1, 2. (a) Hva var «Davids hytte», og hvordan skulle den bli gjenoppbygd? (b) Hvem er forent som Jehovas tjenere i dag?

PÅ ET historisk møte som det styrende råd holdt i Jerusalem i år 49, sa disippelen Jakob: «Simeon [Peter] har utførlig fortalt om hvordan Gud for første gang vendte sin oppmerksomhet mot nasjonene for å ta ut fra dem et folk for sitt navn. Og med dette stemmer Profetenes ord overens, slik som det står skrevet: ‘Etter dette skal jeg vende tilbake og gjenoppbygge Davids hytte, som er falt ned; og jeg skal gjenoppbygge dens ruiner og reise den igjen, for at de som er igjen av menneskene, oppriktig kan søke Jehova sammen med folk av alle nasjonene, folk som er kalt med mitt navn, sier Jehova, som gjør disse ting, som er kjent fra gammel tid.’» – Apg 15:13–18.

²«Davids hytte», eller kongehus, falt da kong Sidkia ble avsatt. (Am 9:11) Men «Davids hytte» skulle bli gjenoppbygd med Davids etterkommer Jesus som den evige Konge. (Esek 21:27; Apg 2:29–36) Som Jakob forklarte på dette betydningsfulle møtet, var Amos’ profeti i ferd med å bli oppfylt ved at både jøder og ikke-jøder ble samlet inn som Rikets arvinger. I dag er en rest av salvede kristne og millioner av Jesu «andre sauer» forent i forkynnelsen av Bibelens sannhet som tjenere for Jehova. – Joh 10:16.

3, 4. Hvordan overlevde Jehovas folk åndelig sett i Babylon?

³Da jødene ble ført i fangenskap til Babylon, var det tydelig at «Davids hytte» hadde falt. Falsk religion florerte i Babylonia. Så hvordan klarte Guds folk å overleve åndelig sett i de 70 årene de var i landflyktighet der, fra 607 til 537 fvt.? På samme måte som vi i dag overlever som Jehovas folk i denne verden, som er underlagt Satans kontroll.  (1. Joh 5:19) Noe som har hjulpet Guds folk til å overleve, er en rik åndelig arv.

⁴Vår åndelige arv består blant annet av Guds skrevne Ord. De landflyktige jødene i Babylon hadde ikke De hellige skrifter i sin helhet, men de var kjent med Moseloven og dens ti bud. De kunne «Sions sanger» og husket mange ordspråk, og de kjente til hva mange av Jehovas tjenere i tidligere tider hadde utrettet. Ja, disse jødene gråt når de tenkte på Sion, og de glemte ikke Jehova. (Les Salme 137:1–6.) Dette holdt dem i live åndelig sett, selv om de bodde i Babylon, der det var så mange oppfatninger og skikker knyttet til falsk religion.

5. Hvilke triader, eller treenigheter, trodde folk på i det gamle Babylon og Egypt?

⁵I Babylon var det vanlig å tilbe triader, eller treenigheter, av guder. Én babylonsk triade bestod av Sin (en månegud), Sjamasj (en solgud) og Isjtar (en fruktbarhets- og krigsgudinne). I oldtidens Egypt ble en gud ofte betraktet som ektemannen til en gudinne som fødte ham en sønn, «slik at de utgjorde en guddommelig triade eller treenighet, hvor faren for øvrig ikke alltid var overhode, men i noen tilfeller nøyde seg med å opptre i rollen som prinsgemal, mens gudinnen var stedets hovedguddom». (New Larousse Encyclopedia of Mythology) Én egyptisk triade bestod av guden Osiris, gudinnen Isis og deres sønn, Horus.

6. Hva går treenighetslæren ut på, og hvorfor tror vi ikke på den?

⁶Kristenheten har en lignende triade – treenigheten. Prester sier at Faderen, Sønnen og den hellige ånd er én Gud. Men dette er et angrep på Jehovas suverenitet, for denne læren får det til å se ut som om Jehova er en del av en treenighet – at han i virkeligheten bare er en tredjedel av en guddom. Jehovas folk er blitt beskyttet mot en slik falsk lære, for de er enige i disse inspirerte ordene: «Hør, Israel: Jehova vår Gud er én Jehova.» (5. Mos 6:4) Jesus siterte disse ordene, og vil sanne kristne si seg uenige med ham? – Mark 12:29.

7. Hvorfor kan ikke en som tror på treenighetslæren, bli døpt som symbol på en gyldig innvielse til Gud?

⁷Treenighetslæren harmonerer ikke med det oppdraget Jesus gav sine etterfølgere: «Gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn.» (Matt 28:19) En som ønsker å bli døpt som en sann kristen og et av Jehovas vitner, må anerkjenne Faderen, Jehova, som Den høyeste og også anerkjenne den stilling og myndighet som Guds Sønn, Jesus, har. Dåpskandidaten må dessuten tro at den hellige ånd er Guds virksomme kraft, ikke en del av en treenighet. (1. Mos 1:2) En som fortsetter å tro på treenighetslæren, kan ikke bli døpt som symbol på en gyldig innvielse til Jehova Gud. Så takknemlige vi er for at vår åndelige arv har beskyttet oss mot denne læren, som vanærer Gud!

