Jehova samler og forener sin familie
Jehova samler og forener sin familie
’Jeg ber dere inntrengende om å bevare åndens enhet.’ – EF 4:1, 3.
HVORDAN VIL DU FORKLARE DETTE?
Hva er hensikten med Guds «administrasjon»?
Hvordan kan vi «bevare åndens enhet»?
Hva vil hjelpe oss til å «bli gode mot hverandre»?
1, 2. Hva er Jehovas hensikt med jorden og menneskene?
FAMILIE. Hva tenker du på når du hører det ordet? Varme? Lykke? Det å samarbeide om å nå et felles mål? En trygg havn hvor man kan vokse opp, få opplæring og utveksle tanker og meninger? Du tenker sikkert på slike ting hvis du tilhører en omsorgsfull familie. Det er Jehova som står bak familieordningen. (Ef 3:14, 15) Og det var hans hensikt at alle hans skapninger i himmelen og på jorden skulle være én familie, og at de skulle føle trygghet, ha tillit til hverandre og være forent.
2 Etter syndefallet var ikke menneskene lenger en del av Guds universelle familie, men Jehovas hensikt ble ikke forpurret av den grunn. Han vil sørge for at den paradisiske jord vil bli fylt av Adam og Evas etterkommere. (1. Mos 1:28; Jes 45:18) Han har truffet alle de forberedende tiltakene som er nødvendige for å gjennomføre denne hensikten. Flere av disse tiltakene får vi kjennskap til i den bibelske boken Efeserne, som har enhet som tema. La oss se nærmere på noen vers fra den boken og se hvordan vi kan samarbeide med Jehova og innrette oss etter hans hensikt når det gjelder det at han skal forene sine skapninger.
GUDS «ADMINISTRASJON» OG DET SOM BLIR UTRETTET VED DEN
3. Hva er Guds «administrasjon», som det står om i Efeserne 1:10, og når begynte det første stadiet av administreringen?
3 Moses sa til israelittene: «Jehova vår Gud er én Jehova.» (5. Mos 6:4) Det Jehova gjør, er alltid i harmoni med hans hensikt. «Ved de fastsatte tiders fulle mål» satte han derfor i verk en «administrasjon», eller «administrering» (fotn.) – det vil si en ordning for å forene alle sine fornuftutstyrte skapninger. (Les Efeserne 1:8–10.) Denne administreringen foregår i to stadier. I det første stadiet blir menigheten av salvede forberedt til liv i himmelen under Jesus Kristus som deres åndelige Hode. Dette stadiet begynte på pinsedagen i år 33, da Jehova gikk i gang med å samle inn dem som skulle herske sammen med Kristus i himmelen. (Apg 2:1–4) Ettersom de salvede er blitt erklært rettferdige til liv på grunnlag av Kristi gjenløsningsoffer, erkjenner de med glede at de er blitt adoptert som «Guds barn». – Rom 3:23, 24; 5:1; 8:15–17.
4, 5. Hva går det andre stadiet av administreringen ut på?
4 Det andre stadiet går ut på å forberede dem som skal få leve i paradiset på jorden under Kristi messianske rike. Den ’store skare’ vil bli de første til å leve i dette paradiset. (Åp 7:9, 13–17; 21:1–5) Og i løpet av tusenårsriket vil milliarder av mennesker bli oppreist til å leve på jorden sammen med denne skaren. (Åp 20:12, 13) Tenk hvordan vår enhet vil komme enda sterkere til uttrykk når mange med ulik bakgrunn får en oppstandelse! Når de tusen år er omme, vil de som utgjør «det på jorden», bli satt på en endelig prøve. De som viser seg trofaste, vil bli adoptert som jordiske ’Guds barn’. – Rom 8:21; Åp 20:7, 8.
5 Begge stadiene av Guds administrering pågår i dag – både det som har med himmelen og det som har med jorden å gjøre. Men hvordan samarbeider vi som enkeltpersoner med Guds «administrasjon» i dag?
