1. Hvilke emner drøfter Guds folk regelmessig, og hvorfor er det bra å studere disse emnene med jevne mellomrom?

HAR du noen gang spurt deg selv når du har forberedt deg til Vakttårn-studiet: «Har vi ikke studert dette emnet før?» Hvis du har tilhørt den kristne menighet en stund, har du sikkert lagt merke til at noen emner blir drøftet om og om igjen. Det å studere om Guds rike, gjenløsningen, forkynnelsesarbeidet og slike egenskaper som kjærlighet og tro er alt sammen en fast del av vårt åndelige kosthold. Når vi studerer disse emnene med jevne mellomrom, blir vi hjulpet til å holde oss sunne i troen og til å «bli ordets gjørere og ikke bare dets hørere». – Jak 1:22.

2. (a) Hva refererer Guds «påminnelser» ofte til? (b) Hvordan er Guds lover annerledes enn menneskers?

² Det hebraiske substantivet som er oversatt med «påminnelse», refererer ofte til lover, befalinger og forordninger som Gud gir sitt folk. I motsetning til de lovene mennesker lager, som ofte må endres eller oppdateres, er Jehovas lover og forordninger alltid pålitelige. Selv om noen av dem blir gitt med tanke på en bestemt tidsperiode eller situasjon, er det aldri noen feil ved dem. Salmisten sa: «Dine påminnelsers rettferdighet varer til uavgrenset tid.» – Sal 119:144.

3, 4. (a) Hva kan Jehovas påminnelser innbefatte? (b) Hvordan ville det være til gagn for israelittene å ta påminnelsene på alvor?

³ Du har kanskje lagt merke til at Jehovas påminnelser noen ganger innbefatter advarselsbudskaper. Nasjonen Israel fikk stadig advarsler gjennom Guds profeter. Moses gav for eksempel israelittene denne advarselen kort tid før de skulle gå inn i det lovte land: «Vokt dere så deres hjerte ikke blir forledet og  dere viker av og tilber andre guder og bøyer dere for dem og Jehovas vrede blusser opp mot dere.» (5. Mos 11:16, 17) Bibelen viser at Gud gav sitt folk en mengde nyttige påminnelser.

⁴ Ved mange andre anledninger bad Jehova israelittene inntrengende om å frykte ham, lytte til hans røst og hellige hans navn. (5. Mos 4:29–31; 5:28, 29) Han lovte at hvis de tok disse påminnelsene alvorlig, ville de få mange velsignelser. – 3. Mos 26:3–6; 5. Mos 28:1–4.

5. Hvorfor kjempet Jehova for kong Hiskia?

⁵ Opp gjennom Israels turbulente historie holdt Gud sitt løfte. Da for eksempel assyrerkongen Sankerib invaderte Juda og truet med å styrte kong Hiskia fra tronen, grep Jehova inn ved å sende en engel. I løpet av bare én natt drepte Guds engel «enhver tapper veldig mann» i den assyriske hæren, slik at Sankerib ble ydmyket og tvunget til å vende hjem igjen. (2. Krøn 32:21; 2. Kong 19:35) Hvorfor kjempet Gud for kong Hiskia? Fordi Hiskia «fortsatte å holde seg til Jehova. Han vek ikke av fra å følge ham, men han fortsatte å holde hans bud». – 2. Kong 18:1, 5, 6.

6. Hvordan viste kong Josjia at han stolte på Jehova?

⁶ Et annet eksempel på en som holdt Jehovas bud, er kong Josjia. Da han var bare åtte år gammel, begynte han å «gjøre det som var rett i Jehovas øyne, . . . og han vek ikke av, verken til høyre eller til venstre». (2. Krøn 34:1, 2) Josjia viste at han stolte på Jehova, ved å rense landet for avguder og gjenopprette den sanne tilbedelse. Det førte til velsignelser, ikke bare for ham selv, men for hele nasjonen. – Les 2. Krønikebok 34:31–33.

7. Hva førte det til når Israel ignorerte Jehovas påminnelser?

⁷ Dessverre hadde ikke israelittene alltid full tillit til Jehovas påminnelser. I århundrenes løp vaklet de mellom lydighet og ulydighet. Når troen deres ble svak, ble de ofte, for å bruke apostelen Paulus’ ord, «ført hit og dit av enhver lærdoms vind». (Ef 4:13, 14) Og når de ikke stolte på Jehovas påminnelser, høstet de som forutsagt bitre frukter. – 3. Mos 26:23–25; Jer 5:23–25.

8. Hva kan vi lære av eksemplet med Israel?

⁸ Hva kan vi lære av eksemplet med Israel? I likhet med israelittene får også Guds tjenere i vår tid veiledning og  tukt. (2. Pet 1:12) Guds inspirerte Ord kan tjene som en påminner for oss hver gang vi leser det. Som mennesker med fri vilje kan vi velge enten å følge Jehovas veiledning eller å gjøre det som virker rett i våre egne øyne. (Ordsp 14:12) La oss se på noen grunner vi har til å stole på Jehovas påminnelser, og hvorfor det er bra for oss å rette oss etter dem.