8. Hvordan så babylonerne på guder og demoner?

⁸Babylonsk religion gav rikelig med plass til falsk lære, guddommer, demoner og spiritisme og andre former for okkultisme. Et bibelsk oppslagsverk sier: «Nest etter gudene var det demonene som var viktigst i den bab[ylonske] religion. De hadde makt til å hjemsøke mennesker med mangfoldige sykdommer på kropp og sinn. Det ser ut til at en stor del av religionen gikk ut på å  kjempe en fortvilet kamp mot disse demonene, og folk overalt bad gudene om å hjelpe dem i kampen mot disse demonene.» – The International Standard Bible Encyclopaedia.

9. (a) Hva ble mange jøder påvirket til å tro etter landflyktigheten i Babylon? (b) Hvordan blir vi beskyttet mot de farene som er forbundet med å prøve å få kontakt med demonene?

⁹Etter landflyktigheten i Babylon var det mange jøder som lot seg påvirke av ubibelske tanker. Etter hvert som greske forestillinger vant innpass, risikerte mange jøder å bli underlagt demonenes kontroll fordi de antok det syn at det fantes både gode og onde demoner. Vår åndelige arv beskytter oss mot de farene som er forbundet med å prøve å få kontakt med demonene, for vi vet at Gud fordømte Babylons okkulte handlinger. (Jes 47:1, 12–15) Vi lar oss lede av Guds syn på okkultisme. – Les 5. Mosebok 18:10–12; Åpenbaringen 21:8.

10. Hva kan sies om Babylon den stores handlinger og trosoppfatninger?

¹⁰Okkultisme er ikke bare blitt praktisert av babylonerne, men også av personer som i dag er tilhengere av Babylon den store, den falske religions verdensrike. (Åp 18:21–24) En bibelordbok sier om Babylon den store: «Babylon omfatter mer enn ett verdensrike eller én kultur. Det identifiseres snarere ved framherskende former for avgudsdyrkelse enn ved geografiske eller temporale grenser.» (The Interpreter’s Dictionary of the Bible, bd. 1, s. 338) Babylon den store, som er full av okkulte handlinger, avgudsdyrkelse og andre synder, eksisterer fortsatt, men vil snart bli tilintetgjort. – Les Åpenbaringen 18:1–5.

11. Hvilke advarsler har våre publikasjoner kommet med når det gjelder spiritisme?

¹¹Jehova sa: «Jeg kan ikke tåle bruk av mystisk kraft.» (Jes 1:13) Spiritisme var utbredt på 1800-tallet. Zion’s Watch Tower for mai 1885 sa derfor: «Den tro at de døde lever i en annen sfære eller tilstand, er ikke ny. Den var en del av folks religion i oldtiden, og den var selve roten til all mytologi.» Artikkelen sa også at den ubibelske tanken om at de døde kommuniserer med de levende, «har tjent som skalkeskjul for og gitt kraft til de bedrag som ‘demoner’ står bak når de utgir seg for å være ånder som har frigjort seg fra menneskers legemer. De har ivrig benyttet seg av denne måten å skjule sin identitet på, og de har derved beholdt sin makt over mange menneskers sinn og liv.» Brosjyren Spiritismen i Bibelens lys, som ble utgitt noen år senere, inneholdt lignende advarsler, og det har også våre nyere publikasjoner gjort.

12. Hva sa Salomo under inspirasjon om de dødes tilstand?

¹²«Alle de som har lært sannheten å kjenne», kan svare på det spørsmålet. (2. Joh 1) Vi er enige med Salomo, som sa: «En levende hund er bedre stilt enn en død løve. For de levende vet at de skal dø; men de døde vet slett ingen ting . . . Alt det din hånd finner å gjøre, gjør det med din kraft, for det er verken virksomhet eller planlegging eller kunnskap eller visdom i Sjeol [menneskehetens felles grav], det sted som du går til.» – Fork 9:4, 5, 10.

13. Hvordan ble jødene påvirket av gresk kultur og religion?

¹³Jødene hadde fått vite sannheten om døden. Men da Hellas ble delt mellom Aleksander den stores generaler, ble det gjort forsøk på å forene Juda med Syria ved hjelp av gresk religion og kultur. Det førte til at jødene antok  de uriktige oppfatningene om at menneskesjelen er udødelig, og at det finnes et pinested i en underverden. Det var ikke grekerne som var opphav til tanken om en underverden full av sjeler som pines, for babylonerne så for seg «underverdenen . . . som et sted fullt av redsler, . . . underlagt mektige og grusomme guder og demoner». (The Religion of Babylonia and Assyria) Ja, babylonerne trodde på sjelens udødelighet.

