1, 2. Hva lærte Jesus apostlene den siste kvelden han levde på jorden?

DET er den siste kvelden i Jesu liv på jorden, og han er sammen med apostlene i et rom ovenpå i et hus i Jerusalem. Under aftensmåltidet reiser Jesus seg og legger ytterkledningene sine til side. Han binder om seg med et håndkle. Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med håndkleet. Deretter tar han på seg ytterkledningene sine igjen. Hvorfor utførte Jesus denne ydmyke oppgaven? – Joh 13:3–5.

²Jesus selv forklarte: «Vet dere hva jeg har gjort for dere? . . . Når jeg, enda jeg er Herre og Lærer, har vasket deres føtter, skylder også dere å vaske hverandres føtter. For jeg har gitt dere et forbilde, for at dere også skal gjøre slik som jeg har gjort for dere.» (Joh 13:12–15) Ved at Jesus viste at han var villig til å utføre denne lite ansette oppgaven, gav han apostlene anskuelsesundervisning som de sent ville glemme, og som ville oppmuntre dem til å være ydmyke i tiden som lå foran dem.

3. (a) Hvordan framhevet Jesus ved to anledninger at det er viktig å være ydmyk? (b) Hva skal vi drøfte i denne artikkelen?

³Dette var ikke første gangen Jesus framhevet verdien av ydmykhet. Ved en tidligere anledning, da noen av apostlene diskuterte hvem av dem som var størst, stilte Jesus et lite barn ved siden av seg og sa til dem: «Enhver som tar imot dette lille barnet på grunnlag av mitt navn, tar også imot meg, og enhver som tar imot meg, tar også imot ham som har utsendt meg. For den som oppfører seg som en av de mindre blant dere alle, han er stor.» (Luk 9:46–48) Senere i sin tjeneste sa han til fariseerne, som var opptatt av å ha en fremtredende stilling: «Enhver  som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.» (Luk 14:11) Det er tydelig at Jesus vil at hans etterfølgere skal være ydmyke – at de ikke skal ha for høye tanker om seg selv, og at de skal være fri for stolthet og arroganse. La oss derfor se nærmere på det eksempel han er når det gjelder ydmykhet, slik at vi kan etterligne ham. Vi skal også se hvordan denne egenskapen er til gagn både for den som er ydmyk, og for andre.

4. Hvordan viste Guds enbårne Sønn ydmykhet i sin førmenneskelige tilværelse?

⁴Guds enbårne Sønn viste at han var ydmyk, også før han kom til jorden. Før Jesus ble menneske, var han sammen med sin Far i himmelen i utallige år. Den bibelske boken Jesaja kommer inn på det nære forholdet Sønnen hadde til sin Far, når den sier: «Den Suverene Herre Jehova har gitt meg de undervistes tunge, så jeg kan vite hvordan jeg skal svare den trette med et ord. Han vekker morgen etter morgen; han vekker mitt øre til å høre slik som de underviste. Den Suverene Herre Jehova har åpnet mitt øre, og jeg på min side var ikke opprørsk. Jeg vendte meg ikke i motsatt retning.» (Jes 50:4, 5) Guds Sønn viste at han hadde en ydmyk holdning, og gav nøye akt på det Jehova lærte ham. Han var villig til og ivrig etter å lære av den sanne Gud. Han må for eksempel nøye ha merket seg hvordan Jehovas ydmykhet kom til uttrykk i den måten han viste barmhjertighet mot syndige mennesker på.

5. Hvordan viste Jesus ydmykhet og beskjedenhet i forbindelse med en uoverensstemmelse han hadde med Djevelen?

⁵Det var ikke alle skapninger i himmelen som hadde den samme holdningen som Guds enbårne Sønn. Den engelen som ble Satan Djevelen, ønsket ikke å bli lært av Jehova. Han lot seg påvirke av innbilskhet og stolthet – egenskaper som er det motsatte av ydmykhet – og han gjorde opprør mot Jehova. Jesus derimot var ikke misfornøyd med sin stilling i himmelen, og han ønsket ikke å misbruke sin myndighet. Da han hadde en uoverensstemmelse med Djevelen om Moses’ legeme, valgte han å ikke gå ut over sin myndighet, selv om han var erkeengelen Mikael. Guds Sønn viste i stedet at han var ydmyk og beskjeden. Han var fornøyd med at Jehova, universets høyeste Dommer, skulle ta seg av tingene på sin måte og når Hans tid var inne. – Les Judas 9.

