«UFORGLEMMELIG!» Slik beskrev mange «Skapelsesdramaet». Det kom i rette tid og gjorde et uutslettelig inntrykk på dem som så det. Ja, ved hjelp av «Skapelsesdramaet» ble det avlagt et stort vitnesbyrd til Jehovas pris like før Hitler-regimet satte i gang en voldsom forfølgelse av Jehovas folk i Europa. Men hva var «Skapelsesdramaet»?

I 1914 utgav Jehovas folks hovedkontor i Brooklyn i New York «Skapelsens fotodrama». Det var et åtte timer langt film- og lysbildeprogram, med farger og lyd. Fotodramaet ble sett av millioner av mennesker verden over. En kortere versjon, «Heureka-dramaet», ble også utgitt i 1914. Men i begynnelsen av 1920-årene var lysbildene, filmene og framvisningsutstyret blitt veldig slitt. Det var imidlertid stor interesse for å se Fotodramaet. I byen Ludwigsburg i Tyskland var det for eksempel flere innbyggere som spurte: «Når vil Fotodramaet bli vist igjen?» Hva kunne gjøres?

For å gjøre det mulig å fortsette å vise dette dramaet kjøpte representanter for Betel-familien i Magdeburg i Tyskland filmer fra et nyhetsbyrå i Paris og lysbilder fra grafiske firmaer i Leipzig og Dresden. Disse ble satt sammen med noen gamle lysbilder fra Fotodramaet som fortsatt kunne brukes.

Bror Erich Frost, som var en dyktig musiker, komponerte musikk som kunne ledsage filmene og lysbildene. Teksten, som ble lest av en forteller, var delvis hentet fra vår bok Schöpfung (Skabelsen). Den reviderte versjonen av Fotodramaet fikk derfor et nytt navn – «Skapelsesdramaet».

Det nye dramaet var like langt som «Skapelsens fotodrama» – åtte timer – og ble vist del for del flere kvelder på rad. Det presenterte fengslende detaljer om skapelsesdagene, gjennomgikk bibelsk og verdslig historie og påpekte at falsk religion har sviktet menneskene. «Skapelsesdramaet» ble vist i Tyskland, Østerrike, Sveits og Luxembourg og for tysktalende forsamlinger i andre land.

Erich Frost fortalte: «Når vi presenterte dramaet, oppmuntret jeg mine medarbeidere, særlig de i orkestret, til å bruke pausen til å gå fra rad til rad og tilby de fine bøkene og brosjyrene våre til forsamlingen. Vi leverte mer litteratur på  denne måten enn det var mulig å gjøre fra hus til hus.» Johannes Rauthe, som organiserte presentasjoner i Polen og i det nåværende Tsjekkia, husker at mange i forsamlingen oppgav adressen sin for å få besøk senere. Dette førte til mange produktive gjenbesøk.

Utover i 1930-årene ble «Skapelsesdramaet» framført for fulle hus, og Jehovas vitner var det store samtaleemnet mange steder. Fram til 1933 hadde nesten en million mennesker overvært de presentasjonene som avdelingskontoret i Tyskland hadde organisert. Käthe Krauss forteller: «For å se dramaet gikk vi ti kilometer hver vei fem dager på rad, gjennom skog og over berg og dal.» «‘Skapelsesdramaet’ la grunnlaget for min kjærlighet til sannheten», sier Else Billharz.

Alfred Almendinger forteller at da hans mor overvar dramaet, «ble hun svært begeistret, kjøpte seg en bibel og lette etter ordet ‘skjærsild’». Siden hun ikke fant det i Bibelen, sluttet hun å gå i kirken og ble døpt. «Utallige mennesker kom i sannheten på grunn av ‘Skapelsesdramaet’», fortalte Erich Frost. – 3. Joh 1–3.

Visningen av «Skapelsesdramaet» hadde størst omfang like før Europa ble rammet av nazismens skrekkvelde. Fra 1933 av ble Jehovas vitners virksomhet i Tyskland forbudt. Fra da av og fram til den annen verdenskrig tok slutt i 1945, ble Jehovas tjenere i mange europeiske land utsatt for intens forfølgelse. Erich Frost var i fangenskap i omkring åtte år. Men han overlevde og tjente senere på Betel i Wiesbaden. Det uforglemmelige «Skapelsesdramaet» kom virkelig i rette tid – det satte mot i de mange kristne som skulle komme til å møte trosprøver under den annen verdenskrig. – Fra vårt arkiv i Tyskland.