1. (a) På hvilke måter reagerer folk på påminnelser, og hvorfor? (b) Hvordan kan stolthet påvirke ens syn på veiledning?

VI MENNESKER kan reagere svært forskjellig på veiledning. En påminnelse fra en som har myndighet, blir kanskje tatt godt imot, mens råd fra en jevnaldrende eller en som har mindre myndighet enn en selv, kanskje blir blankt avfeid. Hva folk føler når de får en irettesettelse eller en formaning, kan også variere veldig. Man kan bli lei seg eller skamfull, eller man kan ta det som en utfordring og la det motivere en til å gjøre tingene bedre. Hvorfor reagerer folk så ulikt? Noen ganger er stolthet inne i bildet. Ja, en stolt holdning kan sløve ens dømmekraft, slik at en avviser råd og går glipp av verdifull veiledning. – Ordsp 16:18.

2. Hvorfor setter sanne kristne pris på råd fra Guds Ord?

² Sanne kristne setter pris på nyttige råd, spesielt når de er basert på Guds Ord. Jehovas påminnelser gir verdifull innsikt – de hjelper oss for eksempel til å unngå slike feller som materialisme, seksuell umoral og narkotika- og alkoholmisbruk. (Ordsp 20:1; 2. Kor 7:1; 1. Tess 4:3–5; 1. Tim 6:6–11) Når vi retter oss etter Guds påminnelser, kan vi dessuten erfare «glede på grunn av hjertets gode tilstand». – Jes 65:14.

3. Hvilken holdning som salmisten hadde, er det bra for oss å etterligne?

³ For å bevare det dyrebare forholdet vi har til vår himmelske Far, må vi fortsette å følge hans vise veiledning i livet vårt. Så bra det er hvis vi har samme holdning som den salmisten som skrev: «Jeg har gjort dine påminnelser til min eiendom til uavgrenset tid, for de er mitt hjertes jubel»! (Sal 119:111) Er vi like glad i Jehovas bud som salmisten var, eller  synes vi av og til at de er en byrde? Selv om vi kanskje noen ganger synes det er vanskelig å akseptere et råd vi får, trenger vi ikke å fortvile. Vi kan bygge opp en urokkelig tillit til Guds enestående visdom! La oss se på tre måter vi kan gjøre det på.

4. Hva i Davids liv var uforanderlig?

⁴ Kong David erfarte at det gikk mye opp og ned i livet, men én ting var uforanderlig – hans ubetingede tillit til Skaperen. Han sa: «Til deg, Jehova, løfter jeg min sjel. Min Gud, til deg har jeg satt min lit.» (Sal 25:1, 2) Hva var det som hjalp David til å bygge opp en slik tillit til sin himmelske Far?

5, 6. Hva forteller Guds Ord oss om Davids forhold til Jehova?

⁵ Mange ber til Gud bare når de har det vanskelig. Men hvordan ville du ha likt det hvis du hadde en venn eller en slektning som du bare hørte fra når han trengte penger eller hjelp? Kanskje du etter hvert ville begynne å lure på hvilket motiv han hadde for å ta kontakt med deg. Men Davids vennskap med Jehova var ikke slik. Gjennom hele livet – både i gode og dårlige tider – viste han at han hadde tillit og kjærlighet til Jehova. – Sal 40:8.

⁶ David lovpriste og takket Jehova. Han sa for eksempel i en bønn: «Jehova, vår Herre, hvor majestetisk ditt navn er på hele jorden, du hvis verdighet kunngjøres over himlene!» (Sal 8:1) Ja, David hadde virkelig et nært forhold til sin himmelske Far. Davids verdsettelse av Jehovas storhet og prakt motiverte ham til å prise Jehova «hele dagen». – Sal 35:28.

7. Hvordan kan bønn være til hjelp for oss?

⁷ I likhet med David må vi kommunisere regelmessig med Jehova i bønn for å bygge opp tilliten til ham. Bibelen sier: «Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere.» (Jak 4:8) Det å nærme seg Gud i bønn er dessuten en viktig måte å få hellig ånd på. – Les 1. Johannes 3:22.

8. Hvorfor bør vi unngå å si det samme hver gang vi ber?

⁸ Når du ber, har du da en tendens til å bruke samme ord og vendinger gang på gang? Hvis det er tilfellet, så bruk litt tid på å tenke igjennom hva du vil si, før du ber. Hvordan ville en venn eller en slektning av oss like det hvis vi brukte de samme formuleringene hver gang vi snakket med ham? Kanskje han ville begynne å vende det døve øret til. Jehova ville selvfølgelig aldri avvise en oppriktig bønn fra en av sine lojale tjenere. Men det er bra om vi ikke kjører oss fast i et spor når vi kommuniserer med ham.

9, 10. (a) Hva kan vi ta med i bønnene våre? (b) Hva kan hjelpe oss til å be inderlige bønner?

