1. Hvorfor går en pilot igjennom en sjekkliste før avgang?

PILOTER som flyr et av de mest suksessrike flyene som noensinne er produsert, går igjennom en sjekkliste med over 30 punkter før avgang. Hvis de ikke følger sjekklisten nøye hver gang, øker de risikoen for en tragisk ulykke. Vet du hvilke piloter som spesielt blir oppfordret til å gå igjennom hele sjekklisten hver gang? De som er svært erfarne! De erfarne kan lett komme til å bli så selvsikre at de ikke kontrollerer alle de tingene som står på sjekklisten.

2. Hva slags sjekkliste anbefales kristne å bruke?

²I likhet med en sikkerhetsbevisst pilot kan du som kristen også bruke en slags sjekkliste – en du kan bruke for å forsikre deg om at din tro ikke vil svikte når du trenger den mest. Enten du nettopp er blitt døpt eller du har tjent Gud i mange år, er det helt nødvendig at du med jevne mellomrom kontrollerer hvor sterk tro du har, og hvor dyp kjærlighet du har til Jehova. Hvis du ikke gjør dette regelmessig og grundig, kan du miste ditt gode forhold til Jehova. Bibelen advarer oss: «La . . . den som mener at han står, vokte seg så han ikke faller.» – 1. Kor 10:12.

3. Hva trengte de kristne i Galatia å gjøre?

³De kristne i Galatia trengte å kontrollere hvor sterk deres tro var, og å sette pris på sin åndelige frihet. Ved hjelp av sitt offer hadde Jesus gjort det mulig for dem som viste tro på ham, å lære Gud å kjenne på en helt spesiell måte – de kunne bli sønner av Gud! (Gal 4:9) Men for å kunne fortsette å ha et sønneforhold til Gud måtte galaterne ta avstand fra synspunktene til judaistene. Judaistene mente bestemt at man måtte holde Moseloven, men Gud brukte ikke den loven lenger, og uomskårne ikke-jøder i menighetene hadde jo aldri vært underlagt  Moseloven! Både jøder og ikke-jøder i menigheten trengte å gjøre åndelige framskritt. De trengte blant annet å forstå at det ikke var det å holde Moseloven som gjorde en rettferdig i Guds øyne.

4, 5. Hva var hensikten med den veiledningen Paulus gav galaterne, og hvordan angår dette oss?

⁴Paulus’ veiledning til galaterne ble skrevet i en bestemt hensikt – den skulle hindre sanne kristne i en hvilken som helst tidsperiode i å snu ryggen til de dyrebare sannhetene i Guds Ord og i å vende tilbake til det de har forlatt. Jehova inspirerte Paulus til å oppmuntre ikke bare dem i menighetene i Galatia, men alle kristne til å forbli trofaste.

⁵Vi gjør alle vel i å tenke over hvordan vi ble frigjort fra åndelig slaveri og ble et av Jehovas vitner. Tenk over disse to spørsmålene: Husker du de skrittene du tok for å kunne bli døpt? Husker du hvordan du lærte Gud å kjenne og ble kjent av ham, slik at du nå føler deg virkelig fri åndelig sett?

6. Hva slags sjekkliste skal vi nå se nærmere på?

⁶I hovedsak var det ni skritt vi alle tok før vi ble et av Jehovas vitner. Disse skrittene er ført opp i rammen  «Skritt som fører til dåp og videre vekst», og kan fungere som en åndelig sjekkliste. Hvis vi regelmessig minner oss selv om disse ni skrittene, vil det hjelpe oss til å bevare en sterk tro og til ikke å vende tilbake til det vi har forlatt i verden. Akkurat som en erfaren, men påpasselig pilot går igjennom en sjekkliste, slik at han kan fortsette å fly trygt, vil det at du går igjennom en åndelig sjekkliste, hjelpe deg til å fortsette å tjene Jehova trofast.

7. Hva slags mønster må vi følge, og hvorfor?

⁷Sjekklisten til en pilot minner ham om at det er en rutine han nøye må følge før hver flygning. Vi kan på lignende måte regelmessig kontrollere, eller granske, oss selv og den rutinen vi har fulgt etter at vi ble døpt. Paulus skrev til Timoteus: «Fortsett å holde fast ved det mønster av sunne ord som du har hørt av meg, med den tro og kjærlighet som er i forbindelse med Kristus Jesus.» (2. Tim 1:13) Disse «sunne ord» finner vi i Guds Ord. (1. Tim 6:3) Akkurat som en kunstners skisse gir oss konturene av et bilde, hjelper sannhetens «mønster» oss til å se grunnrisset av det Jehova krever av oss. Så la oss nå se på de skrittene vi tok før vi ble døpt, for å finne ut hvor nøye vi retter oss etter sannhetens «mønster».