9. Hvordan viste Jehova israelittene at han støttet dem i ødemarken?

⁹ Da israelittene drog ut på det som skulle vise seg å bli en 40 år lang vandring i en ‘fryktinngytende ødemark’, gav ikke Jehova dem på forhånd detaljerte opplysninger om hvordan han skulle lede, beskytte og dra omsorg for dem. Men han viste dem gang på gang at de kunne stole på ham og hans påbud. Ved å bruke en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten minnet Jehova israelittene om at han var med dem og ledet dem gjennom det ugjestmilde terrenget. (5. Mos 1:19; 2. Mos 40:36–38) Han dekket også deres grunnleggende behov. «Deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter ble ikke hovne.» Nei, «de manglet ingenting». – Neh 9:19–21.

10. Hvordan leder Jehova sitt folk i dag?

¹⁰ Guds tjenere i dag står på terskelen til en rettferdig, ny verden. Stoler vi på at Jehova vil gi oss det vi trenger for å kunne overleve den kommende ‘store trengsel’? (Matt 24:21, 22; Sal 119:40, 41) Jehova har riktignok ikke gitt oss en skystøtte eller ildstøtte som skal lede oss inn i den nye verden. Men han bruker sin organisasjon, som hjelper oss til å holde oss våkne. Den har for eksempel lagt stadig større vekt på at vi bør bygge opp vår åndelighet ved å lese i Bibelen, ha en familiestudiekveld, være til stede på møtene og delta regelmessig i tjenesten. Har vi gjort justeringer for å kunne følge denne veiledningen? Å gjøre det kan hjelpe oss til å bygge opp den slags tro som gjør at vi kan overleve og komme inn i den nye verden.

11. Hvordan viser Gud at han bryr seg om oss?

¹¹ Den veiledningen vi har fått, hjelper oss ikke bare til å holde oss åndelig våkne, men den er også en hjelp i hverdagen. Den hjelper oss for eksempel til å ha et likevektig syn på materielle ting og til å holde øyet klart, slik at vi får færre bekymringer. Vi har også hatt nytte av veiledning angående klær og utseende, underholdning og høyere utdannelse. Og tenk på alle påminnelsene om sikkerhet vi har fått når det gjelder hjemmet vårt, bilen vår, Rikets sal og det å forberede oss på en eventuell krisesituasjon. Slik veiledning viser at Gud ønsker at det skal gå oss godt.

12. (a) Hva var noe Jesus gjentatte ganger snakket med disiplene om? (b) Hvilken ydmyk handling gjorde et varig inntrykk på Peter, og hvordan bør denne handlingen påvirke oss?

¹² Også i det første århundre fikk Guds folk jevnlig påminnelser. Jesus snakket gjentatte ganger med sine disipler om hvor viktig det er å framelske ydmykhet. Men han gjorde mer enn bare å fortelle disiplene hva det vil si å være ydmyk – han viste dem hvordan de skulle være det. Den siste dagen Jesus levde på jorden som menneske, feiret han påsken sammen med apostlene. Mens apostlene spiste, reiste Jesus seg fra måltidet, og så vasket han føttene  deres – noe som vanligvis ble gjort av en tjener. (Joh 13:1–17) Denne ydmyke handlingen gjorde et varig inntrykk på dem. Rundt 30 år senere gav apostelen Peter, som hadde vært til stede ved dette måltidet, veiledning til sine trosfeller om ydmykhet. (1. Pet 5:5) Jesu eksempel bør få oss alle til å være ydmyke når vi har med andre å gjøre. – Fil 2:5–8.

13. Hva minnet Jesus disiplene om at det er viktig å utvikle?

¹³ Noe annet Jesus ofte snakket med disiplene om, var hvor viktig det er å ha sterk tro. Etter at disiplene forgjeves hadde forsøkt å drive ut en demon fra en demonbesatt gutt, spurte de Jesus: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?» Jesus svarte: «Fordi dere har så lite tro. For jeg sier dere i sannhet: Hvis dere har tro på størrelse med et sennepsfrø, skal . . . ingenting . . . være umulig for dere.» (Matt 17:14–20) Gjennom hele sin tjeneste lærte Jesus disiplene at det er nødvendig å ha tro. (Les Matteus 21:18–22.) Benytter vi oss av de mulighetene vi får til å styrke vår tro gjennom den oppbyggende veiledningen som blir gitt på stevnene og møtene våre? Dette er mer enn bare hyggelige sammenkomster; det er anledninger vi har til å vise at vi stoler på Jehova.