⁹ Bønnene våre kan ikke være overfladiske hvis vi ønsker å nærme oss Gud. Jo mer vi utøser vårt hjerte for Jehova, desto nærmere kommer vi ham, og desto større tillit får vi til ham. Men hva bør vi ta med i bønnene våre? Guds Ord sier: «La i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse.» (Fil 4:6) Ja, alt som har å gjøre med vårt forhold til Gud eller vårt liv som en av hans tjenere, er noe vi med rette kan ta med i våre bønner.

¹⁰ Vi kan lære mye av de bønnene som ble bedt av trofaste menn og kvinner i gammel tid, og som er nedskrevet i Bibelen. (1. Sam 1:10, 11; Apg 4:24–31) Salmenes bok inneholder en samling av inderlige bønner og sanger til Jehova. I disse bønnene og sangene blir det gitt  uttrykk for alle slags følelser, fra dyp fortvilelse til jublende glede. Det å studere slike bønner som ble bedt av lojale tjenere for Jehova, kan hjelpe oss til selv å be meningsfylte bønner.

11. Hvorfor er det nødvendig å meditere over Guds formaninger?

¹¹ David sa: «Jehovas påminnelser er pålitelige, de gjør den uerfarne vis.» (Sal 19:7) Ja, selv om vi er uerfarne, kan vi bli vise ved å holde Guds bud. Men noen av formaningene i Bibelen må vi meditere over for at vi skal ha fullt gagn av dem. Det kan for eksempel dreie seg om det at vi må bevare vår ulastelighet når vi møter press på skolen eller på jobben, følge Guds norm angående blod og kristen nøytralitet og følge bibelske prinsipper når det gjelder klær og utseende. Det å meditere over slike ting vil hjelpe oss til å få Guds syn på dem og til å forutse problemer. Så kan vi på forhånd bestemme oss for hva vi skal gjøre hvis det skulle oppstå en vanskelig situasjon. Slike forberedelser kan spare oss for mye hjertesorg. – Ordsp 15:28.

12. Hvilke spørsmål bør vi tenke over?

¹² Viser vi ved vårt liv at vi holder oss åndelig våkne mens vi venter på oppfyllelsen av det Gud har lovt? Er vi for eksempel helt overbevist om at Babylon den store snart skal bli ødelagt? Er de velsignelsene som ligger foran oss, blant annet evig liv på en paradisisk jord, like virkelige for oss nå som da vi lærte om dem for første gang? Har vi bevart iveren i tjenesten, eller har vi latt personlige saker komme på førsteplass i livet? Er oppstandelseshåpet, Jehovas overherredømme og helligelsen av hans navn fortsatt noe som er viktig for oss? Det å meditere over slike spørsmål kan hjelpe oss til å gjøre Guds «påminnelser til [vår] eiendom til uavgrenset tid». – Sal 119:111.

13. Hvorfor var noen ting vanskelige å forstå for de kristne i det første århundre? Nevn et eksempel.

¹³ Noe av det vi leser i Bibelen, forstår vi kanskje ikke helt fordi tiden ennå ikke er inne til at Jehova åpenbarer dem. Jesus sa gjentatte ganger til apostlene at han måtte lide og bli drept. (Les Matteus 12:40; 16:21.) Men apostlene forstod ikke hva han mente. De skjønte det ikke før etter hans død og oppstandelse – etter at han i et materialisert menneskelig legeme hadde vist seg for flere av disiplene og «fullt ut [åpnet] deres sinn, så de kunne forstå Skriftene». (Luk 24:44–46; Apg 1:3) Og det var først etter at den hellige ånd ble utøst over Kristi disipler på pinsedagen i år 33, at de forstod at Guds rike skulle opprettes i himmelen. – Apg 1:6–8.

14. Hvordan var mange av våre brødre på begynnelsen av 1900-tallet gode eksempler, selv om de hadde urette forventninger om de siste dager?

¹⁴ På lignende måte hadde sanne kristne på begynnelsen av 1900-tallet en rekke urette forventninger om «de siste dager». (2. Tim 3:1) I 1914 var det for eksempel noen som trodde at det var like før de skulle bli tatt opp til himmelen. Da forventningene ikke ble innfridd, fortsatte de sitt oppriktige studium av Bibelen og forstod at et stort forkynnelsesarbeid lå foran dem. (Mark 13:10) J.F. Rutherford, som tok ledelsen i forkynnelsesarbeidet på den tiden, sa derfor i en tale han holdt på det internasjonale stevnet i Cedar Point i Ohio i USA i 1922: «Se, Kongen regjerer! Dere er hans budbringere. Derfor  forkynn, forkynn, forkynn om Kongen og hans rike!» Fra da av har forkynnelsen av det «gode budskap om riket» vært et kjennetegn på Jehovas tjenere i nyere tid. – Matt 4:23; 24:14.

15. Hvorfor er det bra å meditere over den måten Gud har handlet med sitt folk på?

¹⁵ Når vi mediterer over den fantastiske måten Jehova har handlet med sitt folk på både før og nå, får vi større tillit til at han er i stand til å gjennomføre sin vilje og hensikt i framtiden. Og det å meditere over Guds løfter for framtiden vil gjøre dem mer levende for oss. Dette vil uten tvil styrke vår tillit til dem.

