Se opp for Djevelens feller!

«De kan komme . . . ut av Djevelens snare.» – 2. TIM 2:26.

HVA SVARER DU?

Hvilken selvransakelse må vi foreta hvis vi har lett for å være for kritiske til andre?

Hva kan vi lære av Pilatus og Peter når det gjelder ikke å gi etter for frykt og press?

Hvordan kan du unngå overdreven skyldfølelse?

1, 2. Hvilke av Djevelens feller skal vi drøfte i denne artikkelen?

DJEVELEN prøver på en listig måte å fange Jehovas tjenere. Målet hans er ikke nødvendigvis å ta livet av dem, slik en storviltjeger dreper et bytte. Hovedmålet hans er heller å fange byttet levende, så han kan bruke personen slik han ønsker. – Les 2. Timoteus 2:24–26.

² Hvis en jeger skal fange et dyr levende, bruker han kanskje en snare eller felle av et eller annet slag. Han prøver kanskje å få dyret til å komme ut fra skjulestedet sitt, slik at det kan bli fanget i en renneløkke. Eller det kan være at han bruker en skjult felle med en utløsermekanisme som overrasker dyret. Djevelen bruker lignende metoder for å fange Guds tjenere levende. Hvis vi vil unngå å bli fanget, må vi være oppmerksomme og ta hensyn til de faresignalene som viser at en av Satans feller er i nærheten. Denne artikkelen drøfter hvordan vi kan unngå tre av de fellene som Djevelen til en viss grad har lyktes med. Disse fellene er (1) ukontrollert tale, (2) frykt og press og (3) overdreven skyldfølelse. Den neste artikkelen tar for seg to andre av Satans feller.

UKONTROLLERT TALE – EN ILD SOM MÅ SLOKKES

3, 4. Hva kan skje hvis vi ikke kontrollerer tungen vår? Nevn et eksempel.

³ For å jage dyr ut av skjulestedene sine setter en jeger kanskje fyr på et stykke vegetasjon, slik at han kan fange dyrene når de prøver å flykte. I overført betydning ønsker Djevelen å sette den kristne menighet i brann. Hvis han klarer det, kan han drive medlemmene bort fra dette trygge tilholdsstedet og rett inn i klørne hans. Hvordan kan vi uforvarende komme til å samarbeide med ham og derved bli fanget av ham?

 ⁴ Disippelen Jakob sammenlignet tungen med en ild. (Les Jakob 3:6–8.) Hvis vi ikke kontrollerer tungen vår, kan vi starte en billedlig brann i menigheten som sprer seg fort. Hvordan kan det skje? Tenk over denne situasjonen: På et møte blir det opplyst at en søster er blitt utnevnt til alminnelig pioner. Etter møtet snakker to søstre om denne opplysningen. Den ene er positiv og gir uttrykk for at hun er glad på den nye pionerens vegne. Den andre trekker pionerens motiver i tvil og påstår at hun bare er ute etter å bli sett opp til i menigheten. Hvem av disse to søstrene ville du like å ha som venn? Det er ikke vanskelig å se hvem av dem som lettest vil kunne sette menigheten i brann ved det hun sier.

5. Hvilken selvransakelse bør vi foreta for å slokke den ild som ukontrollert tale er?

⁵ Hvordan kan vi slokke den ild som ukontrollert tale er? Jesus sa: «Av hjertets overflod taler munnen.» (Matt 12:34) Så det første skrittet er å granske vårt eget hjerte. Gjør vi alt vi kan for ikke å ha negative følelser som fyrer opp under skadelig snakk? Når vi for eksempel hører at en bror går inn for å påta seg mer ansvar i menigheten, tenker vi da at han har rette motiver, eller mistenker vi ham for å bli drevet av egeninteresse? Hvis vi har en tendens til å dra andres motiver i tvil, bør vi huske at Djevelen satte spørsmålstegn ved motivene til Guds trofaste tjener Job. (Job 1:9–11) I stedet for å være mistenksomme overfor vår bror bør vi tenke over hvorfor vi er kritiske til ham. Har vi egentlig gode grunner til å være slik? Eller er hjertet vårt blitt forgiftet av den ukjærlige mentaliteten som er så vanlig nå i de siste dager? – 2. Tim 3:1–4.

