Vi har gode grunner til å si at dette uttrykket sikter til åndesønner av Gud. Hvilke grunner er det?

I det første av disse versene står det: «Den sanne Guds sønner begynte å legge merke til menneskedøtrene og så at de var vakre; og de begynte å ta seg hustruer – alle dem som de valgte seg.» – 1. Mos 6:2.

I De hebraiske skrifter finner vi uttrykkene «den sanne Guds sønner» og «Guds sønner» i 1. Mosebok 6:2, 4; Job 1:6; 2:1; 38:7 og Salme 89:6. Hva forteller disse skriftstedene om Guds sønner?

Det er tydelig at «den sanne Guds sønner» som vi leser om i Job 1:6, var åndeskapninger som var samlet framfor Gud. En av dem var Satan, som hadde «streifet omkring på jorden». (Job 1:7; 2:1, 2) Og i Job 38:4–7 leser vi at «Guds sønner» ‘ropte ut sitt bifall’ da Gud ‘la jordens hjørnestein’. Dette må ha vært engler, for menneskene var ikke blitt skapt ennå. Og det er tydelig at de «Guds sønner» som er nevnt i Salme 89:6, ikke kan være mennesker, men må være himmelske skapninger som er sammen med Gud.

Hvem er så «den sanne Guds sønner» som er nevnt i 1. Mosebok 6:2, 4? Ut ifra de skriftstedene vi nå har sett på, er det logisk å trekke den slutning at de må være åndesønner av Gud som kom til jorden.

Noen har vanskelig for å tro at engler kunne være interessert i å ha seksuell omgang. Jesu ord i Matteus 22:30 viser at det ikke er noen i himmelen som gifter seg og har seksuell omgang. Men noen ganger har engler laget seg menneskekropper og også spist og drukket sammen med mennesker. (1. Mos 18:1–8; 19:1–3) Det er derfor rimelig å tro at materialiserte engler kunne ha seksuell omgang med kvinner.

Vi har bibelske grunner til å tro at det var nettopp dette som skjedde. I Judas 6, 7 blir den synd som ble begått av mennene i Sodoma, som ‘gikk etter kjød’ på en unaturlig måte, sammenlignet med den synd som ble begått av «de englene som ikke bevarte sin opprinnelige stilling, men forlot sin egen, rette bolig». Noe som disse englene og mennene i Sodoma hadde til felles, var at de ‘drev utukt i stort omfang og gikk etter kjød til unaturlig bruk’. En lignende passasje i 1. Peter 3:19, 20 setter ulydige engler i forbindelse med Noahs dager. (2. Pet 2:4, 5) Det som de ulydige englene på Noahs tid gjorde, kan altså sammenlignes med den synd som ble begått i Sodoma og Gomorra.

Det er derfor rimelig å trekke den konklusjon at «den sanne Guds sønner» som er nevnt i 1. Mosebok 6:2, 4, var engler som laget seg menneskekropper og gjorde seg skyldig i umoral.

Apostelen Peter viser at disse åndene var de som «en gang hadde vært ulydige, da Guds tålmodighet ventet i Noahs dager». (1. Pet 3:20) Det er tydelig at Peter siktet til åndeskapninger som valgte å slutte seg til Satan i hans opprør. Judas snakker om «de englene som ikke bevarte sin opprinnelige stilling, men forlot sin egen, rette bolig», og sier at Gud har «holdt [dem] i forvaring med evige lenker under tykt mørke til dommen på den store dag». – Jud 6.

Hvordan var åndeskapninger ulydige på Noahs tid? Før vannflommen laget disse onde åndene seg menneskekropper – noe som ikke var i samsvar med Guds hensikt med dem. (1. Mos 6:2, 4) Ved å ha sex med kvinner gjorde disse englene dessuten noe perverst. Gud skapte ikke åndeskapninger med tanke på at de skulle ha seksuell omgang med kvinner. (1. Mos 5:2) Disse onde, ulydige englene vil bli tilintetgjort når Guds tid er inne til det. Fram til da er de, som Judas sier, i en tilstand som innebærer at de er i et «tykt mørke» – i et åndelig fengsel, for å si det slik.

Når og hvordan forkynte Jesus for disse «åndene i fengsel»? Peter sier at dette skjedde etter at Jesus var blitt «gjort levende i ånden». (1. Pet 3:18, 19) Legg også merke til at Peter sier at Jesus «forkynte». Det at Peter her skriver i fortid, tyder på at denne forkynnelsen hadde skjedd før han skrev sitt første brev. Det ser derfor ut til at Jesus ikke så lenge etter sin oppstandelse kom med en kunngjøring til de onde åndene om den velfortjente straffen de skal få. Han forkynte ikke et budskap som gav dem håp. Det han forkynte, var en dom. (Jona 1:1, 2) Da Jesus hadde vist sin tro og lojalitet helt til døden og så var blitt oppreist – og derved hadde bevist at Djevelen ikke hadde noe tak på ham – hadde han det nødvendige grunnlaget for å forkynne en slik dom. – Joh 14:30; 16:8–11.

I framtiden skal Jesus binde både Satan og disse englene og kaste dem i avgrunnen. (Luk 8:30, 31; Åp 20:1–3) Fram til det skjer, befinner disse ulydige åndene seg i en tilstand som innebærer at de er i et tykt åndelig mørke, og de går en sikker og endelig tilintetgjørelse i møte. – Åp 20:7–10.