16. Hva fører det til når vi holder oss aktive i tjenesten?

¹⁶ Vår Gud, Jehova, er en dynamisk Gud, en aktiv Gud. «Hvem er kraftfull som du, Jah?» spurte salmisten. Og han la til: «Din hånd er sterk, din høyre hånd er opphøyd.» (Sal 89:8, 13) Fordi Jehova er en handlingens Gud, setter han pris på og velsigner de anstrengelsene vi gjør oss i tjenesten for ham. Han ser at hans tjenere – både menn og kvinner, unge og gamle – er slike som ikke lener seg tilbake og spiser «latskaps brød». (Ordsp 31:27) Når vi er travelt opptatt med teokratiske aktiviteter, etterligner vi vår Skaper. Å tjene Jehova helhjertet er noe vi får mye igjen for selv, og det gir Jehova stor glede å velsigne vår tjeneste. – Les Salme 62:12.

17, 18. Hvordan kan vi si at trosgjerninger hjelper oss til å bygge opp vår tillit til Jehovas veiledning? Nevn et eksempel.

¹⁷ Hvordan kan trosgjerninger hjelpe oss til å styrke vår tillit til Jehova? Tenk  over hva som skjedde da israelittene skulle til å gå inn i det lovte land. Jehova hadde sagt til de prestene som bar paktens ark, at de skulle gå rett ut i Jordan. Men da folket nærmet seg elven, så de at vårregnet hadde fått elven til å gå over sine bredder. Hva skulle israelittene gjøre? Slå leir på elvebredden og vente i ukevis eller enda lenger på at flomvannet skulle trekke seg tilbake? Nei, de hadde full tillit til Jehova og fulgte hans instrukser. Hva førte det til? Beretningen sier: «I det øyeblikk da de som bar Arken, . . . satte føttene i vannkanten . . . begynte de vannmassene som kom ovenfra, å stå stille. . . . Og prestene som bar Jehovas paktsark, ble stående på tørr grunn midt i Jordan uten å røre seg, mens hele Israel gikk over på tørr grunn.» (Jos 3:12–17) Tenk så glade israelittene må ha blitt da de så de voldsomme vannmassene stoppe opp! Ja, israelittenes tro på Jehova ble styrket fordi de tillitsfullt gjorde som han hadde sagt.

¹⁸ Sant nok gjør ikke Jehova slike mirakler for sitt folk i dag, men han velsigner dem når de viser tro i handling. Guds virksomme kraft gir dem styrke til å utføre det oppdraget de har fått – å forkynne budskapet om Riket over hele jorden. Og Jehovas fremste vitne, Jesus Kristus, forsikret disiplene sine om at han ville støtte dem i dette viktige arbeidet, da han etter sin oppstandelse sa: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene . . . Og se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» (Matt 28:19, 20) Mange Jehovas vitner som er sjenerte eller redde for å snakke med fremmede i felttjenesten, kan personlig bekrefte at Guds hellige ånd har gitt dem mot til å forkynne. – Les Salme 119:46; 2. Korinter 4:7.

19. Hva kan vi være sikker på, uansett hvilke begrensninger vi har?

¹⁹ Noen brødre og søstre har alvorlige fysiske begrensninger på grunn av sykdom eller høy alder. Men de kan være sikker på at «den inderlige barmhjertighets Far og all trøsts Gud» forstår omstendighetene til hver og én av sine tjenere. (2. Kor 1:3) Han verdsetter alt vi gjør for å fremme Rikets interesser. Samtidig som vi gjør alt det omstendighetene våre tillater, må vi huske at det først og fremst er vår tro på Kristi gjenløsningsoffer som bevarer vår sjel i live. – Hebr 10:39.

20, 21. Hvordan kan vi vise at vi stoler på Jehova?

²⁰ Vår tilbedelse innebærer at vi bruker så mye av vår tid, våre krefter og våre materielle midler som mulig, i tjenesten for Gud. Ja, vi ønsker av hele vårt hjerte å ‘gjøre en evangelists gjerning’. (2. Tim 4:5) Vi er glad for å gjøre det, for på den måten hjelper vi andre til å «komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». (1. Tim 2:4) Det er ikke tvil om at det å ære og prise Jehova, gjør oss åndelig rike. (Ordsp 10:22) Og det hjelper oss til å få ubrytelig tillit til vår Skaper. – Rom 8:35–39.

²¹ Som vi har sett, får vi ikke automatisk tillit til Jehovas vise veiledning og bud; vi må gjøre noe for å få den tilliten. Så styrk din tillit til Jehova gjennom bønn. Mediter over hvordan Jehova gjennomførte sin vilje i fortiden, og hvordan han vil gjøre det i framtiden. Og fortsett å bygge opp din tillit til Jehova ved å gjøre trosgjerninger. Husk at Jehovas påminnelser vil vare til uavgrenset tid. Og hvis du retter deg etter dem, kan du få leve evig!