Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Rapport fra årsmøtet

Et møte preget av enhet og spennende planer

Et møte preget av enhet og spennende planer

ÅRSMØTENE for Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania skaper alltid stor spenning. Og det 127. årsmøtet, som ble holdt lørdag 1. oktober 2011, var ikke noe unntak! Inviterte gjester fra hele verden kom sammen i Jehovas vitners stevnehall i Jersey City i New Jersey i USA.

Gerrit Lösch fra det styrende råd ønsket de glade gjestene velkommen. Han sa at alle de besøkende, som kom fra cirka 85 land, opplever en unik internasjonal enhet. En slik enhet er noe som andre legger merke til, og som bringer ære til Jehova. Enhet var faktisk et tema som gikk igjen på dette møtet.

EN POSITIV RAPPORT FRA MEXICO

Den første delen av programmet framhevet et eksempel på enheten blant Jehovas folk. Baltasar Perla fra Betel i Mexico intervjuet tre andre fra den meksikanske Betel-familien om det at seks avdelingskontorer i Mellom-Amerika var blitt slått sammen med avdelingskontoret i Mexico. På grunn av denne sammenslåingen er den meksikanske Betel-familien blitt mer flerkulturell og internasjonal. Det at det er kommet så mange brødre og søstre fra forskjellige land, har ført til en utveksling av oppmuntring. Det er som om Gud har tatt et stort viskelær og visket bort landegrensene.

Én utfordring som denne sammenslåingen medførte, var å hjelpe forkynnerne til å føle at de ikke er isolert fra Jehovas organisasjon, selv om de ikke lenger har et avdelingskontor i sitt eget land. Hver menighet har derfor fått en sikker e-postforbindelse, slik at selv de som holder til i isolerte områder, kan kommunisere direkte med avdelingskontoret.

EN OPPDATERING FRA JAPAN

James Linton fra avdelingskontoret i Japan fortalte om hvordan våre brødre ble berørt av jordskjelvet og tsunamiene som rammet landet i mars 2011. Mange av dem mistet noen av sine kjære i tillegg til hus og hjem. Jehovas vitner utenfor katastrofeområdet stilte over 3100 hjem og hundrevis av kjøretøyer til disposisjon. Frivillige i regionale byggeutvalg arbeidet uavbrutt for å reparere brødrenes hjem. Over 1700 frivillige stilte opp for å hjelpe til der det trengtes. Et team med frivillige fra USA hjalp til med å gjenoppbygge og renovere Rikets saler, og alt i alt var det 575 som var med på dette.

Det er blitt gjort mye for at de berørte skulle få dekket sitt åndelige og følelsesmessige behov. Over 400 eldste har utført hyrdearbeid i det berørte området. Det styrende råds omtanke kom til uttrykk da to sonetilsynsmenn fra hovedkontoret drog til katastrofeområdet for å gi oppmuntring. Det at vitnene verden over har vist sin omtanke, har også vært til stor trøst.

JURIDISKE SEIRER

Tilhørerne fulgte godt med da Stephen Hardy fra avdelingskontoret i Storbritannia ledet en drøftelse om juridiske saker som vi har vunnet i den senere tid. En av sakene dreide seg om at de franske myndigheter krevde at Foreningen av Jehovas vitner i Frankrike skulle betale et skattebeløp som tilsvarer over 450 millioner kroner. Saken ble avgjort da Den europeiske menneskerettighetsdomstol avsa en dom i vår favør. Domstolen sa at Frankrike hadde brutt artikkel 9 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, som verner om religionsfriheten. Ordlyden i dommen viser at denne saken ikke dreide seg om pengene, for den lød: «Både det å nekte å anerkjenne en religiøs forening, det å forårsake dens oppløsning og det å bruke et nedsettende språk mot en religiøs bevegelse er eksempler på krenkelse av den rettigheten som artikkel 9 i konvensjonen garanterer.»

Menneskerettighetsdomstolen avsa også dom i vår favør i en sak mot Armenia. Siden 1965 hadde denne domstolen fastholdt at Den europeiske menneskerettighetskonvensjon ikke gav beskyttelse mot obligatorisk militærtjeneste. Storkammeret – den øverste instans i menneskerettighetsdomstolen – slo fast at «det å motsette seg militærtjeneste, når det er motivert av en alvorlig og uoverstigelig konflikt» mellom ens overbevisning og ens plikt, burde være en rettighet som var garantert av menneskerettighetskonvensjonen. Domstolens avgjørelse forplikter Armenia og også land som Aserbajdsjan og Tyrkia til å anerkjenne denne rettigheten.

