for ham at universets Skaper hadde brydd seg om ham og hans personlige tanker og følelser – han som bare var en gjetergutt!

⁴ Det gjør ikke mindre inntrykk på oss å tenke over den bemerkelsesverdige personlige interessen Jehova viser oss i dag. Han samler «alle nasjonenes attråverdige ting» til den sanne tilbedelse, og han hjelper sine tjenere til å bevare sin ulastelighet. (Hag 2:7) For at vi bedre skal forstå hvordan Jehova hjelper oss til å forbli ulastelige, skal vi først drøfte hvordan han hjelper mennesker til i det hele tatt å bli tjenere for ham.

’DRATT’ AV GUD

5. Hvordan drar Jehova mennesker til sin Sønn? Nevn et eksempel.

⁵ Jesus sa: «Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham.» (Joh 6:44) Dette viser at vi må ha Guds hjelp for å bli Kristi disipler. Hvordan er det Jehova drar sauelignende mennesker til sin Sønn? Han gjør det ved hjelp av forkynnelsesarbeidet og den hellige ånd. Et eksempel som viser det, er det som skjedde da Paulus og hans misjonærpartnere forkynte det gode budskap for Lydia, en kvinne de traff i Filippi. Den inspirerte beretningen sier: «Jehova åpnet hennes hjerte helt, så hun gav akt på de ting som ble sagt av Paulus.» Ja, Gud brukte sin ånd for å hjelpe henne til å forstå budskapet, noe som førte til at hun og hennes husstand ble døpt. – Apg 16:13–15.

6. Hvordan er vi alle blitt dratt av Gud til den sanne tilbedelse?

⁶ Var Lydias tilfelle unikt? Absolutt ikke. Hvis du er en innviet kristen, er du også blitt dratt av Gud til den sanne tilbedelse. Akkurat som vår himmelske Far så noe verdifullt i Lydias hjerte, så han noe godt i deg. Da du begynte å lytte til det gode budskap, brukte Jehova sin hellige ånd for å hjelpe deg til å forstå og ta imot budskapet. (1. Kor 2:11, 12) Da du gikk inn for å leve etter det du lærte, velsignet han de anstrengelsene du gjorde deg for å gjøre hans vilje. Da du innviet ditt liv til ham, gledet hans hjerte seg. Ja, helt siden du begynte å gå på veien til livet, har Jehova vært med deg for hvert skritt du har tatt.

7. Hvordan vet vi at Gud vil hjelpe oss til å forbli trofaste?

⁷ Ettersom Jehova hjalp oss til å begynne å tjene ham, kan vi være trygge på at han også vil hjelpe oss til å fortsette å være trofaste. Han vet at akkurat som vi ikke kom i sannheten på egen hånd, klarer vi heller ikke å holde oss i sannheten på egen hånd. Apostelen Peter skrev til salvede kristne: «Dere . . . blir vernet av Guds kraft ved tro, til en frelse som er rede til å bli åpenbart i den siste tidsperiode.» (1. Pet 1:5) Disse ordene gjelder i prinsippet alle kristne og bør være av interesse for hver og én av oss i dag. Hvorfor? Fordi vi alle trenger Guds hjelp for å forbli trofaste mot ham.

 HINDRET I Å BEGÅ ET FEILTRINN

8. Hvorfor kan vi komme til å begå et feiltrinn hvis vi ikke passer på?

⁸ Livets problemer og våre egne ufullkommenheter kan få oss til å miste vårt åndelige fokus og utsette oss for den fare å begå et feiltrinn uten engang å være klar over det. (Les Galaterne 6:1.) En som erfarte at det kan skje, var David.

9, 10. Hvordan hindret Jehova David i å begå et alvorlig feiltrinn, og hvordan hjelper han oss i dag?

⁹ Da David var på flukt fra kong Saul, viste han beundringsverdig selvkontroll ved ikke å hevne seg på denne sjalu monarken. (1. Sam 24:2–7) Men kort tid senere fikk Davids ufullkomne impulser ham til å miste selvkontrollen. Han trengte forsyninger til mennene sine og spurte respektfullt om hjelp fra en israelitt som het Nabal. Da Nabal svarte på en uforskammet måte, ble David rasende og drog av gårde for å hevne seg på mennene i hele Nabals husstand, uten å tenke på at han ved å drepe uskyldige mennesker ville pådra seg blodskyld i Guds øyne. Det var bare fordi Abigajil, Nabals kone, grep inn i rette tid, at David ikke begikk denne katastrofale feilen. David så Jehovas hånd i saken og sa til Abigajil: «Velsignet være Jehova, Israels Gud, som på denne dag har sendt deg for å møte meg! Og velsignet være din fornuft, og velsignet være du som på denne dag har hindret meg i å pådra meg blodskyld og i å la min egen hånd komme meg til frelse.» – 1. Sam 25:9–13, 21, 22, 32, 33.