14. Hva visste Job og Abraham om døden og oppstandelsen?

¹⁴Selv om den rettferdige mannen Job ikke hadde Bibelen, kjente han sannheten om døden. Han forstod også at Jehova er en kjærlig Gud som ville lengte etter å oppreise ham fra de døde. (Job 14:13–15) Også Abraham trodde på oppstandelsen. (Les Hebreerne 11:17–19.) Siden det er umulig å oppreise noen som ikke kan dø, trodde ikke disse gudfryktige mennene på sjelens udødelighet. Guds ånd hjalp utvilsomt Job og Abraham til å forstå hvilken tilstand de døde er i, og til å tro på oppstandelsen. Også disse sannhetene hører med til vår arv.

15, 16. Hvordan er vi blitt løskjøpt fra synd og død?

¹⁵Vi er takknemlige for at Gud også har åpenbart sannheten om hvordan han utfrir oss fra synd og død, som vi har arvet fra Adam. (Rom 5:12) Vi har lært at Jesus ikke kom «for å bli tjent, men for å tjene og gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange». (Mark 10:45) Så godt det er å kjenne til «utfrielsen ved løsepengen som er betalt av Kristus Jesus»! – Rom 3:22–24.

¹⁶Jøder og ikke-jøder i det første århundre måtte angre sine synder og vise tro på Jesu gjenløsningsoffer for å få  tilgivelse. Det må også vi gjøre. (Joh 3:16, 36) Hvis en person holder fast ved uriktige religiøse oppfatninger, som treenighetslæren eller læren om sjelens udødelighet, kan han ikke nyte godt av gjenløsningen. Men vi kan det. Vi kjenner sannheten om Guds elskede Sønn og vet at «ved hjelp av ham har vi vår utfrielse ved en løsepenge, tilgivelsen for våre synder». – Kol 1:13, 14.

17, 18. Hvor kan vi lære om vår historie, og hva har vi igjen for å undersøke den?

¹⁷Vi kunne ha sagt mye mer om de sannhetene vi har lært, de erfaringene vi har gjort oss som tjenere for Gud, og de åndelige og materielle velsignelsene vi nyter godt av. I flere tiår har årbøkene våre inneholdt spennende beretninger om vår virksomhet i forskjellige land rundt om på jorden. Vår egen historie blir også fortalt i filmene «Jehovas vitner – aktive i troen», del 1 og 2, og i slike publikasjoner som Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike. Og bladene våre inneholder ofte oppmuntrende artikler der våre kjære trosfeller forteller hva de har opplevd.

¹⁸Vi har mye igjen for å tenke over vår organisasjons historie, akkurat som israelittene hadde utbytte av å reflektere over hvordan Gud utfridde dem av slaveriet i Egypt. (2. Mos 12:26, 27) Da Moses var blitt gammel, kunne han fortelle om Guds underfulle gjerninger, som han selv hadde vært vitne til. Han sa til israelittene: «Husk de gamle dager, tenk på de år som er gått fra generasjon til generasjon; spør din far, og han kan fortelle deg; dine gamle menn, og de kan si deg det.» (5. Mos 32:7) Som ‘Jehovas folk og hjorden på hans beite’ gleder vi oss alle over å forkynne hans pris og fortelle andre om hans mektige gjerninger. (Sal 79:13) Og vi gjør vel i å undersøke vår historie, lære av den og legge planer for framtiden.

19. Hva bør vi gjøre, siden vi har fått åndelig lys?

¹⁹Vi er takknemlige for at vi ikke vandrer i mørke, men kan glede oss over åndelig lys fra Gud. (Ordsp 4:18, 19) Så la oss studere Guds Ord grundig, ivrig dele sannheten med andre og ha samme innstilling som den salmisten som lovpriste Den Suverene Herre Jehova med ordene: «Jeg skal tale om din rettferdighet, din alene. Gud, du har lært meg opp fra min ungdom av, og ennå forteller jeg stadig om dine underfulle gjerninger. Og forlat meg ikke, Gud, selv ikke når jeg blir gammel og gråhåret, før jeg kan fortelle om din arm til neste generasjon, til alle dem som skal komme, om din velde.» – Sal 71:16–18.

20. Hvilke beslektede stridsspørsmål finnes, og hvordan ser du på dem?

²⁰Som Jehovas innviede folk er vi klar over stridsspørsmålet om Guds overherredømme og det beslektede stridsspørsmålet om menneskenes ulastelighet. Vi forkynner den ubestridelige sannhet at Jehova er universets Overherre, som fortjener vår helhjertete hengivenhet. (Åp 4:11) Med hans ånds hjelp forkynner vi også det gode budskap for de saktmodige, forbinder dem som har et sønderknust hjerte og trøster dem som sørger. (Jes 61:1, 2) Mens Satan gjør nytteløse forsøk på å få kontrollen over Guds folk og hele menneskeheten, setter vi stor pris på vår åndelige arv og er bestemt på å fortsette å bevare vår ulastelighet overfor Gud og lovprise Den Suverene Herre Jehova nå og for evig. – Les Salme 26:11; 86:12.