BYGGEPROSJEKTER

Guy Pierce fra det styrende råd var den neste som talte. Han nevnte at alle som var til stede, sikkert var nysgjerrige på byggeprosjektene våre i staten New York. Han introduserte en video om utbyggingen på Wallkill og Patterson og om planene for de nye eiendommene i Warwick og Tuxedo i staten New York. På Wallkill skal en ny boligbygning med over 300 leiligheter stå ferdig i 2014.

Det er lagt planer om å bygge på den nesten 1000 mål store eiendommen i Warwick. Bror Pierce sa: «Selv om vi ennå ikke er sikre på hva som er Jehovas vilje når det gjelder Warwick, arbeider vi med planene for å utvikle tomten i den hensikt å flytte Jehovas vitners hovedkontor dit.» Det legges også planer om å bruke en 200-måls eiendom som ligger 10 kilometer nord for Warwick, som lagringssted for maskiner og byggematerialer. «Så snart vi får byggetillatelse, går vi i gang, og vi håper å fullføre hele prosjektet innen fire år», sa bror Pierce. «Da kan vi selge eiendommene våre i Brooklyn.»

«Har det styrende råd forandret oppfatning når det gjelder hvor nær den store trengsel er?» spurte bror Pierce. «Nei, absolutt ikke», svarte han. «Hvis den store trengsel skulle forstyrre planene våre, ville det være fantastisk, helt fantastisk!»

VÆR PÅ VAKT MOT DEN BRØLENDE LØVE

Stephen Lett, et annet medlem av det styrende råd, var den neste som talte. Han drøftet 1. Peter 5:8: «Vær fornuftige, vær årvåkne. Deres motstander, Djevelen, går omkring som en brølende løve og søker å sluke noen.» Bror Lett sa at det er flere karakteristiske trekk ved løver som gjør at Peters illustrasjon beskriver Djevelen på en treffende måte.

Siden løver er sterkere og raskere enn mennesker, bør vi ikke prøve å kjempe mot eller løpe fra Satan i egen kraft. Vi trenger Jehovas hjelp. (Jes 40:31) En løve sniker seg ubemerket innpå byttet når den jakter, så vi må unngå det åndelige mørket hvor Satan i smug prøver å finne et bytte. I likhet med en løve som dreper en harmløs antilope eller et sovende sebraføll, er Satan nådeløs og skulle gjerne drepe oss åndelig sett. Etter at en løve har fått stilt sin sult, er offeret ofte ugjenkjennelig, akkurat som «de siste tilstander» til Satans åndelige ofre er «blitt verre for dem enn de første». (2. Pet 2:20) Så vi må stå Satan imot og holde fast ved de bibelske prinsippene vi har lært. – 1. Pet 5:9.

SETT PRIS PÅ DIN PLASS I JEHOVAS HUS

«Vi har alle en plass i Jehovas hus», sa den neste taleren, Samuel Herd fra det styrende råd. Alle kristne har en plass i Guds hus – hans åndelige tempel, den ordning som gjør det mulig å tilbe ham på grunnlag av Jesu gjenløsningsoffer. Vi bør se på det å ha en plass i Guds hus som et verdifullt privilegium. I likhet med David ønsker vi å «bo i Jehovas hus alle [våre] levedager». – Sal 27:4.

Bror Herd henviste til Salme 92:12–14 og spurte: «Hvordan får Jehova oss til å blomstre?» Han svarte: «I det åndelige paradis holder Gud oss varme, beskytter oss og gir oss sannhetens forfriskende vann. Vi bør takke ham for det.» Bror Herd kom så med denne oppfordringen: «La oss være tilfredse med å være i Jehovas hus – ikke bare en kort tid, men for evig.»