6. Hvordan kan vi si at Jesus viste ydmykhet da han påtok seg det oppdrag å tjene som Messias?

⁶Noe av det Jesus fikk lære om i sin førmenneskelige tilværelse, var utvilsomt de profetiene som inneholdt detaljer om hans liv på jorden som Messias. Så han visste sannsynligvis på forhånd at han ville oppleve vonde ting. Likevel påtok han seg det oppdrag å leve på jorden og dø som den lovte Messias. Hvorfor? Apostelen Paulus framhevet den ydmykhet Guds enbårne Sønn viste. Han skrev: «Skjønt han var i Guds skikkelse, [tenkte han] ikke . . . på en bemektigelse, nemlig at han skulle være Gud lik. Nei, han uttømte seg selv og tok en slaves skikkelse og kom til å være i menneskers likhet.» – Fil 2:6, 7.

7, 8. På hvilke måter viste Jesus ydmykhet som barn og i sin jordiske tjeneste?

⁷Paulus skrev: «Da [Jesus] av utseende og væremåte befant seg som et  menneske, ydmyket han seg og ble lydig helt til døden, ja døden på en torturpæl.» (Fil 2:8) Jesus var et forbilde i ydmykhet helt fra han var barn. Selv om han ble oppdratt av ufullkomne foreldre – Josef og Maria – viste han ydmykhet ved at han «fortsatte å underordne seg under dem». (Luk 2:51) Han er virkelig et godt eksempel for barn og unge! De vil bli velsignet av Gud for at de villig er lydige mot foreldrene sine.

⁸Som voksen viste Jesus ydmykhet ved å sette Jehovas vilje, ikke sin egen, på førsteplassen. (Joh 4:34) I sin tjeneste brukte han Guds personlige navn og hjalp oppriktige mennesker til å få nøyaktig kunnskap om Jehovas egenskaper og Hans hensikt med menneskeheten. Jesus levde også i samsvar med det han lærte andre om Jehova. Det første han for eksempel nevnte i mønsterbønnen, var: «Vår Far i himlene, la ditt navn bli helliget.» (Matt 6:9) Jesus lærte derved sine etterfølgere at det de skulle være mest opptatt av, var helligelsen av Jehovas navn. Og han viste ved sitt liv at det var dette han selv var mest opptatt av. Mot slutten av sin jordiske tjeneste kunne han si i bønn til Jehova: «Jeg har gjort ditt navn kjent for dem [apostlene] og vil gjøre det kjent.» (Joh 17:26) Gjennom hele sin tjeneste gav Jesus dessuten Jehova æren for det han utrettet på jorden. – Joh 5:19.

9. Hva forutsa Sakarja om Messias, og hvordan oppfylte Jesus denne profetien?

⁹Sakarja skrev profetisk om Messias: «Gled deg storlig, Sions datter. Rop i triumf, Jerusalems datter. Se, din konge kommer til deg. Han er rettferdig, ja frelst – ydmyk og ridende på et esel, ja på et fullvoksent dyr, en eselhoppes sønn.» (Sak 9:9) Dette ble oppfylt da Jesus red inn i Jerusalem før påsken i år 33. Folkemengden tok grener og ytterkledningene sine og bredte dem ut på veien. Ja, hele byen ‘kom i bevegelse’ da Jesus red inn i byen. Selv da folket hyllet ham som Konge, var han ydmyk. – Matt 21:4–11.

10. Hva beviste Jesus ved villig å være lydig helt til døden?

 ¹⁰Jesu Kristi ydmykhet og lydighet på jorden kulminerte i hans død på en torturpæl. Derved beviste han uten skygge av tvil at mennesker kan forbli lojale mot Jehova selv om de blir prøvd til det ytterste. Han viste også at Satan tok feil da han hevdet at mennesker tjener Jehova av selviske grunner. (Job 1:9–11; 2:4) Ved at Kristus var fullkomment ulastelig, forsvarte han dessuten Jehovas overherredømmes rettmessighet og rettferdighet. Jehova må virkelig ha gledet seg over å se den urokkelige lojalitet hans ydmyke Sønn viste. – Les Ordspråkene 27:11.

11. Hvilke muligheter ble åpnet på grunnlag av Jesu Kristi gjenløsningsoffer?

¹¹Ved sin død på en torturpæl betalte Jesus også den løsepengen som skulle til for å gjenløse menneskene. (Matt 20:28) Dette åpnet muligheten for at syndige mennesker kunne få leve evig, og det oppfylte kravene til rettferdighet. Paulus skrev: «Følgen av én rettferdiggjørende handling [er] at alle slags mennesker blir erklært rettferdige til liv.» (Rom 5:18) Jesu død gjorde det mulig for åndssalvede kristne å oppnå udødelig liv i himmelen og for de «andre sauer» å oppnå evig liv på jorden. – Joh 10:16; Rom 8:16, 17.