’BEVAR ÅNDENS ENHET’
6. Hvilke skriftsteder viser at de kristne må komme sammen?
6 Bibelen viser at de kristne må samles i bokstavelig forstand. (1. Kor 14:23; Hebr 10:24, 25) Det innebærer mye mer enn bare det å oppholde seg samtidig på samme sted, slik folk for eksempel gjør når de er på et marked eller et idrettsstadion. Ekte enhet dreier seg om noe mer. Vi oppnår en slik enhet når vi følger Jehovas veiledning og lar oss forme av Guds hellige ånd.
7. Hva innebærer det å «bevare åndens enhet»?
7 Selv om Jehova har erklært de salvede rettferdige som sønner og de andre sauer rettferdige som venner på grunnlag av Kristi gjenløsningsoffer, vil det oppstå personlige uoverensstemmelser så lenge vi lever i denne tingenes ordning. (Rom 5:9; Jak 2:23) Det er derfor Bibelen sier at vi må fortsette å ’bære over med hverandre’. Men hva mer må vi gjøre for å være forent med våre trosfeller? Vi må framelske «fullstendig ydmykhet og mildhet». Paulus oppfordrer oss også til å bestrebe oss oppriktig på å «bevare åndens enhet i fredens forenende bånd». (Les Efeserne 4:1–3.) For å følge denne veiledningen må vi blant annet la oss lede av Guds ånd og la den frambringe åndens frukt i oss. Denne frukten hjelper oss til å løse konflikter vi måtte ha med andre. Den har en forenende virkning, mens kjødets gjerninger alltid har en splittende virkning.
8. På hvilke måter har kjødets gjerninger en splittende virkning?
8 Legg merke til hvordan «kjødets gjerninger» har en splittende virkning. (Les Galaterne 5:19–21.) Utukt gjør at den som praktiserer det, blir skilt fra Jehova og menigheten, og ekteskapsbrudd kan på en grusom måte skille barn fra foreldre og en uskyldig ektefelle fra sin mann eller kone. Urenhet gjør det vanskelig å være forent med Gud og fortsette å ha et nært forhold til dem som er glad i en. En som har prøvd å lime to ting sammen, vet at begge overflatene må være rene før de kan klebes godt til hverandre. De som gjør seg skyldige i løsaktig, eller skamløs, oppførsel, viser total mangel på respekt for Guds rettferdige lover. Også alle de andre kjødets gjerninger skiller personer fra hverandre og fra Gud. Dette er gjerninger som er fullstendig i strid med Jehovas personlighet.
9. Hvordan kan vi finne ut om vi «oppriktig bestreber [oss] på å bevare åndens enhet»?
9 Hver og én av oss må derfor spørre seg selv: «Hvor hardt går jeg inn for å ’bevare åndens enhet i fredens forenende bånd’? Hvordan reagerer jeg når det oppstår en konflikt mellom meg og en annen? Lufter jeg min misnøye for mange andre, i håp om å få støtte av dem? Forventer jeg at de eldste skal ordne opp i problemet for meg, slik at jeg selv slipper å anstrenge meg for å få et fredelig forhold til den personen igjen? Hvis jeg vet at en annen har noe imot meg, holder jeg meg da på avstand, slik at jeg ikke minner ham eller henne på problemet?» Ville vi ved å gjøre slike ting handle i harmoni med Jehovas hensikt når det gjelder det å samle alt sammen igjen i Kristus?
10, 11. (a) Hvor viktig er det at vi har fred med våre brødre? (b) Hva kan vi gjøre for å bidra til fred og åndelig velstand?
10 Jesus sa: «Hvis du da bringer din gave til alteret og du der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, så la din gave ligge der foran alteret og gå bort; slutt først fred med din bror, og så, når du har kommet tilbake, kan du frambære din gave. Vær rede til hurtig å forlike deg.» (Matt 5:23–25) Jakob skrev at «rettferdighets frukt får sin sæd sådd under fredelige forhold for dem som stifter fred». (Jak 3:17, 18) Vi kan derfor ikke fortsette å gjøre det som er rett og rettferdig, hvis vi ikke har fred med andre.