8, 9. (a) Hva trenger vi å gjøre når det gjelder kunnskap og tro? (b) Illustrer hvordan vi vokser åndelig sett.

⁸Det første skrittet var at vi tilegnet oss kunnskap. Det gjorde at vi utviklet tro. Men både vår kunnskap og vår tro bør fortsette å vokse. (2. Tess 1:3) At noe vokser, vil si at det utvikler seg gjennom en rekke forandringer, at det øker, at det blir større. Så etter at vi er blitt døpt, bør vi fortsette å utvikle vår åndelighet, slik at vår vekst ikke blir hemmet.

⁹Vi kan sammenligne vår åndelige vekst med vekstprosessen til et tre. Et tre kan bli kolossalt stort, særlig hvis rotsystemet er dypt eller omfattende. Noen av de majestetiske libanonsedrene kan for eksempel bli så høye som en tolvetasjes bygning og ha en stammeomkrets på tolv meter. (Høys 5:15) Et slikt tre vokser fort til å begynne med. Etter vekstspurten vokser det fortsatt, men  det er det ikke så lett å se. Etter hvert som årene går, blir stammen tykkere, og røttene går dypere og sprer seg mer utover, slik at treet står mer støtt. Det er på lignende måte med en kristens åndelige vekst. Det kan være at vår åndelige utvikling foregår raskt i den første tiden vi studerer Bibelen. Så blir vi døpt, og de andre i menigheten er glad for å se de framskrittene vi gjør. Det kan være at vi kvalifiserer oss til å bli pioner eller får andre privilegier. I årene deretter er det kanskje ikke like lett for andre å se vår åndelige vekst. Men vi må fortsette å vokse i tro og kunnskap til vi når «det mål av vekst som hører Kristi fylde til», og blir ‘fullvoksne’. (Ef 4:13) Når vi vokser fram til kristen modenhet, er det derfor som om vi utvikler oss fra en liten spire til et solid, fullvoksent tre.

10. Hvorfor må også modne kristne fortsette å vokse åndelig sett?

¹⁰Vår åndelige vekst bør imidlertid ikke stoppe der. Vår kunnskap må bli mer omfattende og vår tro dypere. Dermed blir vi stadig mer rotfestet i Guds Ord. (Ordsp 12:3) I den kristne menighet er det mange brødre og søstre som fortsetter å gjøre slike framskritt. En bror som har vært eldste i over 30 år, sier for eksempel at han fortsatt vokser åndelig sett. Han sier: «Min verdsettelse av Bibelen har vokst enormt. Jeg finner hele tiden nye anledninger til å anvende bibelske prinsipper og lover på forskjellige måter. Jeg blir også mer og mer glad i tjenesten.»

11. Hvordan kan vi lære Jehova bedre å kjenne over tid?

¹¹Å vokse åndelig sett innebærer også å utvikle et nærere forhold til Jehova som Venn og Far. Han vil at vi skal føle oss trygge og føle at vi er godtatt og elsket, slik et barn føler det når det blir omfavnet av sin kjærlige far eller mor, og slik vi føler det når vi er sammen med en god og lojal venn. Som du skjønner, får vi ikke et slikt nært forhold til Jehova over natten. Det tar tid å lære ham å kjenne og få dyp kjærlighet til ham. Vær derfor bestemt på at du skal sette av tid til å lese hans Ord hver dag, så du blir bedre kjent med ham som person. Og les hvert nummer av Vakttårnet og Våkn opp! og også andre bibelske publikasjoner.

12. Hva er nødvendig for at vi skal være kjent av Jehova?

¹²Guds venner vokser åndelig sett ved å be oppriktige bønner og ved å  komme sammen med trosfeller. (Les Malaki 3:16.) Jehovas «ører er vendt til deres påkallelse». (1. Pet 3:12) I likhet med en kjærlig forelder lytter Jehova oppmerksomt til oss når vi roper til ham om hjelp. Så vi må være «vedholdende i bønnen». (Rom 12:12) Vi kan ikke forbli fullvoksne kristne uten Guds hjelp. Presset fra verden er så stort at vi ikke kan stå imot det på egen hånd. Hvis vi slutter å være «vedholdende i bønnen», hindrer vi oss selv i å få den styrke som Gud hele tiden kan og vil gi oss. Er du fornøyd med kvaliteten på bønnene dine, eller ser du et forbedringspotensial? – Jer 16:19.