6, 7. (a) Hva kan få oss til å bli kritiske til andre? (b) Hvordan bør vi reagere hvis noen rakker ned på oss?

⁶ Tenk over noen andre grunner til at vi kanskje er kritiske til andre. Én grunn kan være at vi ønsker å få mer oppmerksomhet rundt våre egne prestasjoner. Det kan faktisk være at vi rakker ned på andre for å prøve å framheve oss selv. Eller det kan være at vi er kritiske fordi vi prøver å unnskylde at vi selv ikke har gjort noe vi burde gjøre. Enten det er stolthet, misunnelse eller usikkerhet som motiverer oss, vil resultatet være ødeleggende.

⁷ Det kan være at vi mener at vi har god grunn til å snakke kritisk om noen. Kanskje den personen har sagt noe som har såret oss. Selv om det skulle være tilfellet, må vi ikke gi igjen med samme mynt. Det ville være som å helle bensin på bålet og være i samsvar med  Djevelens vilje, ikke Guds vilje. (2. Tim 2:26) Vi bør heller etterligne Jesus. Når han ble skjelt ut, «begynte han ikke å skjelle igjen». I stedet «fortsatte [han] å overgi seg til ham som dømmer rettferdig». (1. Pet 2:21–23) Jesus var sikker på at Jehova ville gjøre noe med situasjonen på sin måte og til sin tid. Vi bør ha den samme tilliten til Jehova. Når vi snakker på en oppbyggende måte, kan vi være med på å bevare «fredens forenende bånd» i menigheten. – Les Efeserne 4:1–3.

FRYKT OG PRESS – UNNGÅ SNAREN

8, 9. Hvorfor dømte Pilatus Jesus til døden?

⁸ Et dyr som blir fanget i en snare, mister sin bevegelsesfrihet. På lignende måte har en person som gir etter for frykt og press, i hvert fall til en viss grad gitt slipp på kontrollen over sitt eget liv. (Les Ordspråkene 29:25.) La oss i denne forbindelse se på to helt forskjellige menn som gav etter for press og frykt, og drøfte hva vi kan lære av det de opplevde.

⁹ Den romerske stattholderen Pontius Pilatus visste at Jesus var uskyldig, og han ønsket tydeligvis ikke å skade ham. Han sa faktisk at Jesus ‘ikke hadde gjort noe som fortjente døden’. Likevel dømte han Jesus til døden. Hvorfor? Fordi han gav etter for press fra folkemengden. (Luk 23:15, 21–25) «Hvis du gir denne mannen fri, er du ikke keiserens venn», ropte disse motstanderne og prøvde på den måten å presse ham til å gjøre som de ville. (Joh 19:12) Pilatus var kanskje redd for at han kom til å miste sin posisjon – eller muligens også livet – hvis han stilte seg på Kristi side. Så han lot seg lede til å gjøre Djevelens vilje.

10. Hva fikk Peter til å fornekte Kristus?

¹⁰ Apostelen Peter var en av Jesu nærmeste venner. Han var ikke redd for å fortelle andre at Jesus var Messias. (Matt 16:16) Peter fortsatte å være lojal da andre disipler forlot Jesus fordi de ikke fikk tak i meningen i det Han sa. (Joh 6:66–69) Og da fiender kom for å arrestere Jesus, brukte Peter et sverd for å beskytte sin Herre. (Joh 18:10, 11) Men senere gav han etter for frykt og sa at han ikke engang kjente Jesus Kristus. I en kort tid var denne apostelen fanget i menneskefryktens snare og lot det hindre ham i å være modig og gjøre det som var rett. – Matt 26:74, 75.