12. Hvordan viste Jesus at han var mild og ydmyk, når han var sammen med ufullkomne mennesker?

¹²Jesus sa: «Kom til meg, alle dere som sliter og er tynget av byrder . . . Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler.» (Matt 11:28, 29) Ydmykhet og mildhet fikk Jesus til å være vennlig og upartisk når han hadde med ufullkomne mennesker å gjøre. Han hadde ikke urimelige forventninger til disiplene. Han roste dem og oppmuntret dem. Han fikk dem ikke til å føle seg udugelige eller lite verdt. Og han var avgjort ikke hard eller undertrykkende. Tvert imot – han forsikret sine etterfølgere om at de ved å komme til ham og rette seg etter hans lære ville få ny styrke, for hans åk var skånsomt, og hans byrde var lett. Både menn og kvinner, unge og gamle følte seg vel sammen med ham. – Matt 11:30.

13. Hvordan viste Jesus medfølelse med dem som var uheldig stilt?

¹³Når Jesus var sammen med alminnelige mennesker i Israel som hadde det vanskelig, hadde han medlidenhet med dem, og han gav dem kjærlig hjelp. I nærheten av Jeriko traff han en blind tigger som het Bartimeus, og en annen blind mann, som vi ikke vet navnet på. De bad Jesus flere ganger om at han måtte hjelpe dem, men folkemengden sa strengt til dem at de skulle tie stille. Jesus  kunne lett ha ignorert disse blinde mennenes innstendige bønn. Men i stedet kalte han på dem, og grepet av medlidenhet gav han dem synet tilbake. Ja, Jesus etterlignet sin Far, Jehova, ved å være ydmyk og barmhjertig mot ringe syndere. – Matt 20:29–34; Mark 10:46–52.

14. Hvilke goder har Jesu ydmyke livsførsel ført til?

¹⁴Jesu Kristi ydmyke livsførsel førte til stor glede og velsignelse for mange. Jehova gledet seg over å se at hans kjære Sønn ydmykt gjorde hans vilje. Apostlene og disiplene fikk ny styrke fordi Jesus var mild av sinn og ydmyk av hjerte. Hans eksempel, hans lære og hans varme ros oppmuntret dem til å gjøre åndelige framskritt. Alminnelige mennesker nøt godt av Jesu ydmykhet ved at de fikk hjelp, undervisning og oppmuntring av ham. Faktisk vil alle som viser tro på Jesus, høste evig gagn av hans gjenløsningsoffer.

15. Hvordan ble Jesus belønnet for sin ydmykhet?

¹⁵Hva med Jesus selv? Hadde han noe igjen for å være ydmyk? Ja, for han sa til disiplene: «Enhver som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.» (Matt 23:12) Disse ordene viste seg å være sanne også i hans eget tilfelle. Paulus sier: «Gud [opphøyde] ham også til en høyere stilling og gav ham i sin godhet det navn som er over ethvert annet navn, slik at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen, og deres som er på jorden, og deres som er under jorden, og hver tunge åpent erkjenne at Jesus Kristus er Herre til ære for Gud, Faderen.» Fordi Jesus viste ved hele sitt liv på jorden at han var ydmyk og trofast, opphøyde Jehova Gud ham og gav ham myndighet over alle skapninger i himmelen og på jorden. – Fil 2:9–11.

16. Hvordan vet vi at ydmykhet vil fortsette å kjennetegne det Guds Sønn gjør?

¹⁶Ydmykhet vil fortsette å kjennetegne det Guds Sønn gjør. Salmisten profeterte om hvordan Jesus, fra en opphøyd posisjon i himmelen, vil gå til handling mot sine fiender: «I din prakt – dra videre til seier; dra ut for sannhets og ydmykhets og rettferdighets sak.» (Sal 45:4) I Harmageddon vil Jesus Kristus ikke bare dra ut for sannhets og rettferdighets sak, men også for ydmykhets sak. Og hva vil skje når hans tusenårige styre er omme og han som den messianske Konge «har gjort all regjering og all myndighet og makt til intet»? Vil han vise ydmykhet? Ja, for han vil ‘overgi riket til sin Gud og Far’. – Les 1. Korinter 15:24–28.

17, 18. (a) Hvorfor er det viktig for Jehovas tjenere å etterligne Jesu ydmykhet? (b) Hva blir drøftet i den neste artikkelen?

¹⁷Hva med oss? Vil vi være ydmyke, som vårt Forbilde? Hvordan vil det gå med oss når Kongen Jesus Kristus kommer for å fullbyrde dommen i Harmageddon? Ettersom han drar ut for ydmykhets og rettferdighets sak, vil han frelse bare dem som er ydmyke og rettferdige. Hvis vi skal overleve, er det derfor helt nødvendig at vi er ydmyke. Og på samme måte som Jesu ydmykhet var til gagn for både ham selv og andre, vil det at vi viser ydmykhet, være til gagn for oss og andre på forskjellige måter.

¹⁸Hva kan hjelpe oss til å følge Jesu ydmyke eksempel? Hvordan kan vi gå inn for å være ydmyke til tross for de utfordringene vi kan møte? Disse spørsmålene blir drøftet i den neste artikkelen.