13. Hvorfor er det viktig å komme sammen med trosfeller for å kunne vokse åndelig sett?

¹³Jehova har behag i alle som «søker tilflukt hos ham». (Nah 1:7) Så også etter at vi har lært Gud å kjenne, ønsker vi å fortsette å komme regelmessig sammen med menigheten, med andre som kjenner ham. I en verden hvor det er så mye som kan gjøre oss motløse, gjør vi klokt i å omgi oss med våre oppmuntrende brødre og søstre. I menigheten finner vi personer som vil oppgløde oss «til kjærlighet og gode gjerninger». (Hebr 10:24, 25) Den gjensidige kjærlighet Paulus skrev om til hebreerne, forutsetter et brorskap, et fellesskap mellom likesinnete tilbedere, en menighet. For å vise en slik kjærlighet må en ha med andre kristne å gjøre. Kryss regelmessig av på sjekklisten din at du går på møtene og deltar i dem.

14. Hvorfor er det å angre og gjøre forandringer en vedvarende prosess?

¹⁴For å kunne bli kristne måtte vi angre og vende om fra våre synder. Men det å angre er en vedvarende prosess. Som ufullkomne mennesker har vi fortsatt synden liggende på lur inni oss som en sammenkveilet slange som er klar til å hogge til. (Rom 3:9, 10; 6:12–14) Så la oss ikke lukke øynene for våre svakheter. Noe som er til god hjelp for oss, er å bruke tid og krefter i tjenesten for Jehova i stedet for å ha en selvisk livsstil. Heldigvis er Jehova tålmodig med oss når vi oppriktig går inn for å kjempe mot våre svakheter og gjør nødvendige forandringer. (Fil 2:12; 2. Pet 3:9) En søster skriver: «Jeg er oppdratt i sannheten, men vokste opp med et annet syn på Jehova enn de fleste andre har. Han var en jeg måtte være veldig redd, og jeg var sikker på at han aldri ville bli fornøyd med meg.» Etter hvert gikk det dårlig med henne åndelig sett på grunn av noen personlige tilbakeslag. «Det var ikke fordi jeg ikke elsket Jehova», sier hun videre, «men fordi jeg ikke kjente ham ordentlig. Men etter mange inderlige bønner begynte jeg å snu om.» Hun tilføyer: «Jeg erfarte at Jehova ledet meg videre som et barn og hjalp meg veldig forsiktig over én hindring om gangen. Han viste meg hva jeg trengte å gjøre.»

15. Hva legger Jesus og hans Far merke til?

¹⁵«Fortsett å tale» om det gode budskap. Det sa Guds engel til Peter og de andre apostlene etter at de ved et mirakel var blitt sluppet ut av fengsel. (Apg 5:19–21) Ja, det å forkynne for andre hver uke står også på sjekklisten vår. Jesus og hans Far legger merke til både vår tro og vår tjeneste. (Åp 2:19) Den eldstebroren som er sitert i et tidligere avsnitt, sier i denne forbindelse: «Det er felttjenesten vi holder på med.»

16. Hvorfor bør vi reflektere over vår innvielse til Jehova?

¹⁶Tenk over din innvielse. Det mest dyrebare vi har, er vårt personlige forhold til Jehova. Han kjenner dem som tilhører ham. (Les Jesaja 44:5.) Tenk under  bønn over hvor godt og nært forhold du har til ham. Tenk også på den dagen du ble døpt, og husk denne viktige datoen. Dette vil hjelpe deg til å huske på at du ble døpt som symbol på din innvielse, den viktigste avgjørelsen du noen gang har truffet.

17. Hvorfor trenger vi utholdenhet for å kunne holde oss nær til Jehova?

¹⁷Da Paulus skrev til galaterne, understreket han behovet for å være utholdende. (Gal 6:9) Det er viktig for en kristen i dag også. Du kommer til å møte prøvelser, men Jehova vil hjelpe deg. Fortsett å be om hellig ånd. Du vil merke at tingene går lettere når Jehova erstatter sorg med glede, bekymring med fred. (Matt 7:7–11) Tenk over dette: Når Jehova bryr seg om fuglene, hvor mye mer bryr han seg ikke da om deg, som elsker ham og har gitt deg selv til ham? (Matt 10:29–31) Uansett hvilke former for press du møter, må du aldri vende tilbake til det du har forlatt. Gi aldri opp! Vi erfarer virkelig mange velsignelser fordi vi er kjent av Jehova.

18. Hva vil du gjøre nå som du «har lært Gud å kjenne»?

¹⁸Så hva nå, hvis det ikke er så lenge siden du lærte Jehova å kjenne og ble døpt? Fortsett å lære ham bedre å kjenne, slik at du kan vokse til modenhet. Og hva om du har vært døpt i mange år? Også du må fortsette å lære om Jehova, slik at din kunnskap blir dypere og mer omfattende. La oss aldri bli selvsikre når det gjelder vårt forhold til Jehova. La oss i stedet fra tid til annen gå igjennom vår åndelige sjekkliste for å forsikre oss om at vi fortsetter å vokse i vårt forhold til vår kjærlige Far, Venn og Gud – Jehova. – Les 2. Korinter 13:5, 6.