14. Hvorfor er det viktig å framelske kristuslignende kjærlighet i dag?

¹⁴ De kristne greske skrifter inneholder mange påminnelser om at vi må vise hverandre kjærlighet. Jesus sa at det nest største budet er at man skal ‘elske sin neste som seg selv’. (Matt 22:39) Jesu halvbror Jakob kalte budet om å elske sin neste «den kongelige lov». (Jak 2:8) Apostelen Johannes skrev: «Dere elskede, jeg skriver ikke et nytt bud til dere, men et gammelt bud som dere har hatt fra begynnelsen. . . . På den annen side er det et nytt bud jeg skriver til dere.» (1. Joh 2:7, 8) Hva mente Johannes med «et gammelt bud»? Han siktet til budet om å vise kjærlighet. Det var «gammelt» i den forstand at Jesus hadde gitt det flere tiår tidligere, «fra begynnelsen». Men det var også «nytt», i den forstand at det krevde selvoppofrende kjærlighet, noe disiplene kunne trenge når de møtte nye situasjoner. Er vi ikke glad for at vi som er Kristi disipler, får advarsler som hjelper oss til å passe på at vi ikke utvikler verdens selviske ånd, som kan svekke vår nestekjærlighet?

15. Hva var Jesu viktigste oppgave da han var på jorden?

¹⁵ Jesus viste folk personlig interesse. Vi ser hans kjærlige omtanke når vi leser  om at han helbredet syke og uføre og oppreiste døde. Men Jesu viktigste oppgave var ikke å helbrede folk fysisk sett. Hans forkynnelse og undervisning hadde en langt mer varig innvirkning på folks liv. Hvordan da? Vi vet at de som Jesus helbredet og oppreiste i det første århundre, til slutt ble gamle og døde. Men de som reagerte positivt på det budskapet han forkynte, kunne se fram til å leve evig. – Joh 11:25, 26.

16. Hvor omfattende er forkynnelsen av Riket og arbeidet med å gjøre disipler i dag?

¹⁶ Det forkynnelsesarbeidet som Jesus startet i det første århundre, blir utført i enda større omfang i dag. Jesus gav disiplene sine dette oppdraget: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene.» (Matt 28:19) De tok dette oppdraget alvorlig, og det gjør vi også! Over 7 millioner aktive vitner for Jehova forkynner ivrig om Guds rike i mer enn 230 land, og vitnene studerer Bibelen regelmessig med millioner av mennesker. Dette forkynnelsesarbeidet er et bevis for at vi lever i de siste dager.

17. Hvilken veiledning gav Paulus og Peter?

¹⁷ Det er tydelig at påminnelser hjalp de første kristne til å forbli faste i troen. Tenk deg hvor oppmuntret Timoteus må ha blitt da Paulus, som var i fangenskap i Roma, sa dette til ham: «Fortsett å holde fast ved det mønster av sunne ord som du har hørt av meg.» (2. Tim 1:13) Etter at Peter hadde oppmuntret sine trosfeller til å utvikle slike egenskaper som utholdenhet, broderlig hengivenhet og selvkontroll, sa han: «Jeg [skal] alltid være innstilt på å minne dere om disse ting, enda dere kjenner dem og er grunnfestet i den sannhet som er nærværende hos dere.» – 2. Pet 1:5–8, 12.

18. Hvordan så de kristne i det første århundre på påminnelser?

¹⁸ Ja, de brevene Paulus og Peter skrev, overbrakte «ord som tidligere [var] blitt talt av de hellige profeter». (2. Pet 3:2) Tok våre brødre i det første århundre det ille opp at de fikk slik veiledning? Nei, for det var et uttrykk for Guds kjærlighet, som hjalp dem til å fortsette «å vokse i vår Herre og Frelser Jesu Kristi ufortjente godhet og kunnskap». – 2. Pet 3:18.

19, 20. Hvilke gode grunner har vi til å stole på Jehovas påminnelser, og hva har vi igjen for å gjøre det?

¹⁹ I dag har vi mange grunner til å stole på Jehovas påminnelser, som vi finner i hans ufeilbarlige Ord, Bibelen. (Les Josva 23:14.) I Bibelen leser vi om hvordan Gud har behandlet ufullkomne mennesker i tusener av år. Denne historiske beretningen er skrevet ned til gagn for oss. (Rom 15:4; 1. Kor 10:11) Vi har også sett hvordan bibelske profetier har gått i oppfyllelse. Oppfylte profetier kan ses på som påminnelser. Millioner av mennesker har for eksempel strømmet til den rene tilbedelse av Jehova «i dagenes siste del», akkurat som forutsagt. (Jes 2:2, 3) At verdensforholdene blir verre, er også en oppfyllelse av bibelske profetier. Og som nevnt er den omfattende forkynnelseskampanjen som pågår verden over, en direkte oppfyllelse av Jesu ord. – Matt 24:14.

²⁰ Vår Skaper har opp gjennom tidene vist at vi kan stole på ham. Drar vi nytte av hans påminnelser? Det er viktig at vi har tillit til dem. Det hadde en søster som heter Rosellen, som sier: «Da jeg begynte å stole helt og fullt på Jehova, så jeg etter hvert enda tydeligere hvordan hans kjærlige hånd støttet og styrket meg.» Måtte vi også dra nytte av Jehovas påminnelser.