1, 2. (a) Hva slags Gud viste Jehova seg å være for nasjonen Israel? (b) Hvilket spørsmål hjelper denne artikkelen oss til å besvare?

PÅ NEHEMJAS tid innrømmet en gruppe levitter i en offentlig bønn at deres forfedre gjentatte ganger hadde latt være å lytte til Jehovas bud. Men gang på gang hadde Jehova vist seg å være «en tilgivende Gud, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlig godhet». Disse hjemvendte landflyktige på Nehemjas tid erfarte at Jehova fortsatt var en som viste ufortjent godhet. – Neh 9:16, 17.

²Vi for vår del kan spørre oss selv: Hva innebærer Jehovas tilgivelse for meg? Som en hjelp til å besvare dette viktige spørsmålet skal vi nå se nærmere på hvordan Gud tilgav kong David og kong Manasse, og hva det innebar for dem.

3–5. Hvilke alvorlige synder begikk David?

³Selv om David var gudfryktig, begikk han alvorlige synder. To av dem hadde med ekteparet Uria og Batseba å gjøre. Disse syndene fikk sørgelige konsekvenser for alle de involverte. Men den måten Gud irettesatte David på, forteller en hel del om Hans villighet til å tilgi. Tenk over det som skjedde.

⁴David sendte Israels hær ut for at den skulle beleire ammonittenes hovedstad, Rabba. Byen lå cirka åtte mil øst for Jerusalem, på den andre siden av Jordan-elven. Mens hæren var av gårde, fikk David fra taket av sitt palass i Jerusalem se Batseba, en gift kvinne, bade seg. Mannen hennes hadde dratt av gårde sammen med hæren. David ble så betatt av synet av Batseba at han sendte noen for å hente henne  til palasset, og han begikk ekteskapsbrudd med henne. – 2. Sam 11:1–4.

⁵Da David fikk vite at Batseba var blitt gravid, fikk han mannen hennes, Uria, hentet tilbake til Jerusalem i håp om at han skulle ha seksuell omgang med henne. Men Uria ville ikke engang gå inn i huset sitt – til tross for de forsøkene David gjorde på å få ham til å gjøre det. Kongen skrev derfor i hemmelighet til sin hærfører for å be ham sette Uria «der hvor utfallene i striden [var] hardest», og be ham sørge for at de andre soldatene trakk seg tilbake fra ham. Uria ble dermed et lett angrepsmål og døde i kamp, akkurat slik David hadde planlagt. (2. Sam 11:12–17) Så ikke nok med at David begikk ekteskapsbrudd – han fikk også en uskyldig mann drept.

6. Hvordan reagerte Jehova på de syndene David hadde begått, og hva forteller dette om Ham?

⁶Jehova så selvfølgelig alt som skjedde, for det er ingenting som unngår hans oppmerksomhet. (Ordsp 15:3) Selv om David etterpå giftet seg med Batseba, var det han hadde gjort, «ondt i Jehovas øyne». (2. Sam 11:27) Hvordan reagerte så Jehova på de alvorlige syndene David hadde begått? Han sendte sin profet Natan til David. Siden Jehova er en Gud som villig tilgir, ønsket han tydeligvis å finne et grunnlag for å kunne vise barmhjertighet. Er ikke det at Jehova er så villig til å tilgi, noe som gjør deg varm om hjertet? Han tvang ikke David til å bekjenne sine synder, men fikk rett og slett Natan til å fortelle kongen en historie som illustrerte hvor ondt det han hadde gjort, var. (Les 2. Samuelsbok 12:1–4.) Dette viste seg å være en ytterst virkningsfull måte å håndtere denne vanskelige situasjonen på.

7. Hvordan reagerte David på den illustrasjonen Natan fortalte?

⁷Natans illustrasjon vakte kongens rettferdighetssans. David ble sint på den rike mannen i illustrasjonen og sa til Natan: «Så sant Jehova lever, den mannen som gjør dette, fortjener å dø!» Han sa også at han som var offer for urettferdigheten, måtte få erstatning for det tapet han hadde lidd. Men så kom sjokket. Natan erklærte: «Du er mannen!» Natan forklarte David at som følge av det han hadde gjort, skulle «sverdet» ikke vike fra hans hus, og familien hans ville bli rammet av ulykke. Han skulle også bli ydmyket i all offentlighet på grunn av sine urette handlinger. David innså alvoret i det han hadde gjort, og innrømmet skyldbetynget: «Jeg har syndet mot Jehova.» – 2. Sam 12:5–14.

8, 9. Hva forteller Salme 51 om hva David tenkte og følte innerst inne, og hva lærer den oss om Jehova?