11. Hva slags negativ påvirkning må vi kanskje kjempe imot?

¹¹ Som kristne må vi stå imot press til å gjøre ting som mishager Gud. Kolleger eller andre prøver kanskje å presse oss til å være uærlige eller å få oss til å gjøre oss skyldige i seksuell umoral. De som går på skolen, opplever kanskje at medelever prøver å presse dem til å jukse på eksamener, se på pornografi, røyke, bruke narkotika, misbruke alkohol eller begå umoralske seksuelle handlinger. Så hva kan hjelpe oss til å unngå den snaren som frykt og press utgjør, slik at vi ikke mishager Jehova?

12. Hva kan vi lære av Pilatus og Peter?

¹² La oss se hva vi kan lære av eksemplene med Pilatus og Peter. Pilatus visste ikke så mye om Kristus. Men han visste at han var uskyldig, og at han ikke var noe vanlig menneske. Pilatus var imidlertid ikke ydmyk, og han elsket ikke den sanne Gud. Så det var lett for Djevelen å fange ham levende. Peter derimot hadde både nøyaktig kunnskap og kjærlighet til Gud. Likevel hendte det noen ganger at han viste mangel på beskjedenhet, ble redd og gav etter for press. Før Jesus ble arrestert, sa Peter skrytende: «Selv om alle de andre blir brakt til å snuble, skal likevel ikke jeg  bli det.» (Mark 14:29) Peter ville ha vært bedre forberedt på de prøvelsene som lå foran ham, hvis han hadde hatt den samme tilliten til Gud som den salmisten som sang: «Jehova er på min side; jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske av jord gjøre meg?» (Sal 118:6) Den siste natten i sitt jordiske liv tok Jesus med seg Peter og to andre av apostlene et stykke inn i Getsemane hage. Men i stedet for å holde seg våkne sovnet Peter og de to andre. Jesus vekket dem og sa: «Hold dere våkne og be stadig, for at dere ikke skal komme i fristelse.» (Mark 14:38) Men Peter sovnet igjen og gav senere etter for frykt og press.

13. Hvordan kan vi stå imot press til å gjøre noe galt?

¹³ Eksemplene med Pilatus og Peter lærer oss at hvis vi ikke skal gi etter for press eller menneskefrykt, trenger vi både nøyaktig kunnskap, ydmykhet, beskjedenhet, kjærlighet til Gud og frykt for ham. Hvis troen vår er basert på nøyaktig kunnskap, vil vi modig snakke om den med overbevisning. Det vil hjelpe oss til å stå imot press og overvinne menneskefrykt. Vi må selvfølgelig aldri overvurdere vår egen styrke. I stedet bør vi ydmykt erkjenne at vi trenger kraft fra Gud for å stå imot press. Vi trenger å be om Jehovas ånd, og vi må la kjærligheten til ham motivere oss til å forsvare hans navn og holde fast ved hans normer. I tillegg må vi forberede oss og familien vår på press og trosprøver vi kan møte. Vi bør for eksempel be sammen med barna våre og forberede dem på hvordan de bør reagere når andre på deres alder prøver å få dem til å gjøre noe galt. – 2. Kor 13:7. *

UNNGÅ FELLEN SOM KNUSER – OVERDREVEN SKYLDFØLELSE

14. Hva vil Djevelen at vi skal tro når det gjelder våre tidligere feiltrinn?

¹⁴ Noen ganger består en dyrefelle av en tung stokk eller stein som er satt opp over en sti der dyr ofte ferdes. Et intetanende dyr berører utløsermekanismen, slik at stokken eller steinen faller ned og knuser byttet. Overdreven skyldfølelse kan sammenlignes med en slik tung stokk eller stein som knuser. Når vi tenker på et tidligere feiltrinn, føler vi oss kanskje «fullstendig knust». (Les Salme 38:3–5, 8.) Satan vil ha oss til å tro at det vi har gjort, er så alvorlig at Jehova ikke kan vise oss barmhjertighet, og til å tro at vi ikke er i stand til å leve opp til Hans krav.

15, 16. Hvordan kan du unngå den fellen som overdreven skyldfølelse er?