DE KRISTNE HAR RESPEKT FOR GUDS ORD

David Splane, som også er i det styrende råd, forklarte i den neste talen at de sanne kristne alltid har hatt respekt for Guds Ord. I det første århundre gikk de til Skriftene for å avgjøre spørsmålet om omskjærelse. (Apg 15:16, 17) Men noen navnkristne på 100-tallet som hadde fått opplæring i gresk filosofi, begynte å la sin egen intellektuelle tilfredsstillelse komme foran Skriftene. Senere byttet andre ut bibelske sannheter med oppfatningene til romerske keisere og de såkalte kirkefedrene, noe som førte til mange falske læresetninger.

Bror Splane pekte på at Jesus viste i en illustrasjon at det skulle fortsette å være sanne salvede kristne på jorden for å forsvare sannheten. (Matt 13:24–30) Vi kan ikke si med sikkerhet hvem dette har vært. Men opp gjennom århundrene er det mange som har gått imot ubibelske trosoppfatninger og skikker. Noen av disse var erkebiskop Agobard av Lyon på 800-tallet, Peter fra Bruys, Henrik fra Lausanne og Valdés (eller Waldo) på 1100-tallet, John Wycliffe på 1300-tallet, William Tyndale på 1500-tallet og Henry Grew og George Storrs på 1800-tallet. Jehovas vitner i dag fortsetter å forsvare Bibelens normer og anerkjenner Bibelen som sannhetens grunnlag. Det er derfor det styrende råd har valgt Johannes 17:17 – «ditt ord er sannhet» – som årstekst for 2012.

SPENNENDE JUSTERINGER NÅR DET GJELDER OPPLÆRING OG TJENESTE

Anthony Morris fra det styrende råd opplyste om noen justeringer med hensyn til misjonærer og spesialpionerer. Fra september 2012 vil Bibelskolen for kristne ektepar bli holdt i forskjellige land. Og Gilead-skolens fokus er blitt forandret. Fra oktober 2011 vil alle de som gjennomgår Gilead, allerede ha vært i en form for spesiell heltidstjeneste – det vil si at de enten har vært misjonærer som ikke har gjennomgått Gilead, spesialpionerer eller betelitter eller har vært i reisetjenesten. De som gjennomgår Gilead nå, vil bli brukt til å styrke og ha en stabiliserende virkning på Guds folk enten ved at de tjener på avdelingskontorer, i reisetjenesten eller i tett befolkede områder hvor de kan oppmuntre menigheter i forkynnelsen.

I tillegg vil det bli sendt ut spesialpionerer som skal åpne arbeidet i avsidesliggende og isolerte områder. Bror Morris nevnte at fra 1. januar 2012 skulle noen fra Bibelskolen for ugifte brødre og Bibelskolen for kristne ektepar få i oppdrag å bli sendt ut som midlertidige spesialpionerer i avsidesliggende områder for å åpne eller utvide arbeidet der. De skal tjene som spesialpionerer ett år om gangen i opptil tre år. De som viser seg å klare tjenesten bra, kan bli utnevnt til spesialpionerer på permanent basis.

Årsmøtet i 2011 var en glederik begivenhet. Vi stoler på at Jehova vil velsigne de nye tiltakene som er blitt truffet for å intensivere forkynnelsesarbeidet og ytterligere forene brorskapet – til ære og pris for ham.

[Ramme/bilder på sidene 18 og 19]

TROFASTE SØSTRE

Programmet inneholdt også et intervju med fem av de ni gjenlevende enkene etter medlemmer av det styrende råd. Marina Sydlik, Edith Suiter, Melita Jaracz, Melba Barry og Sydney Barber fortalte hvordan de lærte sannheten å kjenne, og hvordan de begynte i heltidstjenesten. De snakket om hyggelige minner, delte tanker om mannen sin med forsamlingen og fortalte om hvilke velsignelser de hadde fått del i sammen med ektefellen. Som en rørende avslutning på disse intervjuene sang de som var til stede, sang nr. 86, som heter «Trofaste kvinner».

[Bilder]

(Øverst) Daniel og Marina Sydlik; Grant og Edith Suiter; Theodore og Melita Jaracz

(Nederst) Lloyd og Melba Barry; Carey og Sydney Barber

[Kart på side 16]

(Se publikasjonen)

Seks avdelingskontorer ble slått sammen med avdelingskontoret i Mexico

MEXICO

GUATEMALA

HONDURAS

EL SALVADOR

NICARAGUA

COSTA RICA

PANAMA

[Bilde på side 17]

Prospekttegning av Jehovas vitners internasjonale hovedkontor i Warwick i staten New York