⁸Kong David skrev deretter en sang som viser hvor sønderknust han var på grunn av det gale han hadde gjort. Denne sangen, Salme 51, inneholder Davids rørende og innstendige anmodninger til Jehova og viser tydelig at han gjorde mer enn å innrømme sine synder. Han angret dem også. Det som var viktigst for ham, var hans forhold til Gud. «Mot deg, mot deg alene, har jeg syndet», bekjente han. Han bønnfalt Jehova: «Skap et rent hjerte i meg, Gud, og gi en ny, fast ånd i mitt indre. . . . Å, la meg igjen juble over din frelse, og måtte du støtte meg med en villig ånd!» (Sal 51:1–4, 7–12) Er du like åpen og ærlig mot Jehova når du snakker med ham om de feilene du har gjort?

⁹Jehova lot ikke David slippe de smertelige konsekvensene av sine synder.  David ville merke dem resten av livet. Men fordi han hadde «et sønderbrutt og knust hjerte» – en angrende holdning – tilgav Jehova ham. (Les Salme 32:5; Sal 51:17) Den Allmektige Gud forstår den egentlige holdningen og det virkelige motivet bak synder som blir begått. I stedet for å la ekteskapsbryterne David og Batseba bli dømt til døden av menneskelige dommere i henhold til Moseloven viste Jehova barmhjertighet ved å gripe inn og behandle saken selv. (3. Mos 20:10) Gud gjorde til og med Salomo, en av sønnene deres, til Israels neste konge. – 1. Krøn 22:9, 10.

10. (a) Hva kan ha vært en annen grunn til at Jehova tilgav David? (b) Hva må en person gjøre for å bli tilgitt av Jehova?

¹⁰En annen grunn til at Jehova tilgav David, kan være at David selv hadde vært barmhjertig mot Saul. (1. Sam 24:4–7) Som Jesus forklarte, behandler Jehova oss slik vi behandler andre. Han sa: «Slutt med å dømme, for at dere ikke skal bli dømt; for med den dom dere dømmer med, skal dere bli dømt; og med det mål dere måler ut med, skal de måle ut til dere.» (Matt 7:1, 2) For en lettelse det er å vite at Jehova vil tilgi våre synder – til og med slike alvorlige synder som ekteskapsbrudd og overlagt drap! Han vil gjøre det hvis vi er villige til å tilgi andre, hvis vi bekjenner våre synder for ham, og hvis vi viser at vi har forandret holdning til det gale vi har gjort. Syndere som angrer oppriktig, vil erfare at «tider med ny styrke» kommer fra Jehova. – Les Apostlenes gjerninger 3:19.

11. På hvilke måter gjorde kong Manasse det som var ondt i Guds øyne?

¹¹Vi skal nå se på et annet eksempel fra Bibelen som viser i hvor stor grad Jehova er villig til å tilgi. Omkring 360 år etter at David hadde begynt å regjere, ble Manasse konge i Juda. Han regjerte i 55 år og ble beryktet for sine onde og avskyelige handlinger, handlinger som førte til at Jehova fordømte ham. Manasse satte blant annet opp altere for Ba’al, tilbad «hele himlenes hær», lot sine sønner gå gjennom ilden og fremmet okkulte handlinger. Ja, «han gjorde i stort omfang det som var ondt i Jehovas øyne». – 2. Krøn 33:1–6.

12. Hvordan vendte Manasse tilbake til Jehova?

¹²Med tiden ble Manasse ført bort fra sitt hjemland og kastet i fengsel i Babylon. Der kan det være at han kom til å tenke på disse ordene som Moses hadde  sagt til Israel: «Når du er hardt trengt og alle disse ord har rammet deg ved dagenes slutt, da vil du bli nødt til å vende tilbake til Jehova din Gud og lytte til hans røst.» (5. Mos 4:30) Og det var nettopp det Manasse gjorde – han vendte tilbake til Jehova. Hvordan? Han «fortsatte å ydmyke seg dypt» og «fortsatte å be» til Gud (som illustrert på side 21). (2. Krøn 33:12, 13) Bibelen forteller ikke hvordan Manasse ordla seg i disse bønnene, men det er ikke utenkelig at han uttrykte seg på omtrent samme måte som kong David gjorde i Salme 51. Vi vet i hvert fall at Manasse forandret hjertetilstand fullstendig.

13. Hvorfor tilgav Jehova Manasse?

¹³Hvordan reagerte Jehova på de bønnene Manasse bad? «Da bønnhørte han ham, og han hørte hans anmodning om velvilje.» I likhet med David innså Manasse alvoret i sine synder og angret oppriktig. Det er derfor Gud tilgav Manasse og lot ham få tilbake kongemakten i Jerusalem. Det gjorde at «Manasse kom til å kjenne at Jehova er den sanne Gud». (2. Krøn 33:13) Så oppmuntrende det er at vi har også dette beviset for at vår barmhjertige Gud tilgir dem som angrer oppriktig!