¹⁵ Hvordan kan du unngå denne fellen som knuser? Hvis du har begått en alvorlig synd, må du gjøre noe nå for å gjenopprette ditt vennskap med Jehova. Ta kontakt med de eldste og be dem om hjelp. (Jak 5:14–16) Gjør det du kan for å rette opp det gale du har gjort. (2. Kor 7:11) Hvis du blir tilrettevist, må du ikke miste motet. Irettesettelse er et bevis for at Jehova elsker deg. (Hebr 12:6) Bestem deg for at du ikke skal gjenta de skrittene som førte til synden, og gå inn for å handle i samsvar med den beslutningen. Etter at du har angret og vendt om, må du ha tro på at Jesu Kristi gjenløsningsoffer virkelig kan dekke over dine feil. – 1. Joh 4:9, 14.

¹⁶ Noen fortsetter å bære på skyldfølelse for synder som de i virkeligheten er blitt tilgitt. Hvis du er en av dem, så husk at Jehova tilgav Peter og de andre apostlene for at de forlot Hans elskede Sønn da han trengte dem mest. Jehova tilgav den mannen som var blitt  ekskludert fra menigheten i Korint på grunn av skamløs umoral, men som senere angret. (1. Kor 5:1–5; 2. Kor 2:6–8) Guds Ord snakker om mennesker som begikk alvorlige synder, men som angret og ble tilgitt av Gud. – 2. Krøn 33:2, 10–13; 1. Kor 6:9–11.

17. Hva kan Jesu gjenløsningsoffer gjøre for oss?

¹⁷ Jehova vil tilgi og glemme dine tidligere synder hvis du virkelig angrer og tror på hans barmhjertighet. Tenk aldri at Jesu gjenløsningsoffer ikke kan dekke over dine synder. Hvis du tenker slik, har du gått i en av Satans feller. Stikk i strid med det Djevelen vil at du skal tro, kan Jesu offer virkelig dekke over syndene til alle som angrer. (Ordsp 24:16) Troen på gjenløsningen kan ta den byrden som overdreven skyldfølelse er, fra dine skuldrer og gi deg styrke til å tjene Gud av hele ditt hjerte og sinn og av hele din sjel. – Matt 22:37.

VI ER IKKE UVITENDE OM SATANS PLANER

18. Hvordan kan vi unngå Djevelens feller?

¹⁸ Satan bryr seg ikke om hvilken felle vi går i, bare vi blir fanget av ham. Siden vi ikke er uvitende om Satans planer, kan vi unngå å bli overlistet av ham. (2. Kor 2:10, 11) Vi vil ikke bli fanget i fellene hans hvis vi ber Jehova om visdom til å takle de prøvelsene vi møter. Jakob skrev: «Hvis noen av dere mangler visdom, skal han fortsette å be Gud om den, for han gir gavmildt til alle og uten bebreidelser; og den skal bli gitt ham.» (Jak 1:5) Vi må handle i samsvar med våre bønner ved å ha et regelmessig personlig studium og ved å leve etter Guds Ord. De hjelpemidlene til bibelstudium som den tro og kloke slave-klasse gir oss, kaster lys over Djevelens feller og hjelper oss til å unngå dem.

19, 20. Hvorfor må vi hate det som er ondt?

¹⁹ Bønn og bibelstudium hjelper oss til å få større kjærlighet til det som er godt. Men det er like viktig at vi lærer å hate det som er ondt. (Sal 97:10) Det at vi tenker over konsekvensene av å følge selviske begjær, kan hjelpe oss til å unngå dem. (Jak 1:14, 15) Når vi lærer å hate det som er ondt, og virkelig elsker det som er godt, vil den lokkematen som Satan har lagt i fellene sine, virke frastøtende på oss, ikke fristende.

²⁰ Så takknemlige vi er for at Gud hjelper oss, slik at vi ikke blir overlistet av Satan! Ved hjelp av sin ånd, sitt Ord og sin organisasjon frir Jehova oss «fra den onde». (Matt 6:13) I den neste artikkelen skal vi lære hvordan vi kan unngå to andre feller som Djevelen har erfart er effektive å bruke for å fange Guds tjenere levende.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 21]

Ukontrollert tale kan starte en billedlig brann i menigheten

[Bilde på side 24]

Du kan kvitte deg med den byrden som overdreven skyldfølelse er