¹⁰ Hva kan vi lære av denne beretningen? Jehova brukte Abigajil til å hindre David i å begå et alvorlig feiltrinn. Han gjør noe lignende for oss i dag. Vi bør selvfølgelig ikke vente at Gud vil sende noen som kan gripe inn hver gang vi er i ferd med å begå en feil. Vi kan heller ikke gå ut fra at vi vet nøyaktig hva Gud vil gjøre i en bestemt situasjon, eller hva han vil tillate i forbindelse med gjennomføringen av sin hensikt. (Fork 11:5) Men vi kan være sikre på at Jehova alltid er klar over våre omstendigheter og vil hjelpe oss til å forbli trofaste mot ham. Han forsikrer oss: «Jeg skal gi deg innsikt og lære deg om den vei du bør gå. Jeg vil gi deg råd med mitt øye rettet mot deg.» (Sal 32:8) Hvordan gir Jehova oss råd? Hvordan kan vi dra nytte av de rådene han gir? Og hvorfor kan vi være sikre på at Jehova leder sitt folk i dag? Legg merke til hvordan disse spørsmålene blir besvart i Åpenbaringsboken.

RÅD OG VEILEDNING VERNER OSS

11. I hvilken grad er Jehova klar over det som skjer i hans folks menigheter?

¹¹ I det synet som er beskrevet i Åpenbaringen, kapitlene 2 og 3, inspiserer den herliggjorte Jesus Kristus de sju menighetene i Lilleasia. Synet viser at Kristus ikke bare ser generelle tendenser, men også konkrete situasjoner. Han gir passende ros eller veiledning til hver av de sju menighetene, og i noen av tilfellene nevner han også enkeltpersoner. Hva viser det? I dette synet er de sju menighetene et bilde på salvede kristne etter 1914, og det som ble sagt til de sju menighetene, gjelder i prinsippet alle Guds folks menigheter på jorden i dag. Vi kan derfor trygt trekke den konklusjon at Jehova aktivt leder sitt folk ved hjelp av sin Sønn. Hva kan vi gjøre for å dra nytte av hans ledelse?

12. Hvordan kan vi la Jehova lede våre skritt?

¹² Én måte vi kan dra nytte av Jehovas kjærlige veiledning på, er gjennom personlig studium. Jehova gir oss rikelig med bibelsk veiledning gjennom publikasjonene fra den tro og kloke slave-klasse.  (Matt 24:45) Men hvis vi skal dra nytte av den, må vi ta oss tid til å studere den og leve etter det vi lærer. Det at vi foretar personlig studium, er én måte vi lar Jehova vokte oss på ’så vi ikke snubler’. (Jud 24) Har du noen gang studert noe i litteraturen som har fått deg til å tenke at dette var skrevet akkurat til deg? Ta imot slik rettledning som noe som kommer fra Jehova. Akkurat som en venn kanskje prikker deg på skulderen for å få din oppmerksomhet, kan Jehova bruke sin ånd for å gjøre deg oppmerksom på en side ved din oppførsel eller personlighet som du – og utvilsomt mange andre – trenger å forbedre. Når vi er følsomme for åndens ledelse, lar vi Jehova lede våre skritt. (Les Salme 139:23, 24.) Vi gjør derfor vel i å tenke over hvordan det står til med studievanene våre.

13. Hvorfor bør vi vurdere studievanene våre?

¹³ Hvis vi bruker overdrevent mye tid på underholdning og avkobling, kan det stjele tid som burde vært brukt på personlig studium. En bror sier: «Det er så lett for at andre ting kommer i veien for personlig studium. Det finnes flere underholdningstilbud nå enn noen gang, og de er billigere enn noen gang. De finnes på tv, på datamaskinen og på telefonen. Vi er omgitt av underholdning.» Hvis vi ikke passer på, kan vi gradvis begynne å bruke mer og mer av tiden vår på underholdning og avkobling, til det nesten ikke er noe tid igjen til grundig personlig studium. (Ef 5:15–17) Vi bør alle spørre oss selv: Hvor ofte tar jeg meg tid til å grave dypere i Guds Ord? Er det bare når jeg skal forberede en tale eller en post jeg skal ha på møtet? I så fall kan vi kanskje gjøre bedre bruk av den kvelden som er satt av til familiestudium eller personlig studium, for å ’gjemme som en skatt’ den åndelige visdommen Jehova gir oss for å verne oss til frelse. – Ordsp 2:1–5, fotn.