11 Vi kan illustrere det: Det er blitt anslått at man i noen krigsherjede land hadde kunnet dyrke 35 prosent mer jord hvis innbyggerne ikke hadde trengt å bekymre seg for landminer. Når en mine eksploderer, forlater bøndene åkrene, landsbyer mister levebrødet sitt, og byer får ikke nok mat. På lignende måte blir vår åndelige vekst hindret hvis vi har personlighetstrekk som kan ødelegge freden mellom oss og våre brødre. Men når vi er raske til å tilgi og går inn for at andre skal ha det bra, skaper vi forhold som fører til virkelig åndelig velstand.
12. Hvordan kan de eldste hjelpe oss til å være forent?
12 «Gaver i form av mennesker» kan også i høy grad være en forenende kraft. De er blitt gitt oss for at de skal hjelpe oss til å ’nå fram til enheten i troen’. (Ef 4:8, 13) Når de eldste samarbeider med oss i den hellige tjeneste og gir oss gode råd basert på Guds Ord, hjelper de oss til å gjøre framskritt når det gjelder å ta på den nye personlighet. (Ef 4:22–24) Når du får råd av de eldste, ser du da dette som en måte Jehova forbereder deg til liv i den nye verden på? Og dere eldste, prøver dere å bringe andre «i den rette tilstand» med et slikt motiv? – Gal 6:1.
«BLI GODE MOT HVERANDRE»
13. Hva vil bli resultatet hvis vi ikke følger veiledningen i Efeserne 4:25–32?
13 Efeserne 4:25–29 nevner noen ting vi må ta avstand fra. Vi må for eksempel ikke lyve, bli vrede eller være late, og vi må ikke la råtten tale gå ut av vår munn, men heller si det som er godt og oppbyggende. Hvis vi ikke følger denne veiledningen, vil vi bedrøve Guds ånd, for den hellige ånd er en kraft som fremmer enhet. (Ef 4:30) For å oppnå fred og enhet må vi også rette oss etter det Paulus sier videre: «La all ondsinnet bitterhet og harme og vrede og skriking og spottende tale bli tatt bort fra dere, sammen med all ondskap. Men bli gode mot hverandre, inderlig medfølende, så dere villig tilgir hverandre, slik som også Gud ved Kristus villig har tilgitt dere.» – Ef 4:31, 32.
14. (a) Hva blir antydet med ordene «bli gode»? (b) Hva vil hjelpe oss til å være gode mot andre?
14 Ordene «bli gode» antyder at vi kanskje, i hvert fall til en viss grad, ikke har vært så gode mot andre, og at vi trenger å forbedre oss. Så viktig det er at vi lærer oss å ta mer hensyn til andres følelser enn våre egne! (Fil 2:4) Kanskje noe vi har tenkt å si, vil få andre til å le eller få oss til å virke smarte, men ville bemerkningen vitne om godhet? Det at vi tenker på dette før vi snakker, vil hjelpe oss til å «bli gode».
KJÆRLIGHET OG RESPEKT I FAMILIEN
15. Hvordan kan det som står i Efeserne 5:28, hjelpe ektemenn til å forstå hvordan de bør etterligne Kristus?
15 Bibelen sammenligner en ektemanns forhold til sin kone med Kristi forhold til menigheten. Dette bør gjøre det klart for oss at mannen må ta ledelsen i ekteskapet samtidig med at han viser sin kone kjærlighet og omsorg, mens hun på sin side må underordne seg under sin mann. (Ef 5:22–33) Da Paulus skrev: «På denne måten bør mennene elske sine hustruer som sine egne legemer», hva mente han da med «denne måten»? (Ef 5:28) Noen få vers tidligere hadde han nevnt at Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den, «idet han renset den med vannbadet ved hjelp av ordet». Ja, en ektemann må være våken for å gi familien åndelig næring hvis han skal handle i harmoni med Jehovas hensikt når det gjelder å samle alt sammen igjen i Kristus.
