«GUDS ord er levende og utfolder kraft.» (Hebr 4:12) Med disse ordene framhevet apostelen Paulus den kraft Guds ord har til å virke på folks hjerte og forandre livet deres.

Men dette synet på den kraft Bibelens budskap har, ble forvrengt da det forutsagte frafallet slo rot etter apostlenes død. (2. Pet 2:1–3) Med tiden begynte kirkeledere å tilskrive Guds Ord magiske krefter. Professor Harry Y. Gamble skrev om det han omtalte som «den magiske bruken av kristne tekster». Han påpekte at på 200-tallet holdt kirkefaderen Origenes fram den tanken at «bare det å høre lyden av hellige ord er gagnlig på den ene eller den andre måten: Hvis ord har kraft i hedensk magi, hvor mye større kraft må ikke da de virkelig guddommelige ordene i Skriften ha». Johannes Khrysostomos, som levde i siste halvdel av 300-tallet, skrev at «djevelen ikke våger å nærme seg et hus hvor det ligger et evangelium». Han fortalte også at noen hadde utdrag fra evangeliene hengende rundt halsen som en amulett som hadde stor kraft. Professor Gamble skrev videre at den katolske teologen Augustin «mente det var tillatt å sove med et eksemplar av Johannesevangeliet under puten hvis man hadde hodepine»! Bibeltekstene ble altså brukt på forskjellige måter i en magisk hensikt. Ville du betrakte Bibelen som en amulett, som noe som bringer lykke og kan beskytte deg mot det onde?

En gal bruk av Bibelen som kanskje er mer utbredt, er bibliomanti. Hva er det? Det er det å åpne en bok, ofte Bibelen, på måfå og lese den teksten som blikket faller på, i den tro at disse ordene vil gi nødvendig veiledning eller forutsi framtiden. Professor Gamble nevner for eksempel at Augustin en gang hørte en barnestemme i et nabohus si: «Ta og les, ta og les», og at Augustin anså dette som et guddommelig påbud om å åpne Bibelen og lese den første teksten han så.

Har du hørt om noen som har opplevd en vanskelig situasjon, og som etter å ha bedt til Gud åpnet Bibelen på et tilfeldig sted i den tro at det første verset de så, ville hjelpe dem med problemet? Selv om de kan ha hatt gode intensjoner, er det ikke slik de kristne bør søke veiledning fra Bibelen.

Jesus forsikret disiplene om at han ville sende dem «hjelperen, den hellige ånd». Og han sa videre: «Denne skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.» (Joh 14:26) Bibliomanti, derimot, krever ikke at man har noen bibelkunnskap.

Bibliomanti og andre overtroiske måter å bruke Bibelen på er utbredt. Men Guds Ord fordømmer det å se etter varsler. (3. Mos 19:26; 5. Mos 18:9–12; Apg 19:19) Det er sant at «Guds ord er levende og utfolder kraft», men vi må likevel bli dyktige til å bruke det. Det er nøyaktig bibelkunnskap, ikke det å bruke Bibelen på en overtroisk måte, som gir folk et bedre liv. Det å tilegne seg slik kunnskap har hjulpet mange til å få god moral, slutte med en destruktiv livsstil, få et bedre familieliv og komme i et personlig forhold til Bibelens Forfatter.