OPPMUNTRING HJELPER OSS TIL Å HOLDE UT

14. Hvordan viser Bibelen at Jehova vet hvordan vi føler det?

¹⁴ David opplevde mange triste og vanskelige situasjoner i livet. (1. Sam 30:3–6) Hans inspirerte ord viser at Jehova visste hvordan han følte det. (Les Salme 34:18; 56:8.) Gud vet også hvordan vi føler det. Når vi «har et sønderbrutt hjerte» eller «har en knust ånd», er han nær hos oss. Bare det at vi vet dette, kan gi oss en viss trøst, noe David erfarte. Han sang: «Jeg vil glede meg og fryde meg i din kjærlige godhet, for du har sett min nød; du har kjent til min sjels trengsler.» (Sal 31:7) Men Jehova gjør mer enn bare å se våre trengsler. Han støtter oss ved å gi oss trøst og oppmuntring. Én måte han gjør det på, er gjennom møtene våre.

15. Hva kan vi lære av det Asaf erfarte?

¹⁵ Salmisten Asaf erfarte noe som hjelper oss til å se en av grunnene til at det er godt for oss å være på møtene. Fordi Asaf fokuserte på at de rettferdige led, mens det så ut til at de onde hadde  det godt, begynte han å tvile på om det var noe poeng i å tjene Gud, og han ble motløs. Han beskrev følelsene sine slik: «Mitt hjerte var forbitret, og i mine nyrer kjente jeg en stikkende smerte.» Han sluttet nesten å tjene Jehova. Hva var det som hjalp ham til å gjenvinne likevekten? Han sa: «Jeg tok meg fore å gå inn i Guds storslagne helligdom.» Der, mens han var sammen med andre som tjente Jehova, fikk han igjen det rette syn på tingene. Han forstod at de ondes framgang bare var midlertidig, at Jehova med sikkerhet ville rette opp i tingene. (Sal 73:2, 13–22) Det kan være at vi noen ganger føler det som Asaf. Urettferdigheten i Satans verden kan gjøre oss nedslått. Men det å komme sammen med våre brødre og søstre gir oss styrke og hjelper oss til å tjene Jehova med glede.

16. Hvordan kan Hannas eksempel være til hjelp for oss?

¹⁶ Men hva om det har oppstått en situasjon i menigheten som gjør at du synes det er vanskelig å komme på møtene? Kanskje du er flau fordi du har måttet gi avkall på et tjenesteprivilegium, eller kanskje du har hatt en uoverensstemmelse med en bror eller søster. I så fall vil kanskje Hannas eksempel være til hjelp for deg. (Les 1. Samuelsbok 1:4–8.) Hanna var dypt bedrøvet over en vanskelig familiesituasjon som hadde å gjøre med den rivaliserende hustruen, Peninna. Situasjonen ble spesielt ille når familien hvert år drog til Sjilo for å frambære ofre til Jehova. Hanna ble så ute av seg at «hun gråt og ikke spiste». Men hun lot ikke dette hindre henne i å dra opp til Jehovas hus for å tilbe. Jehova la merke til hennes trofasthet og velsignet henne. – 1. Sam 1:11, 20.

17, 18. (a) På hvilke måter får vi oppmuntring på møtene? (b) Hvilke følelser har du når det gjelder den kjærlige omsorg Jehova viser oss for å hjelpe oss til å oppnå frelse?

¹⁷ De kristne i dag har gode grunner til å etterligne Hanna. Vi må trofast komme på møtene. Som vi alle har erfart, gir møtene oss oppmuntring som vi sårt trenger. (Hebr 10:24, 25) Varmen fra vårt kristne fellesskap gjør oss godt. Noe som blir sagt i en tale eller i en kommentar, går kanskje rett til hjertet på oss. Før eller etter møtet snakker vi kanskje med en bror eller søster som lytter oppmerksomt til oss, eller som kommer med noen gode ord. (Ordsp 15:23; 17:17) Når vi synger lovsanger til Jehova, kommer vi i bedre sinnsstemning. Særlig når vi er plaget av «foruroligende tanker», trenger vi den oppmuntringen vi får på møtene, der Jehova støtter oss med sin «rike trøst» og styrker vår beslutning om å forbli trofaste. – Sal 94:18, 19.

¹⁸ Vår Guds kjærlige omsorg får oss til å føle oss så trygge som salmisten Asaf følte seg da han sa i en sang til Jehova: «Du har grepet min høyre hånd. Med ditt råd skal du lede meg.» (Sal 73:23, 24) Så takknemlige vi er for at Jehova verner og hjelper oss, så vi kan oppnå frelse!

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 28]

Også du er blitt dratt av Jehova

[Bilder på side 30]

Det å følge Guds veiledning vil verne oss

[Bilde på side 31]

Den oppmuntringen vi får, hjelper oss til å holde ut