16. Hva vil bli resultatet når foreldre ivaretar sitt bibelske ansvar i hjemmet?
16 Foreldre bør huske at Jehova har gitt dem det ansvar å ta seg av barna sine. Men mange i verden i dag har sørgelig nok ikke «naturlig hengivenhet» for familien sin. (2. Tim 3:1, 3) Utallige fedre unndrar seg sitt ansvar – noe som er til skade for barna og gjør dem fortvilet. Men Paulus gav kristne fedre denne veiledningen: «Irriter ikke deres barn, men fortsett å oppdra dem i Jehovas tukt og formaning.» (Ef 6:4) Det er i familien barna først lærer om kjærlighet og om respekt for myndighet. Foreldre som har lært barna disse tingene på en god måte, har arbeidet i harmoni med Jehovas «administrasjon». Når vi lar hjemmet vårt være et trygt og godt sted som er preget av kjærlighet, og hvor sinne, vrede og spottende tale ikke får innpass, lærer vi barna våre viktige ting om hvordan de skal vise kjærlighet og vise respekt for myndighet. Det vil forberede dem til livet i Guds nye verden.
17. Hva må vi gjøre for å stå Djevelen imot?
17 Vi må huske at Djevelen, den første som forstyrret freden i universet, kraftig vil motarbeide våre anstrengelser for å gjøre Guds vilje. Det tjener utvilsomt Satans hensikter at skilsmissetallene øker, at samboerskap blir foretrukket framfor ekteskap, og at ekteskap mellom homoseksuelle blir akseptert. Vi ønsker ikke å la trender i samfunnet forme vår oppførsel og våre holdninger. Det er Kristus som er vårt forbilde. (Ef 4:17–21) Vi får derfor formaning om å «ta på hele rustningen fra Gud» for å klare å stå imot Djevelen og hans demoner. – Les Efeserne 6:10–13.
«FORTSETT Å VANDRE I KJÆRLIGHET»
18. Hva er nøkkelen til vår kristne enhet?
18 Det er kjærlighet som er selve nøkkelen til vår kristne enhet. Med et hjerte fylt av kjærlighet til vår ’ene Herre’, til vår ’ene Gud’ og til hverandre er vi fast bestemt på å «bevare åndens enhet i fredens forenende bånd». (Ef 4:3–6) Jesus omtalte denne kjærligheten i en bønn da han sa: «Jeg kommer med en anmodning, ikke bare angående disse, men også angående dem som ved deres ord kommer til tro på meg; for at de alle skal være ett, liksom du, Far, er i forening med meg og jeg i forening med deg, at også de skal være i forening med oss . . . Og jeg har gjort ditt navn kjent for dem og vil gjøre det kjent, for at den kjærlighet som du har elsket meg med, skal være i dem og jeg i forening med dem.» – Joh 17:20, 21, 26.
19. Hva er du fast bestemt på å gjøre?
19 Hvis du opplever en indre konflikt på grunn av din ufullkommenhet, la da kjærlighet motivere deg til å be som salmisten: «Foren mitt hjerte til å frykte ditt navn.» (Sal 86:11) La oss være fast bestemt på å stå imot Djevelens forsøk på å fjerne oss fra vår kjærlige Far og fra dem som han godkjenner. Måtte vi iherdig gå inn for å ’bli etterlignere av Gud, som elskede barn, og fortsette å vandre i kjærlighet’ – i familien, i tjenesten og i menigheten. – Ef 5:1, 2.
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 29]
Han lar gaven bli igjen ved alteret og går for å slutte fred med sin bror
[Bilde på side 31]
Dere foreldre, lær barna deres å vise respekt