14. Hva er det som avgjør om Jehova vil tilgi?

¹⁴Det er få blant Guds folk i vår tid som noen gang vil trenge å be om tilgivelse for slike alvorlige synder som dem David og Manasse begikk. Men det at Jehova tilgav disse to kongene, hjelper oss til å forstå at vår Gud er villig til å tilgi selv svært alvorlige synder hvis den som har begått dem, virkelig angrer.

15. Hvordan vet vi at Jehova ikke tilgir synder automatisk?

¹⁵Vi kan selvfølgelig ikke med rette trekke den slutning at Jehova automatisk tilgir alle mennesker deres synder. La oss i den forbindelse sammenligne Davids og Manasses holdning med den  holdningen det gjenstridige folket i Israel og Juda viste. Gud sendte Natan til David for å konfrontere ham med det han hadde gjort, og gi ham mulighet til å forandre holdning. David var takknemlig for denne muligheten, og han angret. Da Manasse ble hardt trengt, angret også han oppriktig sine synder. Innbyggerne i Israel og Juda, derimot, angret i mange tilfeller ikke sine synder. Derfor tilgav ikke Jehova dem. I stedet sendte han gang på gang sine profeter til dem for å fortelle dem hvordan han så på deres ulydige oppførsel. (Les Nehemja 9:30.) Selv etter at israelittene hadde vendt tilbake til sitt hjemland fra landflyktigheten i Babylon, fortsatte Jehova å sende trofaste sendebud, som presten Esra og profeten Malaki. Når folket handlet i samsvar med Jehovas vilje, erfarte de stor glede. – Neh 12:43–47.

16. (a) Hva ble konsekvensene for nasjonen Israel som et hele fordi den ikke angret? (b) Hvilken mulighet har kjødelige israelitter som enkeltpersoner?

¹⁶Da Jesus var på jorden, viste han at han hadde samme syn som sin Far. Han sa for eksempel disse rørende ordene: «Jerusalem, Jerusalem, som dreper profetene og steiner dem som er sendt til henne – hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, slik en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Men dere ville ikke.» Så han erklærte: «Se, deres hus blir overlatt til dere selv.» (Matt 23:37, 38) Den syndige nasjonen Israel, som ikke angret, ble derfor erstattet av det åndelige Israel. (Matt 21:43; Gal 6:16) Men hva med kjødelige israelitter som enkeltpersoner? Det er fullt mulig for dem å bli tilgitt av Jehova og nyte godt av hans barmhjertighet ved å vise tro på Gud og på Jesu Kristi gjenløsningsoffer, som erstattet Israels dyreofre. (1. Joh 4:9, 10) Denne muligheten vil også bli åpnet for mennesker som har dødd uten å angre sine synder, men som blir oppreist på en renset jord. – Joh 5:28, 29; Apg 24:15.

17, 18. Hvordan kan vi få Jehovas tilgivelse?

¹⁷Hvordan bør vi reagere på det at Jehova er så villig til å tilgi? Vi bør helt klart gjøre som David og Manasse – vi bør innrømme at vi er syndige, angre våre feil, oppriktig bønnfalle Jehova om tilgivelse og be ham skape et rent hjerte i oss. (Sal 51:10) Hvis vi har begått en alvorlig synd, bør vi også søke åndelig hjelp hos de eldste. (Jak 5:14, 15) Uansett hvor alvorlige synder vi har begått, er det godt å vite at Jehova er slik han beskrev seg selv for Moses – «en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på kjærlig godhet og sannhet; han bevarer kjærlig godhet mot tusener og tilgir misgjerning og overtredelse og synd». Jehova har ikke forandret seg. – 2. Mos 34:6, 7.

¹⁸Jehova lovte angrende israelitter at han ville tilgi dem fullstendig. I et malende billedspråk sa han at hvis deres synder var som «skarlagen», skulle de bli gjort «hvite som snø». (Les Jesaja 1:18.) Hva innebærer så Jehovas tilgivelse for oss? Jo, at han fullstendig tilgir våre synder og feil, forutsatt at vi viser at vi har en takknemlig og angrende holdning.

19. Hva skal vi se på i den neste artikkelen?

¹⁹Hvordan kan vi etterligne Jehovas villighet til å tilgi oss, når vi har med andre mennesker å gjøre? Hvordan kan vi vise at vi har en tilgivende holdning, når noen har begått en alvorlig synd, men viser ekte anger? Den neste artikkelen vil hjelpe oss til å granske vårt eget hjerte, slik at vi kan bli mer lik vår Far, Jehova, som er «god og rede til å tilgi». – Sal 86:5.